Slekt på Simle i Leka, Nord Trøndelag

[Ørjan Hagerup Kvaløy]

Jeg har i min egen slektsoversikt spekulert om den første kona til Ole Mikkelsen het Gjertrud. Når Ole Mikkelsen som enkemann gifter seg på nytt igjen (må ha vært i 1681 eller 82) med Maren Larsdatter, kaller han si første (og eneste) datter Gjertrud (og en sønn fikk navnet Gjert-mulig første sønn). Det kan tyde på oppkalling. Sønnen til Ole Mikkelsen, Mikkel Olsen, kaller også si eldste datter Gjertrud. 

 

Nå har det faktisk bodd ei Gjertrud i Lyngsnes. Gjertrud Andersdatter, Lyngsnes, fikk i 1635 et uekte barn med Knud Taraldsen, som han møtte bøte 1/2 daler for. Denne Gjertrud Andersdatter var trolig datter av Anders, oppført som husmann i Lyngsnes i 1610. Gjertrud er tjenestejente i Lyngsnes i 1645. Rundt 1645, eller like etter, må da denne Gjertrud ha gifta seg med Ole Mikkelsen, som ikke var fra Lyngsnes. (Sønnen Mikkel er født ca. 1644, eller kanskje et par år seinere?) 

 

Viknaboka opplyser at Ole Mikkelsen var eier av 1 øre i Lyngsnes, denne jorda hadde han kjøpt av en person som benevnes von Hoven. Han er bosatt på Lyngsnes i 1669. Videre nevner Viknaboka at han bodde i Lyngsnes allerede i 1664.

 

Ole Mikkelsen må bøte 2 daler i 1682 fordi hans kone nedkom for tidlig, derfor må han ha gifta seg med Maren Larsdatter i 1681 eller 1682.

 

En annen opplysning fra Viknaboka, i 1691 er Torkild Olsen og enka brukere av Lyngsnes, noe som tyder på at Ole Mikkelsen døde ca. 1690.

 

Mvh Ørjan 

[Ørjan Hagerup Kvaløy]

Mer spekulasjon fra meg:

 

Opphavet til Gjert Olsen, og dermed Ole Mikkelsen, er noe som har opptatt meg en del. Mye tyder på at det er en forbindelse til Simle, noe jeg mer eller mindre har avvist fordi Ole Mikkelsen Dragland ikke helt passer inn med Ole Mikkelsen Lyngsnes. MEN, kanskje kan det være samme person likevel? Ole Mikkelsen kan ha vært gift tre ganger? Ole Mikkelsen, født på Simle 1615, død på Lyngsnes ca. 1690. 

 

1. Ekteskap: Gift med NN, bosatt på Dragland, får sønnen Falentin ca. 1639. NN dør, ca. 1645 og Ole Mikkelsen gifter seg på nytt:

 

2. Ekteskap: Gift med (mulig) Gjertrud Andersdatter fra Lyngsnes ca. 1648. Får sønnen Torkild, (seinere 6 til) Ole Mikkelsen flytter til Lyngsnes en gang mellom 1665 og 1669, og blir odelsbonde der. Flere av barna blir med (eller har bosatt seg på Lyngsnes allerede), I alle fall Torkild og Mikkel slår seg ned på Lyngsnes. (Grunnen til at bare Falentin er nevnt i 1665, kan jo være at de andre barna har flytta ut, eller oppholder seg andre steder). Ole Mikkelsen selger Dragland til broren. Gjertrud Andersdatter dør ca. (seinest) 1680, Ole Mikkelsen gifter seg på nytt. 

 

3. Ekteskap: Gifter seg med Maren Larsdatter, Leknes ca. 1681, og får 4 barn med henne. 

 

Mikkel Olsen, som er bosatt på Dragland i 1693 (skifte) er trolig ikke sønn til Ole Mikkelsen, men en annen familie som har kommet inn etter Ole Mikkelsen flytta til Lyngsnes. 

 

Mvh Ørjan

[Terje E Skrolsvik]

Nei ikke vet jeg.

 

Jeg kan lese de dokumentene som finnes, men så langt klarer jeg ikke og komme nærmere med folkene på/av Simle.

 

Dette litt på siden.

 

Men til Per, så vet vi vel ikke så mye om de første Meyerne i Bergen heller.

 

Min 5.tip i Bergen Christopher Meyer, bartskær, kom fra Bremen og tok borgerskap der 1685. Først gift med Elisabeth Hesselmann, og gift 2 med Marthe Sophia Hind. 

Hans to første barn het Arent og Agnethe, så jeg regner med at det var navn på hans foreldre.

Ser ut til at Christopher har hatt flere søsken i Bergen. Jan , Arent og Lyder Meyer er mulige søsken, og kanskje Alche Meyer.

 

Denne Arent Meyer er det som har sønnen Gerdt som overtok gjeldsbrevet til Anders Lind. Men hvordan slektskapet til Henrich Meyerhoff er, vet jeg ikke.

 

I annet ekteskap hadde Christopher Meyer sønnen Jan (Johan) Arent Meyer som ble prost i Tromsø gift med datter av Andreas Tønder.

 

Terje

 

 

[Ørjan Hagerup Kvaløy]

Hvis ikke hunden ligger begravet på Simle, ligger den på Leknes ;-) Har en del stoff derfra. 

 

 

ØK

[Per Nermo]

.....

Men til Per, så vet vi vel ikke så mye om de første Meyerne i Bergen heller.

 

Min 5.tip i Bergen Christopher Meyer, bartskær, kom fra Bremen og tok borgerskap der 1685. Først gift med Elisabeth Hesselmann, og gift 2 med Marthe Sophia Hind. 

Hans to første barn het Arent og Agnethe, så jeg regner med at det var navn på hans foreldre.

Ser ut til at Christopher har hatt flere søsken i Bergen. Jan, Arent og Lyder Meyer er mulige søsken, og kanskje Alche Meyer.

 

Denne Arent Meyer er det som har sønnen Gerdt, som overtok gjeldsbrevet til Anders Lind. Men hvordan slektskapet til Henrich Meyerhoff er, vet jeg ikke.

.....

.

Mange takk.

 

Kjennes foreldrene til Albert Wilhelm Meyer (1731-90), g. 1764 i Korskirken, Bergen, m. Magdalena Kirstine Petersd. Stuvitz (1744-68),

foreldre til Marie Elisabeth f.1764, Peter Andreas f.1765 og Arent Henrich Albertsen Meyer, døpt i Korskirken i 1768 ?

 

Kan kjøpmann i Bergen, Arent Meyer, også være far til Henrich Meyer (c1685?-1741), g. 1718 i Bergen

m. Margarethe Hermansd. Schult-Nieman Schrøder, foreldre til Albert Henrich Meyer (1728-86 Bergen), g.m. Anna Elisabeth Krøpelien (1732-71) ?

 

Forøvrig; det trenger vel ikke nødvendigvis være noe slektskaps-forhold mellom kjøpmann Arent Meyer (f. ca. 1655 ?)

og Stadshauptmann i Bergen, Monsr. Henrich Meyerhoff (1684-1747), som overtok papirene på nevnte tilgodehavende ?

.

Endret Januar 8, 2017 av Per Nermo

[Terje E Skrolsvik]

Mye jeg ikke vet om disse. Men Henrik Meyer Albertsen f 13 sep 1686 død 14 juni 1741 begravet 22 juni i KK var gift med Margretha Schrøder f 12 sep 1699 død 21 jun 1772 .Denne Henrik hadde faren Albert fra Bremen, som har vært i Bergen siden 1664, og Henrich var gesell i Englegården på bryggen. Henrich hadde vert gift før og hadde minst to barn: Henrich Meyer Gertsen f ca 1701, og Georg Meyer f 1707.

Henrich Meyer Albertsen er det skifte etter 17/9-1742 da enken Margrethe Schrøder gifter seg opp igjen med Johan Carbiner.

 

Men etter Henrich Meyer Albertsen er en sten i Englegården som avbilder hans våben.

 

 

[Per Nermo]

Mye jeg ikke vet om disse. Men Henrik Meyer Albertsen f 13 sep 1686 død 14 juni 1741 begravet 22 juni i KK var gift med Margretha Schrøder f 12 sep 1699 død 21 jun 1772 .Denne Henrik hadde faren Albert fra Bremen, som har vært i Bergen siden 1664, og Henrich var gesell i Englegården på bryggen. Henrich hadde vert gift før og hadde minst to barn: Henrich Meyer Gertsen f ca 1701, og Georg Meyer f 1707.

Henrich Meyer Albertsen er det skifte etter 17/9-1742 da enken Margrethe Schrøder gifter seg opp igjen med Johan Carbiner.

 

Men etter Henrich Meyer Albertsen er en sten i Englegården som avbilder hans våben.

.

Takk for informasjonen !

 

Men Henrik Meyer Albertsen (1686-1741) kan neppe være far til

Henrich Meyer Gertsen  f. ca. 1701 og knapt nok til Georg Meyer f. 1707 !

 

Det er ellers ganske forvirrende at en Gertsen skal være sønn av en Henrich ... !

.

Endret Januar 8, 2017 av Per Nermo

[Terje E Skrolsvik]

Meyerne i Bergen er ikke så lett å følge. I alle fall på den tiden det her er snakk om.

 

Henrich Meyer Gertsen står som født i Bergen, men det er så langt jeg ser ingen Gert Meyer som passer inn som hans far.

 

Som faddere er deres familie veldig ofte sammen. Denne Henrich Meyer Gertz/Gertsen og Georg er søsken.

 

Tar jeg han vekk fra Henrich Meyer Albertsen og gir han en far Gert Meyer med kone NN, så blir det Henrich Meyer Gertz og hans bror Georg Meyer som ikke benytter Gertsen.

 

Sjekk Sollieds samlede.

 

[Per Nermo]

Meyerne i Bergen er ikke så lett å følge. I alle fall på den tiden det her er snakk om.

Henrich Meyer Gertsen står som født i Bergen, men det er så langt jeg ser ingen Gert Meyer som passer inn som hans far.

Som faddere er deres familie veldig ofte sammen. Denne Henrich Meyer Gertz/Gertsen og Georg er søsken.

Tar jeg han vekk fra Henrich Meyer Albertsen og gir han en far Gert Meyer med kone NN, så blir det Henrich Meyer Gertz og hans bror Georg Meyer som ikke benytter Gertsen.

Sjekk Sollieds samlede.

.

OK.    Men du er vel enig i at en mann (Henrich Meyer Albertsen) som er født i 1686 ikke kan være far til en (Henrich) som er født ca. 1701 ?

 

Av andre sekundærkilder kan det se ut til at broren Georg Meyer (f. ca.1707) kan være han som døde i Bergen i 1774

og ble g. i 1743 i Bergen m. Margaretha Dorothea Bünemann (1725-1799). Disse fikk visstnok minst 11 barn, hvoriblant følgende :

 - Elisabeth Margretha Georgsdatter Meyer f. 1744

 - Henrich Arnholdt Meyer (1749-1801), skipper i Bergen

 - Georg Meyer (?) f. 1753

.

Endret Januar 8, 2017 av Per Nermo

[Terje E Skrolsvik]

Stemmer at broren var gift med Margrethe Bünemann f 17/2-1725. Datter av pastor Joachim Rudolph Bunemann i Mariakirken. De hadde 11 barn døpt i Mariakirken, Bergen.

 

 

Endret Januar 8, 2017 av Terje E Skrolsvik

[Terje E Skrolsvik]

Har funnet skifte etter sach Rasmussen Simle 1/7-1776. Vet ikke hvem han var gift med. Han var Dannemand og hadde barnene :

Eschild  gift på Simle,

Rasmus gift på Etzhaug i Løfsnes

Gunelle gift med forrige Sergeant Johan Wulf

Andrea gift med Niels Larsen Wenneviigen

Pernille gift med Ole Larsen FalderEid

 

Arv var broderlodd 60-2-22

           søsterlodd   30-1-11

 

Skal se etter flere skifter.

[Ørjan Hagerup Kvaløy]

Glimrende! 

 

Det er imidlertid ca. 3 brukere på Simle mellom Frode Mikkelsen og Isak Rasmussen, som også kunne vært verd en titt, her er det også forbindelser til Frøvik og Skei på Leka, Rød, Værem/Eidshaug i Kolvereid, og Lyngsnes i Vikna. Jeg skal forsøke å belyse det etterhvert. 

 

Etter Frode Mikkelsen døde i 1696, ble enka gift med Johan Nilsen, Frøvik (1656-1743). Skiftet etter Johan Nilsen kunne kanskje by på noen overraskelser. Han er forresten også blant mine aner. Enka, Maren Pedersdatter (hvor kom hun fra?) døde i 1704, og Johan Nilsen ble gift med Marit Halsteinsdatter (1687-1767). Hun var fra Frilstad i Sømna. Har ikke funnet noe oppsiktsvekkende blant hennes forfedre. 

 

Nærøy Bygdebok VI, s. 124 sier: "Johan Nilsen fortsatte den samme tradisjonelle driftsform som hans forgjenger Frode, med stor vekt på frakt av varer til og fra Bergen (altså jektfart).... Da hans kone Maren Pedersdatter døde, var den formuen som hennes første mann Frode Mikkelsen hadde etterlatt seg, fortsatt inntakt, og en del større enn før." 

 

Johan Nilsen fikk forresten bygselbrev av kammeriråd Schøller den 2. mars, 1700. I 1721 flytta han til Frøvik, Leka. (Som trolig var hans opprinnelige hjemsted) 

 

Johan og Marit hadde 8 barn. Her kan det bl.a. nevnes at sønnen Nils ble gift med Lucie Rasmusdatter, og bosatt på Dragland (hvor Ole Mikkelsen bodde tidligere) Ingeborg ble gift med Frode Nilsen, Heller (barnebarn av Frode Mikkelsen). Eidatter, Gunnhild ble gift med Hans Hansen Hagerup, seinere Jørgen Iversen, Tenfjord (min 3xtipp) 

 

Ny bruker på Simle ble Eskild Nilsen, (også blant mine aner!) hans opphav er ukjent, men det spekuleres i om han i alle fall var innom Fjeldvig (hos handelsborger Hagerup) Kan kanskje heller ikke se bort fra at han var en bror av Johan Nilsen. I Fjeldvig (eller Fjølvika) møtte han sin framtidige hustru, Sara Pedersdatter (1697-1767) Sara Pedersdatter var fra Rød. Datter av Peder Abrahamsen, Rød. Peder Abrahamsen levde ca.1640-1706, og etterlot seg visstnok en bra formue. Han er ikke fra Rød, men kom dit relativt seint. Han var gift to ganger, kanskje tre, og hadde i alle fall 7 barn. Peder Abrahamsen, hans opphav og skifte kan gi verdifulle opplysninger. Peder Abrahamsen har jeg notert som ane hele 4 ganger. 

 

Enka etter Peder Abrahamsen, Karen Mortensdatter (d. 1758) - ukjent opphav, ble gift med Ole Pedersen (1658-1736).Hvor denne Ole Pedersen kom fra, sies det ikke noe om, men han er blant anene mine også! De hadde 5 barn, og her kan man nevne Anne Olsdatter (1715-1773)Hun ble gift med den nye brukeren på Rød, nemlig Jørgen Johannessen Blix (ane det også), barnebarn av Salomon Salomonsen Blix. Jørgen og Anne hadde forresten en sønn, Ole, som ble gift med Anne Williksdatter, Værem. Her kommer Lyngsnes inn i bildet igjen, og trolig slekta til Ole Mikkelsen, Lyngsnes. Ole Jørgensen (Blix) hadde forresten en sønn, Willik, som ble gift med Gunnhild Maria Gjertsdatter, oldebarn av Gjert Olsen. 

 

Tilbake til Simle: Etter Eskild Nilsen døde i 1729, ble Sara Pedersdatter gift for andre gang med Isak Rasmussen, han som det skiftes etter i forrige innlegg. Her er det særlig sønnen Rasmus jeg legger merke til. Han ble i 1770 gift med Karen Kirstine Williksdatter, Værem. Karen var søster av Anne Williksdatter på Rød! Her er det altså en del slektskap ute og går. Men, som ikke det var nok, sønn av Isak Rasmussen, Eskild, ble gift med Pernille Jørgensdatter, Rød (1738-1766). Hun var datter av tidligere nevnte Jørgen Johannessen Blix! Det stopper ikke her, da Pernille Jørgensdatter (Blix) døde i 1766 giftet Eskild Isaksen seg på nytt med Margrethe Greger Williksdatter, Værem, søster av Karen Kirstine og Anne. Her kan det også nevnesat Eskild og Pernille hadde en sønn, Petter Eskildsen, som ble gift med Maren Kirstina Wulff (datter av Johan Wulff). 

 

Kommer tilbake med mer! 

 

mvh, Ørjan Kvaløy

[Per Nermo]

Har funnet skifte etter [I]sach Rasmussen Simle 1/7-1776. Vet ikke hvem han var gift med. Han var Dannemand og hadde barnene :

Eschild  gift på Simle,

Rasmus gift på Etzhaug i Løfsnes

Gunelle gift med forrige Sergeant Johan Wulf

Andrea gift med Niels Larsen Wenneviigen

Pernille gift med Ole Larsen FalderEid

.....

.

Ja, dette er selvsagt Isach Rasmussen (f. ca.1700?) fra Horsdal i Bindal, g. 25 Des 1729 m. Sara Pedersdatter (c1697-1767) (fra Rød), begge døde på Leka.

Ifm. kopuleringen (1729) er bruden omtalt som værende 'fra Simle' (se omtale lenger oppe i debatten).

Blant barna var altså 'Askell' = Eschild (døpt 17/9-1730) og 'Anders' = Andrea (døpt 12/6-1740).

 

Som innlegg #37 ovenfor viser, hadde Sara Pedersdatter tidligere vært g.m. Eskild Nilsen på Simle, derav 'fra Simle' ved neste giftermål.

.

Endret Januar 10, 2017 av Per Nermo

[Ørjan Hagerup Kvaløy]

Hva er sammenhengen mellom Simle, Lyngsnes og Værem? Ole Mikkelsen, Lyngsnes, var trolig fra Simle. Han flytta muligens fra Dragland, og ble gift på Lyngsnes med ei kvinne derfra, mulig ei kvinne som het Gjertrud Andersdatter, eller kanskje ei anna kvinne, mulig ei kvinne som hadde en eller annen Willik blant forfedrene sine. Allerede i 1607 bor det en Willik på Lyngsnes som betaler 1 daler i skatt, betegnet både odelsbonde og leilending. Han er bruker i over 30 år, og er selveier av 9 1/2 mark. Denne Willik har også jekt. Han dør i 1641, og sønnen Isak Williksen overtar. Tidligere nevnte Gjertrud Andersdatter er tjenestejente hos Isak Williksen. Isak Williksen er borte i kvegskattelista i 1657, og det er to brukere på Lyngsnes, Christen og Ole. I 1664 er det en husmann på Lyngsnes som heter Willik, f. ca. 1624, på den ene gårdparten er det nå en bruker som heter Ole Williksen, f. ca. 1610. (Bror av Isak Williksen?) 5 år etterpå er Ole Mikkelsen (Simle?) bosatt på Lyngsnes. Viknaboka sier ikke mer om denne Willik-familien, men vi vet at Ole Mikkelsen også haren sønn, Willik. 

 

Så kan man reise litt vestover, til gården Ramstad, her dukker det opp en Isak i 1657, altså samme år som Isak Williksen forsvinner fra Lyngsnes, og det skal ikke forundre meg om brukeren på Ramstad het Isak Williksen. (Isak på Ramstad var født ca. 1604) Isak hadde også en sønn, som het Willik Isaksen (f. ca. 1632). Isak eier også ei jekt! Willik Isaksen blir avløst av en viss Ole Jonassen, som bruker. Denne Ole Jonassen (blant mine aner han også) ble visstnok gift med ei datter av Willik Isaksen, en viss NN Williksdatter. Ole Jonassen har en sønn, Willik Olsen som ved FT1701 oppholder seg i Bergen (Ole Jonassen drev også med jektbruk). Willik Olsen bosetter seg seinere på Værem! Viknaboka spekulerer i at Ole Jonassen er født på Lyngsnes, noe som er feil (han eide jord der), Willik Olsen hadde en bror, Jonas Olsen, som forresten ble gift med datter til Ole Mikkelsen, Gjertrud. 

(Viknaboka III, s. 204-206) 

 

Så kan vi bevege oss til fastlandet og Værum i Kolvereid. Som jeg tidligere har nevnt, var det et nært samband mellom Værem og Simle. På Værum finner vi brukeren Ole i 1620. Ole døde ca. 1647, og enka overtar. Ole og kona har tre barn, Nils, Jonas og Siri. Jonas Olsen var født ca. 1627. Både Jonas og faren hadde jekt, og dreiv med handel i Bergen og Trondheim, mulig også Nordland. Jonas kjøper halve gården i 1661. Jonas Olsen hadde to sønner, Isak og Ole. Det er altså samme Ole Jonassen som dukker opp som bruker på Ramstad i Vikna. Da Ole Jonassen gifta seg med ei datter av Willik Isaksen på Ramstad, fikk han 12 mkl. av gården Lyngsnes! Hvorfor? Det er trolig også grunnen til at Viknaboka feilaktig tror at Ole Jonassen kom fra Lyngsnes. Sønnen til Ole Jonassen har vi allerede nevnt, Willik Olsen. Nærøy Bygdebok III, s. 484 sier: "Willik var med farfarens jekt og oppholdt seg i Bergen i 1701. Han skaffet seg kunnskaper, folkeskikk, forbindelser og store ambisjoner. Willik ble eier av odelsgården Værem i 1731 og flytta dit i 1735. Han hadde da bygd ny herskapelig stuebygning, og kunne i 1733 by fogden, sorenskriveren og lagretten gården som tingsted." (Eidshaug var tidligere tingstedet) Willik Olsen ble, som tidligere nevnt, far til bl.a. Karen Kirstina og Margrete Greger, gift med to brødre fra Simle. To sønner, Valentin og Jens overtok arveparten i Lyngsnes (som da altså fortsatt var på familiens hender) Og forresten, Jens Williksen ble gift med Olava Serina Wulff, datter av Johan Wulff! 

 

Mvh, Ørjan Kvaløy

 

 

[Per Nermo]

.....

Johan og Marit hadde 8 barn. Her kan det bl.a. nevnes at sønnen Nils ble gift med Lucie Rasmusdatter, og bosatt på Dragland (hvor Ole Mikkelsen bodde tidligere) Ingeborg ble gift med Frode Nilsen, Heller (barnebarn av Frode Mikkelsen). Ei datter, Gunnhild ble gift med Hans Hansen Hagerup, seinere Jørgen Iversen, Tenfjord (min 3xtipp) 

.....

.

Hvem var foreldre til denne Hans Hansen Hagerup (f. ca. 1700 ?), g.m. Gunhild Johansdatter fra Simle ?

.

[Per Nermo]

.....

Så kan vi bevege oss til fastlandet og Værum i Kolvereid. Som jeg tidligere har nevnt, var det et nært samband mellom Værem og Simle. På Værum finner vi brukeren Ole i 1620. Ole døde ca. 1647, og enka overtar. Ole og kona har tre barn, Nils, Jonas og Siri. Jonas Olsen var født ca. 1627. Både Jonas og faren hadde jekt, og dreiv med handel i Bergen og Trondheim, mulig også Nordland. Jonas kjøper halve gården i 1661. Jonas Olsen hadde to sønner, Isak og Ole. Det er altså samme Ole Jonassen som dukker opp som bruker på Ramstad i Vikna. Da Ole Jonassen gifta seg med ei datter av Willik Isaksen på Ramstad, fikk han 12 mkl. av gården Lyngsnes! Hvorfor? Det er trolig også grunnen til at Viknaboka feilaktig tror at Ole Jonassen kom fra Lyngsnes. Sønnen til Ole Jonassen har vi allerede nevnt, Willik Olsen. Nærøy Bygdebok III, s. 484 sier: "Willik var med farfarens jekt og oppholdt seg i Bergen i 1701. Han skaffet seg kunnskaper, folkeskikk, forbindelser og store ambisjoner. Willik ble eier av odelsgården Værem i 1731 og flytta dit i 1735. Han hadde da bygd ny herskapelig stuebygning, og kunne i 1733 by fogden, sorenskriveren og lagretten gården som tingsted." (Eidshaug var tidligere tingstedet) Willik Olsen ble, som tidligere nevnt, far til bl.a. Karen Kirstina og Margrete Greger, gift med to brødre fra Simle. To sønner, Valentin og Jens overtok arveparten i Lyngsnes (som da altså fortsatt var på familiens hender) Og forresten, Jens Williksen ble gift med Olava Serina Wulff, datter av Johan Wulff! 

.....

.

Av navnebruken på barna (Ole og Isak, f. rundt 1655 ?) kunne en være fristet til å tippe at kona til Jonas Olsen (c1627-1661) på Værum (Værem?) i Kolvereid kanskje kunne være en 'Isaksdatter' (f. ca. 1635?), og kanskje til og med en søster av Willik Isaksen f. ca. 1632 (sønn av Isak (Williksen ?) f. ca.1604, som var bruker på Ramstad fra 1657) ?

 

Dette kunne kanskje bidra til å forklare bakgrunnen for at Jonas' sønn Ole Jonassen fikk 12 mkl. av gården Lyngsnes ifm. giftermålet med datteren til Willik Isaksen f. ca. 1632 ? Ektefellene var i så fall søskenbarn. Var slike giftermål tillatt på den tiden (dvs. rundt 1680) ?

.

Endret Januar 11, 2017 av Per Nermo

[Terje E Skrolsvik]

Tusen takk Ørjan. Dette ble mye på en gang :) Får prøve å sette det opp og gå i skiftene for å se om det er mer opplysninger der. Kansje kirkebøker, de senere år her, har noe om faddere.

[Terje E Skrolsvik]

til 37. Johan Nielsen og Marit Halsteinsdatter har du skrevet med 8 barn.

 

Jeg finner i skiftet etter Johan 13/11-1743 navn på 7 barn:

Halsteen, Niels, Ingeborg, Ane, Gunhild, Peter og Maria.

 

Hvem mangler og når er de født ?

 

[Ørjan Hagerup Kvaløy]

.

Av navnebruken på barna (Ole og Isak, f. rundt 1655 ?) kunne en være fristet til å tippe at kona til Jonas Olsen (c1627-1661) på Værum (Værem?) i Kolvereid kanskje kunne være en 'Isaksdatter' (f. ca. 1635?), og kanskje til og med en søster av Willik Isaksen f. ca. 1632 (sønn av Isak (Williksen ?) f. ca.1604, som var bruker på Ramstad fra 1657) ?

 

Dette kunne kanskje bidra til å forklare bakgrunnen for at Jonas' sønn Ole Jonassen fikk 12 mkl. av gården Lyngsnes ifm. giftermålet med datteren til Willik Isaksen f. ca. 1632 ? Ektefellene var i så fall søskenbarn. Var slike giftermål tillatt på den tiden (dvs. rundt 1680) ?

.

 

Ja, jeg holder alle muligheter åpne. Ser ut som det var et tett samband mellom SImle og Værem, mulig Lyngsnes også. Ser også ut som det var en del slektskap...Så vidt jeg vet, gifte mellom søskenbarn og tremenninger var vel strengt forbudt på 1600-tallet? Det var kanskje noen unntak/man kunne søke om fritak? I alle fall seinere, ble søskenbarngifte veldig vanlig i de mer kondisjonerte samfunnsklasser. Det gjaldt vel å beholde formuen i familien... Hvordan reglene var på 1600-tallet, eller 1700-tallet, for den del, vet jeg alt for lite om. Her er jeg på tynn is! 

 

Ørjan

[Ørjan Hagerup Kvaløy]

til 37. Johan Nielsen og Marit Halsteinsdatter har du skrevet med 8 barn.

 

Jeg finner i skiftet etter Johan 13/11-1743 navn på 7 barn:

Halsteen, Niels, Ingeborg, Ane, Gunhild, Peter og Maria.

 

Hvem mangler og når er de født ?

 

1. Nils, f. ca. 1709, gift med Lucie Rasmusdatter, Dragland

 

2. Halsten, f. ca. 1712, gift med Dordi Olsdatter, Kvernan (bruker på Kil) 

 

3. Ingeborg, f. ca. 1713, gift med Frode Nilsen, Heller

 

4. Gunhild, f. 1714, antatt død som barn

 

5. Ane, f. 1716

 

6. Peder, f. 1718

 

7. Gunhild, f. 1722, gift med Hans Hansen Hagerup, gift med andre gang: Jørgen Iversen, Tenfjord (forresten etterkommer av Peder Abrahamsen, Rød) 

 

8. Maria, f. 1726

 

Nærøy Bygdebok VI, s. 124. Barnet som mangler er den første Gunhild. 

 

Ørjan

[Ørjan Hagerup Kvaløy]

.

Hvem var foreldre til denne Hans Hansen Hagerup (f. ca. 1700 ?), g.m. Gunhild Johansdatter fra Simle ?

.

 

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 788/L0694: Ministerialbok nr. 788A01, 1710-1805

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070911610525

 

Godt spørsmål! Ved trolovelsen opplyser kirkeboka at han het Hans Hansen Husby, ved ekteskapsinngåelsen står det Hans Hansen Hagerup. Ettersom han hadde et opphold på Husby, Leka i 1739, vil jeg anta at han hadde tilhold hos noe skyldfolk?  Carsten Hansen Hagerup (var død i 1739) var bruker av gården Husby, eller Husbybakken. Han levde, så vidt jeg vet, 1647-1726, kona, Karen Cristensdatter døde i 1703. Hvor hun kom fra, og hvem foreldrene var, vet jeg dessverre ikke. Carsten Hansen Hagerup var sønn av nordlandshandler Hans Hansen Hagerup, som dreiv handel på Leka fra midt på 1600-tallet. Akkurat den historien er det sikkert andre som kjenner bedre enn meg. Hans Hansen Hagerup hadde en sønn (altså bror av Carsten) som også het Hans Hansen Hagerup, f. 1650, d. 1698. Det kan jo ikke være far til denne Hans Hansen Hagerup, f. 1711, så det spørsmålet får stå ubesvart inntil videre. 

 

Ørjan

[Per Nermo]

 

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, 788/L0694: Ministerialbok nr. 788A01, 1710-1805

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070911610525

 

Godt spørsmål! Ved trolovelsen opplyser kirkeboka at han het Hans Hansen Husby, ved ekteskapsinngåelsen står det Hans Hansen Hagerup. Ettersom han hadde et opphold på Husby, Leka i 1739, vil jeg anta at han hadde tilhold hos noe skyldfolk?  Carsten Hansen Hagerup (var død i 1739) var bruker av gården Husby, eller Husbybakken. Han levde, så vidt jeg vet, 1647-1726, kona, Karen Cristensdatter døde i 1703. Hvor hun kom fra, og hvem foreldrene var, vet jeg dessverre ikke. Carsten Hansen Hagerup var sønn av nordlandshandler Hans Hansen Hagerup, som dreiv handel på Leka fra midt på 1600-tallet. Akkurat den historien er det sikkert andre som kjenner bedre enn meg. Hans Hansen Hagerup hadde en sønn (altså bror av Carsten) som også het Hans Hansen Hagerup, f. 1650, d. 1698. Det kan jo ikke være far til denne Hans Hansen Hagerup, f. 1711, så det spørsmålet får stå ubesvart inntil videre. 

 

Ørjan

 

.

Mange takk.

 

Han kan vel heller ikke være sønn av Hans Jørgensen Hagerup (1665-1734) i Risvær, Nærøy, siden det

visstnok framgår av skiftet etter dennes hustru Barbara Hansdatter Rehner i 1768 at hun ikke hadde barn.

Denne HJH var sønn av Aleth Hansdatter Hagerup (f. ca.1642) en søster av ovennevnte Carsten (på Husby) (f. ca.1647) og Hans (f. ca.1650).

 

Endret Januar 11, 2017 av Per Nermo

[Terje E Skrolsvik]

Noen som kan fortelle meg hvor jeg finner Dragland i 1701 tellingen.

Jeg har funnet:

Lyngsnes med brukere

Olle Olsen 41 år med barn: Olle 13, og Jens 1 år

Michel Olsen 57 år , barn: Olle 6 år, Peder 2 år

Torcheld 43 år

 

En gård Drag med bruker Torchild 53 år med sønn Laurs 12 år.

og en Willich 45 år.

 

Men jeg regner med at Drag ikke er Dragland.

 

 

[Per Nermo]

.....

Lyngsnes med brukere

Olle Olsen 41 år med barn: Olle 13, og Jens 1 år

Michel Olsen 57 år , barn: Olle 6 år, Peder 2 år

Torcheld 43 år

.....

.

Dette antyder ved at Torkild likevel ikke var den eldste av sønnene til Ole Michelsen på Lyngsnes ?

 

Endret Januar 14, 2017 av Per Nermo

[Terje E Skrolsvik]

Har nu funnet Dragland 1701.

 

Der nevnes en Amund med sønn Jon Amundsen og en tjener Falentin Michelsen 12 år.

 

Skifte 28/9-1693 etter Michel Olsen og kona Golle Olsdatter nevner barn: Oluf og Falentin Michelsønner

og Abel og Ellen Michelsdøtre.

 

Må lese 1665 tellingen igjen.

 

1665 telling på Dragland nevner Oluff 50 og sønn Falentin 26.  Det rotes litt med årstall her trur jeg

Falentin Michelsen hos Amund i 1701 er da født ca 1689, og han som nevnes i 1665 tellingen som 26 år er da født ca 1639.

50 års forskjell

 

Men det er nu helt sikkert to forskjellige Ole Michelsen det her er snakk om. De er født på omtrent samme tid som her har vært feiltolket av undertegnede.

 

Montro det er Willich navnet som kan være et mellomledd/ en stamfar mellom disse slektene .

 

 

 

 

Endret Januar 14, 2017 av Terje E Skrolsvik