Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

[Grete Singstad]

5. Johanne Nielsdatter Friis, f. omkr. 1608, levde senest sept. 1689, død før jan. 1693 (#483). Gift med Jens Jensen Riber, borger i Trondheim og residerende ved Røros kobberverk. Barn:

• Niels Jensen Friis, f. 1628 -1633. Besegler og underskriver et skjøte sammen med foreldrene i 1653 (#44).?Kanskje den samme som var sogneprest til Tynset, Hedmark. Død 1705. Gift 1. g. med Kristine Andersdatter Meldahl (ingen barm), 2. g. med Boel Clausdatter Stabel, 3. g. med Gidsken Pedersdatter Schjelderup. Barn (#208):
  • Johanna Kirstina (med Boel), gift med auditør Arnoldus Kraft.
  • Clara Bolette (med Gidsken), gift med Rasmus Daugaard.

• ?Jens Jensen Friis, f. ca 1631, bosatt i Molde. Gift med Marit Joresdatter Non, hun var først gift med Robert Cotton. (#313, #347) Barn:
  • Ingeborg
  • Johanne
  • Sønn, ukjent navn
• Susanna Jensdatter, f. omkr. 1640? Levde 1693 (#483). Gift med Jacob Pedersen/Piters Medelfar (#544), Johanne Friis sin fullmektig i 1689 (#241), død 1691-92 (#477). Jacob Pedersens arvinger satt med gården Råde i Inderøy i 1697, gården var arv etter Vincents Friis (#441). Paret bodde i Verdal. Barn (#544):
  • Karen, gift med Iver Ribe. Død uten livsarvinger før 1729.
  • Margrete Jacobsdatter Medelfar. Død uten livsarvinger før 1729.
  • Otte/Oluf Jacobsen (Medelfar) Friis, f. ca 1675, kapellan i Veøy, skifte 1729 (#206). Gift med Inger Margaretha Michaelsdatter Greve. Barnløse. Otte hadde en u.e. sønn Jacob som fikk arv etter Ingeborg og Johanne Jensdøtre i Molde
  • Johanne Jacobsdatter Friis, gift med Morten Hansen Helm (krever arv etter Vincents Friis på vegne av sin kone) (#221) Fire sønner døpt i Trondheim; Otte 1704, Jens 1706, Wincentz 1708, Wincentz 1711. Blant fadderne finnes Lyster, Jelstrup og Friis (#523)

 

#616

Mon tro om ikke skolemesteren - som sogneprest Jørgen Hansen Meyer og kona Inger Margaretha Michaelsdatter Greve hadde i huset i 1704 til sine barn - var Otte Jacobsen Friis?

 

Romsdal fogderi, Fogderegnskap, Konsumpsjon og folkeskatt 1704

 

Har også sjekket sikt- og sakefallsregistrene etter Otte Jacobsen Friis sitt påståtte utenomekteskapelige farskap, men intet er funnet i Romsdal.

 

Endret Januar 23, 2015 av Grete Singstad

[Leif Johannessen]

Det har vært lite dokumentasjon på Jens Jensen (Riber). Trolig er det han som bruker gården Gullikstad på Røros: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/27715/45/

 

Han ble etterfulgt av Jens Bing: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48038/53/

[Anita Holck]

Jeg har gått gjennom det jeg har om Jens Jensen Friis i Molde og funnet noe nytt, uten at jeg kom noe lenger ang. hans foreldre og søsken. Men han kalles faktisk Jens Jensen Friis 3 ganger i kildene:

 

1664 - Manntallet 1664 22/12, Bolsøy med Molde og Kleive sogn, Molde, s. 189, Borgere og de kgl. betienter, Jens Jensøn 34 aar, Tieneste Drenger, Christopher Poffuelsen 18 aar

 

1665 - Aar 1665 begjærede Jens Jensen (Friis's) afdøde Hustru sal. Maritte Jorrisdatter at følge Richert Richertsen over til England. Cfr. Noons - 1695 18/1.  Kilde: Collin (se Tingbok 1, 18/1-1695 nedenfor)        

 

1670 -17/10 1670  Jens Jensen var gift med Maritte Jorresdatter Non, efter hende Skiftebrev dat. Molde 17/10 1670. Hun gift 1/m Robbert Cotton. Datteren Ellen Robbertsdatter gift med Rasmus Møller. Hun havde Børn med Jens Jensen.  Kilde: Collin

 

Etter 1670 har Jens Jensøn Friis giftet seg på nytt med en Anne.

 

1681 - Folkeskatten Molde 1681: Jeg, underskr: angifer min familie, nemlig mig selff, min Kieriste disligste toe døtre och en søn, som strax schal reise til Byen udi tieniste, dernest en tienestepige

Molde d: Febr. 1681.

Jens Jens.

 

1687 Fogderegnskap, Romsdal: Fanne Otting, Skat av Haandverksfolk, Strandsiddere, Husmænd osv.,  s. 67: Jens Jensøn 2 Rdlr

(Han står dermed ikke lenger under borgere som i 1664)

 

1688 Fanne Otting, Skat av Strandsiddere, Husfolk osv s. 225 Jens Jensøn 2 Rdlr

1688 Kopp og ildstedsskatt, Under Kroholdere s. 254: Jens Jensøn 2, Hans Hustrue 2, 1 Datter 1-1-8, 2 ildsteder 1-1-8

1688 Kop og Ildsted Skat, Molde Ladepladz, Krohusholdere, s. 257, JENS JENSØN, Hans quinde, J Datter - 2 ildsteder

 

1688 Romsdals Tingprt. 1 p. 17 : 1688 7/12 Ting paa Maarch i Fanne Otting - hvor blandt Handverchisfolch som boer paa Molde og gifuer hver udj Skat 2 Rdlr. Hans Maj. - var Jens Jensøn;

 

1689 Fanne Otting, Skat av Haandverksfolk, Strandsiddere, Husmænd osv. s. 225, - blant de "som har en ringe formue": Jens Jenssøn skatter 2 ort

(Finner ingen Jens Jensøn som betaler Kop og ildstedsskatt)

 

1690 Han kalles Friis i 1690 - anført blant husmenn i Romsdals Tingprt. 1A 01 (1688-1690),  p. 58a : 1690 2/5 Thing paa Eide i Fanne Otting hvor blandt Husmænd som bor paa Molde oc gifuer Hans Majst. udj Skat hver Tho Ort var Jens Jensen Fris

 

1690 (30/12) Husmænd, Håndverker og Strandsitterskatt, Fanne Otting, s. 67, under fattige med ringe formue: Jens Jensøn 2 ort

(Ingen Jens Jensøn betaler Kopp- og Ildstedsskatt)

 

1690 Romsdal tingprotokoll 1, pagina 49, 1690 11 feb.: Jens Jensøn

1690 samme 14/2-1690: Jens Jensøn

 

1690, 4/9 oppholder han seg i Trondheim:

Ektepakten mellom Anfind Jacobsen (Holck) og Mallene Knudsdatter fra 4/9-1690 er referert i sin helhet under Anfinds skiftebehandling 1710, og det er her det kommer frem at den er underskrevet av "woris Kiære Svoger Jens Jensen af Molde" (ikke kalt Friis) som nu (befinner) seg her i byen" og Steffen Jonsen.

 

1691 (Finner ham ikke. Ingen Jens Jensen under strandsiddere som ingen brug haver)

 

1692 Husmænd, Strandsiddere osv. s. 87, Under fattige med ringe formue Jens Jensøn 2 ort, dessuten Jens Jensøn schrædder 2 ort

 

1693 Husmænd, Strandsiddere osv. Fanne Otting s. 74, under fattige, Jens Jensøn skatter 2 ort

 

1693 Romsdals Tingbog 1b p. 85 : 1693 5/10 Ting for Fanne Ott. hvortil Fogden indstefnet Johanne Jensdatter for begangne Leiermaal og paa hendes Vegne møtte hendes Fader Jens Jensen og foregav at hans Datter af Ole Erichsen Kaalstad, skal være besovet og at han hende vil ægte, hvorpaa blev sluttet at med Sagen til næste Ting skal beroe, til nærmere Oplysning.  Kilde: Collin

 

1694 Handelsfolck, Husmænd, Strandsiddere osv.  Fanne Otting, s. 237, Jens Jensøn 2 ort

 

1694 3/7 Ting paa Molde hvor Jens Jensen ilagdes Skat 2 ort - ligesaa Joen Joensen.  Kilde: Collin

 

1695 Handelsfolk, husmenn osv Fanne Otting s. 74, Jens Jensøn 2 ort

 

Molde Kirkes Regnskabsbog p. 11 : Blandt de som fra 1/1 1695 havde stolesæde i Molde kirke var:                                      

Mandfolkstol N: 20, Jens Jensen, Peder Poulsen        

Kvindfolkstol N: 17, Margrete Jorisdatter, Anne Jensdatter, Ellen Kotten, Anne Aagesdatter    

Molde Kirkes Regnskabsbog p. 16 : Blandt de som havde betalt Indgangspenge fra 1/5 1695 til 96 Aars Udgang, saa og Stolesedepenge fra 1/5 1695 til Aarsdagen 96.                                        

Mandfolkstol N: 20, Jens Jensen, Peder Poulsen, Steffen Toresen 

Kvindfolkstol N: 17, Ellen Kotten, Anne Peder Poulsens, Anne Jens Jensens

 

1695, 18/1, Romsdal sorenskriveri, Tingbok 1A 03 1694-1699, fol. 30a-30b:

Anno 1695 D. 18 Jan: Vaarting udj Fanne Otting

Jens Jensen Friis indstefnet Joen Skot, Alexander Pfeif, Rickert Rickertsen og Sophie Willumsdatter til at vidne deris sandhed .... om den arf hans Sl: formand Robert Cotton efter sin Sl, Moder udj Engeland... Elen Cotton... fremstillede sig Rickert Rickertsen oc ... at in Anno 1665 begierede Jens Jensens afdøde hustrue Sl. Marite Giorisdatter, at måtte følge hannem over til Engeland der sammesteds .... arf efter hindis Sl: Mands moder at afhente, men formedelst frygt af Capere, blev samme hendis ... Joen Skot, Alexander Pfeif og Sophie Willumsdatter mødte icke formedelst alderdom oc ... men hafde derie vitner for Knud Kjøsteløn ... og Jmgvard Knudsøn Aarøe, ved eed aflagt, .... samme vidner for retten frembar, oc bidnede med ... for dommen at være ... Nemblig at Joen Skot sagde at han har hørt af Sl. Marite Gieresdatter, at hun hafde en arf i Engeland paa sin Sl. mands veigne at fordre, Alexander Pfeifs vidne, foregave da saaledis: at hun hafde ... brev der ...., at Hr. Robert Cotton een arf udj Engeland var tilfalden efter sin Sl. moder paa Hundrede pund sterling oc hvis Kirke Liin Klæder paa tredve pund sterling, Sophie Willumsdatter vidned sa at hun hørde af Sl. Marite Gioresdatter at hun hafde een arf i Engeland efter sin mands moder at fordre

s. 30b ... saa oc at Hr. Tommes Tommesen Friis(?) ... paa Molde, samme arf at afkiøbe, Ellen Cottens møtte personlig udj retten oc ....: at hun icke har vist at der var nogen arv udj Engeland men hvis hun der ...

 

1696 Handelsfolk, husmenn osv Fanne Otting s. 228,  Jens Jensøn 2 ort (En Jens Jensøn i Vaagøe kalles Jens Jensøn Biørnsund

 

1697 s. 86, samme informasjon som 1696

 

1698 s. 307, samme som foregående

 

Molde Kirkes Regnskabsbog p. 20 : 1698 13/4 for Sahl. Anne Jens Jensens Nedsættelse i Kirchen - 2 - ~; for Klocherne og Ligklædet 1 ort 8 sk. 

 

1699 Strandsittere og husmenn s. 75, Husmenn, ingen næring og brug - Jens Jensøn 2 ort

1699 Kopp og ildstedsskatt s. 159, De på Molde som er av ringe tilstand, Jens Jensøn 2, hans hustrue 2, 1 Jldsted 2 ort 16 s (Kan ikke være "vår mann" da dennes hustru dør i 1698)

1699 Kopp og ildstedsskatt s. 159, Strandsiddere, Jens Jensøn Fris Ennlig 1 ort 8 s, 1 Jldsted 2 ort 16s

 

1699 Romsdals Tingbog 2 p. 122 : Ao 1699 15/3, Jens Jensøn

 

1700 Fanne otting s. 277 Stransittere og husmænd, Jens Jensen 2 ort

 

1701 s. 69, samme som over

 

1701 Jens Jensen er ikke nevnt i manntallet 1701 i Molde. Den eneste Jens Jensen som er nevnt er 40 år gammel, under Opsiddere og Leylendinger s. 197. Leser jeg feil for 70 år?

 

1702 s. 244, samme som i 1700 og 1701

 

1703, s. 72, Fanne otting, En rekke personer oppramses som alle skal betale 2 ort, blant dem Jens Jensøn

(står det en strek over J i Jens, kan se ut som et kors? Jeg tolker det som om han er død)

 

1703 - Romsdals Skifteprt. 7 p. 97 : Under Dato Molde 7/5 1703 har Foged M. Schultz opmaalt Gjert Davidsens Grund - og nævnes der "afgangne Jens Jensens Huus.  Kilde: Collin

 

1704 Ingen Jens Jensøn er nevnt

 

1704 Under Dato Molde Ladeplatz 24/6 1704 har Niels Pedersen Assens, som hadde tilforhandlet sig sal. Jens Jensøns fordum iboende Huser og Grund, solgt og skjødet dette til hans Datter Ingeborg Jensdatter - Molde Eiendomme 4.  Kilde: Collin   

 

1741 KB Veøy, oppslag 211, 1741, D 26 Junii holdt Jeg ligpræd: over Slg. Ingebor Jensd: Friis som same Dag blev begraven i Molde Kirke. 
    

1742 Romsdals Pantebog 1 p. 187 : Molde 22/11 1742 skjøder Jacob Friis til Sr. Iver Iversen den paa Molde staaende Gaard og Grund kaldet Jens Jensens Gaard, hvilken Gaard var Friis ved testamente udgiven af sal. Johanne og Ingeborrig Jensdøttre dateret 25/5 1741 er bleven ham tilhørende. Se Molde Eiendomme 4  Kilde: Collin           

 

 

 

 

[Grete Singstad]

1701 Jens Jensen er ikke nevnt i manntallet 1701 i Molde. Den eneste Jens Jensen som er nevnt er 40 år gammel, under Opsiddere og Leylendinger s. 197. Leser jeg feil for 70 år?

 

Jeg leser også 40 år.

 

Romsdal fogderi, Manntall 1701

[Per Nermo]

.....

 

Side 281:

Rørosverkets eiere i 1668 var foruten Cornelia Bicker og Joachim Irgens:

Enkefru og proviantgårdsforvalter Elisabeth Sophie Arnisæus Jurgens

Sogneprest Niels Friis i Tynset prestegjeld

Bergprest Christopher Lossius i Kvikne anneks

Godseier Anders Lossius på Fåset i Tynset

Handelsmann Henrich Rawertz i Trondheim, gift med Ellen Lossius

Bergskriver Christen Anderen Riiber på Innset, senere finansmann og ”ågerkarl” i Meldalen (gift med Karen, datter av presten Anders Bruse)

I tillegg satt påpasser (Jens) Bing på aksjer (gift med Klara, datter av presten Anders Bruse)

 

Niels Friis er blant eierne i 1668. Synd at ikke andelene er spesifisert. Jeg tror han minst representerer kona, enka etter Lorents Lossius. Om andelene fra Lorents Lossius gikk direkte til barna må Nils Friis representere kun seg sjøl. Da er det nærliggende å peke på trolig far: residenten Jens Riiber. Kombinasjon kan vel heller ikke utelukkes ?

.

Det er nærliggende å lure på om bergskriver Christen Andersen Riiber (c1625?-før1681) (g.m. Karen Andersdatter Bruse) sin mulige (?) far,

handelsmann og sorenskriver (senere fogd ?) Anders Nilssen Riiber (1603-1691) på Hitra, kan være en slektning (fetter ?) av 'resident' på Røros, Jens Riiber.

(Eller i det minste at nevnte Christen Andersen Riiber og sogneprest på Tynset, Niels Jenssen Friis (c1625?-1705) ev. er i slekt, f.eks. tremenninger).

.

 

Endret Januar 26, 2015 av Per Nermo

[Lars Rottem Krangnes]

.

Det er nærliggende å lure på om bergskriver Christen Andersen Riiber (c1625?-før1681) (g.m. Karen Andersdatter Bruse) sin mulige (?) far,

handelsmann og sorenskriver (senere fogd ?) Anders Nilssen Riiber (1603-1691) på Hitra, kan være en slektning (fetter ?) av 'resident' på Røros, Jens Riiber.

(Eller i det minste at nevnte Christen Andersen Riiber og sogneprest på Tynset, Niels Jenssen Friis (c1625?-1705) ev. er i slekt, f.eks. tremenninger).

.

 

Sorenskrivaren og den seinare borgaren Anders Nielssøn Riber var ikkje fut på noko tidspunkt. Han kan her kanskje ha blitt samanblanda med den sannsynlege svogeren Anders Rasmussøn [belter], som var fut i Fosen etter at Anders Riber hadde vore sorenskrivar same stad. 

 

Eg veit ikkje kvar det omtrentlege fødselsåret 1625 kjem frå, men ser at Christen Anderssøn Riber skal vere omtalt som bergskrivar i 1657 (Jon Krokmoen: Folk og buplasser i Nord-Østerdalen, 1992). Begge delar gjer det lite sannsynleg at han er ein son av Anders Nielssøn Riber. Dei eldste dokumenterte barna til Anders Nielssøn Riber var fødde i 1640-åra. Sjølv er han ført opp som 54 år gamal i prestemanntalet som er dagsett julaftan 1664. 

 

Eg har ikkje sett nokon dokumentasjon på at Anders Nielssøn Riber har hatt slektningar i Noreg utover sine eigne etterkomarar, sjølv om det ikkje har mangla på spekulasjonar med grunnlag i namna Riber/Riberg/Ribe. Dei fleste 1600-talspersonar med dette namnet har nok band til Ribe i Danmark, men det er ingen grunn til å rekne med slektskap mellom alle som brukte ein variant av dette bynamnet som slektsnamn i Noreg. 

 

Det er elles ikkje måte på kor mange apokryfe barn Anders Nielssøn Riber er tillagt dei siste femti åra, både i litteraturen og på internett. Metoden bak ser stort sett ut til å vere avskrift av avskrift av luftige spekulasjonar basert på mangelfull kjeldegransking og -forståing. 

Endret Januar 26, 2015 av Lars Rottem Krangnes

[Grete Singstad]

#476ff, #616

Jacob Pedersen Medelfar

 

Fra vigerust.net: Trondhjem bys utliggere 1683-1692 / nr. 2

 

«Verdal:

Jacob Pederssøn Hof Verdal. Betalte byskatten 1683 med rd 8-0, 1684 rd 5-0, mangler 1685, 1687-88 rd 3-0. Sa deretter opp sitt borgerskap og var derfor fritatt for byskatten i 1690.»

 

Her blir Jacob kalt Hof Verdal, som må henspille på stedet han bor, eller er han blandet sammen med nestemann på lista, som også finnes ført som Hoff i andre skattelister?

 

 «Johan (Jan) Simenssøn Hof Verdal, † ca 1689. Betalte byskatten 1683 med rd 12-0, 1684 rd 8-0, mangler 1585-87, 1688 rd 8-0. Johan Hof Verdals enke betalte byskatten 1690 med rd 4-0. I byskatten 1691-92 er det en skattyter ved navn Anne Gudmundsdatter gift på Verdalsøen, som ga rd 1-0 og 2-0. Hun kan være lik Johan Hofs enke.»  - Det er hun ikke, se under.

 

I Konsumpsjon- og folkeskatten 1684 finner vi disse to mennene med koner listet etter hverandre blant "Borgere som boe her ved nøsten":

• Jacob Pedersøn
• Susanna Jensdatter

• Johan Simensøn Hoff (er han i slekt med magister Simon Hoff i Trondheim?)
• Karen Jacobsdatter, som i koppskatten 1689 og 1690 er enke – «Karen Sal. Johan Hoffs».

 

Blant Trondhjem bys uteliggere finnes også denne karen, som kanskje kan være en bror av Jacob?:

 

«Utliggere på Hitteren:

Jens Pederssøn Middelfar. Betalte en jevnt stigende byskatt, 1687-90 med rd 4-0, 1691 rd 5-0 og 1692 rd 5-2.»

[Per Ole Sollie]

#650

God observasjon, da er det i så fall en opplysning som har gått under radaren for både ECTønder, Aarønes og STD. Som alle har Otte Jacobsen gift kun en gang.

 

Da skulle hans første kone vært død en gang mellom 1711 og 1713. Som gift med kapellanen i Veøy skulle en forvente å finne skiftet etter henne i den geistlige skifteprotokollen.

 

Møre og Romsdal fylke, Romsdal prosti, Skifteprotokoll 2 , 1706-1749 har ikke register , men innførslene er såpass få at leitingen er overkommelig

Det er 1707 Boye Boyesen, 1710 Jørgen Meyer, i 1714 (død1710) Ingeborg Munthe (Anders Lems kone) og 1719 (visstnok død 1700?) Nils Parelius. Betydelig etterslep, men ingen første kone til Otte Jakobsen.

 

Skiftet etter Meyer ble holdt 8.april 1710, så Meyer må ha dødd seinest tidlig i 1710. Teoretisk kunne enka etter Meyer blitt gift med Otte Jakobsen en gang i 1711 etter at sørgeåret var over, slik at det er dette paret som menes i 1711.

 

Men når søknaden til Stattholderen er fra 1713 holder ikke den forklaringen.

[Per Ole Sollie]

#645

Godt tips om at fogderegnskapene (protoversjon) er lagt ut til 1711.

 

Det som Niels Ibsen og Peder Ebbesen svarer for er stabilt i perioden 1697 til 1711

 

1697:

Solemsvoll, Støren: Peder Ebbesen

 http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48045/345/

 

Hegvoll,  Sokndal: Niels Ibsen

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48045/344/

 

Singsås;

Budal, Mo, Bjørkås: Peder Ebbesen

Brandeggen, Niels Ibsen

 http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48045/345/

 

1698 matrikkel

Solemsvoll, Støren: Peder Ebbesen

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48046/275/

 

I Sokndal. Nils Ibsen 6 mkl

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48046/282/

 

I Singsås:

Niels Ibsen 8 mkl

Peder Ebbesen 20 mkl

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48046/282/

 

1702 matrikkel

I Støren sokn, Peder Ebbesen 6 mkl

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48050/231/

 

I Sokndal, Niels Ibsen, 12 mkl

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48050/238/

dette er Hegvoll, 12 mkl: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48050/237/

 

I Singsås:

Niels Ibsen 8 mkl

Peder Ebbesen 20 mkl

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48050/242/

 

 

1711-matrikkel

I Støren sokn, Peder Ebbesen 6 mkl

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48059/282/

 

I Sokndal, Niels Ibsen, 12 mkl

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48059/289/

 

I Singsås:

Niels Ibsen 8 mkl

Peder Ebbesen 20 mkl

http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48059/293/

 

Oppsummert, det er de samme gård(partene) i hele perioden. Verdien varierer noe, men dette er oppskriving.

 

Gården som ligger under Støren sogn, Solemsvoll, er sannsynligvis(etter gammel nummerering) gnr. 26 Solemsvoll i Budalen herred. Kilde; Bygdefolk og bygdeliv i Støren, bind 2, side 38-39.digitalt tilgjengelig fra Nasjonalbiblioteket), med henvisning til O.Rygh. Norske Gaardnavne, Sør-Trøndelag side 237)

 

Sjiktmester Nils Ibsen skal være død seinest i 1690 (#1690), og det er vel ikke uvanlig at det kan være etterslep i registreringene. Men et etterslep på 20 år? Kan det være at dette er tilfeldig navnesammenfall og at Tronshaugs opplysning (#642) gjelde en annen Niels Ibsen?

[Per Ole Sollie]

#655

Anders Nilsen Riber, sorenskriveren som sa opp stillingen fordi han heller ville drive handel er en egen tråd verdig, og status er konsist summert opp i #656.

 

For min egen del, avgrenset mot persongalleriet i denne tråden; Jens Jensen, Røros, og forholdet til Anders Nilsen, Hitra:

 

Jeg tør heller ikke legge mer i det, (og har heller ikke holdepunkter for å påstå et mulig slektskap) enn den alminnelige antagelsen om at sorenskriveren og residenten på Røros begge kom fra Ribe-området i Sønderjylland

[Per Ole Sollie]

#652

 

Enig, sammenhengen gjør det trolig at det er vår mann. Det er etter hukommelsen opplysning nummer 2 for Jens Riiber, den eneste hittil er gårdsalg i Trondheim i 1653 før flytting til Røros. Da veit vi at han var i live i 1663 og eide gård på Røros

 

Men, det ser ut som at i 1666 er det ”Joen Gullichsøn” 56 år gammel som bor på Gullikstad. Etter navnet skulle en gjette på at det er sønn til brukeren som har tatt opp gården? (ved starten på kopperverket?)

 

http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35527/164/

[Per Ole Sollie]

#657

 

Artig sammentreff, at det er Karen Jakobsdatter som nær nabo på Verdalsøra.

 

I  #544 har vi antatt ungeflokken etter Jakob Petersen og Susanna Jensdatter, blant disse er en Karen, gift med Iver Ribe.

 

Ut fra antakelsen må denne Karen være en Jakobsdatter. Om det samme Karen som seinere står det ikke i motstrid til at hun var enke i 1690

[Grete Singstad]

Denne Karen Jacobsdatter hadde tre barn med Johan Simensen Hoff, hvorav i alle fall én sønn vokste opp. I skiftet etter Otte Jacobsen Friis er det kun søsteren Johanne som arver, noe som må bety at de to antatte søstrene Karen og Margrethe ikke hadde livsarvinger. Karen Jacobsdatter, gift med Johan Hoff, er dermed en annen.

 

Skiftet etter Johan Hoff ble åpnet 12. april 1689. Han etterlot seg enken Karen Jacobsdatter og barna Simen 4 år, Jacob ¼ år og Ingeborg 2 år. Lagverge var Hans Pedersen.

 

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 2, 1684-1690

[Christian Arentz]

544, 657, 662:

 

Jeg har tidl. notert at en Karen Jacobsdatter var enke etter Johan Simensøn Hoff hvis skifte ble holdt 12 april 1689, barn: Ingeborg, Jacob og Simon. Og, ikke desto mindre: Hennes lagverge var en Hans Persen (samme som Hans Pettersen, fadder for Johanna Jacobsdattar Friis sonn Vincents?), mulig bror av Jacob? 

Endret Januar 27, 2015 av Christian Arentz

[Leif Johannessen]

# 661

 

Jeg er usikker på om Jens Jensen eide jord på Røros, men han finnes i leilendingsskatten så sent som i 1666: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/28060/52/

 

(Det ser i tillegg ut til å ha eksistert en "lokal" Jens Gullikstad, en Joen, samt altså Jens Bing.)

[Grete Singstad]

#652, #661, #665

Gullikstad

 

Eierskap – utvalgte kilder:

 

Odelskatt 1665: Joen Gulichsta

Leilendingsskatt 1666: Jens Jensøn Gulichstad (#665)

Leilendingsskatt 1667: Halfuor Gulichstad

Rytterskatt 1667: Halfuor Gulichstad

Prinsessestyr 1668: Jens Bing

Odelskatt 1668: Jens Gullichstad

Leilendingsskatt 1669: Jens Bing

 

Jens Jensøn Gulichstad = Jens Bing?

Endret Januar 27, 2015 av Grete Singstad

[Per Ole Sollie]

#663, 664

 

Når det er 3 livsarvinger etter Karen, Johan Hoffs, i 1689 må samtlige være døde på det tidspunktet at det skiftes etter Otte Jakobsen - om det skulle være samme Karen. Minst sannsynlige forklaring av 2 mulige?

 

Men for ordens skyld, veit noen positivt at en eller flere av disse tre barna var i live ved tidspunktet for Otte Jakobsens skifte?

#666

Farsnavnet til Jens Bing var Willadsen?

[Lars Østensen]

Farsnavnet til Jens Bing var Willadsen?

 

Ja, eller Willumsen

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 1, Sted: Trondheim by, Oppbevaringssted: SAT

Merknader:

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080328650158.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=20225&uid=ny&idx_side=-157

 

[Grete Singstad]

#667

Simon Johansøn Hoff fra Verdalsøra ble gravlagt 26. mai 1756 i sitt 72. år.

 

Nord-Trøndelag fylke, Verdal, Ministerialbok nr. 723A02 (1748-1780), Døde og begravede 1756, side 293.

Endret Januar 27, 2015 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

#648

Igjen framsettes påstander om at fogd og borgermester Jens Nielsen Friis (1600-1662) skal ha levd et utsvevende liv. Den første påstanden finnes i #626.

Jeg har så langt ikke funnet noe som tyder på at det er hold i påstandene, men helt ut av løse luften er vel ikke dette tatt.

Spørsmålene er: Hvilke kilder ligger til grunn for karakteristikken av Jens Nielsen Friis, og hadde han lausunger?

[Per Ole Sollie]

#669

Bra, da er det verifisert at Johan Hoffs kone Karen Jakobsdatter og Iver Ribes kone Karen Jakobsdatter ikke kan være den samme. Sannsynlighetens tyngelover virket denne gangen også, med 3 livsarvinger var det mest sannsynlig at 1 (minst) var i live seinere

[Per Ole Sollie]

#665, 666

Nei, ser er ikke ut som eierskap, kun bruk. Og det er 2 separate ”brukere” på Gullikstad (?), her strekker ikke lokalkunnskapen min til:

Guldals Jordbog – Ørchedal Jordbog (1661) er trykt av Samnenda for lokalhistorisk granskning i Nidaros Bispedømme. (Trondheim 1975)

Side 84, originalen side 462, helt på enden av Gauldal kommer Rørosbygda: (Orkdal starter på side 85)

De 2 siste gårdene er begge ”Røraas”, hver ½ øre, den ene påbor og eier hr Anders, den andre ”Dochterinden”

Tredje siste oppføring er, slik det er skrevet:

 

Jens Jensøn af Gulichstad

Eli och Koye engesleter

Til Kongen 6 mrkl.

Ko.Ma. bøx.

 

Så er det enda en tidligere oppføring av interesse, 7 gårder imellom: (toppen av side 84, originalprotokollen side 460)

 

Røraas Gulichstad Jon

Til kongen 6 mrkl.

Ko.Ma.b.

[Per Ole Sollie]

#653, 666

Solid!

Ad fontes, ingen annen måte å løse det på. Her er det 2 ekstra kilder der Jens Jensen benevnes med etternavn Friis, og en godt dokumentert historie om opphold i Molde seinest fra 1664, og ut århundret.

 

Et hjertesukk, så mye vi veil om Jens Jensen i Molde, og så lite vi veit om Jens Jensen på Røros

 

Jeg er usikker på hvor mye vi kan tyne ut av kildene, Jens med farsnavn Jensen er det i det minste i 3 år

1661 (#672),

1663 (#652),

1666 (#665)

 

Men har ”unnsluppet” folketellingene?

Holtålen prestegjeld 1664.12.09 Gårder omkring Røros jernverk

Holtålen prestegjeld 1666.03.27 Gårder omkring Røros jernverk

[Per Ole Sollie]

Overskuddsinformasjon;

Gauldals jordebok 1661, kildehenvisning i ”672 side 110

Hr. Nils i Kvikne eier en part av en av Foss-gårdene i Meldal. Det er 4 gårder Foss, dette er den eneste med skyld 2 spd. (De andre er hhv. 1 spd, 3 ½ øre og 3 ½ øre)

Eierlista er slik:

Ko.Ma. ½ øre

Kapellanen til Domkirken 1 øre

Otte Lorch 2 ½ øre

Hr Nils på Kvikne 1 øre

Mogens Mossbrønd 1 øre

(engeslått, kvernsted)

 

Skattematrikkelen 1647. ST Fylke, side 88-90, 4 gårder Foss, men en som har skyld 2 spd, side 89.

De 3 første eierne er nesten ordrett som i 1661:

Ko.Ma. ½ øre

Kapitelsgods 1 øre

Otte Lorch 2 ½ øre

De 2 siste:

”Thoesten Setter” i Orkdal sin odel 1 øre

Meldal prestegård 1 øre

[Grete Singstad]

#71

Ifølge studentmatriklene i København var Thomas student i 1624 og Bendix i 1626, begge fra Ripensis (Ribe).

 

#75

22. mai 1630 finner vi studenten Benedictus Nicolaus – e schola Nidros.

Kjøbenhavns Universitets Matrikel, 1630-1646, s. 103

 

Hvem kan dette være?

 

Endret Februar 3, 2015 av Grete Singstad