Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

[Lars.O.Wangensteen]

I NST 22 side 69 fant jeg dette, men det er vel ingen nyheter kanskje :huh: Og han fikk ikke svar den gang heller

Endret Desember 15, 2014 av Lars.O.Wangensteen

[Grete Singstad]

#576

Nei, ingen nyhet, Lars Ove, men takk likevel for interessen. Fint med alle som vil bidra, bedre med én gang for mye enn aldri  :-) Ser forresten at det må være fra denne kilden feil-informasjonen om at Dorothea var søster til Niels Muus sin kone stammer i fra - greit å vite!

#575

Nei, Bendix Muus har foreløpig ikke dukket opp, men siden vi nå vet at han eksisterer og finnes nevnt i en originalkilde bør han dukke opp til slutt. Er ganske sikker på at saken om han ble ført på tinget, det som står i bygdeboka tyder jo på det.

Endret Desember 15, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

#564 ff

For dem som ikke har norsk IP-adresse legger jeg ut det som står i Haltdalen og haltdalingen. 2 : Gård og slekt

 

G.nr. 19, br.nr. 1, Botten

S. 130

 

«I 1690 har det vorti nye eigarar av gården. Daniel Klingenberg har no fått tak i den delen som kongen åtte, og Peder Tronsaune eig dei andre 9 ml. Men det er ikkje greit å væra Salomon. I 1693 er han ute i hardt ver. Bendix Muus har kjøpt Botten, men klagar til futen over at han som bur der (Salomon), ikkje vil flytte frå gården. Futen trur vist ikkje meir enn passe på Muus, for han seier han ikkje har sett noko «Adkomstbrev», og ingen ting er ført til tings, og «ingen udsigelse er begjæret». Ellers har futen hørt at gården ikkje er kommen frå den tidlegare brukaren på lovleg måte, så han kan ikkje foreta utkasting. (Det var kanskje ikkje så bra papir denne Muus?)

 

Den tidlegare brukaren, Salomon Zachariassen, sender ei utgreiing. Han seier her at han har budd her heile tida. Far hans hadde gitt gården til kronen, mot at han skulle sleppe landskyld. Det hadde futen lova han, men hadde ikkje etterkomi lovnaden.

Gården har så vorti seld til Daniel Klingenberg, som så hadde seld den til magister Nils Muus. (Der har vi embetsmennene på den tid!) Salomon seier vidare at han i lang tid har forestått klokkarembetet, men ikkje nydt «den ringeste frihed». Stiftamtmannen overlet tvisten til retten, og seier at «-- hafuer fogden Lars Tønder hannem at assistere saa hand for sit klokkerembede af almuen en nogen løn maa erindre». Ja, det skulle vel ikkje vera for mykje om han det fekk. Han kunne ikkje vera organisert den gode Salomon. Men han kjem ut av papira. Truleg var han no gammel. Og når han ikkje hadde søner i 1665 og da var 41 år, ser det smått ut. I alle fall finn vi ny eigar på gården i 1701, nemlig Hans Arnesen.

Gården står da nemnt klokkargård, så det er truleg at Hans og var klokkar. Hans er da 50 år, og har ein son Peder Hansen som er 12 år. Om det er noko slektskap mellom Salomon og Hans kan ein ikkje seie, han kunne jo vera svigersonen åt Salomon. Den same Hans er og eigar i 1719, han eig da sjølve en del i gården, men det står ingen ting om at han er klokkar.»

Endret Desember 15, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Trondheim lagting, Tingbok, 1684-1694

1694, s. 204b-205a

 

Ikke enkelt skrift dette her, men Thomas Friis krever arv etter Vincents Friis på egne vegne og søsteren krever arv ved sin fullmektig David Jacobsen [Jelstrup].

 

 

[Grete Singstad]

#578

Ifølge bygdeboka er det kronen som eide de 15 marklag som Daniel Klingenberg kjøpte i 1690 i Botten, men odelsskatten 1687, 1688 og 1689 viser at er det er Maren sal. V: Laugmands som eier 15 ml.

 

Edit:

Ved odelsskatten 1680 er det Christopher Caspersen (Schøller) som eier 15 ml. i Botten. Da er det vel enka Maren som er nevnt over, Schøller var viselagmann i Trondheim.

Endret Desember 15, 2014 av Grete Singstad

[Marianne Holck]

# 580

Det er nok Maren Andersdatter gift med Christoffer Casparsen  Schøller. Iflg Dahl (Embedsmenn i Midt-Norge i tiden 1660 - 1700) var Schøller viselagmann i perioden 1674 - 1681.

 

#575

Ang. Bendix: Ser at det under Fogderegnskapene for Gauldal 1693 helt nederst ligger en mappe med "Antegnelser" på ca. 80 sider. (har problemer med innliming av lenker). Kanskje verd å ta en titt på; Bendix "klaget til Futen" i 1693.

[Grete Singstad]

#581

Enig, kom fram til det samme.

 

Takk for tipset. Tok en titt på dem i går, men flere øyne ser bedre (80 sider som jeg nok ikke har sjekket veldig nøye...).

 

Antegnelser 1693

 

 

Endret Desember 15, 2014 av Grete Singstad

[Per Ole Sollie]

#564, 565

Gledelig å finne en mulig bror av magister Nils Muus, og en mulig svoger til Dorothea. Takk til finner Anita, og spesielt for deg Grete, som har kjempet langvarig med opphavet til Bente Bendixdatter.

 

Navnekonstellasjonen Nils Muus, Bendix Muus gjør det vel sannynlig at Daniel Klingenberg er  ”vår” Daniel Klingenberg . Vi kjenner vel ingen annen?

Et øyeblikk var jeg i tvil om det var den rette på grunn av myndighetsalder. Opplysningen om at Daniel Klingenberg kjøpte parten i 1690 burde bety at da var han myndig.

 

#30: foretok trolovelsen på sin gård Nardo i Strinden (31/3 1689 eller 1690) og derefter brudevielsen i Lade kirke

 

Er det da mer sannsynlig at året for trolovelsen var i 1689 enn 1690?

 

Om det er Vincens Friis som begraves høsten 1689;  #24 Brodahl s. 57, Domkirken, 16/9-1689, Min egen sl. kiæriste, i sine sal. forældres gravst. i kirken, klok. m.m. frit (Kirkevergen Vincenz Friis), så var Vincens i live på nyåret 1689 og kunne trykke på for forlovelse, men han var da og med på kaste Dorothea ut av huset.

 

Jeg tenkte tidligere at det måtte ha skjedd i 1690, når Vincens var død, og Anne ikke hadde noe som holdt henne tilbake for utkastelse.  Gjetting på mentalitet er ikke enkelt.

 

Eller var det mars 1690 likevel, Daniel nådde myndighetsalder seinere på året, og kjøpte så gårdpart.

[Per Ole Sollie]

Ny ved til debatten!

Tilbake til herredagsdommen i 1692. Jeg var innom Arkivverket, fysisk besøk, og sjekket om det kunne være noe mer enn bare dommen? (leggene er ordnet som etter den trykte utgaven, og finnes i nr 73 for 1692)

 

 Joda, tidlig jul i år: Det var skriftlige innlegg fra partene, både Borchmann og Muus.  Muus sitt innlegg er datert Trondheim 14.juni 1692, Borchmann Oslo 14.juli 1692. Har Borchmann møtt opp i retten?

 

Vår utfordring er vurderingen av anførslene.  Begge er partsinnlegg for å få fram det som de mente var viktig for å nå fram i saken. Vi kan godt ha en sunn skepsis.  Men, det kontradiktoriske prinspipp får vi tro stod seg også i 1692; at en part skulle få tilgang på den andre partens anførsler for mulig imøtegåelse.

Anførsler som ikke blir i møtegått må vi tro står seg.

 

Det må ha eksistert mer, i innleggene blir det referert til vedlegg/bevis, bokstavnummerert. Disse fant jeg ikke i løpet av den korte tiden jeg hadde til rådighet.

Jeg legger ut kopier av begge, først Muus for helhetens skyld, men realinnholdet er knapt.

 

[Grete Singstad]

#583

....Takk til Marianne (ikke Anita) :-)

 

Så vidt jeg vet var det kun én Daniel Klingenberg i omløp i Trøndelag på denne tiden. Om han og Dorothea ble gift i 1689 eller 1690 har kanskje ikke så mye å si i saken. Daniel ble trolig gift før han var 20 år. Var han gift kunne han vel kjøpe gård, om han var myndig eller ei, eller?

Endret Desember 17, 2014 av Grete Singstad

[Per Ole Sollie]

Så Borchmann:

Jeg la ut utsnitt, de som ønsker komplett PDF-kopi av innleggene, send meg en PM.

 

Ut fra teksten i dommen tyder det på at retten har lagt til grunn anførslene til Borchmann. Min mening er at det skal meget vektige grunner til å forkaste nå det som en samtidsinstans aksepterte. I vår sammenheng er det noen sentrale opplysninger fra Borchmann:

1. side 3, starter på linje 11:”… til sin moder, som var boende hen ved 14 Miile fra Byen

2. side 3, starter på linje 14. ”… men til præsten på Strinden (…), hvis kiereste hun var til beslekted”

3. side 3, midt på sida, etter opphold på linja: ”Mag. Muus broder var gift med Dorette Frisis Søster”

 

Opplysninger 2 og 3 er vel allerede stort sett diskontert inn i debatten. Vi har antatt at slektskapet mellom Dorothea Friis og presteparet på Strinda ikke gikk til presten Lyster, men til hans kone. Og vi har alle(?) tatt for god fisk at Nils Muus sin bror var gift med Dorotheas søster. Det er nå uansett greit å ha dette stadfestet av en samtidskilde.

 

Opplysning 1 er ny. Det er første gang vi får opplyst hva som egentlig ligger i begrepet ”langt fra byen”. Omtrent 14 mil er en kvantifisering som gjør søket etter mor lettere.

[Leif Johannessen]

Men hvor sannsynlig er det at en 20-årig student skal ha kjøpt en gård langt opp i "dalom". Han må vel ha fått den gjennom arv på et eller annet vis. Iht. matrikkelen sitter Daniel med gården t.o.m. 1699. Deretter overtar en Hans, trolig han som var leilending i 1699: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48047/259/

[Per Ole Sollie]

#506

Jakob Petersen, borger i 1675?

 

Han er minimum borger fra 1683, i manntallet over Vår Frue kirkesogns borgere  (og en del utliggere) 4.juli dette året listes det opp 13 borgere i Innherred. Kilden er gjengitt i: Trondheims borgerskap  1680 – 1730, side 16-17.

 

Blant de 13 er 1 i Levanger, 2 i Steinkjer, 1 på Strømmen (Inderøya), 1 uten stedsangivelse, men borgere med tilhold i Verdal nevnt både før og etter. Skatteevnen for de  som holdt til på Verdalsøra(?) varierer fra 12 til 3 riksdaler.

Jakob Pedersen svarer 8 riksdaler, samme beløp som Rasmus Ågesen, som seinere skulle slå seg stort opp. Etter navnet Jakob Pedersen er bokstavene ”Ho” utstrøket.

 

Verdalsboka, Bnd 3, side 184, skriver følgende:

Rasmus Ågesen har tydeligvis vært en meget driftig og dyktig mann, som helt fra først av har drevet sin forretning med held. Allerede i 1689 er han kommet så vidt, at han kan slå stort på, idet han forsøker å få kjøpt Verdalsøren, som lå på Maritvolds, Borgens, Østvolds og Mikvolds grunn. De tre første av disse gårder var offentlig gods, den siste tilhørte mag. Søfren Schjoldborgs

 

Dette er gårdsnumrene: 18 Mikvold, 19 Maritvold, 20 Borgen og 21 Østvold. Gårds- og slektshistorien er vel mest om brukerne på gårdene, og det er mer tilfeldig at borgerne/strandsitterne/husmennene på Øra nevnes.

 

Lenke til Verdalsboka, bnd 3: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024003

[Leif Johannessen]

# 586: Gode fakta, men presten i Strinda på dette tidspunkt var vel Jørgen Brun.

[Grete Singstad]

1. side 3, starter på linje 11:”… til sin moder, som var boende hen ved 14 Miile fra Byen

2. side 3, starter på linje 14. ”… men til præsten på Strinden (…), hvis kiereste hun var til beslekted”

3. side 3, midt på sida, etter opphold på linja: ”Mag. Muus broder var gift med Dorette Frisis Søster”

 

Godt jobba, Per Ole - det e bærre lækkert!

 

#589

Stemmer, Henrik Christensen Lyster var død, så presten var nå Jørgen Jonsen Brun (begge gift med Marthe Bendixdatter Friis). Uansett Dorothea Friis var i slekt med Marthe Bendixdatter Friis, flott opplysning å få.

Endret Desember 17, 2014 av Grete Singstad

[Per Ole Sollie]

Den mulige koplingen mellom Dorothea Friis og Bendix Muus kone gir interessante muligheter:

 

Debatten Peder Pedersen Grums gavebrev 1705 til hustruen, Kirsten Pedersdatters brordatter, Bente Bendixdatter Muus, #28 lister opp barn av sannsynlig Bente Havn, sannsynlig samme som Bente Bendixdatter, og mulig oppkalling

 

Bente og Jacob Jensens barn:

 1.Nils f. 1721 – oppkalt etter hvem?

2.Kirsten f. 1723 – trolig oppkalt etter Kirsten Pedersdatter, evt. etter mormor.

3.Jens f. 1725 – oppkalt etter farfar.

4.Regine f. 1726 – oppkalt etter mormor?

5.Ingeborg f. 1728 – oppkalt etter farmor.

6.Jens f. 1731 – oppkalt etter farfar.

 

Vi savner sannsynlig morfar Bendix, og så er det den eldste, Nils, hvor det navnet kommer fra. Om det er slektsoppkalling, og verken farfar eller morfar, kan det være fra lenger tilbake i slekta? En oldefar, mor Bente sin morfar?

 

Om Dorothea Friis, og mor til Bente Bendixdatter er søstre, og deres far er den som jeg fortsatt setter min skjerv på, er det en Nils.

 

Tilfeldig.

[Grete Singstad]

#591

Hvis ikke da Bente først var i huset til magister Niels, sin farbror, etter foreldrenes død, og oppkalte sin eldste sønn etter han?

Dette blir kun spekulasjoner....

[Per Ole Sollie]

14 gamle norske mil fra Trondheim?

 

En gammel norsk mil var 11295 meter, 14 norske mil skulle bli   158130 meter, dvs knapt 16 mil.

Om vi starter med å tenke åpent, i alle retninger fra Trondheim, både ut fjorden og nord-/sørover, inn fjorden, og landeveien sørover?

(Jeg tror ikke vi skal utover fjorden, men det var slik: )

 

Transportsystemet i 1690 var vel i langt større grad bygd på sjøverts forbindelse der det var mulig. Sverre Utseth gjengir en utrdning fra fogden i Fosen, Nils Cimber i 1732. Hensikten var vel å se om skysskaffrene var fornuftig plassert. Kilde er: På reise i Fosen kring 1730. Gjestgivere og skysskaffere. (Trykt i årbok for Fosen 1981, side 17-27)

 

Utseth gjengir disse avstandene fra Cimber:

Fra Trondheim, ut fjorden, og nordover langs Fosen i retning Namdal: Til siste skysskaffer i Fosen (Bessaker) var det 11 ½ mil, og enda 3 til Oksbåsen i Namdal, til sammen 14 ½ mil.

 

Fra Trondheim, ut fjorden, og sørover langs Fosen i retning Nordmøre: Til siste skysskaffer i Skipneset i Aure var det 9 ¾, videre til Solskjela på Tustna enda 1 ½ mil, til sammen 11 ¼ mil. 14 mil den vegen blir et stykke nedover Mørekysten.

 

[Lars Østensen]

# 586 Godt jobbet! Jeg stoler ikke på noen sekundærkilder, så å få dette servert svart på hvitt er et betryggende utgangspunkt for videre arbeid.

 

# 585 og # 587 Jeg har sjekket skiftet etter Anders Clausen Klingenberg, og noen gård er ikke nevnt der som arv til Daniel, men det var folk som var skyldig i boet. Det er ikke umulig at gården er kommet i Daniels besittelse på et senere tidspunkt fra en av de som var skyldig. Det kan selvfølgelig også tenkes at gården er kommet i hans besittelse via giftemålet eller at han har kjøpt den. Det siste virker umiddelbart minst sannsynlig etter mitt skjønn. Jeg kan ikke helt forstå hva en student med rette forbindelser og god utsikt til en stilling (en eller annen plass i landet) skal med denne gården.

[Grete Singstad]

#587, #594

Godt poeng!

 

Tar med dette i tilfelle det finnes noen spor:

Fra panteboka, tinglysningsdokumenter, protokoll 1a, Trondheim:

• 18. april 1689: Daniel Andersen Klingenbergs avkall til Laurs Hansen Holst, fol: 36
• 20. feb. 1692: Daniel Klingenbergs obligasjon til Lorentz Hansen Holst, fol: 141
• 6. april 1697: Daniel Klingenbergs obligasjon til Lorentz Hansen Holst, fol: 252

Endret Desember 17, 2014 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 595 Det er dessverre ingen spor der heller så langt jeg kan se.

[Lars Østensen]

# 586 Samme kilde (Borchmand)....

 

 

Hvem er Maren Sørensdatter Friis en præstedatter af Christiansands stift besofuen i Nordland?

 

Er dette den ukjente søsteren til Dorothea Friis gift med den ukjente broren til Nils Muus?

 

Eller kanskje ikke: http://aner.svaner.com/Generalogy/Bosteder/Turbygaard/Selje_Isak_Jorgensen.htm

 

Samme kilde (Muus)....

 

 

Maren Sørensdatter Friis bødder at være betalt er got giort ved en qvitering under byfogdens egen haand

Endret Desember 18, 2014 av Lars Østensen

[Leif Johannessen]

Om Dorthea Friis skulle være datter av presten Nils Friis (Kvikne og Tynset) så bør det vel ut fra kronologien dreie seg om farskapet fra visstnok 1671 som ble endelig avgjort med frifinnelse for Nils Friis i overhoffretten i februar 1674: http://www.nb.no/nbsok/nb/ddf210effb5f6b71caef60f5af4b3718?index=0#275

 

Saken ble behandlet i Trondhjem lagting i november 1673 og mulig det ligger en avklaring der, i den ene eller annen retning, men det klarer ikke jeg for min del å lese:

http://arkivverket.no/URN:rg_read/31393/71/

 

Hvor langt var 14 mil for øvrig?

[Grete Singstad]

14 gamle norske mil fra Trondheim?

 En gammel norsk mil var 11295 meter, 14 norske mil skulle bli   158130 meter, dvs knapt 16 mil.

 

Hvis man bruker Google Maps og velger "å gå" istedet for "å kjøre" er det f.eks. 159 km fra Trondheim til Ålen i Holtålen. Hvor den gamle veien gikk vet jeg ikke, men det gir i alle fall en pekepinn på avstanden.

 

 

[Grete Singstad]

#598

Jeg har litt vanskelig for å tro at en lausunge av Niels Jensen Friis, som han ikke vedkjente seg, skal ha bodd i huset til Vincents Friis og blitt gift med embetsmannssønnen Daniel Klingenberg, selv om hun var gravid. Søsteren til Dorothea ble også gift med en embetsmannssønn -  Bendix Muus (fortsatt litt usikkert om det var Bendix Muus, men mye tyder på det). Jeg tror Tynsetpresten er et blindspor og at vi må lete andre steder.

 

Vi vet selvsagt ikke om søstrene var hel- eller halvsøsken, men de må komme fra et visst samfunnslag.

 

Et viktig spor ar at vi nå vet med sikkerhet at Dorothea Friis var i slekt med Marthe Bendixdatter Friis. Siden Dorothea bærer navnet Friis er det nærliggende å tro at hun var i slekt med Marthes fetter Vincents Friis også.

Endret Desember 19, 2014 av Grete Singstad