Gå til innhold
Arkivverket

Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim


Siv Rasmussen
 Del

Recommended Posts

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 2, Sted: Trondheim by, Oppbevaringssted: SAT
Merknader:
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080328650202.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=20226&uid=ny&idx_side=-17

 

Henry Berg: Trondheim før Cicignon, side 159:

"4. mai 1680 skjøter Anna Eilertsdatter sal: Jens Jensen Friises til sin sal: manns bror Vincens Friis en urtehage med hosliggende gård, beliggende på Munkehaugen i Domsognet, nest opp til Blådegnenes plass på den søndre ende og i nord strekkende seg til gaten [d. e. Munkhaugveita], som løper mellom [denne hage] og sal: Joen Albertsen buntmakers gård (nr. 63). Grunnen har før tilhørt hans sal: far borgermester Jens Friis...."

 

Her kan tilføyes at Anna Eilertsdatter skjøter til min kiere svoger og min sal: mands broder og arfing(?), velagtb? mand Wincens Friis, og hans kiere hustru min kiere søsterdatter Anna Mortensdatter og deris arvinger....

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: 2, Sted: Trondheim by, Oppbevaringssted: SAT
Merknader:
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080328650197.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=20226&uid=ny&idx_side=-12

 

Her benevnes hun Anna Eilertsdatter Schiøller sal: Jens Friis....

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#26, #77

 

Flott, da fikk vi stadfestet at Vincent Jensen Friis var gift med Anne Mortensdatter før 1680.

 

------------

 

Stiftamtstueregnskap:

I familielandehjelp 1675 i Nordfjord finner vi innførselen til Hr Absolon Jørgensen: «Min stedatter Marithe Bendixdatter Friis» - «Mine sønner Jørgen og Bendix Absolonsønner». Her er ingen Absolon Bendixsen Friis. På neste side finner vi datteren Anne Absolonsdatter, gift med kapellanen Hans Hanssen Schreuder.

 

I familielandehjelp 1676 er sønnene ført (tvende sønner), men Marithe/Marthe mangler. Mangelen passer godt med den Marthe Friis som ble gift med Henrik Lyster, og fikk sønnen Christen 16. okt. 1677.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 78 Flott! Nå begynner det å ligne noe....

 

For ordens skyld så går historien også opp om Marthe Friis gift med HCL og JJB var en Thomasdatter, og søster til Elsebe Thomasdatter Friis. Jeg tror ikke Marthe var det, men.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fra bygdebokforfatteren Aaland mange av opplysningene (riktige og uriktige) om prestefolkene i Innvik i Nordfjord stammer.

Se sidene 151-158:

Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 3 1 : Dei einskilde bygder Innvik - Stryn Bygdeskipnad og bygdesoga

 

På side 157 skriver godeste Aaland (!):

 

«Agnete Pedersdotter, enkje etter form. B. Friis. Ho døydde i 1668, og ervebytet etter henne vart halde a.e. av prost H. Finde i Sundfjord, prestene Jens i Gloppen og Hans i Eid, etter bøn av Absalon til bispen, daa ervbyte ved fut, skrivar og «svorne» menn vilde verta for dyrt. Han skulde «stille fogden tilfreds, saa han ei skal angre derpaa». Verje for dei to borni som Agnete hadde med B. Friis var farbrørene Vinsens og Jens F. i Trondheim»

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 82 Helt ut av tomme luften kan ikke dette være hentet. Jeg ser på samme side at han nevner at neste kona til Absalon Jørgensen, Katrina, var gift tidligere med Søren Fux, og at Absalon overtok ansvaret for en stedatter i ekteskapet. Dette bekreftes i tingboka i 1679:

 

"Thill samme dag: hafde Rasmus hemmingsen med hans høyanselig Rigens Citation, ind Citere Hr: Absolon Jørgensen Sogne Prest till ind uigs Preste gield, och Prouest ofuer Nord fiord, for Nogen gield, som H: Søren hogx: skulde uere schyldig effter en obligation, hand hafuer udgifuedt dateredt dend = 18 Jan: 1663: till den Sl: herre Hr Erich Krag till Brammige, Meldende paa 150 Rchr in Specie, som den Sl: herre, hannem gunstelig Laandt och med for Stragt hafuer, och der imod for Plegter sig och sine Arfuinger Redelig och well betalle till Neste paa følgende = 11 December: samme aar at fornøye, Men effter som hand samme sin Strenge for Pligt iche till dato schall hafue effter Lefuedt, Skall dend Sl: herres welbaarne frue, fru Wibiche Rosen Krandts wore......"

 

Gidder ikke gjengi alt da det ikke er relevant for debatten. De som er interessert finner det nok...

 

Kan Aalands kilde for skiftet etter Agnete, og vergemålet til de 2 farbrødrene, være tingboka fra 1668/1669?

 

Interessant nok nevner Aaland en datter Elisabeth Absalondatter Beyer. Spørs om ikke dette er søsteren til Marthe Friis, og at hun også har fått feil far. Navn hentet fra en glassrute.....

 

Litt morsomt er det jo at Aaland på side 155 nevner Vincent og Jens i Trondheim som sønner av Bendix Friis (Lampe?), for så på side 157 og nevne dem som farbrødre, og ingen av delene er riktig....

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok tampen brenner her.

 

Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 3 2 : Dei einskilde bygder Innvik - Stryn

 

S. 437

«Vs. Ola Pederson (Flaaten?), f. ikr. 1656, død 1724, br. Ikr. 1689; b. 1696 3 ½ pd. prbg., d. e. ½ g. enkja etter R. I 1702 fekk han og Ant. Eide sk. paa 1 pd. 11 mk. i Mykleb. med mad. Marthe Friis og son. Kristen Lyster i Tr.hjem

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Side 313, bind 1:

«Etter Peder J. var død i 1660-aari, vart futen Jørgen Post, gm. Peder Jørgenson si styvdotter Sofie Jonsd., eigar av 7 laup 2 pd., versystri, Lisbet Jonsd., var eigar (og brukar) av 7 pd., og svogeren deira Peder Lauritsson aatte 7 pd., men brukte herav berre 4 ½ pd. I 1680-aari vart borgermeister i Bergen Hans Munte eigar av Lisbet sin part, (som brukarane løyste i fyrste aari av 1700-tallet), og Marta Friis (styvd. aat presten i Innvik. Abs. J. Beyer), gm. Henrik Lyster, prest i Strinda, aatte 2 laup.»

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#82

Applaus, om ikke bygdebokforfatteren har mistolka primærkilden begynner det å ligne på en samtidig verifisering av hvordan slektskapet hang sammen. Langskuddet i #50 har pt. retning mot mål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 86 Hva er primærkilden? Tingboka? Jeg finner ikke tingbøker for denne perioden. Mistolket må den uansett ha vært. Vinsens og Jens F. i Trondheim kan ikke være farbrødre.

 

I 1668/1669 var Jens Nielsen Friis død og dette må være hans 2 sønner. Kan det ha stått farbrors sønner eller noe likelydende i kilden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#71

Ja, det er godt mulig at Bendix første kone var Agnete. Tidsluka først på 1640-tallet er veldig smal for at Bendix skal være gift en gang før han giftet seg med Agnete, og i tillegg må første kone være død kort tid etter giftermålet. Det som holder meg tilbake er 2 ting, det ene er om Lampe hadde kilder som er ukjente for oss, og det andre, og for meg det viktigste: Kongebrevet sier direkte at

 

Hr. Bendix Friis maa tre Aar efter dette vort Brevs Dato kaldes til hvilket Kald udi Bergenshuus Stift han lovligen kan blive til voceret, dog ikke til det Kald, hvor han nu er Kapellan.

 

Om det var Agnete som var første kona, og den som fødte for tidlig, var vel Bendix i Innvik i 1641. At han kunne fortsette i Innvik må i så fall bety at betingelsene i kongebrevet ble omgjort, eller at prost og biskop sov i timen eller så igjennom fingrene med dette.

 

Det er synd at navnet på sognet ikke er skrevet inn i kongebrevet. Da hadde vi vel kunnet fastslå dette direkte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#88

 

Aaland mener også at han var i et annet prestegjeld før Innvik, se s. 155.

Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 3 1 : Dei einskilde bygder Innvik - Stryn Bygdeskipnad og bygdesoga


#87

Ja, trolig må det stå farbrors sønner e.l. Siden Aaland siterer fra kilden må den eksistere, spørsmålet er bare hvor. Hr Absalon skrev til bispen (i Bergen?), og prester fra Sunnfjord, Gloppen og Eid var involvert.

 

Aaland har tydelig lest feil når det gjelder Absalon Bendixsen Friis også - han ser ikke ut til å eksistere. Trolig het sønnen til Agnethe Pedersdatter (Krag) og Bendix Nielsen Friis for Peder eller Niels, helst Peder, siden Bendix delte prestesognet med sin svigerfar Peder Gjeblesen, men dette blir kun gjetninger.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 89 Se side 158, øverst, hos Aaland. Problemet er at disse personene som er nevnt på glassrutene verken er tidsfestet eller mulig å sette i en konkret slektssammenheng. Er de fra samme periode? Han nevner 2 årstall, 1675 og 1768. Hvem vet hvilke som var fra disse årstallene?

 

Angående om Agnete var første kona til Bendix: Hun kan ha vært det selv om han hadde et kall et annet sted, men det er vel tvilsomt. Om det er korrekt at han ble sogneprest i Innvik i 1647 så bør uansett han og Agnete ha vært gift før dette tidspunkt. Eventuelt 4 barn på 3 år passer dårlig.

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#78

Da er det mest trolig at Marte/Marit var i Nordfjord i 1675, og kom til Trondheim i 1676. Jeg har undret meg hvor søstrene bodde etter at mora døde i 1668, var i tvil, men hellet til at de flytta ut (til verge i Trondheim). På den annen side må Marte/Marit ha møtt sin tilkommende et sted, og det gjorde hun lettere i Nordfjord. Om hun ikke allerede var bortlova i 1668? Hun er senest født 1649, om minst 19 år i 1668.

Når Marte var heime hos stefaren i 1675, hvor var så Elsebe? Om hun allerede var gift, og hadde som Marte vært heime hos stefaren fram til giftermålet er kanskje sjansen størst for å finne henne i samme landsdel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klarer vi å finne ut hvem Elsebe Bendixdatter Friis var gift med? Og klarer vi å finne ut av identiteten til Dorothea Friis og søsteren, som var gift med broren til Hr Niels Pedersen Muus? Muligens er søstrene å finne i slektskretsen rundt Vincent Jensen Friis. Kan foreldrene være blant hans søskenbarn?

 

Lister opp søskenbarna til Vincent for å få oversikt:

 

Brødrene Thomas og Bendix Nielssønner Friis’ barn (og barnebarn) tok arv etter Jens Nielsen Friis’ sønn Vincent, og de var:

  • Elsebe Thomasdatter Friis, gift 1 med prest Peder Eriksen Juel, 2 med prest Jacob Jacobsen Lund
  • Niels Thomassen Friis, avdød prest, hans arvinger; Thomas Nielsen Friis og Maren Nielsdatter Friis
  • Thomas Thomasen Friis, landkommisær og kammeråd i Ålborg (død uten livsarvinger)
  • Zephora Thomasdatter Friis, gift med Hans Didrichsen i Lille-Fosen
  • Adriana Thomasdatter Friis gift med David Jacobsen
  • Birgitte Thomasdatter Friis, gift med sal. Hans Andersen i Breivik i Skiens Amt
  • Elsebe Bendixdatter Friis, (gift matrone i 1697), gift med?
  • Marthe Bendixdatter Friis gift 1 med prest Henrik Christensen Lyster, 2 med prest Jørgen Joensen Brun

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 92 Vi vet ikke at Birgitte gift med Hans Andersen i Breivik var en Thomasdatter. Hva med sønnen til Johanna Nilsdatter Friis og Jens Jensen Riber, Nils Jensen Friis?

 

Hun var uten tvil søster til borgermester Jens Nilsen Friis jmf. at de hadde bedt ham om å besegle og underskrive når de skjøter gård i Trondheim 24. mai 1653, og benevner han kjære svoger, forrige borgermester.

 

Angående Adriana Thomasdatter Friis:

 

Skifte 4/5 1725. avdøde Lauritz (Lars) Pedersen Holte med borgerleie
Apelvær kjøb- og handelsmann. E. Ane Catharina Jelstrup, lagverge
svoger Henrich Carstensen Schiøt. B. i 1. ekte med Abel
Clausdatter Holst Maren g. (28/2-13) med Lyder Ernst Wensell
i Vengen, Helgeland og Anne Cathrine sal. Gert Busch's. I
2. ekte Peder i 23. og Adriana i 19. år. Sølv mrk. David Jacobsen
Jelstrup-Adriana Thomasdatter Friis
, Peder Johansen HolteMaren
Carstensdatter Esche, LMA-MPF 1694. OCSE-LPSHACD
1690., David Jacobsen-Anne Jensdatter 1654, PPSHMKDE
1669, CCSH-MIDF 1690, LPSH-ACDH, DISJ-ATDF,
AHF-IPDH 1693, Thomas Hansen Friis. Leiet i Apelvær 2.150,
løsøre der 1.658, i Nørøy 1.066, Hommelvik og Mostadmarken
gods 3.300. 12.282 -:- 2.893, nto. 9.382 og uvisse 1.040 rd.

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nordfjord fraa gamle dagar til no. [Del] 2 3 1 : Dei einskilde bygder Innvik - Stryn Bygdeskipnad og bygdesoga

 

«Agnete Pedersdotter, enkje etter form. B. Friis. Ho døydde i 1668, og ervebytet etter henne vart halde a.e. av prost H. Finde i Sundfjord, prestene Jens i Gloppen og Hans i Eid, etter bøn av Absalon til bispen, daa ervbyte ved fut, skrivar og «svorne» menn vilde verta for dyrt. Han skulde «stille fogden tilfreds, saa han ei skal angre derpaa». Verje for dei to borni som Agnete hadde med B. Friis var farbrørene Vinsens og Jens F. i Trondheim»

 

Prestene som var involvert var:

  • Henrik Pedersen Finde i Sunnfjord
  • Jens Hansen Schrøder i Gloppen (Nordfjord). Halvbror til Hans Hansen Schrøder, som var gift med Anne Absalonsdatter Beyer, og siden svoger til Absalon Beyer.
  • Hans Samuelsen Bugge i Eid (Nordfjord), som visst nok døde samme år som Agnethe Pedersdatter - 1668.
Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norske kongebrev bnd II (1670-1680) side 139 (1673:37) forteller historien om da Henrik Christensen Lyster ble kapellan i Strinda.

 

Bispen, som var formell sogneprest i Strinda erklærte 28.10.1672 at han har tatt student Lyster til kapellan. Lyster sin søknad er datert Trondheim 9.11.1672, altså må han ha vært i byen da.

 

Hvordan kom han, uten lokal tilknytning eller slekt i posisjoner, i betraktning for stillingen i Strinda?

 

Med forbehold for at jeg ikke har sett betingelsene, Strinda burde være en solid begynnerstilling?

 

Min udokumenterte gjetning er at det var ved vergen Vincens Friis sin mellomkomst, og senest fra dette tidspunktet, er Henrik og Marte en ferdigforhandlet sak.

 

Og, det var en forhistorie til valget: Med STD som kilde (Geistligheten side 142) hadde Nils Nilsen Tausan blitt utnevnt til kapellan mot å gifte seg med forrige biskop Bredals datter, som var enke med 5 små barn. Tausan feiga ut, og ble fradømt embetet.

 

Lysaker (Nidaros erkebispestol og bispesete 1153 – 1953. Trondheim 1986) side 181-182 gir detaljene. Biskop Bredal valgte Tausan 9.februar med grunnen over, men dette kunne ikke tas med i kontrakten. Antakelig var begge parter, både Bredal og Tausan innforstått med forutsetningene, men Tausan blånektet senere, at det verken muntlig eller skriftlig var inngått noen avtale.

 

Jeg gjetter at med Vincens Friis var dette et punkt som fort ble forhandlet bort. Henrik Lyster var ikke for biskopens datter med de arme små barn, men for Vincens Friis egen myndling, Marte Friis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#75

 

Det kan se ut som om denne Christian Friis var den s.s. ble student fra Ribe 1603, studerte i København og utlandet. Reiste som præceptor for adelsmannen Jørgen Below, og etablerte stambok ved sin avreise fra Strasbourg 1608 (der han fikk innførsler av Caspar Bartholin og Christoffer Dybvad) som ble fortsatt under studier i Basel 1608-09, og under hjemreisen i slutten av 1609 som gikk over Wittenberg. Han var i beg. av 1610 i Ribe, og besøkte i mai s.å. sin morbror, sogneprest Peder Christensen Riber i Vejle. Han ble i aug. 1610 innskrevet i Wittenberg sammen med sin slektning Anders Mortensen Grum, der han fikk innførsler av senere biskop Niels Simonsen Glostrup og prof. Peder Nielsen Gjelstrup) og vendte hjem til Danmark mai 1612 der han fikk en innførsel av rektor på Herlufsholm Peder Pedersen Hie. Christian ble mag. 1613 (ant. s.s. Christianus Nicolai Frisius, Ripensis), deretter rektor i Ribe 1613, lektor theol i Ribe samt sogneprest i Vester Vedsted 1623-53, kannik v. domkirken 1640-53, og kirkeverge fra ca. 1642.

 

Ellers fundere jeg på hvorfor "vår" Bendix (Benedict,Bernt) Nilssen Friis ble student fra Ripensis (Ribe) skole 5 okt. 1626, og ikke fra en skole nærmere sine antatte foreldre Niels Jensen Friis (som var herredsfogd i Fobølle, Aventoft sogn, Tønder, Sønderjylland) og Elisabeth (Elsebe) Thomasdatter.

 

Ovennevnte Christian var f. ca. 1584 i Ribe, og døde 2. mars 1653, som sønn av rådmand og kjøpmann i Ribe Niels Hansen og Kirsten Christensdatter. De er kanskje også mulige foreldrekandidater?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tredje arvingen:

Samme kilde som for nr 2, side 22-23:

Maren, sal. Marcus Marcusen møtte opp 19.mai 1690 med fullmakt 9.mars 1690 fra sin mor, Birgitte, sal. Hans Andersen i Brevik i Skiens Amt. Mora Bergitte (skrevet en gang Birgitte, 2 ganger Bergitte) begjærte arv etter ”sin sal. Fætter afg. Vincens Friis, fordum Forstander udi Trondhjems Domkirke og Indvaanere her udi Staden” Bergitte hadde og 3 sønner; Anders, Lauritz og Niels Hanssønner.

 

Fra Eidangerslekt:

 

"Lars Hansen f. omkring 1650 og Ragnild Villumsdatter f. ca 1649 sin familie

 

Lars Hansen, f. omkring 1650,[1] d. ca 1701 i Brevik.

Hans var sønn av Hans NN og Birthe Hafsund.

 

Han må ha hatt familietilknytning til Trondheim da boet etter han, ifølge skifte, hadde til gode arv etter Vincens Friis i Trondheim.

 

Han hadde en bror Nils Hansen Hafsund i Porsgrunn.

 

 

1701 21/1    Protokoll 2 s. 181b

Laurids Hansen +   e. Ragnild Villumsdtr.

Brevik

            Barn:

            1.  Hans Laursen, myndig

            2.  Abraham Laursen, umyndig

            3.  Jacob Laursen, umyndig

            4.  Michel Laursen, umyndig

            5.  Laurs Laursen, umyndig

            6.  Niels Laursen, umyndig

            7.  Maren Laursdtr. g.m. Niels Jensen

            Avdødes bror var Niels Hansen

Brt. 178 - 3 - 10

Nt. 69 - 2 - 0

Hvori medregnet hus og gård i Brevik, "i Bugten".  Takst 150 rd.

Avdøde hadde arvet sin mor Birte Hafsund

Dessuten hadde boet noe tilgode på en arv i Tronhjem etter Vincens

Friis."

 

Her er skiftet:

Telemark fylke, Bamble sorenskriveri, Skifteprotokoll I 2, 1695-1705, oppb: Statsarkivet i Kongsberg.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#84 Gårdparten i Tungøyane.

 

Godt funn, om vi gjetter på at Marte Friis og hennes menn neppe hadde interesse av å kjøpe noe langt unna, og dermed vanskeligere å administrere, kan denne parten være arv. Om hun arvet, så arvet vel søster Elsebe like mye.

 

Jeg er ikke kjent med kildesituasjonen i Nordfjord, men et odelsmanntall like før Bendix døde, og et etterpå, som viser hvor partene havnet, kunne gi spor mot Elsebe.

 

I 1647 (Skattematrikkelen 1647, bind 12, side 271) er det 3 brukere i Tungøyane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.