Gå til innhold
Arkivverket

Dorothea Friis og arvingene etter Vincents Jensen Friis (1632-1689) i Trondheim


Siv Rasmussen
 Del

Recommended Posts

#605

Jeg heller (også) til at man med ca. 14 gamle mil, og tatt i betraktning uttrykksmåtene for øvrig, skal, om ikke til Kvikne, så i hvert fall til et sted i dette området om man ser litt stort på det.

 

Ifølge Kvikne bygdesoge så hadde Niels flere affærer, bl.a. en, hvoretter han ble suspendert i 1667, med datteren til skiktmester Niels Ibsen: http://www.nb.no/nbsok/nb/136ab55b41eec0b7b520f6e1cc4c5bb3?index=2#175

 

Denne Niels Ibsen brukte gårdene Holte og Innerdal i Kvikne fram til sin død omkring 1688. Deretter ser det ut til at enken Elisabeth brukte gårdene et par år. Om datteren Marte var i live, skal vi vel ikke se bort fra at hun bodde der: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/44952/148/

 

Jeg medgir at barnet født i 1666/67 kan være en kandidat til Dorothea Friis. Marta Nielsdatter må i så fall fått en datter til, som ble gift med Bendix Muus. Klarer vi å finne Bendix Muus tror jeg vi kan løse gåten Dorothea Friis.

 

Niels Ibsen skal ha vært gift tre ganger; 1. g. med Marit Roaldsdatter, 2. g. med Birgitte Mogensdatter Herdal (Martas mor) og 3. g. med Elisabeth Nielsdatter Balg.

 

 

Tar også med et interessant utsagn fra Kvikneboka:

Niels Jensen Friis; «Han hadde kleint ord på seg for lauslivnad, ein arv etter faren, som i så måte var namnspurt.»

Oppgitt far i boka er Jens Nielsen Friis, som vi nå vet ikke var far til denne presten. Uansett, Jens N. Friis skal altså ha vært en «pikenes Jens», dette kan det være verdt å sjekke mer rundt, kanskje er Dorothea hans barnebarn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#208ff, #294

Niels Jensen Friis, sogneprest til Tynset

 

I Konsumpsjon familie- og folkeskatt 1693 er han og kona Boel Clausdatter Stabel oppført med et barn på 25 uker. Samme skatt i 1695 er de derimot ført uten barn, så dette barnet må være død. Boel skal være født ca 1635, så hennes barn kan det jo ikke være.

Datteren Johanne Kirstina, gift med Arnold Kraft, er på noen nettsider ført å være født ca 1673. Stemmer dette må hun være flyttet ut før 1693.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#627

Det ser nok ut til at datteren til Niels og Boel levde opp. I vedleggene til Konsumpsjons og folkeskatten 1694 og 1695 er hun ført opp av presten selv:

 

Konsumpsjons og folkeskatt 1694

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/44956/305/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10051201191305.jpg

Min egen familie:

Hustruen Boel  Clausdaatter

Et pigebarn gammel = 1 ½ aar

16. juli 1694  (alder passer utmerket med forrige års aldersangivelse)

 

Konsumpsjon og folkeskatt 1695:

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/44957/281/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041201230282.jpg

Min egen Hustru Boel ClausDatter

Et barn ved navn Johanne Kirstine 3 ½ aar (Her har ser det ut til at far har "bommet" med 1 år)

13. juli 1695

 

6. juni 1699 var det samling for å skifte etter  «sa. Boel Clausdatter» for å skifte mellom hennes mann Sogneprest Niels Jensøn Friis på den ene siden og umyndig datter Johanne Christina på den andre siden.

 

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Hedemarken og Østerdalen prosti, Skifteprotokoll 1 , 1696-1779, oppb: Statsarkivet i Hamar.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/35443/15/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20100209610015.jpg

 

Jeg vil vel tro dette er den  Johanne Kirstina som vokste opp og senere ble gift.

 

 

Det ser forøvrig ut som om Niels og Boel  giftet seg ca. 1688/89. I Kopp og Ildstedskatt 1688 er oppført:

"Jeg Niels Friis Sognepræst til Tønset Menigheder Saa og en Hederlig Præste Enche som mit Huus forestaar", mens i Koppskatten 1689 er Sognepresten "Hr. Niels Friis og Hans Hustrue" oppført.

 

Han står dessuten oppført med Hustru i alle årene 1675, 1678, 1679, 1681, 1682, 1684, 1685 og 1686. I Konsumpsjons og folkeskatten 1687 er omtalen: "Sognepræsten Hr.Niels Friis som er en Encke Mand". Det må vel være hans første kone som da er død ca. 1686.

 

 Tror også at jeg har funnet ham i Sakefallregnskapet for Tronheim by 1656/57, nederst til høyre:

 

Kildeinformasjon: EA-5023/Rbw/L0125/0002/0004, B Sakefallsregnskap, Trondheim by, Trondheim, Trondheim, 16560501-16570501, oppb: RA

Merknader: Vedlegg 1

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/19439/8/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20080916640369.jpg

 

Jeg mener dette må gjelde Niels Jensen Friis, ( Niels Jensen Friis bessouffuit.........) men her er jeg ikke istand til å tolke kvinnens fornavn: (B?)?endi??  Hansdatter. Fint om noen har noen forslag.

 

 

 

 

Endret av Marianne Holck
Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 628 Blondina eller er det Glendina?

 

Gløym ikkje vedlegget til sakefallsprotokollen, som heldigvis er bevart og i dette tilfellet er ei utskrift frå rådstoveprotokollen. Her er det mellom anna ei spesifisert liste over dei som ikkje hadde gifta seg eller ikkje kom til å gifte seg med kvarandre. 

 

Her ser namnet ut som "Blamedina" eller "Blanndina". Det har nok vore framandt også for skrivaren, men eg trur vi har å gjere med Blandina, som etter Norsk personnamnleksikon er hokjønnsform av latinisk Blandus, og kjent gjennom martyren Blandina i Lyon (d. år 177). Namnet tyder 'kjælen, vennleg, dårande' - og i dette tilfellet vart det jo etter styresmaktenes syn litt for mykje kjæling. 

 

Personnamnleksikonet har ikkje registrert namnet før i Oslo i 1797, så Trondheim 1656 er eventuelt eit for namneforskarane hittil ukjent tilfelle. 

Endret av Lars Rottem Krangnes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#208, #210, #294, #628

Godt jobba, Marianne, dette var fine data å få.

 

 

Niels Jensen Friis, ektefeller og barn

 

Ektefeller:

  1. Kristine Andersdatter (Bruse) Meldahl, død ca 1687
  2. Boel Clausdatter Stabel, gift ca 1689, død 1699
  3. Gisken Pedersdatter Schielderup, gift ca 1700

 

Barn:

  1. Ca 1656: Barn i Trondheim med Blandina Hansdatter
  2. Ca 1663: Trolig barn i Kvikne med Marit Andersdatter. Utlagt far var Jo Eriksen Grøtli, som fikk bota på 12 rdl betalt av Niels Friis – og ble deretter tjener hos han.
  3. Ca 1666: Barn i Kvikne med Marta Nielsdatter (Ibsen)
  4. Ca 1670: Barn i Tynset med Randi Kristensdatter
  5. Ca 1690: Sønn (som døde) med Boel Clausdatter Stabel, men Riborg Persdatter påstod at hun var mor.
  6. Ca jan/feb 1693: Johanne Kirstine med Boel Clausdatter Stabel. Hun ble betraktet som ektefødt, men Riborg Persdatter påstod at hun var mor.
  7. Ca 1701: Clara Bolette med Gisken Pedersdatter Schielderup

 

Flere av disse barna er kun basert på sekundærkilder – primærkilder hadde vært kjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#631

Må legge til at vi vet faktisk ikke hvilken Niels Jensen Friis som fikk barn i Trondheim med Blandina Hansdatter i ca 1656. Det er tre (to?) å velge mellom:

 

1. Niels Jensen Friis, sønn av Jens Nielsen Friis og Elsebe Thomasdatter, død før 1662.

2. Niels Jensen Friis, sønn av Jens Jensen Riber og Johanne Nielsdatter Friis, nevnt 1653

3. Niels Jensen Friis, sogneprest til Tynset, død 1705. Muligens den samme som nr. 2, men vi har fortsatt ikke funnet noe krav om arv etter Vincents Friis fra han.

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I #540 ble det konkludert med at Niels Jensen Friis i 1656 bør være den senere sognepresten til Tynset.

 

#509 har vi teksten fra NRR (22. juli 1656) hvor Niels Jensen Friis ber om å få komme til prestekall etter at han for noen år siden var skyldig i leiermål. Hvis sakefallet fra 1656 (nevnt i #628) gjelder denne overtredelsen betyr det at krav om bot ble framsatt noen år etter at leiermålet skjedde, var det vanlig? Eller kan det være to forskjellige episoder (personer) vi har med å gjøre?

 

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#633 Hvis ikke saken har vandret litt i systemet, så er det samme året at saken har blitt oppdaget eller at "synderne" stod offentlig skriftemål i kirken at boten skulle betales. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Erlend. Vet ikke helt hva jeg skal tro om dette leiermålet som omtales i sakefallregisteret i 1656, om det er det samme som omtales i NRR eller ikke? Jeg finner ikke noe mer i sakefallsregistrene i Trondheim, så hvis det er snakk om to forskjellige leiermål må det første ha funnet sted et annet sted. Kanskje i København hvor han var student? Og da bør det være snakk om to forskjellige personer.... Uten flere kilder blir dette kun spekulasjoner.

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

#620

 

Ved fornyet oppslag i familiehjelpen i Romsdal 1676 ses tilleggsopplysninger. Bakerst er faktisk underlaget for listene, med innsending fra de som berettet inn. For Grytten er oppsettet gjort av kapellanen; Lem 24.juni 1676, og det heter under presten:     

         Claus Bendixen Friis, 2 sønner; Bendix og Jens Claussen Friis

 

Jeg gjetter på at det mest sannsynlig at STD har gjort seg skyldig i en feilavskrift, at det ikke er Bendix og Absalon som han skriver, men Bendix og Jens. Da er vel Absalon ut av soga, og vi står igjen med 5 barn:

Claus Bendiksen Friis, prest i Grytten, gm. Margrete Jørgensdatter.

  * Niels Clausen Friis, i 1693 var han gift og bosatt i Romsdal

  * Johanne Clausdatter Friis, i 1693 var hun gift og bosatt i Romsdal

  * Anne Clausdatter Friis, i 1693 var hun gift og bosatt i Romsdal

  * Bendix Clausen Friis, skifte i 1687, etterlot seg da seg 2 umyndige barn; begge i live i 1693: Anders Bendixen og Margrete Bendixdatter

  * Jens Clausen, formynder for brorbarn ved skifte i 1687, født seinest 1662 (minst 25 år i 1687), men ikke i live i 1693

 

Kildeinformasjon: EA-6044/R/Rd/L0044/0008/0001, RR Familielandehjelp, , , 1676-, oppb: RA

Merknader: Vedlegg Æ 17 løse dokumenter som tilhører lit. Æ

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/rk/28882/41/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk20090713310346.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#627, 628

Jeg gjetter på at Blamedina var en pige fra København. Nils Jensen Friis betaler bot etter Recessen med 12 daler. Kvinneboten for samme forseelse var 6 daler, men vi ser av lista at bøtene er senket pga betalingsevne. For Blamedinas del, kan det leses slik at betales boten i København?

 

Dette passer godt med Nils Jensen i NRR 11 side 584-585, 22.juli 1656 kalles studiosis. Han er vel ferdig fra universitetet etter å ha blitt immatrikulert 1647 eller 1648, og i løpet av tida i København har han gjort mer enn å lese bøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#633, 634

Jeg er enig i at det mest trolige er at det er samme sak. Og, det er trolig først i 1656 at Nils Jensen Friis har behov for å rydde opp i saken. Uten offentlig tilgivelse (og før det at lovfestede bøter er betalt), og fylte 25 år, er han uaktuell for et kall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#631

God liste over de farskapssaker (og barn født i ekteskap) som Nils Jensen Friis var involvert i.

 

For nummer 7, barn i Tynset angivelig med Randi Jensdatter ble han faktisk til slutt frikjent.

 

Overhoffretten (1674:2, side 274-275) lenke: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401130  omstøtte dommen fra magistrat, og lagmann Peter Dreyer i Trondheim 3.11.1674.

 

Det er mest sannsynlig at det er denne saken som har sammenheng med NKB 1672:70, 26.marts:

”Kallsbrev. Kapellan i Tynset Christoffer Lossius har ekspektansebrev på soknprestembetet i Tynset og skal overta embetet hvis den nåværende sokneprest Nils Jensen Friis mister sitt kall på grunn av leiermål. Som kapellan til Kvikne anneks utnevnes Mikkel Pedersen Karmach såfremt han består sin eksamen”

 

Nils Jensen Friis sin stesønn Henrik Ravel ser ut til å ha engasjert seg sterkt, og lenge før fødselen tok han opp vitnemål om at det var Nils Jensen Friis som var faren. Forholdet mellom Nils Jensen Friis og konas familie var nok mindre hjertelig (dog at stesønn fikk eksepektanse).

 

Teksten fra Overhoffretten viser at Nils sjøl møtte opp, med sin ”haarde benegtelse” gikk han fri. Her kjempet Nils Friis ”for livet”, ble han dømt var han ferdig som prest. Hans motmenn i Kvikne hadde allerede klargjort Karmach som kandidat for kapellanstillingen, Lossius hadde fra før ekspektanse på prestestillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#616, om vi hadde vist hvem som var mora?

 

Brødrene Adelers tredje bror:

Preben Holck: Cort Adeler. Kbh. 1934. side52-53 gjengir at en bror av admiralen falt ved hans side i slaget ved Tenedos.

Den veneziske rapporten (29.juli 1657) inneholder denne formuleringen: ”… e colla morte seguita pur nel medesimo d'un suo fratello …”

 

Holch oversetter teksten slik: ”… og med Tabet av sin Broder, der falt i samme …”

I 1657 var Cort Adeler for lengst gift, med kone og minst 1 sønn (Sivertr, født 1647, Holck side 289) sittende i Hoorn.

 

Om broren har hatt livsarvinger blir ren tipping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg har prøvd å pense leitingen etter Dorothea i retning Niels Jensen Friis, Kvikne/Tynset er det ikke fordi jeg er skråsikker på at det er dit vi skal, men resonnementet tilsier (etter min oppfatning) at det den mest sannsynlige plassen å lete. Og den mest sannsynlige plassen er i det lange løp den mest rasjonelle å sjekke ut først.  Om den mest sannsynlige plassen å lete skulle vise seg å være feil, er det til den nest mest sannsynlige osv.

 

Så står det enhver fritt å foreslå andre leiteretninger. Hittil mangler konkret forslag?

 

Om det skulle være så at Dorothea er en av Nils Friis uekte døtre er jeg enig i at det beste alternativet er å sjekke barnet med datter av sjiktmester Nils Ibsen. Resonnementet kan jeg ta seinere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#641

Tronshaug, A.E (red): Innset en bygdebok, Trondheim 1975

Under Holtan, side 160-165 gjengis slektssammenhenger (uten kilder, på en nær)

 

Niels Ibsen, født 1609 i Danmark, død 1687

gift 1637 Marith Roaldsdatter,( 7.4.1611 – 4.51644, kildebelagt gjennom bilde av gravstein, side 165), datter av Roald Andersson, sogneprest Ytterøy, og Elen Hansdatter. Ingen barn oppgitt.

Gift ca 1645 Birgitte Mogensdatter Herdal

Gift etter 1659 Elisabeth Nielsdatter Balg

 

Tronshaug kjenner kun en datter, ”sannsynligvis fra annet ekteskap ”, Martha Nielsdatter, 1646, som med et eventyr med Nils Friis skal ha ”skaffet presten suspensjon fra embetet i 1667”

 

Jeg lar dette stå, uten kommentar, når kilder fortsatt mangler

 

Tronshaug gjengir at Nils Ibsen "var meget formuende", og at han eide 5 gårder i Budal (tidspunkt ikke oppgitt):

  • Storebudal, bruker Peder Eriksen Niure
  • Lillebudal
  • Storli
  • Moen
  • Mo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#643

Hva Nils Ibsen skatter av ser ut til å være stabilt med 5 gårdparter fra 1687-88 til regnskapet for 1693. I 1694 ser det ut til å være endringer:

 

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Orkdal og Gauldal fogderi, Fogderegnskap 3944 (RA/EA-4092/R60/L3944), 1694-1694, oppb: Riksarkivet.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48042/339/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rk10041202290340.jpg

 

Budal (8), Mo (6), Bjørkåsen, til sammen 20mkl. er det Peder Ebbesen som skatter for,

Brandeggen, 8 mkl. Nils Ibsen, og Voll, 8 mkl kan jeg i farten ikke se.

 

Nils Ibsen skal ha vært død seinest 1690 (#608) så skiftet må ha dratt ut i tid, (og det er fortsatt Nils Ibsen i 1694 og 1695 som svarer for Brandeggen)

 

Så er spørsmålet; er Peder Ebbesen en tilfeldig kjøper, eller er han arving/representant for arving?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takket være tips fra Ola Teige i en annen debatt har vi fått flere kilder å lete i - og det trengs!

 

Fogderegnskapene er faktisk scannet enda lengre enn til 1696, til 1718 når det gjelder Hedemark. Men de er ennå ikke publisert.

Man kan få tilgang til dem ved å gå til innholdssiden for siste år som er scannet og så plusse 1 på talet til sist i lenken, og så plusse igjen for neste år osv.

 

Eks:

Orkdal og Gauldal fogderi, Fogderegnskap, 1695 (siste registrerte år): http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/48043

Orkdal og Gauldal fogderi, Fogderegnskap, 1696: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/48044

 

Siste tilgjengelige år i Orkdal og Gauldal er 1701: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48049, og f.eks. i Stjørdal og Verdal fogderi er regnskapet tilgjengelig til 1699: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/48289

 

Fogderegnskapet i Romsdal er tilgjengelig helt til 1711 - da har vi gode sjanser til å finne mer om Otte Jacobsen Friis: Romsdal fogderi, Fogderegnskap, 1711: http://www.arkivverket.no/URN:db_read/db/47758

 

Endret av Grete Singstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bringer ikke noe nytt i debatten:

I en annen tråd er søknadene til Stattholderen for perioden 1689-1715 lagt ut, applaus til kildeutlegger!

 

Lenke: http://forum.arkivverket.no/topic/194379-alle-søknadene-i-stattholderarkivet-for-perioden-1689-1715-er-registert-og-publisert/

 

Ved søk, bruk Romsdalen (1 treff) kommer det opp en vielse i 1713, det er bevilling til Inger Margrete, sl. Jørgen Meyers, og Otte Jacobsen, kapellan til Vedøy gjeld i Romsdal til VH (Vielse i Huset)

 

Så veit vi det, i tråd med tidens mote blant denne samfunnsgruppen gifta presteenke og kapellanen seg på den private arenaen

Endret av Per Ole Sollie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#625

Otte Jakobsen er på internettsida ”Moldefolk” gjengitt med nesten 20 kildeinnførsler. Om vi ser bort fra initialer (O.Friis) og aksepterer Collins avskrifter, (jeg har ikke sjekket hver enkelt kildehenvisning) er det etter hva jeg kan se ikke en eneste innførsel der han benevnes Oluf eller en variant av dette.

 

Fornavnet er bokstavert Otto, Otte, Othe, Ottho og Otthoe.

 

Og så er det kilden fra Innherred, sannsynlig Oluf i 1702 (#544)

 

Ut fra forholdet mellom antall kilder med varianter av Otte, og en forekomst Oluf, synes det for meg som at det mest sannsynlige er Otte, og at Oluf er avviket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her en bok med adskillig underlag for tidsbilder:

Arne Dag Østigaard: Kristian Kvarts kammertjener og bergverkenes besetttelse. Historien om Joachim Irgens og Cornelia Bicker. Røros 2010.

 

Forfatteren kaller boka en biografi over Joachim Irgens. Irgens var sentral i kopperverka nordafjells, og Østigaard skriver også om hans fullmektig Jens Friis:

 

Side 227: Sønnen Niels Friis, som var bergprest ved Mullers Østerdalsverk, arvet ikke bare bergverksaksjer på Røros av sin salig fader, men også hans sjelegods. Om Muller hadde fått den usedelige Niels avsatt, ble bergpresten sannelig gjeninnsatt, muligens ved hjelp av Joachim og hans medsammensvorne.

(I 2010 var fortsatt gjeldende litteratur at bergpresten Nils Friis var sønn av borgermester Jens Friis, og ikke hans søstersønn. )

 

Side 281:

Rørosverkets eiere i 1668 var foruten Cornelia Bicker og Joachim Irgens:’

Enkefru og proviantgårdsforvalter Elisabeth Sophie Arnisæus Jurgens

Sogneprest Niels Friis i Tynset prestegjeld

Bergprest Christopher Lossius i Kvikne anneks

Godseier Anders Lossius på Fåset i Tynset

Handelsmann Henrich Rawertz i Trondheim, gift med Ellen Lossius

Bergskriver Christen Anderen Riiber på Innset, senere finansmann og ”ågerkarl” i Meldalen (gift med Karen, datter av presten Anders Bruse)

I tillegg satt påpasser (Jens) Bing på aksjer (gift med Klara, datter av presten Anders Bruse)

 

Niels Friis er blant eierne i 1668. Synd at ikke andelene er spesifisert. Jeg tror han minst representerer kona, enka etter Lorents Lossius. Om andelene fra Lorents Lossius gikk direkte til barna må Nils Friis representere kun seg sjøl. Da er det nærliggende å peke på trolig far: residenten Jens Riiber. Kombinasjon kan vel heller ikke utelukkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

#644

Niels Ibsen stod i 1693 oppført med mer enn de 5 gård(part)ene i Budal.

Støren sokn: ”Sollumsvold, 6 mkl, Lenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48041/100/

Sokndal: Hegvoll,12 mkl,  lenke. http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48041/102/

 

I 1694 er det endring som for gårdene i Budal, Peder Ebbesen svarer for eiendommen i Støren, lenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48042/337/

Og Nils Ibsen fortsatt for Hegvoll, lenke http://arkivverket.no/URN:db_read/db/48042/338/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.