Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim

[Lars Østensen]

Ref. # 544 med flere.

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Trondheim rådstuerett, Rådstuerettsprotokoll , 1683-1686, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31378/54/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505320054.jpg

.... same tid fremkom Jens PederS Medelfart tog sit borgerskab og af lagde sin eed.....

 

Bror av Jacob Pittersen/Pedersen Middelfart eller kun en tilfeldighet?

 

[Christian Arentz]

#544, 545

 

http://da.wikipedia.org/wiki/Henrik_Andreas_T%C3%B8nder

 

Faren, Raphael Andreassen Tønder døde på Rustgården i Skogn i 1700, og var sønn av Karen Madsdatter Lund, igjen datter av Mads Jensen Medelfahr.

[Grete Singstad]

#483 ff, #518, #454, #552

 

Susanna Jensdatter Friis kalte sognepresten til Skogn, Hr Raphael Madsen Lund, for sin svoger. Nå som vi har fått kunnskap om at Susannas mann Jacob Pedersen brukte tilnavnet Medelfart, noe som betyr at han har opphavet sitt fra Middelfart på Fyn, er det gjerne Jacob Pedersen (Pitersen) Medelfart som er en slektning av Hr Raphael.

 

Raphael Madsen Lund var sønn av Mads Jenssøn, biskop i Lund i Skåne (se bildet). Mads var født i Middelfart i 1575 og døde i Lund i 1638. Han ble omtalt med tilnavnet Medelfar, men hans barn brukte navnet Lund. Hr Mads var gift tre ganger; 1. Inger Jacobsdatter Leth, 2. Margrethe Torlow, 3. Mette Michelsdatter Wibe. Han var sønn av rådmann i Middelfart Jens Rasmussen og Gjertrud Hansdatter.

 

Kilde: Biskop i Lund (1620-1637) Dr. Mats Jenssøn Medelfar's agnatiske descendenter af navn: Wibe og Lund, 1901

 

[Per Ole Sollie]

#544

Om Oluf Jacobsen Medelfart være samme person som Otte Jacobsen Friis?

 

Feilskrift på fornavn har vi vel allerede sett en gang mellom Ole og Otte eller omvendt, men at en person bruker om seg sjøl(?) forskjellige etternavn må da være uvanlig?

Tviler, men vil ikke utelukke.

 

Aarønes på sin hjemmeside om moldefolk lister opplysninger om Otte Jacobsen Friis, i hvertfall fra tida i Romsdalen. Lista starter med at han ble ordinert som kapellan i Veøy i 1707, og så er det jamt fram til dødstidspunkt i 1729.

 

Før 1707 er det ingenting – med ett unntak:

 

”Romsdals Tingprt. 1b p. 1693 1/7 Ting i Fanne Ott. hvor publ. Otte Jacobsens Bøxelseddel paa 1/2 vog Fisk i Indre Sirset given af Anders Gaas dat. Gjermundnæs 3/3 1693”., med kilde Collin

 

Om det er rette vedkommende, og hvis det ikke er det, hvor var Otte Jacobsen før han dukker opp i Veøy i 1707?

[Grete Singstad]

#554

Otte Jacobsen Friis ble innskrevet 17. juli 1697 ved Schola Nidrosiensi. Han er ført uten slektsnavn – Otto Jacobi – noe som tyder på at han ikke brukte slektsnavnet Friis ennå. Å bruke tilnavnet Medelfart var kanskje ikke noe ønske, siden han var fra Verdal :-)

Det er i alle fall ikke første gang vi ser at ulike slektsnavn blir brukt. Man kan jo også tenke seg at Friis-navnet ble foretrukket da han ble ordinert til prest.

 

Blant medstudentene finner vi forresten også; Thomas Davidis – Thomas Davidsen Jelstrup og Christianus Raphëlis Lundius – Christian Raphaelsen Lund.

 

Kjøbenhavns Universitets Matrikel, s. 227

 

 

Edit:

"Feilskrift på fornavn har vi vel allerede sett en gang mellom Ole og Otte eller omvendt, men at en person bruker om seg sjøl(?) forskjellige etternavn må da være uvanlig?"

 

Jeg tror ikke nødvendigvis de brukte navnet Medelfart selv, men heller at det er skriveren som har sørget for å få med navnet, rett og slett for å sette dem inn i riktig kontekst.

 

Selv heller jeg til at Oluf Jacobsen Medelfart og Otte Jacobsen Friis er samme person. Riktig familie er funnet, svogeren stemmer, søsteren Margrethe stemmer og arven stemmer. Hvem skulle Oluf Jacobsen Medelfart vært ellers?

 

Endret Desember 12, 2014 av Grete Singstad

[Per Ole Sollie]

….

#555

Den satt! Jeg for min del har leita en del ganger med OCR-leser, uten treff, men øyet er bedre!

 

Dette var en av de virkelige løse trådene, i tillegg til identifisering av Jakob Petersen.

 

Da kan vi trygt stryke Otte Jakobsen i Romsdal i 1693 som en kandidat til vår Otte.

 

Du har rett i at dette var rene slektstreffet, og det noen vi kjenner i tillegg: Her er sønn til Ole Borchmann, Nils Muus sin motpart i rettssaken, her er sønnen til fullmektig Arnold von Westen. Verden var liten i Trondheim.

[Per Ole Sollie]

#544, 555

Joda, jeg ser og muligheten for at dette er ungeflokken

 

Om underskriverne i 1702 samtlige er barn (og svigerbarn) av Susanna og Jakob; ”Karen Ifuers Ribe, Margrette Jachobsdaatter Medelfart, Oluf Jachobsen Medelfart och Morten Hansen Heelm”

Blir det 4 barn (som var i live i 1702), og om underskriftsrekken også indikerer innbyrdes alder?

1. Karen, gift med Iver Ribe (?)

2. Margrete

3. Oluf/Otte, f ca 1677 (etter alder ved immatrikulering)

4. Datter, representert ved  Morten Helm. Dette vet vi var Johanna.  4 barn døpt i perioden 1704-1711 (#233)

 

Kopp- og ildstedskatt 1689 (#476): Jacob Pedersøn, hans hustru og tvende døtre, året etter (#477) er det kun 1 datter i huset. Om det er 3 døtre i 1702, var en av de allerede gift i 1689, 2 gift i 1690. Da er det rimelig at de var de eldste, ingen av de to født særlig langt inn på 1670-tallet. Ingen sønn, har Otte vært satt i skole i Trondheim?

 

Nå er det bare 2 av disse, Otte og Johanna som får arv utbetalt i 1726. Jeg mener at dette ikke utelukker at andre søsken kan ha vært i live, men arvepartene kan ha blitt overtatt/transportert til Otte og Johanna.

 

Så langt ikke noe som skulle utelukke muligheten for at samtlige av de 4 i 1702 er Johannas barnebarn via datteren Susanna?

[Grete Singstad]

#557

Otte Jacobsen Friis døde 13. aug. 1729 i en alder av 54 år, 3 mnd. og 6 dager, dvs født i 1675.

 

Møre og Romsdal fylke, Veøy, Ministerialbok nr. 547A01 (1721-1764), Kronologisk liste 1729, side 106-107.

[Lars Østensen]

# 557 http://home.online.no/~aaroenes/moldefolk/personer/f/friis_otte_jacobsen.htm

I 1729 var kun Johanna i livet: "...og den sal. Mands Søster Madame Johanna Jacobsdatter Friis som eneste Arving paa den anden Side."

[Grete Singstad]

#544, #559

Skiftet etter Otte Jacobsen Friis er nevnt i innlegg #206. Ja, Johanna var den eneste i live av søsknene. Med andre ord må både Karen og Margrethe være døde uten å etterlate seg livsarvinger. Hadde vært interessant om arveskifter etter dem dukket opp, har lett, men uten resultat. Utfordringen er at de kan ha bodd hvor som helst...

Klarer vi å identifisere Iver Ribe?

Endret Desember 12, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

#548, #550

Jeg er enig med Lars, vi mangler viktige brikker når det gjelder Dorothea Friis. Jeg klarer ikke å se at presten på Tynset skal blandes inn her. Før vi finner flere brikker blir alt kun spekulasjoner.

 

Gjentar opplysningene fra #293 + det som har kommet fram etter det. Kanskje nye øyne kan finne noe å gripe fatt i:

 

 

Dorothea Friis (ukjent farsnavn), f. omkr. 1670, d. 1728 i Bergen.

 

Vi har fått vite at hun fra barnsben av bodde i huset til Vincents Jensen Friis og Anne Mortensdatter Lerche i Trondheim. Hun ble besvangret av unge Daniel Andersen Klingenberg. Niels Pedersen Muus, kapellan til domkirken i Trondheim, tok da affære. Hans bror skal ha vært gift med Dorotheas søster (#30) (begge fortsatt ukjente) og det var dermed viktig å få dette unge paret gift.

Han fikk dem trolovet på sin gård 31. mars 1690 og senere viet i Lade kirke, der Marte Bendixdatter Friis sin mann Jørgen Jonsen Brun var prest. For dette og flere andre overtredelser ble Hr Niels dømt i Overhoffretten i 1692 (#231) (#238). Her kommer det fram at Dorotheas mor levde i 1690 og bodde på landet utenfor Trondheim.

I #357 får vi også kjennskap til at Dorothea, «Den besovede pige», har hatt tilhold noen uker ”hos sin frende Presten paa Strinden”. Presten i Strinda på denne tiden var overnevnte Jørgen Brun, Marte Bendixdatter Friis sin ektemann nr. 2. Vi får også opplysninger om at Magister Niels Muus er ”hendes næste svoger”.

 

Daniel Klingenberg ble født ca 1670 og var sønn av Cathrina Boysdatter Friis (d. 1686) og Anders Clausen Klingenberg (d. 1688), ammunisjons-, proviant- og materialforvalter i Trondheim (#5). Daniel ble sogneprest til Ingøy i Finnmark 1696 (#4), død før 1707 da ettermannen overtok.

Dorothea ble deretter gift med sogneprest til Kjelvik Trude Henriksen Nitter, som først hadde vært gift med Cathrine Christine Garman. Han døde i 1719. Dorothea flyttet siden til Bergen, hvor hun døde i 1728.

 

Dorothea Friis og Daniel Klingenberg fikk følgende barn (#181)

1. NN Klingenberg, gravlagt 6. juni 1690 i Trondheim (#8)
2. Datter NN Klingenberg, hadde datteren Anna Dorthea Olsdatter, f. ca 1712,  gift 1. g. med klokker Jacob Jacobsen i Nesna, 2. g. med David Andersen. Etterslekt, se egen debatt Jacob klokker i Nesna
3. Anders Klingenberg, død 1752 i Bergen uten livsarvinger, søsterdatteren arvet (#140)
4. Svend Trude Klingenberg, levde 1726 (#160), død før 1753.

Endret Desember 13, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

I Kristiansand ble Niels døpt 8. okt. 1752. Foreldrene var Daniel Klingenberg og Mallene Nielsdatter Riis. Hvem er denne Daniel Klingenberg?

[Grete Singstad]

#562

Jeg har kommet fram til at Daniel Klingenberg i Kristiansand må være sønnen til Anne Andersdatter Klingenberg og Lars Jacobsen Kinch (Kink), og født 1706 i Orkdal (#148 ff). Broren Hans, f. 1708 var regimentsfeltskjær Nordenfjells og brukte ifølge Ovenstad navnet Klingenberg. Hans døde før 1783 og enka, Johanne Cathrine Tønnesen, befinner seg i Kristiansand i 1801.

 

Edit:

Hans Klingenberg var først gift 31. juli 1741 i Trondheim domkirke med enken Clara Elizabeth Rasbek. Kaveringsmenn var J. Klingenberg og Morten Boyesøn Friis.

Endret Desember 14, 2014 av Grete Singstad

[Marianne Holck]

 

#548, #550

Jeg er enig med Lars, vi mangler viktige brikker når det gjelder Dorothea Friis. Jeg klarer ikke å se at presten på Tynset skal blandes inn her. Før vi finner flere brikker blir alt kun spekulasjoner.

 

Gjentar opplysningene fra #293 + det som har kommet fram etter det. Kanskje nye øyne kan finne noe å gripe fatt i:

 

 

Dorothea Friis (ukjent farsnavn), f. omkr. 1670, d. 1728 i Bergen.

 

Vi har fått vite at hun fra barnsben av bodde i huset til Vincents Jensen Friis og Anne Mortensdatter Lerche i Trondheim. Hun ble besvangret av unge Daniel Andersen Klingenberg. Niels Pedersen Muus, kapellan til domkirken i Trondheim, tok da affære. Hans bror skal ha vært gift med Dorotheas søster (#30) (begge fortsatt ukjente) og det var dermed viktig å få dette unge paret gift.

Han fikk dem trolovet på sin gård 31. mars 1690 og senere viet i Lade kirke, der Marte Bendixdatter Friis sin mann Jørgen Jonsen Brun var prest. For dette og flere andre overtredelser ble Hr Niels dømt i Overhoffretten i 1692 (#231) (#238). Her kommer det fram at Dorotheas mor levde i 1690 og bodde på landet utenfor Trondheim.

I #357 får vi også kjennskap til at Dorothea, «Den besovede pige», har hatt tilhold noen uker ”hos sin frende Presten paa Strinden”. Presten i Strinda på denne tiden var overnevnte Jørgen Brun, Marte Bendixdatter Friis sin ektemann nr. 2. Vi får også opplysninger om at Magister Niels Muus er ”hendes næste svoger”.

 

Daniel Klingenberg ble født ca 1670 og var sønn av Cathrina Boysdatter Friis (d. 1686) og Anders Clausen Klingenberg (d. 1688), ammunisjons-, proviant- og materialforvalter i Trondheim (#5). Daniel ble sogneprest til Ingøy i Finnmark 1696 (#4), død før 1707 da ettermannen overtok.

Dorothea ble deretter gift med sogneprest til Kjelvik Trude Henriksen Nitter, som først hadde vært gift med Cathrine Christine Garman. Han døde i 1719. Dorothea flyttet siden til Bergen, hvor hun døde i 1728.

 

Dorothea Friis og Daniel Klingenberg fikk følgende barn (#181)

1. NN Klingenberg, gravlagt 6. juni 1690 i Trondheim (#8)
2. Datter NN Klingenberg, hadde datteren Anna Dorthea Olsdatter, f. ca 1712,  gift 1. g. med klokker Jacob Jacobsen i Nesna, 2. g. med David Andersen. Etterslekt, se egen debatt Jacob klokker i Nesna
3. Anders Klingenberg, død 1752 i Bergen uten livsarvinger, søsterdatteren arvet (#140)
4. Svend Trude Klingenberg, levde 1726 (#160), død før 1753.

 

 

 

Se side 131 i boka «Haltdalen og Haltdalingen». 

http://www.nb.no/nbsok/nb/2930cfae7e3bfe88983c5092c9a656f1?index=7#131

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020206033

 

Daniel Klingenberg angis å ha kjøpt gården Botten i Haltdalen i 1690, og det henvises til tvist mellom beboeren på gården og Bendix Muus og Mag. Niels Muus. Jeg blir ikke helt klok på eierforholdene slik de beskrives, men det ser ut til å være en tvist som ble overlatt retten. Kan Dortheas mor ha vært bosatt i nærheten? Holtdalen (Holtaalen) er nabosogn til Støren. Og hvem er Bendix Muus? Kanskje noe å finne i rettsdokumenter?

Jeg har sjekket Odelskatten for 1691, 1693 og 1695. Daniel Klingenberg står der som eier av den andelen av Botten som omtales.

 

 

 

Endret Desember 14, 2014 av Marianne Holck

[Grete Singstad]

Kjære Marianne, jeg sender en virtuell klem for å ha funnet Bendix Muus!

 

Som jeg flere ganger i denne debatten har ment var Bendix Muus bror til Niels Muus og gift med Dorotheas Friis sin søster. Se også denne debatten:

Peder Pedersen Grums gavebrev 1705 til hustruen, Kirsten Pedersdatters brordatter, Bente Bendixdatter Muus

 

Nå får vi se hva mer vi kan finne - spennende!
 

[Grete Singstad]

Så nær, men likevel så fjern.... Hvilken kilde i 1693 finner vi Bendix Muus? Som Marianne skriver finner vi Daniel Klingenberg i odelsskatten, men jeg finner ikke Bendix Muus i noen kilder.

 

Gauldal fogderi, Fogderegnskap, odelsskatt for Botten i Holtålen: 1690, 1691, 1692, 1693, 1694, 1695

Daniel Klingenberg eier 15 ml (marklag) i Botten i disse årene og Peder Tronsaune (Tronsøfne) eier 9 ml – hvem er han?

[Grete Singstad]

Peder Tronsaune = Peder Jensås i Selbu, men klarer vi å få en nærmere identifisering?

[Lars Østensen]

# 566 Det er ikke godt å skjønne hvilken kilde dette er hentet fra. Normalt ville jeg trodd at dette var fra tingboka, men det er jo ingen tingbok fra dette tidsrom....

 

http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer;jsessionid=a9cdbc38ecb333c8e372344afd5d.instance2;jreplica=instance1;jsessionidversion=2f61726b6976706f7274616c656e2d776562:0?arkivId=no-a1450-08000000023024&aktivArkivFane=underliggende

Gauldal sorenskriveri:
Tingbok 1A, 29.06.1657 - 06.11.1674 (ikke digitalisert/publisert så langt jeg kan se)
Tingbok 1B, 05.06.1736 - 04.02.1743

[Grete Singstad]

#568

Enig, finner ingen pantebok heller...

[Lars Østensen]

# 569 Her er jo en del interessant: http://arkivverket.no/URN:rg_read/search/?rettsinstans=or&fylke=00&embete=Trondheim+lagting&protokoll=&periode=&navn=

 

Eksempelvis:

Kildeinformasjon: Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694, oppb: Statsarkivet i Trondheim.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/189/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505390556.jpg

 

[Grete Singstad]

#570

Saken er mellom Maren Hansdatter (Marcus Madsens enke) og amtmann Niels Adeler. Det ser ut som om Niels Adeler har skrevet en kontrakt med Marens mor Birgitte Michelsdatter (Niels sin halvsøster) og Marens tre brødre som hun ikke er enig i (hvis jeg forstår det rett.....).

Endret Desember 15, 2014 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

#570-571

Ser ut som saken starter her, s. 175b, 4. juli 1693:

Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694

[Lars Østensen]

# 571 Aktørene er lesbar. Jeg klarer ikke helt å få tak i hva saken går ut på. Tror at den kan ha med 2 ting å gjøre. For det første ser det ut som om det er en diskusjon om at datteren blir forfordelt i forhold til sønnene, og om moren kan og har gjort dette på rette måte (med laugverge og i samråd med sønnene og deres laugverge). For det andre sitter jeg med en følelse av at amtmann Adeler også forsøker å ivareta egne interesser angående arvefordelingen, men det siste er høyst usikkert. Jeg har sett (i andre kilder) at amtmannen var i pengenød, og at sønnen (tror jeg det var ut fra hukommelsen) til Cort Adeler stevner sin farbror, så alt var ikke fryd og gammen der. Hvorvidt Birgitte Michelsdatter var halvsøster av Adeler-brødrene vet vi jo ikke med sikkerhet (det er en antagelse basert på at vi ikke vet om noen andre som hun kan være arving etter + at hun er i Brevik), så her bør vi være varsom. Her er et par kilder til med samme persongalleri:

 

Kildeinformasjon: Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/167/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505390534.jpg

 

Den første her burde noen med skarpt syn ha transkribert. Jeg får med meg deler av det som står der, men ikke nok til at jeg klarer å tolke tekstens innhold slik at den gir mening. Jeg leser bla. en passus her om hennes (Birgitte Michelsdatters) høye alderdom. Dreier det seg om 2 dokumenter der hun i det ene er satt under "administrasjon" av hennes sønner (eldste sønn?) slik at hun ikke lengre har disposisjonsrett over denne arven?

Kildeinformasjon: Trondheim lagting, Tingbok , 1684-1694, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/31395/178/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090505390545.jpg
 

Endret Desember 15, 2014 av Lars Østensen

[Grete Singstad]

#573

Nei, vi kan ikke vite med 100 % sikkerhet om Birgitte Michelsdatter virkelig var Cort og Niels Adelers halvsøster, men det er overveiende sannsynlig. Ikke mange andre muligheter når alle tre var arvinger etter Vincents Friis, men hadde vært kjekt hvis ordet søster hadde dukket opp i en av disse kildene.

[Lars Østensen]

Ref # 568 Jeg ser jo at det er saker fra andre fogderier Orkdal, Gauldal m.m. som behandles i overetten, men å finne den saken som har med Bendix Muus å gjøre har i hvert fall ikke jeg klart. Kilden kan godt være en helt annen der. Uansett: Jeg ser jo at det er saker her som omhandler svært mange av de vi har vært innom i denne debatten så her bør det være mulig å hente ut mer dersom nå bare teksten hadde vært litt mer lettlest.....

Endret Desember 15, 2014 av Lars Østensen