Jump to content
Arkivverket

Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim


Siv Rasmussen

Recommended Posts

#670

For å nøste tilbake, om «lauslevnad»

 

Kristian Kvarts kammertjener og bergverkenes besetttelse. Historien om Joachim Irgens og Cornelia Bicker. Arne Dag Østigaard oppgir blant en lang litteraturliste også Kvikne-boka. Ut fra ordvalg tror jeg det er nærliggende å anta at det Kvikne-boka som er kilden:

 

Han hadde kleint ord på seg for lauslivnad, ein arv etter faren, som i så måte var namnspurt.»

 

Om forfatteren av Kvikneboka har brukt ordet lauslivnad for det som i dens tid kilder er «skjørlevnet», er den leksikalske betydningen fra Store Norske leksikon: utuktig livsførsel

 

STD Embetsmenn side 50 har ingen ord om ”lauslivnad”, eller noe som kan forstås som omgang (som samfunnet ikke aksepterte) med det andre kjønn.

Men, borgermester Jens var ingen helgen. Innholdet i likprekenen er et glansbilde.

 

Da han var fut ble han ”omplassert” etter Bjelkekommisjonen i 1632; det direkte spørsmålet til lensherren om han virkelig kunne ha en slik fut. Og som stiftsskriver hadde han kommet i alvorlig kassemanko, som han nok hadde ”lånt” til andre formål. I våre dager er det å betegne som økonomisk utroskap/underslag.

 

Jeg skal erkjenne at opplysningen om at borgermester Jens Nielsen Friis var omspurt for «lauslevnad» var ny for meg, - og jeg skal og erkjenne at noe har jeg lest om denne perioden når det gjelder Trondheim og Trøndelag.

 

Når noe anekdotisk kommer er det ikke sjelden at det kan spores tilbake til O A Øverland sin Norgeshistorie.  Det er nok andre forfattere av norgeshistorier og større verk som er langt sterkere på det som er historikerens oppgave: Syntesen, å trekke opp de lange linjer i en utvikling. Ja ja, en digresjon. Men Øverland frisker opp sin historie med mange små episoder, hentet fra den litteratur og de kilder han kjente. Vi har tidligere i debatten sett gjengivelsen om Cort Adelers oppvekst.

 

Øverland er det ikke. Jeg har bladd gjennom registeret for bnd 6 og 7 (1570-1685). Ingen Friis, Jens.

 

 Av oversiktsverk er S.T.Dahls bok embetsmenn vel kjent for deltakerne i tråden, men den og heller ikke: Henr. Mathiesen: Magistratspersoner i Trondhjem 1377 – 1922. Trondheim 1945, side 24 har noen spor av lauslevnad.

 

Så er det: Henry Berg: Trondheim før Cicignon. Trondheim 1951 og Chr. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjem og omegn. Trondhjem 1919. Begge velkjente for tråddeltakerne, ingenting om dette. Heller ikke Daae eller Lysaker om geistlige forhold, om stiftsskriveren skulle være i randsonen.

Om det kunne være noe i institusjonshistoriene?

  • Magnus Lie. Waisenhusstiftelsen i Trondheim 1635-1935. Trondheim 1935.
  • Øverås, Erichsen, Due: Trondhjem katedralskoles historie 1152-1952. Trondheim 1952.
  • (Nissen: Røros kobberverk. Trondheim 1976 og Løkken verk. En norsk grube gjennom 300 år er begge gitt ut etter 1952)

 

Så gikk jeg til primærkildene; Norske Riksregistranter og Norske kongebrev:

 

NRR, fra 1660 NKB

1633 (bnd 6, side 538) brev til Steen Villumsens (Rosenvinge) om å avsette fogd Jens Friis, og å ansette en ny, som han kan være bekjent av

1635 (bnd 7, side 19) Jens Friis og 4 andre bevitner forordning om føring fra og til kvikne kobberverk inngått med almuen i Gauldal

1636 (bnd 7, side 176) Privilegier for Ytterøy kobberverk, Jens Friis er en av partisipantene

1636 (bnd 7, side 238) om Reins klosters bønder, Jens Friis nevnes som forrige fogd

1637 (bnd 7, side 313f) Jens Friis, fogd over Inderøy er blant takseringsmenn ved makeskifte

1639 (bnd 7 side 523) Jens Friis, stadfestelse på makeskifte med Kronen. Han har bytta til seg Tyholt på Strinda mot Røra på Inderøya

1641 (bnd 8 side 102) stadfesting av oppnevning av Jens Friis som kirkeverge for Mære kirke

1642 (bind 8 side 176) borgermester Jens Friis med flere er vurderingsmenn ved makeskift

1645 (bind 8 side 381) Borgermester Jens Friis og lagmannen får beskjed om å sette opp oversikt over innholdet i lensarkivet

1646 (bind 8 side 428) Borgermester Jens Friis er blant partisipanter som har kjøpt et Hamburgerskip som har grunnstøtt tett ved Austrått.

1646 (bind 8 side 439) stadfesting av tidligere brev på Mære kirke

1646 (bind 8 side 433) Borgermester Jens Friis utnevnes som stiftsskriver for hele Trondheim len, før har han hatt kun sjølenene.

1648 (bind 9 side106) Jens Friis får stadfesting av stilling stiftsskriver

1650 (bind 10 side 30) Jens Friis får etter søknad aksept for fratrede som borgermester, med begrunnelse av stillingen som stiftsskriver er tidkrevende

1650 (bind 10 side 34) samme brev som over, orientering til lensherren’

1651 (bind 10 side 194) aksept til lensherren at han tilbakebetaler et frivillig lå som en del Trondheimsborgere har ytet i siste feide. Blant disse er Jens Friiis med 200 lodd sølv

1652 (bind 10 side 358) Otte Lorck, kirkeverge fra 1640 har fortalt at kirken er skyldig til Jens Friis 222 riksdaler for bygging av et nytt tårn, og Jens Friis har derfor i lang tid innkassert inntektene

1652 (bind 10 side 471) Jens Friis, forrige borgermester i Trondheim gir fritak for byens skatter, som andre rådmenn og borgermestre i byen

1656 (bind 11 side 584) Jens Friis, stiftsskriver og forrige borgermester, stadfestelse på skattefrihet i Trondheim, men at han etter forhandling vil gi 15 slette daler for skatt på gårder og grunder i byen.

1656 (bind 11 side 671) Jens Friis regnskaper (som stiftsskriver) skal revideres

1657 (bind 12 side 2) Jens Friis, forrige stiftsskriver, skal stille kausjon for mellomværende, og innfinne seg i København for revisjon. Lensherren får vurdere om det skal avsies dom eller ikke.

1657 (bind 12 side 14) Anders Christoffersen utnevnes til stiftskriver etter Jens Friis

1657 (bind 12 side 71) Brev til lensherren vedlagt Jens Friis svar på anklagene. Jens Friis tilbys seg å erstatte enhver kirke hva regnskapet skulle vise at han skylder.

1657 (bind 12 side 75) stadfesting av brev på hovedkirke (Mære) fra 1641.

1657 (bind 12 side 77) Utgiver plasserer denne forekomsten under borgermester Jens Nilsen, men gjelder nok hans sønn: «Vellærd» Jens Friis får brev om geistlige privilegier

1657 (bind 12 side 81) stadfesting av lensherrens aksept i 1652 til Jens Friis om bygging av ei flomsag i Gauldal fogderi (Løre tinglag)

1658 (bind 12 side 135) Anders Christoffersen må avslutte sine regnskaper uavhengig av at Jens Friis sine ikke er revidert.

Så dør Jens Friis, og likpreken holdes i1662.

1662:225, side 75 Jens Jensen Friis får i september brev på Mære kirke med annekser, fra 12.juni har dette vært bevilger til Jens Friis’ enke Johanna Vincentsdatter og deres barn.

1662:248 side 78 Brev om at ingen må hindre Jens Nilsen Friis sine arvinger å bruke sine sager, dette er noen bekke- og flomsager i Gauldal og Strinda fogderi

1663:189 side 103 Brev om at enken og arvingene etter Jens Friis nå har ordnet forpliktelsene til kirkene. Det er ikke kjent hvor kausjonen er, men den erklæres nå maktesløs.

 

Jens Nilssen Friis egne opptegnelser er gjengitt i PHT, vist til i #28, og han skriver sjøl at han kom til Norge i 1624, (det skulle bety rundt 24 år gammel) Trolovet i København 1625, gift 1627, eldste barn født 1628.

 

Om det var lauslevnad før han ble gift hadde han ikke mye tid på seg, og etter at han var gift? Da burde han i hvert fall satt seg spor i kildene. Om en gift mann, att på til i en tid en borgermester skulle få barn som ikke hans kone var mor til, ville være oppsiktsvekkende. Vi har sett Nils Jensen Friis på Kvikne.

Om han hadde vært i retten med sin sak, og den hadde gått til øverste domstol? Registeret til Norske Herredags Dombøker 1625-1646 er lagt ut på Nasjonalbibliotekets elektroniske bokhylle, ingen Jens Friis

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021506033

 

På 1600-tallet er det noen annalister som fanger opp begivenheter i samtiden i Trondheim. De som kunne skrive om det som hadde skjedd i Trondheim var 3 prester; Mentz Christoffersen Darre på 1620-tallet, Maurits Matssøn Rasch, sogneprest til Rødøy,  i tida 1581-1639 og til slutt Melchior Augustinussens annaler 1670–1705. Den første for tidlig, den siste for sein, og den i midten for langt unna? Det er ikke noe å finne om Jens Friis.

 

Forfatteren av Kvikne-boka henviser til: manuskript av Bastian Svendsen: «Christiania stifts prestehistorie» som kilde. Om dette er samme som: Bastian Svendsen: Biografiske efterretninger om geistligheten i …. (her:  Hamars Stift. Bind IV Nordre Østerdalen) er det slett ikke presist, Kvikne ligger i Hamar stift og ikke Christiania stift.

 

Jeg er ukjent med om det kan være noe mer etter Bastian Svendsen i tillegg til manuskriptene.  Om jeg husker rett_ Har det vært referert til arkivkort?

Svendsens opptegnelser for Kvikne har vært lagt ut i denne tråden før, om det er samme kilde som Kvikne-boka henviser til klarer jeg ikke å se annet et at «Han var en dansk mand»

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=geisthamarIV&sideid=24&storleik=

Der er den samme formuleringer Wilhelmine Brandt bruker i: Stamtavle over familjerne Lossius og Brandt med flere i samme indgiftede slægter.  Bergen : Geelmuyden, 1863. Lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009090403006

 

Oppsummert: Jeg klarer ikke å finne støtte for påstanden om «lauslevnad» for borgermester Jens Friis. Noen som har forslag til hvor dette skal være fra?

Link to comment
Share on other sites

#675

Bendix Nilsen, student fra skolen i Trondheim immatrikulert i København 1630?

 

Jeg har ikke et godt forslag.

 

Jeg har i #199 resonnert rundt prester ved navn Bendix, og vi har vel antatt:

Bendix blir immatrikulert i 15.oktober 1626 (side 81), ”Benedict Nicol. Rip”, deponert fra latinskolen i Ribe. I note opplyses at kommunitetsmatrikkelen tilføyer ”Frisius”

 

I NST-prosjektet Norsk Prestehistorie er det kun 2 prester som kan komme på tale, den ene er prest i Skjøtningsberg allerede i 1627 og er dermed tidsmessig utelukket, den andre er i Innvik: Vår Bendix Nielsen Friis.

Om presten i Innvik ikke er studenten fra 1626, men fra 1630 må vi i så fall

  • kaste vrak på en kandidat som passer både med fornavn, farsnavn og etternavn, og best tidsmessig, det eneste er at skolen kanskje ikke er optimal geografisk?
  • gjette på at Bendix har fulgt den eldre broren Jens til Trøndelag, og blitt satt i skole i Trondheim.

Og så kan jeg heller ikke fri meg for ECTønders opplysning om sønn Claus, og etter min vurdering sannsynliggjøringen av Bendix sin startjobb i Finnmark som utskjemt prest.

 

Jeg heller derfor mest til at ”vår” Bendix fortsatt er studenten fra 1626, og at kandidaten fra 1630 har dødd (?) uten å sette spor i kildene.

Link to comment
Share on other sites

#676

Grundig utgreiing!

Det kan se ut som Jens Nielsen Friis ikke kan knyttes til «lauslevnad», ikke noe tyder på det. Kan det tenkes at det i en av de mange sakene mot Kvikne/Tynsetpresten Niels Jensen Friis henvises til en dårlig arv etter faren, og siden «alle» har koblet presten til feil far har borgermester Jens Nielsen Friis ufortjent fått dette stempelet?

Kanskje var det Jens Jensen Riber som var «Pikenes Jens»? Hvis han da var Hr Niels sin far.

Link to comment
Share on other sites

#75, 114

 

Jeg vil gjerne drøse rundt noe som neppe bringer oss nærmere Dorothea, men en løstråd som gnager meg.

 

Før denne debatten var det opplest at Bendix Friis i Innvik (i hvert fall på en del internettsider) hadde som foreldre Niels Friis og Vibeke Gyldenstjerne. I denne tråden er det i vel enighet om at det ikke kan være tilfelle, og at Bendix Friis som bror av borgermester Jens Friis i Trondheim må ha andre foreldre.

 

(I forbifarten: Jeg ser at nermo.org, som jeg bruker som oppslagsverk over hva som finnes fra litteratur og debatter (joda, noe godt dokumentert og noe ikke fullt så godt dokumentert, men det er heller litteraturens og debattens mangler) har fjernet de høyadelige foreldre og satt inn samme foreldre som borgermesteren, noter og barn kommer vel etter, men: BRA)

 

Jeg kan prøve å gjette på hvorfra denne antakelsen kom fra, at Bendix Friis i Innvik sine foreldre skulle være Niels Friis og Vibeke Gyldenstjerne.

 

Bendix Friis benevnes som magister av Lampe, bind 2, side 194 http://runeberg.org/bergenbp/2/0200.html

 

Og utgiveren av NRR, som har lagt denne overskriften på brevet fra 1641:

«M. Bendix [Friis] fik Bevilling at maa komme til Kald i Norge», (gjengitt i #61) M. er kortform for magister.

 

En samtidskilde som betegner Bendix Friis som magister er gjengitt i: Aktstykker til de norske stændermøders historie, andet bind, første hefte. Oslo 195, side 26-27: I et brev datert Nordfjord 31.juli 1648 er det prestene Friis og Bugge som peker ut 3 representanter for prestene i Nordfjord til hyllingen i Oslo. De omtaler seg selv som:

 

«… heederlige, høy- oc vellerde mend, M. Bendix Friis, præpositus i Nordfiord oc sogneprest til Indvigs prestegjeld, oc her Niels Bugge, evangelii tienere til Hammers prestegield …»

 

Det kan ikke være tvil om at Bendix Friis hadde fått magistergraden, og den enkleste å peke på er blant kandidatene som fikk graden i 1639:

Fra #75:          (s. 149) Decano Mag. Iacobo Fickio, Philosophiæ Magistri renunciati sunt 18 Philosophiæ Candidati, 21. Maij a 1639:

                                   …. En lang rekke, med navn, og evt nærmere beskrivelse

Benedictus Frisius, ill. et gener. Pro-Regis Norvegiæ filii ephorus

 

Jeg har tidligere, grovt upresist, tenkt at det er en tilknytning til Norge, gjerne at han var der.

 

Er ill. et gener.  forkortelse for: illustris et generosus er det ikke måte på omtale; strålende og edel. Ephorus en magistrat, egentlig i Sparta, filii er sønn av, og så er det: Pro-Regis Norvegiæ

 

I 1637 (side 137)i samme bok: Christoffer Urne omtales som: Proregis Norvegiæ. Urne var stattholder i Norge (1629–1642)

 

Om det virkelig kan leses som: Den strålende og edle Bendix Friis, sønn av visekongen i Norge?

 

Da er dette neppe den seinere Bendix Friis i Innvik vi har for oss. Eller er jeg lagt uti skodda?

 

Er det slik at de som har koplet magister Bendix i 1639 mot Niels Friis/Vibeke Gyldenstjerne har leita etter en både høyadelsmann  og samtidlig høytstående embetsmann i Norge. Nils Friis hadde vært det. Men ikke i 1639.

 

Link to comment
Share on other sites

#631, 641

Jeg har i #641 lovt et resonnement for hvorfor jeg tror barnet til Marta Nilsdatter skulle være den beste kandidaten til Dorthea Friis (forutsatt at Dorthea har Nils Friis på Kvikne/Tynset som far)

 

Nils Friis mulige barn er sist listet i #631, supplert av meg.

1.Ca 1656: Barn i Trondheim med Blandina Hansdatter (primærkilde kjent)

2.Ca 1663: Trolig barn i Kvikne med Marit Andersdatter. Utlagt far var Jo Eriksen Grøtli, som fikk bota på 12 rdl betalt av Niels Friis – og ble deretter tjener hos han. (primærkilde?)

3.Ca 1666: Barn i Kvikne med Marta Nielsdatter (Ibsen) (pimærkilde kjent, se nedenfor

4.Ca 1670: Til slutt frikjent for: Barn i Tynset med Randi Kristensdatter. Dømt i lavere rettsinstanser, men frifunnet i overhoffretten (primærkilde kjent)

 

Den ene vinkelen er kronologien. Dorothea hadde barn født godt inne på 1700-tallet, jeg tror barnet født i 1656 blir for gammelt, (og om det da ikke heller vokste opp i København); mulige 2,4,og 4.

 

Den andre vinkelen er hva Niels Friis aksepterte som sitt avkom, og dermed bruken av etternavnet Friis. For nummer 2 var det en annen offisielle barnefar, for nummer 4 blånekta han – og ble til slutt frikjent.  Mulige: 1 og 3

 

Den tredje vinkelen er sosial posisjon. Pigen fra Køben veit vi ingenting om, 2 og 4 heller ingenting, men fraværet av opplysninger peker mer i retning av vanlige bygdefolks døtre. Datter til schicktmesteren er noe helt annet. Niels Ibsen var en framstående mann i regionen, økonomisk og sosialt. Det er nok å se på hans koner. Databaser lister opp:

Marith Roaldsdatter, far: Roald Andersson, sogneprest Ytterøy,

Birgitte Mogensdatter Herdal, far Mogens Pedersen Herdal, sogneprest Sveg

Elisabeth Nielsdatter Balg, far Niels Pedersen Balg, sogneprest Støren

 

Et uekte barn med schicktmesterens datter må ha vært en skandale i samtiden. Primærkilden er vel Henrik Mullers brev datert København 20.april 1667 stilet til Stattholderen, gjengitt i Kvikneboka bnd side 153., normalisert:

(…) hr Niels Friis uskikkelige og usømmelige levnet og i særdeleshet det leiermål med Niels Ibsens datter (…)

 

Muller sparer ikke på kruttet, og med ønske om å bli kvitt Niels Friis holder han sannsynligvis ikke noe tilbake, tvert imot. Jeg har tidligere drodlet om her var det best for Niels Friis å plassere barnet langt unna Kvikne, om skandalen kunne glemmes fortest mulig. Om jeg skal spekulere videre: Antakelig var det verre å komme unna ansvar når barnemora var schicktmesterens datter. Var han far, fikk han ta ansvar; med å la barnet få hans navn, og sørge for oppvekst.

 

Om jeg skal gjette på hvor originalkilden befinner seg: Stattholderarkivet? Og det bør være noe mer, brevet gir ikke navnet på Niels Ibsens datter, men artikler sier Martha?

Link to comment
Share on other sites

.

#679:

 

Stattholder (på Akershus) Christoffer Knudsen Urne (1593-1663) hadde i alle fall en Friis til svigersønn (uten at det vel betyr noe nevneverdig i denne sammenheng) :

Datteren Lisbet Sophie (1627-1693) var den eldste av de to barna som vokste opp.

Hun ble gift i 1653 med Gregers Friis (1624-1654) fra København, og deretter med farens brorsønn Knud Urne (1634-1705).

.

Edited by Per Nermo
Link to comment
Share on other sites

Jeg har bladd i: Johannes Sømark: Gard og grendeliv i Budalen. Gard og grend. Orkanger 1989. Kan ikke se at den er digitalisert(?)

 

side 128 Storlien gnr 170, gml 5: Jordebok 1667; Nils Ibsen er bøkselsrådig. Morten Wium eier i "disse årtier"  (1720-tall?), etter dennes død i 1724 rådmann Hans Hornemann

 

side 147 Brandeggen, gnr 171, gml. 6: 1667; Nils Ibsen er bøkselrådig. 1723: Stiftsskriver Morten Wium, etter denne Hans Hornemann

 

side 158 Lillebudal, gnr 172, gml 7:  1667; Nils Ibsen, etter denne Morten Wium, etter denne Hans Hornemann

 

side 183-4 Storbudal: 1667 Nils Ibsen, og med aparta bygsel til Singsås kirke. Singsås kirke sin part tatt over av kaptein Hans Bull, solgt til Hans Hornemann i 1739, videre til oppsitter Lars Svendsen som og har tatt over parten som Nils Ibsen hadde.

 

side 216 Bjerkenås gnr 176, gml 11: 1667: Nils Ibsen, seinere (år ikke angitt) Morten Wiumb

 

Side 246 Moen, (sørgarden gnr 178, gml 13, nordgarden gnr 179, gml: 14). Bygselrådig i 1660 var Nils Ibsen

Side 331 Raphaug, gnr 185, gml 20: Niels Ibsen er bygselrådig i 1667

Side 366 Solumsvoll gnr 191, gml 26: Nils Ibsen eier i 1667 (6 mkl)

 

Oppsummert:

  • Niels Ibsen i Budalen er den samme som Niels Ibsen i Kvikne. Han var med i drifta av kopperverket i Budalen i tillegg til anlegget på Kvikne
  • Sømark mener Niels Ibsen kjøpte gårder i Budal for å kunne plassere/huse sine bergeseller
  • Eiere av gårdene etter Niels Ibsen nevner Sømark generelt som Morten Wiumb, etter han: Hans Hornemann. Peder Ebbesen nevnes ikke. Sømark referere som kilder generelt 1667 og 1723, lite imellom.

Og så er det en opplysning som jeg tror fortjener mer arbeid. Kommer igjen på den.

Link to comment
Share on other sites

5. Dorthe Nielsdatter Friis, død tidligst 1656 i Kragerø, Telemark. Gift først med Michel (evt. u.e barn), andre gang med kjøpmann Søren Jensen, død 1649. Barn:

  • Birgitte Michelsdatter, gift med Hans Andersen i Brevik, Telemark. (#183) (#254)
    • Anders Hansen
    • Laurits Hansen, gift med Ragnild Villumsdatter (7 barn i Brevik: Hans, Abraham, Jacob, Michel, Laurs, Niels, Maren) (#99)
    • Nils Hansen (Hafsund), gift med Anne Alfsen (1 sønn i Eidanger: Nils)
    • Maren Hansdatter, gift med Marcus Madsen i Trondheim, skifte 1690, (3 døtre i Trondheim: Anne, Johanne Friis, Dorthe Margrethe) (#183)
  • Cort Sivertsen (Sørensen) Adeler (1622-1675), admiral (#252) nbl.no,  slektshistoriewiki
  • Niels Sørensen Adeler (1628-1694), amtmann (#354) (#448)
  • ?Sofie Sørensdatter, gift med Jørgen Jensen Trane i Egersund (Ikke nevnt i arvekravet, eldre halvsøster med en annen mor?)

 

Ikke noe spennende nytt, men tar med at Niels Sørensen Adeler sin sønn Søren var i Trondheim i 1697 i privat ærend. Vi kan gjette på at det var arven etter Vincents Jensen Friis som var årsaken til Trondheimsbesøket.

 

Personalhistoriske magistratsattester s. 44:

 

«Reisepasattest for forrige Laugmand Søfren Adler udi Tunsberg.

Præsident etc. gjøre vitterigt, at som velædle og velbyrdige Søren Adeler, forrige Laugmand i Tunsberg, haver været her i Staden nogle faa Dage, og nu foregiver at han videre i sit eget ærende fra her Nordenfjelds agter at reise, og til den Ende værit begjærende, at hannem af os et Reise Pas maatte meddelses, da er vores tjenstlig Begjæring til alle Forekommende, hannem ikke alleniste at lade passere, men og mulig Civilitet og god Befordring at ervise, det vi gjerne udi lige eller andre Tilfælde belover at aftjene. Des Vitterlighed under vores Raadstue Zeigl.

Skrevet udi Trundheim den 23. December Ao. 1697.»

 

Link to comment
Share on other sites

.

#680:

 

En kilde (husker ikke hvilken) sier at en datter (Johanna Kristine, g.m. auditør Arnoldus Kraft) som hr. Nils Jensen Friis (rundt 1675 ?)

skal ha fått u.e. mens han var gift (fra 1671) med Boel Clausdatter Stabel Friis (1635-1698)

skal hat blitt 'overtatt' av hustruen Boel og 'offisielt' framstilt som dennes egen datter.

Påstanden om dette skal ha vært den angivelige biologiske morens egen.

 

Nils skal forøvrig (rundt 1656 ?) ha blitt gift med enken Kristine Andersdatter Meldahl (død 1670)

(først g.m. Lorentz Andreas Lossius (død 1654), som var den første direktøren ved kobberverket på Røros),

og 'endelig' (rundt 1700) med Gidsken Pedersdatter Schjelderup (1670-1742) (datter av sognepresten på Støren),

med hvilken han skal ha fått datteren Clara Bolette (g.m. to feltskjærer i Vinger) som antakelig da var prestens eneste ektefødte barn ?

(Da må vel Nils ha vært ca. 75 år gammel ....).

 

Noen som kjenner herkomsten til nevnte Arnoldus Kraft ?

.

 

 

 

Edited by Per Nermo
Link to comment
Share on other sites

Niels Jensen Friis, ektefeller og barn

 

Ektefeller:

  1. Kristine Andersdatter (Bruse) Meldahl, død ca 1687
  2. Boel Clausdatter Stabel, gift ca 1689, død 1699
  3. Gisken Pedersdatter Schielderup, gift ca 1700

Barn:

  1. Ca 1656: Barn i Trondheim med Blandina Hansdatter
  2. Ca 1663: Trolig barn i Kvikne med Marit Andersdatter. Utlagt far var Jo Eriksen Grøtli, som fikk bota på 12 rdl betalt av Niels Friis – og ble deretter tjener hos han.
  3. Ca 1666: Barn i Kvikne med Marta Nielsdatter (Ibsen)
  4. Ca 1670: Barn i Tynset med Randi Kristensdatter
  5. Ca 1690: Sønn (som døde) med Boel Clausdatter Stabel, men Riborg Persdatter påstod at hun var mor.
  6. Ca jan/feb 1693: Johanne Kirstine med Boel Clausdatter Stabel. Hun ble betraktet som ektefødt, men Riborg Persdatter påstod at hun var mor.
  7. Ca 1701: Clara Bolette med Gisken Pedersdatter Schielderup

 

Flere av disse barna er kun basert på sekundærkilder – primærkilder hadde vært kjekt.

 

Hei Per, vi har dokumentert at Johanne Kirstine ble født ca jan/feb 1693. Og at Kristine Andersdatter (Bruse) Meldahl døde ca 1687. (se #628)

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

Tråden har blitt alt for lang, så det er helt forståelig at du ikke får med deg alt.

 

#686

Arnoldus Kraft = Arnoldus Pedersen Raft?

 

I Nygaards sedler finner jeg Arnoldus Pedersen Raft, sønn av Peder Hansen Raft og Anne Nielsdatter.

Denne Arnoldus var student og 23 år i 1705, dvs f. ca 1682. Faren var død før 18. nov. 1704 da moren ble gift med kapellan Søren Laursen/Lauritsen Ålborg, som døde 15. okt. 1705.

 

Jeg synes denne Arnoldus Raft peker seg ut til å være den som ble auditør og ble gift med Johanne Kirstine Nielsdatter Friis.

 

 

Edit:

Ålborg Bisp Gejstligt skiftebreve 1706-1709:

 

Søren Lauridsen Aalborg, kapellan i Vrå, Em og Serridslev. 16.11.1705. Nr.24.
E: Anne Nielsdatter. LV: Peder [Pedersen] Holst, præst i Vrå, Em og Serridslev. A:
1) bror Bertel Lauridsen, snedker i Køge.
Enkens første ægteskab med [Peder Hansen Raft i Sønder Vrå], skifte holdt af husbonden major Motzfeldt [til Nibstrup og Vester Mellerup]. B:
1) Arnold Pedersen Raft 23, student
2) Peder Pedersen Raft 18, student
3) Bodil Pedersdatter Raft 20
4) Birgitte Pedersdatter Raft 14.
Afdøde døde 15.10.1705.

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

#688

Arnoldus Pedersen Raft, var student i 1702, 21 år - Arnoldus Raffterus, Roëschildenses. (1694-1704, s. 286)

Broren Peder var student fra 1705, 20 år - Petrus Petri Raft, Roschildenses. (1705-1716, s. 307)

 

NSF: Kjøbenhavns Universitets Matrikel  (1611-1829)

 

Det ser demed ut at Arnoldus Raft var fra Roskilde eller omegn. Jeg finner ingen prester i Danmark ved navn Raft i Wibergs Præstehistorie. Peder Pedersen Raft ble degn i Ingstrup i Ålborg stift 11. mai 1713. Han var gift med Dorete Nielsdatter og hadde med henne seks barn. Han ble gravlagt 30. des. 1727, 41 år gammel.

Jeg finner ingen flere spor etter Arnoldus.

 

Arnoldus og Peders mor, Anne Nielsdatter, ble gravlagt i Ingstrup 17. mars 1725, 76 år gammel.

 

Navnet Raft skrives også Rafft og Rafth.

 

Edit:

Arnoldus er ikke nevnt i skiftet etter søsteren, noe som tyder på at han var barnløs.

 

Ålborg amt gejstlige skifteuddrag:

 

Bodil Pedersdatter Raft i Ulsted præstegård. 14.6.1757, fol.275.
Enke efter Frands Christensen Bruun i Telling, degn i Lerup og Tranum i [Øster] Han herred, [skifte Øster Han herred gejstlig 7.8.1754 lbnr.28]. A:
1) bror, død. 1B:
a Peder Pedersen Raft i Ålborg
2) søster Birgitte Pedersdatter Raft g.m. Niels Jacobsen, murer i Mølholt i Albæk sogn på Voergård gods.
Af mandens første ægteskab nævnes B:
1) Hans Bruun
2) Jens Bruun i Christiania i Norge.
Afdøde døde 15.5.1757.

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

Clara Bolette Friis ble gift med feltskjær Rasmus Daugaard i Vinger 5. juli 1731.

Hedmark fylke, Vinger, Ministerialbok nr. 2 (1730-1751), Kronologisk liste 1731, side 9.

 

Rasmus Daugaard ble gravlagt 12. sept. 1735, 38 år gammel i Vinger, Hedmark.

Clara Bolette Nielsdatter Friis ble deretter gift med Daniel Hyll 21. juni 1747 i Vinger.

Hun ble gravlagt i Vinger 3. des. 1755.

 

Link to comment
Share on other sites

#684ff

Jeg klarer ikke å finne etterkommere etter søstrene Johanne Kirstine og Clara Bolette Nielsdøtre Friis. Hvis begge virkelig var barnløse vil skifter etter disse være særdeles interessante da deres søskenbarn ville vært arvinger (ved den lengstlevende av dem).

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

#682, 644, 659

Niels Ibsen var i sitt 54.år ved prestens manntall, opptatt for Singsås sogn 27.mars 1666. Da var han listeført på Kjønnås i Budal, lenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35527/187/

Etter Innsetboka (kilde i #642) oppgis det at Niels Ibsen døde i 1687, i #608 er det påvist at enken Elisabeth var bruker av Holtan i fogderegnskapet for 1690.

I #644 er det vist til at «Niels Ibsen» er skattyter hele tiden, så langt som fogderegnskapene er tilgjengelige i 1711.  Da hadde Niels Ibsen vært død i mer enn 20 år. Om navnet på skattyter hadde vært Niels Ibsens enke fra 1690 til 1711 hadde det vært mer forståelig. Vi veit vel heller ikke når siste kona døde.

Innsetboka kjenner ingen andre barn av Niels Ibsen enn Martha. Side 164:

«Av barn kjennes kun en datter, sannsynligvis fra annet ekteskap, Martha. Hun var ute på eventyr med presten Niels Ibsen Friis, et eventyr som fikk følger og skaffet presten suspensjon fra embetet i 1667»

Hvis vi ser på gårdene i Budal: I #644 har jeg påvist at det er Niels Ibsen som skatter for alt til og med regnskapet 1693, fra 1694 skatter Peder Ebbesen for 20 mkl, og Niels Ibsen for 8.

Hvis Innsetboka har rett, og det var slik at:

  • Niels Ibsen hadde kun en livsarving (datteren Martha)
  • hun var fra 2.ekteskap, slik at gjenlevende ektefelle ikke var mor til livsarving

er dette regulert i Norske Lov 5-2-20, ektefeller som ikke har barn sammen: ¾ til arvinger, resten kan gjenlevende ektefelle sitte med. Fordelingen av eiendommene i Budal blir 8 til 20- Tilfeldig eller ikke, der nærmer seg 1 til 3.

Men: Her er det en X-faktor. Hvordan ble resten fordelt av det som Niels Ibsen eventuelt etterlot seg?

I forlengelsen av Innsetbokas opplysning er spørsmålet: Er Peder Ebbesen gift med Niels Ibsens (eneste) datter?

Link to comment
Share on other sites

#692

Budalsboka side 233 Kjønnås, gnr 177 gml 12 (opprinnelig Vold) gir følgende opplysninger:

 

Manntall 1664/1666 har Nils Ibsen som bruker og eier, seinere Morten Wiumb, oppsitter Peder Mathiassen (født 1678, død 78 år), og så følgende, i sitats form:

 

"Peder Mathiassen satt ikke gjeldfri i Kjønnåsen. Det var hefte fra Nils Ibsens tid og Wiumbs arvinger skulle forrentes med 1 wog smør, 1 oksehud og 3 kalveskinn for året, inntil kjøpesummen var innfridd"

 

Peder Mathiassen måtte avstå odel og bli bygselmann, først til moncieur Marcus Højer, deretter rådmann Hans Hornemann. Skifte etter PM i 1729, fallitt. Skifte under:

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Gauldal sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 01 , 1723-1731, Permanent sidelenke:  http://arkivverket.no/URN:sk_read/24721/122/

 

Hvor er det Budalsboka henter opplysninger om at det var hefte fra Niels Ibsens tid? Om det er fra skiftet bør det komme fram fra gjeldspostene. Her er det to som vi kjenner fra tidligere i debatten:

 

Den ene er Bendix Friis, sokneprest i Støren; drengen hans har et krav i boet. Den andre er hr Christen Lyster, for ½ tønne såkorn (havre)

 

Jeg har ikke lokalkunnskap nok om resten av kreditorene, om det bare er bygdefolk.

 

Det mest spenstige spørsmålet; skyldposten fra Niels Ibsens tid, er den som har kommet i hendene på Christen Lyster?

 

Om gjetningen at Dorothea Friis var en uekte datter av presten Niels Friis holder, og mor var datter av Niels Ibsen, er Dorothea barnebarn og arving etter Niels Ibsen.

 

Når Dorothea skulle ha små søkte hun tilflukt hos mor til Christen Lyster, sin frende Marthe Friis.

 

I 1729 var Dorothea så vidt død, og arven etter Niels Ibsen hadde gått videre til Dorotheas barn. At kravet hadde gått videre eller ble representert av deres slektning Christen Lyster kan forklares med hensiktsmessighet. I 1729 var han prest i Melhus, og hadde betydelig kortere ved til Budalen enn Dorotheas barn.

 

Enten er dette rene tilfeldigheter som kan forklares på en helt annen måte, eller en lysstrime i tunellen.

Link to comment
Share on other sites

#692

 

Du er beundringsverdig utholdende Per Ole! Vi får tro at flere bekker små fører til en stor å.

 

Peder Ebbesen

I odelsskatten 1697 finnes følgende oppføring:

 

Peder Ebbesen «ejer udi Budall» 8 mkl

Moe 6 mkl

Bi….senaas? 6 mkl

 

Sør-Trøndelag fylke, Orkdal og Gauldal fogderi, Fogderegnskap, 1697

 

Edit:

Ser at dette har kommet fram før.....

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

#694

leser det som:

Moe

Bierchenaas

 

og så kommer på linja under:

Niels Ibsen Brandeggen

 

Niels var vel forlengst død, men teksten for eier henger igjen

Link to comment
Share on other sites

5. Johanne Nielsdatter Friis, f. omkr. 1608, levde senest sept. 1689, død før jan. 1693 (#483). Gift med Jens Jensen Riber, borger i Trondheim og residerende ved Røros kobberverk. Barn:

  • Niels Jensen Friis, f. 1628 -1633. Besegler og underskriver et skjøte sammen med foreldrene i 1653 (#44).?Kanskje den samme som var sogneprest til Tynset, Hedmark. Død 1705. Gift 1. g. med Kristine Andersdatter Meldahl (ingen barm), 2. g. med Boel Clausdatter Stabel, 3. g. med Gidsken Pedersdatter Schjelderup. Barn (#208):
    • Johanna Kirstina (med Boel), gift med auditør Arnoldus Kraft.
    • Clara Bolette (med Gidsken), gift med Rasmus Daugaard.
  • ?Jens Jensen Friis, f. ca 1631, bosatt i Molde. Gift med Marit Joresdatter Non, hun var først gift med Robert Cotton. (#313, #347) Barn:
    • Ingeborg
    • Johanne
    • Sønn, ukjent navn
  • Susanna Jensdatter, f. omkr. 1640? Levde 1693 (#483). Gift med Jacob Pedersen/Piters Medelfar (#544), Johanne Friis sin fullmektig i 1689 (#241), død 1691-92 (#477). Jacob Pedersens arvinger satt med gården Råde i Inderøy i 1697, gården var arv etter Vincents Friis (#441). Paret bodde i Verdal. Barn (#544):
    • Karen, gift med Iver Ribe. Død uten livsarvinger før 1729.
    • Margrete Jacobsdatter Medelfar. Død uten livsarvinger før 1729.
    • Otte/Oluf Jacobsen (Medelfar) Friis, f. ca 1675, kapellan i Veøy, skifte 1729 (#206). Gift med Inger Margaretha Michaelsdatter Greve. Barnløse. Otte hadde en u.e. sønn Jacob som fikk arv etter Ingeborg og Johanne Jensdøtre i Molde
    • Johanne Jacobsdatter Friis, gift med Morten Hansen Helm (krever arv etter Vincents Friis på vegne av sin kone) (#221) Fire sønner døpt i Trondheim; Otte 1704, Jens 1706, Wincentz 1708, Wincentz 1711. Blant fadderne finnes Lyster, Jelstrup og Friis (#523)

 

#616

Hvis noen fortsatt skulle være i tvil; Veøypresten Otte Jacobsen Friis = Otte Jacobsen Medelfar, sønn av Susanne Jensdatter (Friis) og Jacob Pedersen Medelfar.

 

NSF: Norsk Prestehistorie

 

S. 389-390: «Vær obs. på at det er meget uklart med hensyn til kapellanene til Veøy inntil kallet ble delt i 1741. Det er vanskelig å avgjøre hvem som har vært residerende og hvem som har vært personelle kapellaner. – Lauritz Leganger er f.eks. oppført som pers.kap., men omtaler seg selv som res.kap. – I prestekallsboken er samtlige innført som personelle kapellaner.

O. Olafsen: Vest, b. I, s. 469-76, inneh. en rekke feil. Bl.a. viser det seg f.eks. at Otto Jacobsen Friis og Otto Middelfart er én og samme person, Otto Medelfart. (N Aa Br. 30/8 1728.)»

 

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Daniel Klingenberg ble født ca 1670 og var sønn av Cathrina Boysdatter Friis (d. 1686) og Anders Clausen Klingenberg (d. 1688), ammunisjons-, proviant- og materialforvalter i Trondheim (#5). Daniel ble sogneprest til Ingøy i Finnmark 1696 (#4), død før 1707 da ettermannen overtok.

Dorothea ble deretter gift med sogneprest til Kjelvik Trude Henriksen Nitter, som først hadde vært gift med Cathrine Christine Garman. Han døde i 1719. Dorothea flyttet siden til Bergen, hvor hun døde i 1728.

 

Dorothea Friis og Daniel Klingenberg fikk følgende barn (#181)

  1. NN Klingenberg, gravlagt 6. juni 1690 i Trondheim (#8)
  2. Datter NN Klingenberg, hadde datteren Anna Dorthea Olsdatter, f. ca 1712,  gift 1. g. med klokker Jacob Jacobsen i Nesna, 2. g. med David Andersen. Etterslekt, se egen debatt Jacob klokker i Nesna
  3. Anders Klingenberg, død 1752 i Bergen uten livsarvinger, søsterdatteren arvet (#140)
  4. Svend Trude Klingenberg, levde 1726 (#160), død før 1753.

 

Daniel Andersen Klingenberg

 

Husker ikke om dette har kommet fram før, men Daniel Klingenberg ser ut til og hatt et lengre opphold i Bergen og forholdene var ikke de beste (selv om han eide eiendommer i Trøndelag).

 

I Norske Kongebrev (nr. 144) finnes en søknad fra Daniel Klingenberg, dat. Bergen 1.8.1696. Han er «i slette vilkaar, og lang tiid her gaaed og exspecterit.» Kallsbrev som sogneprest til Ingøy er datert 26.9.1696. Han måtte først bestå bispeeksaminasjonen.

 

Norske kongebrev : 1695-1699

 

 

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Antakelig uten relevans, men som en kuriositet kan jeg nevne at det i boet etter Jens Truelsen Krog og Christine Marie Hegelund i 1752 oppgis et forgylt sølvbeger med navnet Daniel Klingenberg.

Krog hadde før han ble sogneprest i Rollag i Buskerud vært prest i Kjelvik og prost i Vest-Finnmark.

 

Buskerud fylke, Kongsberg prosti, Skifteprotokoll 1, 1741-1757

 

Dorothea Friis var gift to ganger, 1. gang med Daniel Klingenberg og 2. gang med Trude Nitter. Også sølvtøy etter Trude Nitter kan man finne på avveie. Et brunt krus med sølvlokk med navnene H Trude Nitter og Kirstina Andersdatter (Trude Nitters 1. kone) kan man finne i et geistlig skifte i Romsdalen. Etter hvem vet jeg ikke siden de første sidene mangler.

 

Møre og Romsdal fylke, Romsdal prosti, Skifteprotokoll 3 , 1745-1765

Edited by Grete Singstad
Link to comment
Share on other sites

Lurer på om det kan være Anders Heibergs skifte siden det er så mange kjente navn som dukker opp.Han døde i april 1743 og det har vel tatt litt tid å formidle til alle involverte.

Link to comment
Share on other sites

.

Hr. Anders Heiberg (1693 Sogndal - 1743) til Grytten var såvidt jeg kan se firmenning av hr. Trude Nitter (1658-1719) til Kjevik.

(Cathrine) Kirstine Andersdotter Garmann var muligens Trude's 2. kone ?

 

(Jens Truelsen Krog (død 1752) sin 2. hustru Christine Marie Hegelund overlevde vel forøvrig sin ektemann med nesten 32 år ...)

.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.