Peder Pedersen Grums gavebrev 1705 til hustruen, Kirsten Pedersdatters brordatter, Bente Bendixdatter Muus

[Grete Singstad]

Prøver igjen med denne nøtten.

 

Utfordringen er altså å finne opphavet til Bente Bendixdatter Muus, som ble tilgodesett med arv etter Peder Pedersen Grum og Kirsten Pedersdatter i 1705. Bente var, ifølge gavebrevet, Kirstens brordatter.

 

Bent Nielssønn Muus (døpt Benedictus), sønn av Niels Lauritsen Muus og Ide Pedersdatter, kan ikke være hennes far. Da gavebrevet ble skrevet i 1705 var Bente foreldreløs – Bent N. Muus skal ha levd til 1713. Jeg klarer heller ikke å koble Kirsten Pedersdatter til Muusene i Trøgstad. Vi må derfor finne en annen kandidat. Bendix behøver ikke ha samme patronymikon som sin søster, Kirsten Pedersdatter, siden vi ikke vet om de var hel- eller halvsøsken. Navnet Muus kan også ha kommet fra Bente Bendixdatters Muus' mor.

 

Et annet spørsmål er om denne Bente er den samme som finnes i kilder som Bente på Havna.

Bente Havns mann, Jacob Jensen fikk skjøte på Peder Grums gårder, Indergård og Selbekken i 1720 (se spml rundt dette #15).

Kirsten Pedersdatter var fadder på deres eldste sønn, Niels, men dette behøver ikke å bety stort. Navnet Nils forvirrer meg også, for hvem er han oppkalt etter? Bente kan evt. ha vært gift med en Niels først, men siden kirkebøker mangler, blir dette vanskelig å verifisere. Fadderne de bruker for øvirg gir heller ingen klare spor å forfølge.

 

 

Et eller annet sted tror jeg det finnes kilder som kan være med på å løse denne nøtten. Tips og kommentarer mottas derfor med takk.

[Grete Singstad]

I debatten Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim får vi kunnskap om at Niels Pedersen Muus sin bror var gift med en søster av Dorothea Friis. Denne broren er fortsatt ukjent og vi har dessverre ikke klart (ennå) å avdekke Dorotheas opphav, men jeg har god tro på at vi klarer å knekke nøtta til slutt.

 

I denne debatten har vi jo en god kandidat til Niels Muus sin bror, nemlig Bendix, far til Bente Bendixdatter Muus. Bente vil i så fall være oppkalt etter sin farmor Bente Nielsdatter Muus, gift med Peder Olufsen. Det eneste vi vet om Bente Bendixdatter Muus så langt er at Kirsten Pedersdatter var hennes faster og at hun var foreldreløs i 1705.

 

Min hypotese er at Bendix Pedersen Muus og hans søster Kirsten er søsken til Niels Pedersen Muus, og at Bentes mor var Dorotheas Friis sin søster.

 

Synspunkter mottas med takk!

 

 

[Grete Singstad]

#15

Det er overveiende sannsynlig at Bente Bendixdatter Friis er den samme som Bente på Havna i Lensvik. Denne Bente var altså gift med Jacob Jensen, sønn av Jens Olsen og Ingeborg Esvik. Som det poengteres av Aud er det Jacob Jensen som sitter med jordegodset som Peder Pedersen Grum hadde eid, jfr. gavebrevet.

 

Paret kalte sin første (kjente) sønn for Niels, hvem han kan være oppkalt etter er ikke enkelt å forklare hvis Bente Havna er identisk med Bente Bedixdatter Muus. Hun kan jo selvfølgelig vært gift med en Niels før Jacob, men siden kirkebøker og skifter mangler akkurat i denne perioden blir det vanskelig å verifisere.

 

Bente og Jacob Jensens barn:

1. Nils f. 1721 – oppkalt etter hvem?
   

   Faddere: Mons. Henrich Hornemand, Sevald Krognes, Kirsten Selbecken, Kari Ysland

2. Kirsten f. 1723 – trolig oppkalt etter Kirsten Pedersdatter, evt. etter mormor. Faddere: Jens Nøst, Ole Skei, Anne Hornemand, Margrete Singstad, Lispet Landrø, Marite Esvigen.
3. Jens f. 1725 – oppkalt etter farfar. Faddere: Sevald Tøndel, Gudmund Landrø, Anders Esvig, Marite Tøndel.
4. Regine f. 1726 – oppkalt etter mormor? Faddere: Ole Melang, Brønel Aasmul, Anders Esvig, Marite Melang, Ingeborg Esvig.
5. Ingeborg f. 1728 – oppkalt etter farmor.
   

   Faddere: Ole Melang, Ole Hafnen, Marit Indergaard, Gunild Hafnen, Randi Melang.

6. Jens f. 1731 – oppkalt etter farfar. Faddere: Nils ..?.., Ole Ouset, Aren Almvig, Brønil Olstøren, Kari Ouset.

 

Bente ble gravlagt 31. mai 1733 i en alder av 42 år, dvs født ca 1691. Skifte etter henne finnes dessverre ikke.

Sør-Trøndelag fylke, Stadsbygd, Ministerialbok nr. 646A01 (1700-1734), Kronologisk liste 1733, side 72.

Endret November 7, 2014 av Grete Singstad

[Bjørn Andreas Johansønn Løkken]

Grete

 

Jeg har tidligere nevnt at en mulig bror / halvbror til Magister Niels Pedersen Muus kunne ha vært Christian Hansen Muus , men dette kan jeg nå avkrefte . Christian Hansen Muus var uektefødt sønn av hittil lite kjent datter av magister Muus , nemlig Johanna Maria Nielsdatter Muus . ( dette bekreftes i et skifte )

 

Hvis ønskelig kan jeg legge ut mer om disse folkene .

[Grete Singstad]

Spennende; Bjørn! Kanskje du kan legge inn opplysningene i tråden om Muus?

Endret November 8, 2014 av Grete Singstad

[Per Nermo]

I debatten Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim får vi kunnskap om at Niels Pedersen Muus sin bror var gift med en søster av Dorothea Friis. Denne broren er fortsatt ukjent og vi har dessverre ikke klart (ennå) å avdekke Dorotheas opphav, men jeg har god tro på at vi klarer å knekke nøtta til slutt.

 

I denne debatten har vi jo en god kandidat til Niels Muus sin bror, nemlig Bendix, far til Bente Bendixdatter Muus. Bente vil i så fall være oppkalt etter sin farmor Bente Nielsdatter Muus, gift med Peder Olufsen. Det eneste vi vet om Bente Bendixdatter Muus så langt er at Kirsten Pedersdatter var hennes faster og at hun var foreldreløs i 1705.

 

Min hypotese er at Bendix Pedersen Muus og hans søster Kirsten er søsken til Niels Pedersen Muus, og at Bentes mor var Dorotheas Friis sin søster.

 

Synspunkter mottas med takk !

 

.

I innlegg #22 i ovennevnte debatt om 'Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis ...' (link i sitatet over) skriver Christian Arentz at

Dorothea Friis skal ha vært en søster av mag. Niels Pedersen Muus' hustru Maria Johansdatter Dünkirchen, og at det altså var

til sin svigerinne han 'tvangsforlovet' den 19 år gamle 'besover' Daniel Klingenberg hjemme på Nardo den 31 Mai 1689.

 

Om hypotesen i sitatet over stemmer så er det her mao. snakk om et 'dobbelt søskenpar'; Niels Muus g.m. Maria og Bendix Muus med Dorothea's (og Maria's) ukjente søster.

 

Om Maria og Dorothea skulle være hel- eller halvsøstre sies det ikke noe om. Dorothea har vel tatt etternavnet Friis etter 'stefaren'

Vincentz Jensen Friis, som kan ha giftet seg (rundt 1670 ?) med enka etter Johan Dünkirchen, og altså, etter at denne, hans 'egen sl. kiæreste' var

gravlagt 16 Sep 1689, giftet seg pånytt med Anne Mortensdatter Lerche, som dermed ble 'stemor' til (den da ca. 24 år gamle ?) Dorothea.

(Anna Lerche kan da angivelig ha vært enke etter en Jacob Fog).

 

(Vincentz var såvidt jeg skjønner fetter av landkommissær og kamerråd i Ålborg, Thomas Thomassen Friis, hvis enke Karen de Hemmer generaltolldirektør Advar Kruse 'overtok' i 1691).

.

 

 

 

 

 

 

 

Endret Desember 19, 2014 av Per Nermo

[Erlend E. Mæhlum]

#31

Det bør sjekkes nærmere om "kjæresten" som ble gravlagt er Vincentz selv. Mener det står at enken førte regnskapet litt. I Desember overtar nestemann regnskapet.

[Lars Østensen]

# 31

 

"I innlegg #22 i ovennevnte debatt om 'Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis ...' (link i sitatet over) skriver Christian Arentz at

Dorothea Friis skal ha vært en søster av mag. Niels Pedersen Muus' hustru Maria Johansdatter Dünkirchen, og at det altså var

til sin svigerinne han 'tvangsforlovet' den 19 år gamle 'besover' Daniel Klingenberg hjemme på Nardo den 31 Mai 1689."

 

Å sitere en åpenbart uriktig opplysning gjentatte ganger gjør ikke opplysningen mer rett.

 

Se innlegg # 586 i http://forum.arkivverket.no/topic/191324-dorothea-friis-og-arvingene-etter-vincents-jensen-friis-1632-1689-i-trondheim/page-30

Endret Desember 19, 2014 av Lars Østensen

[Per Nermo]

.

Så mag. Niels P. Muus' engasjement i å se til å få Dorothea Friis forlovet (og gift) må vel da antas å skyldes

at hans bror (kankje Bendix ?) var gift med hennes (ukjente) søster.

 

Stemmer det mon, som det skrives i nevnte innl. #22 i 'Dorothea / Vincents Friis'-debatten,

at Vincents Jensen Friis var Dorothea Friis sin stefar ? Hvordan var han i så fall det ?

.

Endret Desember 19, 2014 av Per Nermo

[Lars Østensen]

.

Så mag. Niels P. Muus' engasjement i å se til å få Dorothea Friis forlovet (og gift) må vel da antas å skyldes

at hans bror (kankje Bendix ?) var gift med hennes (ukjente) søster.

 

Stemmer det mon, som det skrives i nevnte innl. #22 i 'Dorothea / Vincents Friis'-debatten,

at Vincents Jensen Friis var Dorothea Friis sin stefar ? Hvordan var han i så fall det ?

.

 

Alle opplysninger fremskaffet i Dorothea Friis debatten tilsier at Vincent Friis ikke var Dorothea Friis sin stefar, så problemstillingen er uaktuell.

 

[Grete Singstad]

#31

 

Per, det har kommet fram mange nye interessante og spennende opplysninger i debatten Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim. Debatten har blitt lang og uoversiktlig, så det er ikke greit å få med seg alt. Her slås gamle sannheter i hjel, lenge ukjente foreldre har blitt funnet, noen har fått nye foreldre, mens andre har mistet sine antatte foreldre. I #455 finnes et sammendrag over etterkommerne til Niels Jensen Friis og Elsebe Thomasdatter, ny oppdatering kommer snart, for mer er funnet etter dette. Siste sammendrag om Dorothea Friis finnes i #561 i Friis-debatten.

 

Svar på dine spørsmål:

• Det var Niels Pedersen Muus sin bror som var gift med Dorothe Friis sin søster (#586 Friis-debatt). At Maria Johansdatter Dünkirchen var søster til Dorothea Friis er feil. Feilkilden er antagelig NST (#576 Fiis-debatt)
• Vincents Friis var gift med Anne Mortensdatter Lerche allerede i 1680 (#77 Fiis-debatt). Etter alle solemerker er det Vincents som gravlegges i domkirken 16. sept. 1689. Han omtales som salig ved kopp- og kvegskatten i 1690. Han kan ikke være Dorothea Friis sin stefar. Dorotheas mor levde fortsatt i 1690 – bodde på landet 14 landmil fra Trondheim.
• Det stemmer at Vincents Friis var fetter til kammerråd Thomas Thomasen Friis.

Endret Desember 20, 2014 av Grete Singstad

[Christian Arentz]

#36

 

At Maria Johansdatter Dünkirchens søster var Dorothea Friis skriver seg nok likevel (dessverre?) ikke fra NST (#576, den linken virker dessuten ikke. Her er en scan av NST XXII s. 69 som det refereres til:

                       

 

Såvidt jeg erindrer nå var ant. kilden Personalhistorisk tidsskrift, ikke NST.

 

Edit: Linkene virker når man er pålogget

 

 

 

Endret Desember 20, 2014 av Christian Arentz

[Per Nermo]

.

# 36 :

 

Mange takk for hyggelig svar og nyttige oppklaringer, Grete ! Blomstene passer godt til innleggenne dine .... (antar at det er forglemmegei ...)   b)

.

[Grete Singstad]

#1, #15

 

Det har fortsatt ikke lykkes å finne opphavet til Peder Pedersen Grum, f. ca 1634 (#2). Gavebrevet fra 1705 (#1) gir få, men viktige opplysninger om han.

 

«Anno 1705 d. 28 July af Retten paa Bachøe i Ritzens Tingl: forkyndt Efterfølgende Gafve-Brev –

Peder Pedersen Grum, Vahn haftig paa Sel=Bechen udi Stads=Bøigdens Præste Gield, Giør hermed kundbar og Vitterligt, det Jeg af Vellberaad hue og Villie hafver /: Siden Jeg udj mit Egteschab med ingen Lifs-Arfving af Gud Er blefven Vellßignet :/ Udj Kraft og føllge af hans Kongl: M. Aller Naadigste Lov-5^te-bogs 4^de Capituls 14 Art: , hengifvet till Min Kiere Hustrue Kirsten Pedersdatter Hændis Broder-Datter, Bente Bendixdatter Muus, Min halfve Hofved-lod. Ligeßom Jeg hænde og hermed be^te  Min Hofved-lod, Være Sig Rørende eller U=rørende, intet i nogen maade Undertagende, Alldeelis og fuldkommeligen Efter Min Dødelig frafald Vill hafve Testamenterit, Og hun for udaf Mine Midler og formue bør og skall tilleggis alt till Et Kierligheds Tegn paa Min Velmennende mod be^te  benthe Bendixdatter, Som Fader og Moder løes, Saaßom for mit Eget barn till Optugtellse har Antaget –

Formodende Alle og En hver, Saa vell denne Stæds-gunstig Øfvighed, ßom mine Venner og Arfvinger, /: hvilche alle der nochßom Er beviist, at Jeg hverchen efter forældre, eller Slegtninger Ringeste Stilling bekommet, eller Arfvet hafver :/ At dn be^te Bente Bendixdatter det ßamme icke benegter eller fra-tager, men lade hænde det ßamme U=imod-Siigeligen Være føllge Agtig ; Till deßen stadfæstelse hafver Jeg dette med Min Egen haand underschrevitt, Og mit Signete Undertrøgt, med Ærbødig begiering her hos, Till Min Ærværdige Siæle-Sørger og Sogne-Herre, dend Hæderlige og Fornemme Vellærde Mand Hr Hans Pitterson Arnt, Samt Kongl: M. Soren-Skrifver herofver Fogderiet Christopher Grøn, Till Vitterlighed med Mig at Ville Underskrifve og forßeigle –

Actum Selbechen dn 25 A. 1705 –         Peder Pederß: Grum

Till Vitterlighed efter Begier

HP. Arnt  -  C. Grøn»

 

Peder Pedersen Grum arvet altså ikke stort etter sine foreldre (eller andre slektninger), hvorfor kan man jo lure på. Var boet falitt eller var han født utenfor ekteskap? Det ser dermed ut til at Peder giftet seg til gård og penger. Det er derfor nærliggende å tro at kona Kirsten Pedersdatter (Muus) først har vært gift med en annen, eller at Peder hadde vært gift før. Jeg heller til det første siden fosterdatteren Bente Bendixdatter Muus ble enearving etter dem begge.

 

Lensvikboka gir få opplysninger om eiere og brukere av Selbekken (og Indergård) i aktuell periode, så her må det gjøres et dypdykk i kildene (Indergård s. 50, Selbekken s. 71, Hamna s. 93).

[Christian Arentz]

#39 .....Siæle-Sørger og Sogne-Herre, dend Hæderlige og Fornemme Vellærde Mand Hr Hans Pitterson Arnt.....som underskrev gavebrevet:

 

Till Vitterlighed efter Begier

HP. Arnt

 

var min tipp(4)oldefar (prost i Fosen 1718, sogneprest Stadsbygden 1696-1720) Hans Petersøn Arentz

 

En av prestens sønner (ikke navngitt) ble døpt 21 juni 1708 i Stadsbygden, bl.a. med Peder Pedersen Grum som fadder:

 

"1708 d 21 Junij et drenge-barn till daaben udj Stadzb: kk: faderen hr: Hans Arentz, moderen Susanna Schrøder, faddere: leut: Budde, Hendrich Schines?, Peder Pederss Selbechen, Ebbe Castensøns hustru [Anna Henriksdatter Hornemann] og datteren Ane [Ebbesdatter Hornemann]. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16162&idx_id=16162&uid=ny&idx_side=-23.

 

Han og hustruen var sikkert faddere i samme kirke flere ganger i perioden 1700-08, evt. etter 1721 (mellomperioden mangler ).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Grete Singstad]

Selbekken med Hamna

Matrikkel 1680: Peder til Kongl: Maye: - 1 spann og to øre og Else sl: Ifuer Baltsers:. 1 øre og 6 marklag. Hver bygslet sitt.

Peder nevnes alle årene framover som bruker av 1 spann og to øre, som var eid av kronen. Han bør være den samme som Peder Pedersen Grum. Lensvikboka nevner en Anders og Erik i matrikkelen 1692, men dette er feil (mistenker forfatteren for lesefeil, for det står Peder og Enchen).

 

Så vidt jeg forstår var det den delen Iver Baltsersens arvinger satt med, på 1 øre og 6 marklag, som ble kalt Hamna. Det var denne eiendommen som etter et sagn ble gitt bort i faddergave i 1692, og hvor Bente og mannen Jacob endte som eiere. Hvis det er noe i sagnet må gaven blitt gitt av Else sl. Iver Baltzersen. En annen (og kanskje mer sannsynlig) mulighet er at det var Bente Bendixdatter Muus’ sin foreldrearv som ble brukt til å kjøpe Hamna rundt 1696.

Iver Baltersens arvinger eide nemlig Hamna helt til 1695, siden ble Peder Pedersen ført som eier av denne delen og han fortsatte å bruke den andre delen som kronen eide - 1697, 1703, etc.

I 1701 ble han eier av Indergård også.

 

Indergård

Matrikkel 1680: Niels og enken. Sl. viselagmann Schøllers bygsler.

Niels bruker gården i årene framover og er nevnt siste gang 1695. Gården var eid av Hans Wedvich fra 1697 til 1700 og i denne perioden nevnt øde, fra 1701 var Peder Pedersen eier. Joen Pedersen, 64 år, er ført som oppsitter i manntallet 1701.

[Christian Arentz]

#41: Else Pedersdatter Falch (d. før 21. mai 1696), kan hun ha vært søster av Peder Pedersen Grum??

[Grete Singstad]

#42

Har prøvd å finne ut mer om denne Else Pedersdatter (Falch). Det skal ha vært skifte etter henne i 1696, men jeg har ikke funnet det ennå.

[Grete Singstad]

#42-43

NST plasserer Else Pedersdatter Falck/Falch, gift med stiftsamtsskriver Iver Baltzersen, som søster til Wibecke, gift med rådmann Jacob Christensen, og Kirsten, gift med fogd Jens Randulf.

 

Jeg tviler på at de var i slekt med Peder Pedersen Grum.

Endret Februar 14, 2016 av Grete Singstad

[Lars Østensen]

# 44 Else er bla nevnt her. Så vidt jeg husker har Hasselberg avvist at hun og søstrene var av slekta Falch. Se også her.

Endret Februar 14, 2016 av Lars Østensen

[Per Nermo]

#42-43

NST plasserer Else Pedersdatter Falck/Falch, gift med stiftsamtsskriver Iver Baltzersen, som søster til Wibecke, gift med rådmann Jacob Christensen, og Kirsten, gift med fogd Jens Randulf.

 

Jeg tviler på at de var i slekt med Peder Pedersen Grum.

.

Far til omtalte Else, Wibecke og Kirsten skal være romsdalsfogden (1621) Peder Jacobsøn Falch.

Er denne PJF identisk med 'forvalter over Tøndel gods i Hemne', Peder Jacobsen ?

 

Fogden er også nevnt som mulig far til

 - sorenskriver på Sunnmøre 1641-1651, Michel Pedersen, g.m. med en Gunhild, som skal ha druknet på veg til Gjermundsnes for å giftes (påny) med fogd Iver Anderssøn

 - Gjertrud Pedersdatter (skifte 21 Mai 1685 på Åserød i Åfjord, ST), g.m. Nathanael Hanssen Buch i Åfjord.

.

Endret Februar 15, 2016 av Per Nermo

[Grete Singstad]

#44-46

Skiftet etter Wibeche Pedersdatter 31. mars 1691 kan i alle fall ikke knytte henne og søstrene til Falch-slekta. Skiftet viser kun tre søstre: Wibeche, Else og Kirsten.

 

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 3, 1690-1696

[Grete Singstad]

#46

Skiftet etter Giertrud Pedersdatter 21. mai 1685 viser at hun og mannen Nathanael Hansøn Buch hadde barna:

1. Hans
2. Peder
3. Kristense, gift med fogd i Fosen - «Meget fornemme» - Sr Rasmus Jensøn.

Blant de som hadde fordringer i boet var Kirsten Sl. Jens Randulfs  (8 rdl).

 

Sør-Trøndelag fylke, Fosen sorenskriveri, Skifteprotokoll 3A 01, 1681-1687

 

 

Else Pedersdatter (gift med Iver Baltzersen) ble sittende i uskiftet bo etter kongelig testamentet av 2. april 1677. Skiftet ble åpnet 19. mai 1696.

Her kommer det fram at sl. Giertrud, gift med Nathanael Hansøn Buch også var hennes søster.

 

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim by, Skifteprotokoll 4, 1695-1699

 

 

Edit:

Iver Baltzersens arvinger var hans søsken:

• Niels Baltzersen, død. Barn:
  • Baldser
  • Ofve
  • Ifver (alle fullmyndige)
  • Maren, gift med sorenskriver Niels Olsen Vind, tilstede
• Margrethe
• Johanne. Begge søstrene bodde på Jylland, det vites ikke om de lever eller har barn
• Goslof, død. Hans enke Sidsell Clausdatter var gift på nytt med Joen Simensen i Romsdalen. Bodde på gården Bruom i Olden, Fosnes (s. 116b)

Else Pedersdatters arvinger var hennes søsken:

• Giertrud Pedersdatter, død. Barn:
  • Hans Nathanaelsen Buck
  • Peder Buck
  • Christense Nathanalsdatter Buck
• Kirsten Pedersdatter, død. Barn:
  • Hr Peder Randulf
  • Jens Randulf, død. Sønn Jens 10 år (formynder Thomas Hammond)
  • Sophie, gift med mag. Raphael Lund
  • Ritse Randulf

 

Boet i Trondheim var rikt og hadde en god del sølv, noe med initialer og navn (akkurat dette var pantsatt):

-Stor sølvkanne med «Ofve Bielcke og hans frues Waaben og nafne»

-Sølvskål med «Carsten Ingversens og Elsebe Hendrichsdatters Nafn»

 

Boet inneholdt hele 37 skilderier (s. 102b). Avbildet var bl.a. Iver Baltzersen og Else Pedersdatter, Amtmann Vind og frue, frue Dorthe, Thøger Ørland (også nevnt på side 112b ifm panteobl.). - Noen forbindelser til Bjelke og Vind?

 

På avelsgården Leren var det også en del gods, bl.a. 3 sølvskjeer med «Mester Schiolborgs Nafn paa» (s. 104b). Blant det rike jordegodset, eierandeler i 47 gårder (s. 109a) finnes ikke Selbekken (Hamna), noe som må bety at denne ble solgt mens hun levde.

Endret Februar 15, 2016 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

Jacob Jensens publisering av skjøte på Selbekken og Indergård i 1720 er nevnt av Aud i #15. Jeg tolker ordet bak blekkflekken som svoger – kan ikke skjønne at det står noe annet enn det. Da bør det ikke være tvil om at Bente Bendixdatter Muus og Bente Havn (Hamna), gift med Jacob Jensen, er samme person.

Det er store muligheter for at hennes mor het Regine (#28) - Dorothea Friis' søster.

 

[…] «Ved Stadsbøgdens Ting er Extraheret, Læst og forkyndt Peder Pedersøn Grums udgifvne Skiøde til hans Svoger Welagte Jacob Jensøn paa eftter skrefvne Gaarder Nemlj Selbecken med Tvende underliggende Strand Sæder som skylder 1 øre 6 [mark]laug, ligemaade Indergaarden 1½ Spand og underliggende Laxse Varpe

Datteret dn 4^d January 1720»

 

Sør-Trøndelag fylke, Fosen sorenskriveri, Tingbok 1A 04, 1717-1723

Endret Februar 15, 2016 av Grete Singstad

[Jørgen M. Steen]

#46/47 Det eksisterer også en sammenblanding av Kirsten Pedersdatter [g.Randulf] og Kirsten Pedersdatter Falch [g.Albretsen] på nett. Neppe relevans, men kan legge til skifte etter Jens Albretsen, 1686 Helgeland. Enka og en god del unger nevnes. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24832/13/(Falch døde forøvrig 1718: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16570&idx_id=16570&uid=ny&idx_side=-28 )

Endret Februar 16, 2016 av Jørgen M. Steen