Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

[Lars Østensen]

# 585 og # 587 Er det ikke den omtalte gården som nevnes her?

 

Kildeinformasjon: Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/98/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505390465.jpg

 

 

.... Da Sr Vincent Friis lod for retten lese et schiøde, som Anders Christophersen Schøller hafde nu ? til ham paa hand(s?) gaard Botten paa 15 ? lag med bøxel... som Salomon Sachariasen paabor, dattered ? d: 14 juni 89, .....

 

Det er vel denne parten som kommer i Daniel Klingenbergs eierskap, og da sannsynligvis indirekte via giftemålet. Om det da dreier seg om et kjøp eller en gave fra Vincent er et åpent spørsmål.....

 

Eller arv???

Endret Desember 19, 2014 av Lars Østensen

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/179/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505390546.jpg

...imellom Anne afgl: Vincent Friis og medarfuinger,...... de bønder paa Howind, Øjen og B???? i Gudals fogderier saa og sorenskrifuer ? Daniel Thams.

Efter saa adskillige fremlagde Domm, og demittant en kongelig oberhoffretts saa og ? retts domm, tilkommer Anne afgl: Vincent Friises og hendes medarfuinger dens prætenderede bøxel og landskylds restans hos disse med indsteffnte bønder; for de udi sorenskrifueren Dom anførte aar som de og inden 15 dage pligtige er at betale,.....

[Lars Østensen]

Kildeinformasjon: Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/189/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505390556.jpg

Intertocutorium udi dend arffuesag mallom amptmand Adeler og afg Marc Madsens enche

Effterdi affg. Marcus Madssøns enche, effter ? adskilige frustrationer til hendes formænte retts bevislighed angl dend arffe tilhandling paa hendes Moders veigne, effter afg. Vincent Friis, endlig(?) ? self for nogen tid siden, har mot paatage sig denne lange og umagslige reise til ?, for sammesteds fra et loufligt tingsvidne derom at for?, hvor denne ?, effter ? stefnemaal, til paafølgende tingsvidne, allerede er avhengiggiort og nu beviligt(??) paa dend sted til endebragt: saa, at ded, herved(?) enten ambtmand Adelers, eller enkens ulige paastand og ? ? formente rett skal verificeres, |: effter at de ? ? nogen tid, uden tilstrekkende beviis dend ? har procedered:| effter foreleggelse ?, sammesteds fra maal kommer: da er ded mig aldeles umuligt, nogen fuldkommen Dom, dennem imellem, til forinden at end? afsige: ?, ambtmand Adeler, paa som side, har paastaad, at dend Contract, som imellem moderen, med hendes 3 sønners ? ?, og daateren, er opretted, iche til ? er passered; enken derimod, paa hendes side, beskylder dend, som ambtmand Adeler, under Moderens, og de ? samme sønners hand, tvert imod de samme forrige underskriffueelse, sig, om ? til?, dereffter .......

 

Hva denne saken går ut på, og hvorfor Adeler er en del av denne prosessen er ikke enkelt å skjønne. Noen som har noe å bidra med her?

 

Jeg regner med at her er atskillige feiltolkninger av teksten, men at det sikkert er noen der ute som bedre enn meg er i stand til å tolke tekst og innhold.....

Endret Desember 22, 2014 av Lars Østensen

[Per Ole Sollie]

#603

Klarer ikke å tilby mer enn et solidarisk sukk. Denne sliter jeg med å være sikker på hva som er realiteten.

 

Og jeg tror dommeren sukket og, påstand mot påstand, og det var ikke enkelt ut fra dokumentasjonen å skille snørr og barter.

 

Antakelsen i #571 kan godt være rett. Hennes arvekrav ble jo transportert til amtmann Adeler, men hvor komme igjen i 1693 med en omkamp? Der kan vanskelig være arveretten, da ville amtmannen undergrave sin egen tiltransportering av kravet. Om det var betingelsene i kontrakten de var uforlikte om, hvorfor måtte hun innhente tingsvitne i Skien. Det skal Maren ha, hun reiste sjøl fra Trondheim til Skien, til dommerens beundring.

[Per Ole Sollie]

#599

I 1695 er det fogden Thams i Orkdal og Gauldal (Orkdal og Gauldal fogderi var sammenslått fra 1694) som i bilag 17 dokumenterer utgiftene for skyss, og setter opp avstander ganget ut med skysstaksten. (Kildehenvisning og lenke nederst)

Turen går først opp Orkdalsføret, så retning Røros, med etapper og antall mil:

Trondheim – Orkdalsøra;                            3

Orkdalsøra – Oppdal (Ranum),                 10 ¾,

Oppdal – Rennebu (Jore)                           3 ¾                        

Rennebu – Meldal (Norvold)                    3                            

Meldal – Orkdal (Echlie)                              3 ¼

Orkdal – Orkdalsøra                                      ¾           

                              

Trondheim – Røros                                        19

Røros – Holtålen (Hexem)                          7

Holtålen – Singsås (Kirckvold)                   4

Singsås – Støren (Moe)                                               3

Støren – Melhus (Schieringstad)             2 ¾

Melhus – Trondheim                                    2 ¼

 

Avstanden fra Trondheim til tingstedet på Oppdal regnes for 13 ¾ mil, oppover Gauldalen er det 12 mil til tingstedet i Holtålen. Hvor mye lenger oppover langs Gaula blir de resterende nesten 2 gamle norske mil?

Oppdal hadde passet perfekt med ”hen ved 14 Miile fra byen” På vegen til Oppdal, ved Ulsberg, går dagens moderne veg i retning Kvikne og Tynset. Avstanden fra Ulsberg til Oppdal skiller lite til avstanden mellom Ulsberg og kirka i Kvikne. Om begge vegen er rettet ut like mye gjetter jeg på at Kvikne er ”hen ved 14 Miile fra byen”

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Orkdal og Gauldal fogderi, Fogderegnskap 3945 (RA/EA-4092/R60/L3945), 1695-1695, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48043/452/

[Per Ole Sollie]

#601

Godt funn og god overskuddsinformasjon fra en rettsak som synes å dreie seg om noe helt annet. Funnet dokumenterer proveniensen til eierskapet av Botten. Jeg er enig i det pussige (#587) at unge Klingenberg skulle ha kjøpt gård langt av sted, men med Vincens Friis som mellomledd er det en sannsynlig kobling til eierskapet.

 

Rettssaken ser ut til å være (interimsavsigelse fol. 94a) krangel om skiftet etter den avføde fogden i Fosen, Rasmus Jensen, der Lars Oluffsøn med flere inkl. ammunisjonsforvalteren (fol. 95a) er den fremste mot enka etter Rasmus Jensen. Hvorfor ble adkomsten til Botten et punkt i saken?

[Lars Østensen]

# 606 Rettsaken dreide seg definitivt om andre aktører ja. Det var for lite innhold der til at jeg klarte å finne ut hvorfor dette salget var en del av den rettsprosessen.

[Leif Johannessen]

#605

Jeg heller (også) til at man med ca. 14 gamle mil, og tatt i betraktning uttrykksmåtene for øvrig, skal, om ikke til Kvikne, så i hvert fall til et sted i dette området om man ser litt stort på det.

 

Ifølge Kvikne bygdesoge så hadde Niels flere affærer, bl.a. en, hvoretter han ble suspendert i 1667, med datteren til skiktmester Niels Ibsen: http://www.nb.no/nbsok/nb/136ab55b41eec0b7b520f6e1cc4c5bb3?index=2#175

 

Denne Niels Ibsen brukte gårdene Holte og Innerdal i Kvikne fram til sin død omkring 1688. Deretter ser det ut til at enken Elisabeth brukte gårdene et par år. Om datteren Marte var i live, skal vi vel ikke se bort fra at hun bodde der: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/44952/148/

[Lars Østensen]

# 604 Arveretten tror jeg ikke det dreide seg om. Jeg tolker at denne striden har med hennes mors disposisjonsrett til å bestemme over denne arven. Det er henvisninger til to skrivelser (se også: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/167/) som er gjort på ulike tidspunkt. Jeg tolker innholdet slik at det dreier som om hvem av disse skrivelsene som er rettsgyldig. Dessverre går det ikke frem eksakt hva som står i disse. Det jeg ikke klarer å skjønne er hvorfor Adeler opptrer i denne prosessen. Det er ikke nevnt at han er formynder (eller har vært formynder for noen av hennes barn), og det sies heller ingenting om at han har vært laugverge for enken, men hvorfor opptrer han så i denne prosessen? Jeg gjetter likevel på at han har hatt et ansvar overfor noen av sønnene, og at han forsøker å verne deres interesser.

Endret Desember 22, 2014 av Lars Østensen

[Terje Hatvik]

#609: Kan det ikke like gjerne dreie seg om at han har tatt se til rette på vegne som oppnevnt verge/ formynder? At han reelt blir anklaget for å ha 'spist av lasset'? Slikt ser man jo en del av, men det man gjerne ikke ser så mye av i gamle protokoller er at noen faktisk har både energi- og økonomi til å protestere rettsligt mot slikt. Og i så fall kan jo dette kanskje være en rettslig konflikt med slektslige komplikasjoner.

Endret Desember 23, 2014 av Terje Hatvik

[Lars Østensen]

# 610 Jeg tror ikke det er det saken dreier seg om.

 

Imellem Mag Simon Hoff paa Canceliraad Adlers veigne, og Morten Vogd paa afg. Marcus Madsøns hustrus veigne, sambt Magistraten i Trundhiem

? arffs ?, eller forhandling har den sønderlig beskaffenhed, for de tvende ulige skrifters skyld, som der offun findes forfatted; af huilke ded første, eller eldste, omskiønt iche til tinge, af dend arffeberettigdes trende sønner som paasta???? bliffunde ? ?, iblandt hvilke mand skulde ?, dend ? for enkens laugverge kunde passere, ? som mand tillige foregiff?, at sønen i ? af samme hendes sønner ?, i hendes ? alderdom, bliffuer ? og underholded. Dend anded og ? findes ? till tinge berettiged, der uden ? og underskriff???? af nogen laugverge, hvilked dog, ved en ? for??? ? af som høe en alder, .....

 

Jeg leser det som at saken dreier seg om 2 skrivelser en yngre og en eldre, og hvorvidt formaliakrav har vært fulgt. Jeg tolker det som om det diskuteres bla om enkens laugverge (hvem nå det må være) har signert (korrekt signatur?).

 

Den første skrivelsen blir karakterisert som suspekt pga underskriften, og den andre har åpenbart ikke vært tinglyst og mangler laugverges bifall.

 

Thi bifaldes raadstuedommen i saa maader, at enkens, eller dend rette arffuings, daater, affg Marcus Madsøns effter offun???, hvis moder dog under hendes egen og med hendes laugverges samtøkke og med ? ? ? dispensere, bør inden ? følgende 3 maanders forløb, i ? ? ?, ? dens dags dato, for skaffer sig og udi retten ? dette hendes ? til ? verificered, at ded baade er moderens villie og henders sønners hender(??), sambt ? saaleds har underskreff??; saa frembst hun dette same agter at nyde: paa ded at retten dereffter maae ?.....

 

Det er vel denne siste passusen som gjør at hun må dra til Skien for å ordne opp i dokumentene slik at de blir rettsgyldig.

Endret Desember 23, 2014 av Lars Østensen

[Erlend E. Mæhlum]

Uten at dette kanskje har noen sammenheng; men her er ei presteenke i Orkdalsområde som i 1685 bla. har ei datter "Daarethe" hjemme hos seg. http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/30246/3/

[Lars Østensen]

# 612 Det er vel sogneprest i Orkdal Claus Jensen Parelius vistnok død 1684 og enken er vel da Kirsten Steensdatter vil jeg tro. Se NST 14, hefte 4, side 298 og 319.

 

"Claus Jensen Parelius, f. i Stjørdal 8. april 1620, død i Orkdal 20. sept. 1684. Han er antagelig den «Clavdius Iani» som 26. april 1651 ble student fra Trondheim skole.
Var først kapellan, og fra 1671 sogneprest i Orkdal. Gift med Kirsten Steensdatter, datter av formannen i kallet hr. Steen Hansen. Hun levde i 1688 med 7 barn, og levde ennå i 1719, og bodde da på enkesetet Solås i Orkdal."
 

Endret Desember 23, 2014 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

Det hadde vært en fin julegave om vi kunne finne ut av identiteten til Dorothea Friis og søsteren (kanskje het hun Regine?), som jeg tror ganske sikker var gift med Bendix Muus, begge døde før 1705.

Hvor var disse søstrene i fra og hvem var deres foreldre? Vi vet i alle fall at Dorothea var i slekt med Marthe Bendixdatter Friis, så hun bør være i slekt med Vincents Friis også – dvs tilhøre denne Friis-ætten.

 

Jeg tror nok at vi knekker nøtta til slutt, én brikke her og én brikke der kan gi oss et bilde. Men dette er møysommelig arbeid og det kan fort bli julegave neste år...

 

Men nå er det jul og slektsnøtter får for min del hvile litt :-)

 

Ønsker dere, mine gode meddebattanter, en riktig god jul!

[Lars Østensen]

# 614 God jul til deg og de andre som har deltatt i denne og forsåvidt i andre debatter og har fremskaffet ny kunnskap!

 

PS! Er det ikke pussig at Daniel Klingenberg og Bendix Muus er nevnt i forbindelse med en gård som Vincent Friis har hatt eierskap til? Om Bendix Muus var Nils Muus sin bror så kan man jo ikke gjøre annet enn å undre seg over hvor eierskapet til denne gården kommer fra. Var Dorothea Friis og søsteren (indirekte) arvinger etter Vincent Friis?

[Grete Singstad]

På tide med en oppdatering igjen, den forrige finnes i innlegg 455.

 

Ved hjelp av en mengde kilder, bl.a. ved dokumentasjon på de som krevde arv i boet etter Vincents Jensen Friis, har vi klart å dokumentere tre sønner og to døtre av:

 

Elsebe Thomasdatter og Niels Jensen Friis, fogd i Tønder, Sønderjylland, Danmark

 

(med forbehold om Elsebe var mor til alle fem.) Det er fortsatt usikre ledd, disse er markert med ?

Det henviser til enkelte innlegg, men det er mye å ta av som ikke er med her. Barna er satt i antatt rekkefølge:

 

 

1. Dorthe Nielsdatter Friis, f. omkr. 1598, død tidligst 1656 i Kragerø, Telemark. Gift først med Michel (evt. u.e barn), andre gang med kjøpmann Søren Jensen, død 1649. Barn:

• Birgitte Michelsdatter, gift med Hans Andersen (Hafsund) i Brevik, Telemark. (#183) (#254)
  • Anders Hansen
  • Laurits Hansen, gift med Ragnild Villumsdatter (7 barn i Brevik: Hans, Abraham, Jacob, Michel, Laurs, Niels, Maren) (#99)
  • Nils Hansen (Hafsund), gift med Anne Alfsen (1 sønn i Eidanger: Nils)
  • Maren Hansdatter, gift med Marcus Madsen i Trondheim, skifte 1690, (3 døtre i Trondheim: Anne, Johanne Friis, Dorthe Margrethe) (#183)
• Cort Sivertsen (Sørensen) Adeler (1622-1675), admiral (#252) nbl.no,  slektshistoriewiki
• Niels Sørensen Adeler (1628-1694), amtmann (#354) (#448)
• ?Sofie Sørensdatter, gift med Jørgen Jensen Trane i Egersund (#482) (Ikke nevnt i arvekravet, eldre halvsøster med en annen mor?)

 

2. Jens Nielsen Friis, 1600-1662, fogd Inderøy og Sparbu, borgermester Trondheim. Gift med Johanne Vincentsdatter, d. 1669. Fem barn (#28):

• Niels Jensen Friis, f. 1628, død før 1662. Ingen barn.
• Elsebe Jensdatter Friis, f. 1629, død 19 dager gammel.
• Sønn, f. 1630, døde straks etter fødsel.
• Vincents Jensen Friis, f. 1632, død barnløs 1689 i Trondheim, skiftet mangler. Gift før 1680 (#77) med Anne Mortensdatter Lerche, skifte 1726 (#217)
• Jens Jensen Friis, f. 1634, notarius og assessor i Trondheim, død barnløs 1680. Gift med Anna Eilersdatter Schøller. Ingen barn.

 

3. Thomas Nielsen Friis, f. omkr. 1604, sogneprest til Hof i Solør, Hedmark. Død 1645. Gift med Karen Jensdatter Bugge. Barn (#272):

• Elsebe Thomasdatter Friis, gift 1. g. med visepastor i Verdal Peder Eriksen Juel, 2. g. med kapellan i Verdal Jacob Jacobsen Lund. Barn:
  • Karen (med Peder Juel). Gift 1. g. med sogneprest til Veøy Anders Eriksen Bredal, 2. g. med kapellan i Veøy Boy Boyesen Friis og 3. g. med kapellan i Grytten Anders Christophersen Lem (#483).
  • Thomas (med Peder Juel)
• Niels Thomasen Friis, residerende kapellan til Vanylven, Sunnmøre. Var med på Cort Adelers orlogsflåte i 1660 (#305). Gift med Boel Samuelsdatter Bugge. Barn:
  • Thomas
  • Maren
• Thomas Thomasen Friis, kammerråd, landkommisær i Århus stift. Død 1689, barnløs. Gift med Karen de Hemmer.
• Zephora Thomasdatter Friis, gift med Hans Didrichsen, tollbetjent på Nordmøre. Barn (brukte navnet Friis, #363 og STD):
  • Diderich (Fra Hans Diderichsens 1. ekteskap?)
  • Thomas. Tollkontrollør i Trondheim. Gift med Gunhild Petersdatter Kaasbøl.
  • Christian. Toller. Gift med Susanna Petersdatter Kaasbøl.
  • Cort
  • Fredrik
  • Hermand
• Adriana Thomasdatter Friis, gift med David Jacobsen Jelstrup. Barn:
  • Thomas
  • Sidsel
  • Anne Catrine

 

4. Bendix Nielsen Friis, f. omkr. 1606, sogneprest til Innvik, Nordfjord. Død 1650. Gift med Agnete Pedersdatter Krag. Hun ble 2. gang gift med sogneprest Absalon Jørgensen Beyer. Fire barn (Se bilde #33):

• Elsebe Bendixdatter Friis, gift med «studiosi» Anders Nilsen Gierig (Bager/ Bacher), bodde på Fitjar og i Bergen. (#104 ff). Barn (#158):
  • Anne Marie Bager (Gierg), gift med Didrich Jansen Selechen, hadde datteren Maren Diderichsdatter Selechen i Bergen
  • Marie
  • Dorothea Gierich (#171)
• Marthe Bendixdatter Friis, gift 1. g. med sogneprest i Strinda Henrik Christensen Lyster, 2. g. med sogneprest i Strinda Jørgen Jonsen Brun. Barn:
  • Christian/Christen Henriksen Lyster, f. 16. okt. 1677 (#70). Gift 1. g. med Anna Ebbesdatter Horneman, 2. g. med Dorothea Lemvig (#66)
  • Agnete Henriksdatter Lyster, gift 1704 med Reinholt Friderich Hagerup (#102)
  • Bendix Henriksen Lyster, f. ca 1682, gift med Anna Juell (#66)
  • Henrik Jørgensen Brun, f. ca 1690 (#68)
• NN døde spe.
• Sønn, døde som barn.

 

5. Johanne Nielsdatter Friis, f. omkr. 1608, levde senest sept. 1689, død før jan. 1693 (#483). Gift med Jens Jensen Riber, borger i Trondheim og residerende ved Røros kobberverk. Barn:

• Niels Jensen Friis, f. 1628 -1633. Besegler og underskriver et skjøte sammen med foreldrene i 1653 (#44).?Kanskje den samme som var sogneprest til Tynset, Hedmark. Død 1705. Gift 1. g. med Kristine Andersdatter Meldahl (ingen barm), 2. g. med Boel Clausdatter Stabel, 3. g. med Gidsken Pedersdatter Schjelderup. Barn (#208):
  • Johanna Kirstina (med Boel), gift med auditør Arnoldus Kraft.
  • Clara Bolette (med Gidsken), gift med Rasmus Daugaard.

• ?Jens Jensen Friis, f. ca 1631, bosatt i Molde. Gift med Marit Joresdatter Non, hun var først gift med Robert Cotton. (#313, #347) Barn:
  • Ingeborg
  • Johanne
  • Sønn, ukjent navn
• Susanna Jensdatter, f. omkr. 1640? Levde 1693 (#483). Gift med Jacob Pedersen/Piters Medelfar (#544), Johanne Friis sin fullmektig i 1689 (#241), død 1691-92 (#477). Jacob Pedersens arvinger satt med gården Råde i Inderøy i 1697, gården var arv etter Vincents Friis (#441). Paret bodde i Verdal. Barn (#544):
  • Karen, gift med Iver Ribe. Død uten livsarvinger før 1729.
  • Margrete Jacobsdatter Medelfar. Død uten livsarvinger før 1729.
  • Otte/Oluf Jacobsen (Medelfar) Friis, f. ca 1675, kapellan i Veøy, skifte 1729 (#206). Gift med Inger Margaretha Michaelsdatter Greve. Barnløse. Otte hadde en u.e. sønn Jacob som fikk arv etter Ingeborg og Johanne Jensdøtre i Molde
  • Johanne Jacobsdatter Friis, gift med Morten Hansen Helm (krever arv etter Vincents Friis på vegne av sin kone) (#221) Fire sønner døpt i Trondheim; Otte 1704, Jens 1706, Wincentz 1708, Wincentz 1711. Blant fadderne finnes Lyster, Jelstrup og Friis (#523)

 

 

Siste oppdatering om Dorothea Friis, gift 1. g. med Daniel Klingenberg og 2. g. med Trude Nitter, finnes i #561

Endret Desember 30, 2014 av Grete Singstad

[Dag T. Hoelseth]

Knallbra, Grete!

 

DTH

[Marianne Holck]

Flott oppdatering, Grete!

 

Marianne

[Terje E Skrolsvik]

Ad innlegg 616. Legger til notater jeg har gjort.

 

Under 3:Thomas Nielsen Friis f 1604.

 

Sønnen :

 

• Niels Thomasen Friis, residerende kapellan til Vanylven, Sunnmøre. Var med på Cort Adelers orlogsflåte i 1660 (#305). Gift med Boel Samuelsdatter Bugge. Barn:
  • Thomas (f ca 1670 død 21 non 1745 drev som jordbruker fra 1704 til 1727 på Jobruket i Vanelvi.Gift med Elisabeth Thomesdatter Ruus. De flyttet derifra til Rugsund. Sønnen Thomas f ca 1727 ble gift  med Maren Alida Benonisdatter Echof f nov 1726 Nykirken døpt. Drev som gjestgiver. De er notert med 13 barn.
  • Maren

[Per Ole Sollie]

#616 glitrende oppsummering, fint at du tok deg den lange tiden til det!

 

Oppsummeringen er ut fra hva det er alminnelig enighet om pt, ved neste korsveg for oppsummering spiller jeg inn igjen denne kandidaten til slektskretsen, ta gjerne med 2 spørsmålstegn foran.

 

Jeg har i #199-202 ressonnert om at Claus Bendixen i Grytten skulle ha Bendix Nielsen i Innvik som far, og frafalt dette i #257. I ettertid har det kommet til såpass nye opplysninger at min tro på E C Tønder fra ca 1770 sin opplysning om slektskapet er fornyet.

 

Claus Bendiksen Friis, prest i Grytten, gm. Margrete Jørgensdatter.

 * Niels Clausen Friis, i 1693 var han gift og bosatt i Romsdal

 * Johanne Clausdatter Friis, i 1693 var hun gift og bosatt i Romsdal

 * Anne Clausdatter Friis, i 1693 var hun gift og bosatt i Romsdal

 * Bendix Clausen Friis, skifte i 1687, etterlatt seg 2 umyndige barn; begge i live i 1693: Anders Bendixen og Margrete Bendixdatter

 * Jens Clausen, formynder for brorbarn ved skifte i 1687, født seinest 1662 (min. 25 år i 1687), men ikke i live i 1693

 ? Absalon, nevnt av Svein Tore Dahl, men kilde ikke gjenfunnet. (Bendix og Absalon som sønner av Claus Bendixen ved familieskatten i 1676)

 

og - enda en tilfeldighet - enda en Johanne

[Per Ole Sollie]

#619

Fødselsåret for Thomas Nielsen Friis kan faktisk fastslås enda mer presist enn ca 1670, se #371:

 

Thomas Nilsen Friis legger fram tingsvitne fra sorenskriveren i Nordfjord og lagrettemennene i Eid tinglag 10.februar 1693 om at han er arving etter Vincens Friis, og fødselsattest signert prest Paul Glad om at han er født 2.juli 1671.

 

Thomas Nilsen kjører saken på egne og søsteren Marens vegne, så da veit vi at hun var i live i 1693.

[Per Ole Sollie]

#605 Avstander i Gauldalen.

 

Jeg ”tror” fortsatt at Kvikne er rette stedet, men det kan aldri være feil å vurdere andre muligheter, eksempelvis oppover Gauldalen:

 

Disse 2 kildene forteller det samme:

Trondhjems reformats 1589, utgitt av Norsk Historisk kjeldeskrift-institutt. Oslo 1983. side 45.

Bonde og prest i Trøndelag ca 1700, utgitt av samnemnda for lokalhistorisk gransking i Nidaros bispedømme. Trondheim 1965, side 52-53

 

Temaet er begge steder om presteskyssen, og avstander fra prestegård til kirka i annekset.

Med Holtålen som utgangspunkt er avstand til Ålen ”2 mijll wdi søer” i 1589, ”toe Mjle” i 1706

 

Avstandene i #605 er mellom tingstedene. Gnr. 195 Heksem er naboeiendommen til gnr 193, som er prestegården. Tallene skulle være overførbare.

Med 2 mil mellom Haltdalen og Ålen, 12 mil mellom Haltdalen og Trondheim, blir avstanden mellom Trondheim og Ålen 14 mil.

 

Med kun avstand som parameter er det da påvist 3 mulige: Oppdal 13 ¾, Kvikne (sannsynlig avstand som Oppdal), og Ålen 14

[Per Ole Sollie]

#555

Om vi aksepterer at Oluf Jakobsen i 1702 er den samme som Otte Jakobsen, og videre at vi har akseptert at Ole Jakobsen i 1726 er den samme som Otte Jakobsen, er det 2 tilfeller av feilskrift. Skriveren har fått et forelegg, og skrevet av feil fornavn. Slurv kan skje, til og med 2 ganger..

 

Er en mulig forklaring at navnet Otte på den tida så sjeldent på den tida at avskriveren med en gang koplet feil til det langt mer vanlige Ole/Oluf?

 

Et sidesprang, på tampen av året: Jeg undres på Otte Jakobsen Friis sitt fornavn. Hvorfor ga Jakob Petersen og Susanne Jensdatter (Friis) sin sønn navnet Otte?

 

Vi kjenner ikke til navnet på mora sin side. Fra farens side veit vi lite, men fra det lille vi veit/antar, er det ingen Otte hittil.(?)

I Trondheim er det tynt med navnebærere Otte på 1600-tallet. (Otte Bielke, farbror til kansler Jens er det ikke å tenke på.) Om navnet kommer fra lengre unna er det desto vanskeligere.

Henry Berg: Trondheim før Cicignon nevner Otte Kruse, gård nr 202,nevnt i 1627-28, hans sønn Hans hadde borgerleie i Nærøy, og sønnesønn Ole Hansen.

Jens Jensen Riiber andre 2 antatte barn ble gift med en trelasthandler i Romsdal og enka etter direktør på Røros kopperverk.

Om det beviselige barnet Susanne ble gift med en etterkommer av en mann fra farens omgangskrets er det en navnebærer: Otte/Otto Jakobsen Lorck. Han var berghauptmann i 1643 (STD embetsmenn side 47), motpart i rettssak om eierskapet til kopperverket i 1652. Forskjellige internettsider oppgir fødselsår fra 1590-1600.

Men, kronologien er trang. 2 generasjoner må presses inn mellom Otte Lorck og Otte Pedersens søstre, begge seinest født så vidt inn på 1670-tallet.

[Grete Singstad]

#199, #620

Claus Bendixsen Friis

 

Claus mangler en far og Bendix Nielsen Friis synes å være en god kandidat. Det som ikke passer helt inn kan jo bare justeres (alder m.m.), slik at far/sønn-hypotesen kan opprettholdes….

Så langt har vi ikke funnet ett eneste spor som tilsier at Claus var sønn av Bendix – tvert imot!

 

Bendix Nielsen Friis sine legale barn mener jeg vi har funnet – 4 barn hvorav døtrene Elsebe og Marthe vokste opp, de mange kravene om arv etter Vincent Jensen Friis viser ingen Claus. Hvis Bendix skal være far til Claus må det ha vært en ungdomssynd, skjedd da Bendix var kun tenåring i Danmark, men hvordan havnet Claus i Norge da? Siden Bendix ble immatrikulert i 1626 vil jeg tro at han er født omkr. 1606.

Ifølge Lampe ble Claus Bendixsen Friis immatrikulert 23. nov. 1639. Dette betyr at han er født omkr. 1615-24. Jeg mener dette viser at det er lite sannsynlig at Bendix Nielsen Friis er hans far, men kanskje var de søskenbarn? En hypotese kan jo være at Bendix er oppkalt etter sin farbror, som er far til Claus.

 

Lampe fører ellers opp Vincents og Jens som sønner av Bendix. Dette vet vi er sludder og vås, basert på feilaktige opplysninger. Han fører også opp at Claus skal ha hatt søsteren Benedicte Cathrine Friis. Finnes det primærkilder om henne eller er hun oppdiktet?

 

Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger. 2

[Grete Singstad]

#623

Kan det tenkes at Otte er døpt Oluf og at han i slektskretsen er kjent som Oluf? Navnet Otte kan ha tilkommet som student, et navn som han valgte å bruke videre. Litt hodebry skaper i alle fall dette.

Endret Januar 1, 2015 av Grete Singstad