Jump to content
Arkivverket
Siv Rasmussen

Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

Recommended Posts

Per Ole Sollie

# 24

Det var ukjent for meg at Vincens Friis var gift flere enn en gang, og at han ble gift som enkemann rundt 1690 med Anna Mortensdatter.

 

Jeg er ikke uenig at dette er en måte å lese innførselen på, men kan det være flere måter?

 

Trygve Lysaker skriver i: Domkirken i Trondheim, bnd III Fra katedral til sognekirke 1537 – 1869, side 123: ”Da kjøpmann Vincent Friis døde i 1689, etter 10 år som pliktoppfyllende verge” Kan Lysaker når han sett samme kilde, lagt til grunn at det ikke var kirkevergen, men enka som har gjort innførselen?

 

Henry Berg: Trondheim før Cicignon. (Trondheim 1951) side 270-271 skriver om rådmann Wessels gård, som opprinnelig tilhørte Eiler Caspersen Schøller. Etter hans og hustruens død på slutten av 1650-tallet overtok svigersønnen Morten Lauritsen (Lerche). 12.januar 1680 skjøter Vincens Friis på vegne av Morten Lauritsens arvinger gården til Jan Wessel. Berg oppgir som kilde: Pantebok nr 1, side 35

 

Om Vincens Friis var gift med Morten Lauritsens datter Anna i 1680 forklarer det godt hvordan han kunne opptre på vegne av arvingene etter Morten Lauritsen.


Her er Friis, Klingenberg og Muus i 1687:

 

Trondhjems bys borgerskap (red. Tore H. Vigerust, utg. Oslo 2000) side 18, manntall 1687:Over 800 hushold (løpende nummerert) i 13 roder, i første rode finner vi disse:

14. Vincens Friis med sin kierreste, 1 stuepige, 1 tiennestepige, 2 tiennistedrenger, gifuer ellers af medlidenhet 2 schollepersoner kost. 8 personer.

(…)

37. Forrige forualter Anders Klingenberg, sin kierest, it lidet barn og 3 større børn, 1 degn gaar i schole, 1 tienestedreng, 1 tiennestepige, 1 amme. 10 personer

38. Mag. Niels Muus, med sin kiereste, 2 børen, hans moder, 1 tienestedreng, 2 tienistpiger, noch en pige som blifuer der nogen tid i husit. 9 personer

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#23

Skiftet forteller at Anne Mortensdatters ikke hadde livsarvinger i 1726.

 

En annen kilde kompliserer bildet, hadde hun (hatt) en sønn?

 

S T Dahl skriver at Maren hadde en sønn Morten Fog, som var kemner i Trondheim. (S T Dahl Embetsmenn 1536-1660, side 93). Funksjonstiden kan minst settes til 1674-1684 (S T Dahl Embetsmenn 1660 – 1700, side 77, digitalt tilgjengelig på bokhylla til Nasjonalbiblioteket) I 1684 går det ut befaling til magistraten om at Morten Fog skal få utbetalt lønna si, dog med nedsetting. Han klager over at borgerskapet i Trondheim ikke vil betale han lønn ifølge bestallingen av 10.3.1674 (Norske kongebrev bnd III (1681-1685) side 263, 1685:355)

 

S T Dahls opplyser om morskapet: ”Han kaller Anne Mortensdtr. Vincens Friis kone for sin moder og Laurits Pedersen Holst sin svoger” Kilde er ikke oppgitt, men om den er direkte knyttet til hva STDahl skriver om han kan det være fra saken i 1684 da Morten Fog fikk beskjed om å stille kausjon for byens skatter

 

Ut fra opplysningen tillegger STD Anne Mortensdatter ektemannen Jacob Fog, i et ekteskap før Vincens Friis.

 

ST Dahl bruker i begge bind farsnavnet Jacob, regesten i Norske kongebrev bruker farsnavnet Jon. Om det så skal være Morten Jacobsen Fog eller Morten Jonsen Fog er vanskelig å fastslå uten å ha sett originalkildene.

 

Mest sannsynlig ligger avviket i NKB, og innholdsfortegnelsen påpekes avviket (side 336) at i 1674 er benevningen Morten Jacobsen. En mulig Morten funnes i en tredje kilde; Trondhjems borgerskap 1680-1730, (manntall 1687), side 30;

795. Morten Jacobsen med sin hustru og it lidet baren, 2 tiennistedrenger oc 1 tiennestepige. 6 personer.

Fra samme kilde:

Det er en Laurits Pedersen Holt (ikke Holst) som undertegner en søknad fra flere Trondhjemsborgere i 1699 (side 43-44) om å få handle på Nordlandene, og en Laurs Pedersen Holtt Nordfahr som får borgerskap i Trondheim 23.januar 1695 (side 48)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

Om Vincens Friis sine søsken

 

STDahl i Embetsmenn s.51 oppgir 4 søsken av Vinzens Friis, av disse en bror som straks døde i 1630. I tillegg til Vincens var det 2 brødre, Nils, sogneprest på Tynset og Jens, assessor i Trondheim, samt Elisabeth, kun fødselsdato oppgitt.

 

STD oppgir som kilde PHT 1892, side 188ff. (Nøyaktig henvisning er 3.rekke, bnd 1), Boka er tilrettelagt, lenke: https://archive.org/details/personalhistori01juligoog

 

STD har ikke medtatt en opplysning om Elisabeth.

 

'For avsnittet om hans barn; en OCR-leser gir denne teksten. Nb. Les orignalen

 

Anno 1628 den 18 Aprilis Klochen 2 formidag, bleflf Jo-

hanne Naadeligen forløst och af Heren velBignet med en Ong

Søn, Som ehr opkaldet effter min Sallige Fader 2), Gud AUer-

megtigste vnde hannem att vogse och forfremes wdj Alder

wiisBdom och naade och øndest hos Gud och Mennisken.

 

Anno 1629 den 1 1 October Bleflf Johane Naadeligen forløst

och aflf Heren welBignett med en Ong Datter som effter min sL

Moder blefif opkaldett^).

 

Haflfuer Heren den 20 Octob. henkaldet dene woris Liden

nu sallige dotter fra dene Jamerdall, til Cin Euige Herlighed som

Hinde med Alle Thro Christene ehr bereedett.

 

Anno 1630 den 18 November Bleflf Johane Naadeligen for-

løst och Aflf Heren welsignitt med en vng Søn Som Gud Aller-

megtigste och strags igen haflfr henkaldet fra Dene Ellendige

werden.

 

Anno 1632 Jmellom tredie och 4 Julie Daug om Natten blef

Johane Naadeligen forløst och af Heren welfiignett med en vng

Søn som bleflf Kaldet Vincentz^) efter hindis S: Fader gud vnde

hannem att opvogBe gud til æhre os til Glæde, hannem Selflf til

Euige Sallighedt.

 

Anno 1634 denn 22 Jully Som Jndfaldt 8 Dage for S: Ollaj-

daug Klochen Jmellom 10 Och XI slett om dagen bleflf Johane

Naadeligen forløst och af Heren welBgnitt met en vng Søn, ham

bleff Kaldet Jens 2) effter min S: Fader Fader, Gud vnde Han-

nom att vogGe och forfremes i AUder och wiOdom hos Gud och

Mennischene.

 

Ao 1646 den 17 Decemb: Bleflf Jens JenGen Friis aflf M:

Erik Brodall Opsatt vdj scholmesters M: Anders GlauGens LeidBe.

 

Elisabeth døde ennå ikke 3 uker gammel, og da der det ut som at det er kun de tre brødre Nils, Vincens og Jens som vokste opp.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

Arven etter Vincens Friis

 

Etter at Vincens døde ble det styr om arven. Under har jeg tatt inn 3 som meldte seg på. Først den ene arvingen;

 

Norske Kongebrev bnd V (1690-94) side 238 (1694:41) forteller om krav. Teksten fra NKB er slik:

34.3.1694. (…) Befaling til magistraten i Trondhjem om å skaffe justis- og kammerråd Edvard Kruse et skiftebrev med oppgave over den etterlatte formue etter Vincens Friis i Trondhjem og med opplysning om hvor stor arvelodd som tilfalt broren, avdøde Tomas Friis. Tomas Friis var Kruses formand (dvs. Kruse er gift med enken), og arven etter Tomas Friis tilfaller Kruse. Det vises til Kruses søknad.

 

Om Edvard Kruse, se Den store danske; lenke:                http://www.denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Administration_og_ledelse/Tolder/Edvard_Kruse

 

Om Kruses giftermål, fra kilden over:

Gift 1. gang 1662 el. 63, antagelig i Norge (bevilling 28.9., lysning 23.11.1662, Holmens) med Susanne Robbins, død 1668, d. af skibsbygger Jacob R. (død senest 1658). Gift 2. gang 30.9.1674 med Anna Sophia Winterberg, født 10.11.1653, død 20.1.1689, d. af kgl. mundskænk Henrik W. Gift 3. gang juli 1691 i Århus med Karen de Hemmer, født 2.8.1627 i Ålborg, død 19.1.1694 i Kbh. (gift 1. gang 1661 med borgmester i Ribe Jesper Hansen, 1608–77 (gift 1. gang med Maren Nielsdatter, ca. 1588–1659), gift 2. gang 1681 med landkommissær, kammerråd Thomas Friis, død 1689), d. af borgmester i Ålborg Christoffer de H. (død 1658, gift 1. gang med Johanne Jørgensdatter, død 1620) og Karen Larsdatter Suhr (død 1671).

 

Så den andre arvingen:

Kilden er: Joh E. Brodahl; Personalhistoriske magistratsattester. Trondheim 1954, nr 12, side 29-32.Saken gjelder primært arven etteren annen, men der Vincens Friis nevnes.

 

 14.mai 1694 møter ved fullmektig opp Elsebe Thomisdatter Friis, sal. Hr Jacob Lunds enke, samt barna etter avdøde hr Niels Thommissen Friis; Thomas Nielsen og Maren Nielsdatter Friis ”af Nordfior paa Sundmør” (barn av res.kap. Niels Friis i ”Vandelfen”) opp for å kreve arv etter landkommissær og kammerråd Thomas Thomassen Friis i Ålborg. De som krever arv er bror og farbror til avdøde, og motpart er Edvard Kruse, gift med enka etter Thomas Thomassen Friis. Det er skriv mellom partene, Kruse vedkjenner seg testamentet ettersin avdøde kone Karen DeHemmer og Jens Friis, men vil sikre seg at han ikke betaler ut hele arven, og så får krav fra flere arvinger. Da kommer det 2 i tillegg:

Søstre Zephora og Adriana Thomasdøtre, gift hhv. med Hans Dirichsen, visitør i Lille-Fosen (Kristiansund), og David Jacobsen. Skriverne i Trondheim bruker betegnelsen at søstrene er  ”begge søskende til den sal. Mand”, men Hans Dirichsen, som skriver brev på søstrenes vegne betegner den avdøde som ”voris Fætter”.

 

Diskusjonen mellom Edvard Kruse og arvingene etter hans kones tidligere mann er hovedsaken, men det nevnes også: ”Men som samme angikk deris Arv og søginde Ret efter sal. Vincens Friis her paa Stedet”

 

Den tredje arvingen:

Samme kilde som for nr 2, side 22-23:

Maren, sal. Marcus Marcusen møtte opp 19.mai 1690 med fullmakt 9.mars 1690 fra sin mor, Birgitte, sal. Hans Andersen i Brevik i Skiens Amt. Mora Bergitte (skrevet en gang Birgitte, 2 ganger Bergitte) begjærte arv etter ”sin sal. Fætter afg. Vincens Friis, fordum Forstander udi Trondhjems Domkirke og Indvaanere her udi Staden” Bergitte hadde og 3 sønner; Anders, Lauritz og Niels Hanssønner.

 

Jeg tror vi kan trekke ut av dette:

  1. For denne tråden sin del synes det klart at Vincens Friis ikke hadde legale livsarvinger, dvs ingen barn som hans kone Anna var mor til, og heller ingen andre som han lovmessig hadde vedkjent seg. ”Steddatteren” Dorothea var ingen arving.
  2. Overskuddsinformasjon I: Vi kan stille spørsmål om hvorfor presten Nils på Tynset, som var i live på 1690-tallet, ikke var arving. En bror ville ha skjøvet ut fjernere slekt.  Assessor Jens fikk i 1673 (NKB bnd II, 1670-1680; 1673:60) stadfesting av gjensidig testamente, konfirmert i 1666, mellom han og kona Anna Eilertsdatter. Jens og Anna hadde ikke barn, og vi kan se bort fra Jens og evt avkom.
  3. Overskuddsinformasjon II; det ser ikke ut til at Thomas Friis i Århus hadde livsarvinger. I databaser og oppstillinger på nettet har han barn

#22

Gjengivelsen er så presis at den bør ha en henvisning i bakkant, om det er hentet fra NST bør det være mulig å hente fram hva som er kilden som NST bygger på.

 

Innholdsliste for NST 1-36 er tilrettelagt av wangensteen.net, og ved enkelt oppslag på Friis, Dorothea, g.m. Klingenberg, Nitter og Friis, Vincents er det 2 steder de begge forekommer;

Bnd 7, side 359, og bnd 22, side 69.

 

Kan noen som har tilgang til NST gjøre oppslag, og poste inn kilden for opplysningen om ”steddatter”?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

#22 og #29

 

NST 7, side 359:

 

"Giftermålet mellem Daniel Klingenberg og Dorothea Friis hadde forøvrig et temmelig dramatisk forløp og var et av de mange klagemål som sognepresten mag. Ole Borchmann førte mot den resid. kapellan mag. Niels Muus og som først endte med en høiesterettsdom. hvorved mag. Muus blev dømt til å ha sitt embede forbrutt. (Han blev dog 11/6 1695 sogneprest lil Snåsen, hvor han døde 1737.)

Dorothea Friis hadde fra barnsben hatt ophold hos Vincents Friis og dennes enke Anne Mortensdtr. Lerche; her blev hun kjent med Daniel Klingenberg og da deres samvær fikk følger vilde hennes familie at de skulde gifte sig. Men da Daniel ikke innfant sig til trolovelsen kom mag. Muus (hvis bror var gift med Dortheas søster) en aften kl. 10 til Daniels stedmors hus (?: hans fars 2 . hustru Cornelia Irgens som da var gift med Peter Jouck} med bank og larm og forlangte at Daniel skulde komme ut, men da det ikke skjedde. truet Muus med at han nok skulde finne annen råd for en slk knekt m. v.. Der blev da forhandlinger mellem familiene, men skjønt Daniels slektninger frarådet ekteskap fikk Muus forbindelsen i stand idet han foretok trolovelsen på sin gård Nardo i Strinden (31/3 1689 eller 1690) og derefter brudevielsen i Lade kirke. Sognepresten i Strinden hr.Henrik Lyster (som var gift med Martha Friis) hadde ikke selv forrettet vielsen da han var upasselig, men hadde ikke villet nekte Muus kirken.
Mag. Muus hadde her optrådt direkte lovstridig, idet Daniel Klingenberg ved vielsen ikke hadde fylt 20 år og dernæst var vielsen foretatt i et annet sogn uten engang å underrette brudeparets sogneprest mag. Borchmann."

 

Se også innlegg # 14 her: http://forum.arkivverket.no/topic/173909-peder-pedersen-grums-gavebrev-1705-til-hustruen-kirsten-pedersdatters-brordatter-bente-bendixdatter-muus/

 

????? Skal teksten forstås slik at søsteren var Marta Friis Absalonsdatter Beyer og var gift med en (halv?)bror av Nils Pedersen Muus, hr Henrik Lyster?

 

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=41810

 

http://leskjerv.seria.no/aner/0002/2134.htm

Edited by Lars Østensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

#30, 31

 

Ifølge STD døde Hr Henrik Christensen Lyster før 1683, da han kalles den forrige kapellan til Strinda. Han var altså død da vielsen mellom Daniel Klingenberg og Dorotha Friis fant sted. Marte Friis (også kalt Mette) ble gift med ettermannen Jørgen Jonsen Brun.

Fotnote 20 sier følgene: "SAT: Trondheim pantebok den 27/10 1797. Her sies det at Mette Friis, som da var gift med Hr Jørgen Brun, hadde en søster Else Friis og at de var arvinger til Vincent Friis".
 

Og så lurer jeg på om Marte Friis virkelig var datter av Absalon Beyer. Ser at "alle" nettsteder hevder dette. Hennes mor Agnete Pedersdatter var først gift med Benedict (Bendix) Nielsen Friis. Siden Marte kalles Friis og hadde sønnen Bendix (22 år i 1701) er det nærliggende å tro at hun var født i sin mors første ekteskap.

 

Edit:

Ser at bygdeboka kaller henne Hr Absalon Beyers stedatter, dette er nok rett.

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Epitafium til minne om Peder Gabelsen (Gjeblesen) og Bendix Nielsen Friis: Wikimedia

 

Epitafium_til_minne_om_Peder_Gabelsen_og

 

Beskrivelse på nbl.snl.:

"I slutten av 1640-årene malte Fiigenschoug et gruppebilde av sognepresten i Innvik i Nordfjord, Peder Gjeblesen (død 1647; portrettet er muligens posthumt), med hustru, datteren Agnete og hennes ektemann, sogneprest Bendix Friis, samt deres barn. Et dyktig utført mannsportrett er senere tilføyd mellom de to kvinnene, antakelig er dette Agnetes andre ektemann, sogneprest Absalon Jørgensen Beyer, som hun ektet 1650. Dette siste portrettet er tydelig utført av en annen kunstner, kanskje en nederlender med tilknytning til Fiigenschoug."

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

 

 

"Og så lurer jeg på om Marte Friis virkelig var datter av Absalon Beyer. Ser at "alle" nettsteder hevder dette. Hennes mor Agnete Pedersdatter var først gift med Benedict (Bendix) Nielsen Friis. Siden Marte kalles Friis og hadde sønnen Bendix (22 år i 1701) er det nærliggende å tro at hun var født i sin mors første ekteskap.

 

Edit:

Ser at bygdeboka kaller henne Hr Absalon Beyers stedatter, dette er nok rett."

 

Jeg tenkte samme tanken, hun ser veldig ut som en datter av første ekteskap, men Leskjerv referer til et Skifte datert 30. mai 1681 etter Absalon J. Beyer......Der bør det jo fremgå hvem som var arvinger....

 

Ref.: http://forum.arkivverket.no/topic/173909-peder-pedersen-grums-gavebrev-1705-til-hustruen-kirsten-pedersdatters-brordatter-bente-bendixdatter-muus/

Var muligens Kirsten Pedersdatter en søster av Agnete P. som først var gift med Bendict N. Friis og deretter Absalon Beyer?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Jeg ser at Agnete Pedersdatter blir kalt Krag på noen nettsider. Belegg for dette vet jeg ikke - har ikke sjekket.

 

Ja, hvem var Peder Pedersen Grums kone, Kirsten Pedersdatter? Det har lenge vært et mysterium. Jeg heller mot at hun og broren Bendix var søsken til Snåsapresten Niels Pedersen Muus, men har ikke fnugg av bevis.

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

Ref. Bjørn Løkkens innlegg i http://forum.arkivverket.no/topic/173909-peder-pedersen-grums-gavebrev-1705-til-hustruen-kirsten-pedersdatters-brordatter-bente-bendixdatter-muus/ #12:

 

"Det som er kjent er følgende : Da Bente Nielsdatter Muus ble enke for andre gang , flyttet hun opp til Snåsa for og bo hos sin sønn Magister Niels Muus ( Snåsa presten )Hun hadde da med seg en bror av Magister Niels Muus med seg som også bosatte seg i Snåsa . Hans navn kjenner vi ikke til heller ikke om det var en hel eller halvbror til Magister Niels Muus vites heller ikke . Men han må ha vært en god del år yngre nn Snåsapresten Niels Muus ."

 

Var denne (halv)broren = Henrik Christensen Lyster?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#30

Glimrende tekst, det er så en ser for seg at mag. Muus hamrer på døra for å ha en alvorsprat med barnefaren.

 

Kan du og gjengi hva artikkelen i NST bygger på av kilder?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

# 37 Det skulle jeg gjerne gjort, men det står det dessverre ikke. Derav tok jeg med den del av teksten som refererer til en høysterettsdom. Jeg antar (feilaktig?) at deler av innholdet i teksten stammer fra dommen..... I NST 7 står det kun at dette er et svar til spørsmål 192. Teksten er signert P. R. S.

 

Teksten innledes med: "De oplysninger jeg har gitt om hr. Trude Henrikssøn Nitter og hr Daniel Klingenberg i Meddelelser fra det norske Riksarkiv II (1901) s. 274, 288, 295 skal her suppleres med følgende."

Edited by Lars Østensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

#36

 

[#18613] Prest i Strinda Henrich Christensen Lyster

 

Ref. innlegg 3:

"Iflg. Lampes prestehistore var HCL sønn av Christen Henriksen, sogneprest til Luster (tidl. skrevet Lyster) i Sogn fra rundt 1620 til først på 1640-tallet. HCL var student fra Bergen skole 24. apr. 1662 og er da kalt 'Henricus Christiani Lystrensis'. Han ble ordinert til visepastor på Strinda 6. nov. 1672 og var g.m. Martha Absalonsdatter Friis fra Nordfjord. Lampe nevner ingen brødre som het Erich eller Jørgen, men derimot en som het Jonas. Han tok også teologisk utdanning og var 'trediehører' ved Bergen skole."
 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#32

Jeg ser at på nermo.org at Benedict Nielsen Friis ført opp med 2 barnekull:

 

Family 1 : (het Benedict's første kone 'Johanna' ?)

+Claus Bendixen Friis

 Vincents Friis

 Jens Friis

+Benedicte Cathrine Friis

 

Family 2 : Agnete Pedersdatter Krag

MARRIAGE: ABT 1641, (?)

 Absalon Bendiksen Friis

 Marithe Bendiksdatter Friis

 

Vincents Friis og Jens Friis fra første ekteskap er et pussig navnesammentreff med sønnene til borgermesteren i Trondheim:

Oppslag videre; gir både for Vincens og Jens:    RESIDENCE: 1669, Bosatt i Trondheim

 

Når det er satt fram en formodning om at de var sønner av Benedict Nilsen Friis, hadde det vært interessant å se kilden fra 1669. Den viser i tillegg til at de var bosatt i Trondheim en tilknyting til Nordfjord?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

# 39 Ref. #36 og #38 sett i relasjon til: "Men da Daniel ikke innfant sig til trolovelsen kom mag. Muus (hvis bror var gift med Dortheas søster)"

 

Hvilken bror var det og hvilken søster om ikke dette var Martha Friis gift med Hernrik Lyster?

 

Uten originalkilden der den konkrete ordlyden er gjengitt blir jo dette en tolkning av hva P. R. S. har tolket av teksten i den ukjente originalkilden.....

 

"Da Bente Nielsdatter Muus ble enke for andre gang....."

"Iflg. Lampes prestehistore var HCL sønn av Christen Henriksen, sogneprest til Luster (tidl. skrevet Lyster) i Sogn fra rundt 1620 til først på 1640-tallet."

 

Bente Nielsdatter Muus gift med Christen Henriksen i et av ekteskapene?

Edited by Lars Østensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

Nei, hun ble andre gang gift med en bonde, antakelig fra Hedemarken.

 

Fra slektssiden Muus:

 

"Vi har tidligere nevnt at Sorenskriver Nils Rasmussen Muus var gift to ganger og trolig fikk 11, muligens 12 barn.
Disse var:

  • Lisbeth Nielsdatter Muus, 1621-?.
  • Bente Nielsdatter Muus, 1622-1722.
  • Rasmus Nielsen Muus, 1623-1670.
  • Jørgen Nielsen Muus, 1625-1668.
  • Anne Nielsdatter Muus, 1626-?.
  • Henrik Nielsen Muus, 1627-1646.
  • Enevold Nielsen Muus, 1629-?.
  • Christoffer Nielsen Muus, 1630-1714.
  • Jens Nielsen Muus, 1632-1720.
  • Didrick Nielsen Muus, 1633-1706.
  • Agnete Nielsdatter Muus, 1640-?. 
  • Ide Nielsdatter Muus, 1642-1675. 

Nå vil vi se litt nærmere på Bente Nielsdatter Muus.

Bente Nielsdatter Muus, født ca. 1622. Bente ble gift ca. 1642 i Stange i Hedmark med Peder Olufsen.

Han ble født ca. 1610 og var gårdbruker i Vang. Etter at Peder ble gift med Bente tok han også navnet Muus. Ved siden av gårdsdriften fungerte også Peder som Sorenskriverfullmektig for sin svigerfar. Peder døde ca. 1660.

De fikk sønnen,


  • Niels Pedersen Muus, født 23.desember 1642 i Vang.

Peder døde ca 1660 og Bente giftet seg igjen. Man er ikke helt sikker på hvem han var, men han var også bonde i Stange. Etter igjen å ha blitt enke, flyttet Bente til sin sønn Niels som da hadde blitt Sogneprest i Snåsa. Bente døde der i 1722, 100 år gammel."

 

 

 

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

# 42 Det virker jo ikke akkurat sementert ut fra teksten at ekteskapene var slik som angitt....

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#29

Nils Jensen Friis, slektsskap med Vincens?

 

Henry Berg: Trondheim før Cicignon (Trondheim 1951), side 318-319 (gård nr 307) gjengir et skjøte fra 1653: Jens Jensen Riber, borger i Trondhjem og residerende ved Røros kopperverk selger sin gård. Hustruen Johanne Nilsdatter Friis og ”deres kjære sønn” Nils Jensen Friis signerer og besegler også skjøtet. Blant vitnene har han bedt ”sin kjære svoger Jenss Nielsssøn Friis, forrige borgermester.

 

Inntil noen bedre kandidat dukker opp holder jeg Jens Riibers sønn for å være den senere presten i Kvikne, senere Tynset.

 

Om dette er den senere presten i Kvikne, senere Tynset, kan relasjonen til Røros kan være med å forklare senere giftermål med prostens datter:

 

Gunnar Brun Nissen: Røros kobberverk 1644 – 1974 (Trondheim 1976), side 30 og 34. Borgermester Jens Friiis i Trondheim var fullmektig for Joachim Jurgens (50 av 60 parter) og fikk 5 parter for dette, av de resterende 10 hadde prosten Bruse 5 parter.

 

Inntil noen bedre kandidat dukker opp holder jeg Jens Riibers sønn for å være den senere presten i Kvikne, senere Tynset.

 

Om dette stemmer var borgermesteren i Trondheim ikke prestens far, men morbror, og det rimer med at arvingene etter Vincens var hans søskenbarn (når ikke onkel/tante var i live)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

#43

Har tipset eieren av slektsiden om Muus, Bjørn Løkken om debatten. Vi får se hva han kan bidra med.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

# 33 Tolkning av Epitafium? 2 døtre og 1 sønn i ekteskapet mellom Bendix N. Friis og Agnete Pedersdatter? 1 barn som døde som spe?

 

Samsvarer i såfall dårlig med Lampe:

 

http://runeberg.org/bergenbp/2/0200.html

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Grete Singstad

#46

Ifølge innlegg 40 (og Nermo) skal Bendix Nielsen Friis og hans 2. kone Agnete Pedersdatter hatt en sønn og ei datter – Absalon(?) og Marithe (Marthe?), begge nevnt i skattelistene 1675.  Dvs det mangler ei datter – hvis hun vokste opp. Ifølge fotnoten, ref. fra STD innlegg 32, skal Marte (Mette?) hatt ei søster Else. Det er henvist til panteboka 27. okt. 1697, men denne saken har jeg ikke funnet.  Hvis dette er døtre av Bendix Friis må de være født før 1650.

 

Jeg mener teksten i NST ikke behøver å tolkes dit hen at det var Henrik C. Lyster som var Niels P. Muus’ bror, men det er merkelig at Hr Muus’ bror ikke blir nevnt med navn i så fall. Lysters kone Marte Friis kan være i slekt med Dorothea, men jeg tror ikke de var søstre. Dette fordi jeg tror Marte er datter av Bendix Friis og født før 1650. Dorothea, som hadde et eventyr med den 18-19 år gamle Daniel Klingenberg, var neppe en middelaldrende dame, men helst ei ung jente.

Edited by Grete Singstad

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lars Østensen

# 47 Enig! Uten originalkildens tekst er det umulig å etterprøve det P. R. S. skriver.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#46 og 47

 

Da er det 3 som er enige, primærkilden hadde vært kjærkommen, og, vi må tro at den er hentet fra en domsakt.

 

P. R. S er vel Peter Ravn Sollied, mer enn alminnelig anerkjent slektshistoriker, så substansen i artikkelen bør vær god.

 

Takk for kopi av sidene i NST, det som jeg undres over ar hva som er hentet fra domsakten, og hva som er flettet inn av det som P.R.Sollied visste ellers, eller mente å vite. Er teksten i parantesene hentet fra domsakten, eller fra den tids kunnskap?

 

Når vi tror at teksten er fra en domsakt (den nøye beskrivelsen av mag. Muus som slår på døra og vil inn, og framsetter trusler, er vel bragt retten av motparten for å svekke han), og den var kjent av P. R. Sollied, bør den også kunne hentes fram i dag.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Ole Sollie

#40, 46

 

Lampe ser ut til å være en sekundærkilde for at Vincens og Jakob i 1669 er ført opp som sønner av Bendix Nielsen Friis. Hva var det så Lampe bygde på?

 

Et langskudd: Lampe skriver at Agnete Pedersdatter døde i desember 1668. Da var barna etter hennes og første ektemann Bendix Friis både far og morløse. Kan kilden fra 1669 være opplysning fra et skifte etter Agnete?

 

Jeg undrer heller på om Jens og Vincens i Trondheim kan være verger for umyndige barn av Agnete og Bendix, men dette er spekulasjon uten antyding til bevis.

 

En annen sak er at hjemmeværende barn i 1669 trolig måtte ut i verden, (om da ikke Absalon Jørgensen Beyer tok mer ansvar enn måtte)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.