Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

[Odd Roar Aalborg]

Takk for interessante betraktninger!

 

Gjør nok en gang oppmerksom på at vi har omfattende rettssaker her i landet der folk dømmes til lange straffer kun på indisier, når det er mange nok slike som peker i en bestemt retning. Det som er tilstrekkelig innen jussens verden bør også holde mål innen genealogi, nettopp fordi ikke alt kan bevises fullt ut såpass langt tilbake i tid. Det hersker nærmest en mani innen fagfeltet om at ingenting som ikke står klart nedtegnet på et gammelt papir noensinne kan godtas som gyldig (og da skal det helst også utøves kildekritikk, siden enkelte dokumenter faktisk inneholder feil). Det er greit å gjøre grundig arbeid, men det er en grense for alt, og noen ganger indikeres løsningen såpass tydelig at den faktisk bør godtas, men selvsagt videre underbygges (eller evt. likevel motbevises) så langt det er mulig.

 

Kilden til opplysningen om at Jacob Friderichsen Budde eksisterer og er hoffjunker 1642/43 er ifølge Holbek Danmarks Adels Aarbog, og her er vi i såpass ny tid at Jacob vel antagelig ikke er diktet opp. Det er også absolutt sannsynlig at Anne Urup kan kalle opp den farsskikkelsen (Jacob Beck) som hun møter helt fra hun er 8 år til hun er 27. Holbeks oppgitte kilde er: Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2011]., DAA 1890:129. Altså en litt eldre utgave, som er kjent for å inneholde en del feil i middelalderen, men her er vi ikke så langt tilbake. Imidlertid har ikke Holbek fødselsår for denne barneflokken, som gjør at Jacob feilaktig er plassert først, mens han antagelig skal være nest sist, som også passer med at Jacob Beck dør i 1622. 

 

Det er et helt lass med indikasjoner her, og jeg kan evt. sammenfatte disse i noen hovedpunkter for å gjøre det litt mer oversiktlig, men tar i så fall det senere.

 

Når det gjelder ekteskapet til Jacob Friderichsen, så ser det ikke ut til at han får barn før i 1651, og da er det ut fra det sannsynlig at han først inngår ekteskap etter at han er kommet til Trondheim i første halvår 1650.  Og da er det jeg gjetter på at familieforhold kan spille inn: Hvis Mette er datter av hr. Hans Svendsen, så er hennes far halvfirmenning av Jacobs mor og det faktisk via Austrått på Ørlandet ved innløpet til Trondheimsfjorden (meget synlig for de som ferdes der). Ser vi på familiekretsen rundt Tosterup Slot så er det bortimot vanlig at ekteskap inngås mellom adelige personer med tilsvarende slektskap seg imellom, til dels også flerdobbelt. Da trengs det ikke kongelig dispensasjon, og adelen er et litt innelukket "system", som gjør at det må bli noen litt fjernere inngifteforhold iblant (selv om det av og til også kommer noen "immigranter" fra tysk adel).

 

At offiserer kun gifter seg i offisersfamilier tror jeg nok er en del overdrevet, men så lenge de har adelige ektefeller, så er kanskje det i hovedsak riktig. Problemet er imidlertid da at det vel først er på 1600-tallet at en militær karrierebane blir det normale blant slike. Minner igjen om sameieren von Koppelow i Orkladalføret: Han er adelig og jevnaldrende, har mye av tiden lavere grad enn Tostrup og skal attpåtil være gift med datteren til kullbrenner Jagow i Rennebu, der sønnen også er født. Koppelow beholder slektsnavnet, men denne adelsslekten har antagelig rang et stykke under Budde (inkl. Urup), som står svært nær kongen, og vel derfor kan betegnes som høyadelig. Det stresser nok retten til bruk av etternavnet noe.

 

Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen (som Tostrups navneskikk og geistlige tilknytning godt kan indikere), så vil hun være av ganske høyt rangert geistlig slekt i Trøndelag med et utenomekteskapelig adelig opphav på Austrått, som er kombinert med embetsslekt (fut, rådmann og borgermester i roteringssystem), og som muligens også kan komme fra et geistlig miljø. Likevel holder nok ikke denne det litt høyadelige nivået som gjelder for Budde og Urup, som betyr at Jacob i så fall gifter seg litt under sin stand. Navnet Nøring har neppe tilhørighet til denne slekten, og det er vel heller ikke svært sannsynlig at Mette skulle være en svært mye yngre søster av en Jacob Hansen som bare er innom Trondheim en kort tid rundt 1640 (etter å ha blitt hentet dit av Anne Urups kusines mann) før han slår seg til ved den nåværende svenske vestkysten, særlig når hans slekt ikke synes å bruke navnet Nøring før hans tid. Men som før sagt så har jeg ikke en bastant oppfatning av dette, så at hun kan tilhøre en slekt Nøring bør derfor stadig være en sannsynlig mulighet. Men hun er i alle fall ikke enke etter Jacob Hansen Nøring, som jo lever videre i Båhus, og hun er nok for ung til å ha noen forbindelse med ham den tiden han er i Trondheim,. Mye mer sannsynlig hadde det vært hvis han hadde vært der ti år senere. Skulle Jacob Friderichsen faktisk være gift i Jacob Hansen Nørings slekt, så er det mer sannsynlig at det vil skje i Danmark, og da skulle en tro at han vil ha barn allerede før 1650, men noen slike er jo ikke funnet.

 

At Jacob Friderichsen er underfoffiser fra 1650 opplyses både av Ovenstad og Wadschier, mens Hirsch vel først nevner ham med høyere grad noen år senere. Skal også dette trekkes i tvil, så bør vel hele Ovenstad m.fl. kastes i søppelsekken, og det er vel ikke så tilrådelig?

 

Hvis Jacob er den adelige Budde, så vil hans fremtidige militære karriere nærmest være fastlagt allerede i 1650, så sant han holder seg i live i årene etterpå. En slik person vil vel normalt i alle fall nå løytnants grad, så en tilkommende ektefelle i 1650 vil derfor noenlunde vite hva hun går til.

 

Familien Tostrups sosiale nivå illustreres bra ved ferden til en barnedåp  i 1682 (i tillegg til en rekke andre faktorer): Datteren Inger (som da må være konfirmert) skal være fadder i en nabobygd sammen med sine foreldre. To andre personer er også med: Prost Anders Bruses datter, som er enke etter futen Christen Andersen Riber, og stigerkonen Lisbet, som nok er Ingers fremtidige svigermor. (Kfr. her at von Koppelow gifter seg med en kullbrennerdatter.)

 

Ser i en av lenkene dine at det nevnes om en person at det må skyldes drukkenskap at han som antatt adelig ikke når høyere enn til kapteins nivå. Men faktisk så er en god del adelige løytnanter og kapteiner i det meste av sin karriere, så det er ikke i seg selv unormalt. Dertil er slike offiserer av midlere grad å regne som litt rangspersoner på den tid , da nok med en betydelig høyere sosial status enn tilsvarende grader har i nåtiden. For øvrig har jeg hørt at en militær grad i England (f.eks. kaptein) kan ligge godt over norsk nivå i anseelse, så der avspeiles kanskje fortiden litt mer ang. det.

 

Når det gjelder økonomien og utdannelsesnivået for Tostrups sønner, så er den første av de tre aktuelle registrert i København i 1676, dvs. to år etter Anne Urups død i Trond-heim. Er Jacob hennes sønn, så vil han vel da få tilført en del arvemidler, som også stemmer bra med opprustingen av gården Kvam på den tid. For øvrig får han også selv høyere lønn når han stiger i gradene - særlig litt utpå 1650-tallet og ikke minst på 1670-tallet, da kapteiner ser ut til å ha dobbel lønn av løytnanter. Så flere forhold kan evt. medvirke til at litt yngre sønner når høyest i sin skolegang. Men slikt kan vel også ha med deres boklige dyktighet å gjøre, sett fra familiens synsvinkel.

 

Når ingen hittil (heller ikke DAA) har oppfattet at Jacob Budde med stor sannsynlighet er den samme som Jacob Tostrup, så skyldes nok det at vi her har et av i forhold til totalen relativt få tilfeller der den aktuelle personen aldri er eksakt dokumentert å være akkurat den han er, dvs. alltid så "glipper" beviset pga. at det ikke er så tettpakket med skriftlig materiale fra den tid at alt blir helt sikkert. F.eks. er dette før kirkebøkenes tid i Trøndelag, og militære skifter er visstnok ikke bevart derfra før litt innpå 1700-tallet. Når Jacob så i tillegg antagelig dropper slektsnavnet (uvisst av hvilken grunn, men flere er mulige), så blir det vanskelig å finne eksakte data som lar all tvil forsvinne. Forskjell i sosial status til f.eks. von Hoven kan også bidra til at Tostrup kanskje ikke underskriver der det ellers vil være naturlig (kfr. Anne Urups testamente) og heller ikke blir plassert i den særdeles profilerte familiegraven, som nok er forbeholdt de høyeste skikt i denne slektsgrenen. Dertil er hans valg av nytt ikke-adelig slektsnavn ikke noen selvfølge, men kan forklares via litt fjerne slektsforhold og en del nærmere familieforhold, som medfører at han kanskje også selv kan ha oppholdt seg på eller nær slottet han antagelig tar navn etter. Tilsynelatende interesse hos Tostrup for boklige sysler kan også bidra til å prioritære det litt lærde miljøet rundt Brahe på Tosterup. (Riktignok så har vel enkelte andre prester godt større boksamlinger enn brødrene Tostrups, men sistnevntes likprekenbøker peker ganske tydelig mot bl.a. Tosterup Slot og slektsmiljøet Brahe og Bille.)

 

Det litt håpløst at det ikke skal være noe enklere å finne "kalde fakta" som fullt ut beviser at Jacob F. Budde er samme person som Jacob F. Tostrup, men jeg har vært borti slikt flere steder i slektstavlen. Her er et eksempel på hvor galt det kan være å stole blindt på dokumenter alene uten noen tankevirksomhet utover det: For å påvise min tilknytning til slekten Flor / Irgens på Hitra måtte jeg gå via en rekke litt uvanlige argumentasjoner og så langt mulig påviselige sammenhenger, og det til tross for at den omsøkte personen er godt dokumentert med hele sitt livsløp. Problemet er bare at hun i voksen alder aldri nevnes med navnet på gården hun er fra, men det finnes altså en rekke indisier som viser realiteten. Kan nevne at to ektefeller med omtrent samme alder som oppgis å være 50 1/2 år gamle når de gifter seg, faktisk begge er rundt 55 år, altså nær et halvt tiår feil i alder. (Den enes alder er dokumentert i Trondheim, den andre på Hitra.) Min teori er at skriveren har fått oppgitt alderen muntlig i en form omtrent som  "fem tiår og et halvt", som da skal bety 55 år, men av skriveren er blitt feiltolket som  50,5 år! Så snart dette er oppfattet, kan en fastslå at det finnes en meget aktuell person på Hitra som har et litt vanlig navn, men som er født akkurat i passende tid. Et godt eksempel på at en slett ikke helt uten noe eget resonnement bare skal sitere alt som står i eldre dokumenter.

 

Endret November 30, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Hei Odd Roar,

 

Takk for en grei oversikt over nåværende status.

[Torkild Knudsen]

Skifte i Trondheim etter "Taxadeur og opplagskriver" Erik Hansen Tostrup https://media.digitalarkivet.no/view/25085/473

 

Her går det frem at hans mor Martha salig løytnant Tosterup bor på Frisvold i Romsdal, han har en bror Sr. Jakob Hansen Tostrup i København og fire søstre som ikke nevnes med navn.

Da ser det ut som om man foreløbig har følgende:

 

Løytnant Hans Jakobsen Tostrup på Frisvold f.ca.1659

gm Martha Eriksdatter Løken fra Sunndal

Barn:

- Christopher Hansen Tostrup f.ca.1687 nevnt 1701 død før 1725

- Jakob Hansen Tostrup  f.ca.1689 nevnt 1701 og i skiftene etter Nicolaus Jakobsen Tostrup og Erik Hansen Tostrup. Bosatt i København

- Erik Hansen Tostrup taxadør og opplagsskriver i Trondheim. Skifte i Trondheim 1725.

- Guri Hansdatter Tostrup gift med  Thomas Larsen. Denne Thomas Larsen må være samme mann som er oppgitt i folkeskatten 1681 å være Helle Friderichsdatter Buddes fullmektig  og  forvalter av Vestnesgodset. Thomas Larsens første hustru døde ca.1710 og han må følgelig ha giftet seg med Guri Hansdatter Tostrup etter 1710. Thomas Larsen er 59 år i  manntallet 1701. Bodde på Sekkenes i Romsdal. Se forøvrig  http://moldeglimt.no/moldefolk/personer/l/larsen_thomas.html.

- Mette Hansdatter Tostrup

- Regina Hansdatter Tostrup

- N. Hansdatter Tostrup

 

 

Utdrag av Melchior Augustinussens annaler 1670-1705 hentet fra Personalhistorisk Tidsskrift 3.rekke.3bind side 250-280

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78397

 

"Den 25 Juni s. A. reiste jeg over til Skaane at informere Velb. Philip Barstorphs Søn Frederik, som da var 11 Aar og var hos hans Mormoder Velb. Anne Beck paa en Herregaard Belteberg kaldet i Ordrop Sogn, en Miil fra Landskrone og to fra Helsingborg, og da havde de Svenske Landet.

I Junii 64 reiste jeg til Kjøbenhavn igjen at prædike for min Dimission, og holdt jeg den første Prædiken for Provsten i Klosteret, M. Jens Gregersen, inde i Regentsen og den anden 6 Juli udi Trinitatis Kirke for M. Rasmus Brochmand. Hans Censur derover er denne.

Siden da reiste jeg strax  til Skaane igjen. Forblev der 3 1/4Aar, reiste saa derfra med rigtig Bevis fra Fruen (en note, hendes attest, der gaar ud paa, at M. A. „har foriioldet sig ærlig, tror flittig og vel" overspringes). Begav mig saa strax paa Reisen hjemad med Hr. Villum Bredal, da forordned til Sognepræst i Størdalen, og reiste vi fra Kjøbenhavn til Helsingør 15 Aug. og saa over til Helsingborg den ganske Landevei til Throndhjem" Han må da ha kommet hjem til Trondheim rundt 1668

 

Denne Anne Bech er halvsøster til Anna Urup i Trondheim. Melchior ser altså ut til å ha levd ca. 3 1/4år sammen med Anne Bechs familie i Skåne. Melchior Augustinussen blir senere sogneprest til Meldal. Han blir gift 1671 med Elen Steensdatter Meldal.

 

Barn:

1672 24 Juli blev min Augustinus født paa Hove. Blev døbt af sin Morfader 9 Trin. note1) Af Fadderne kunne anføres: Morfaderen (Steen Meldal), Vicepastor Christopher Loss(ius) til Kvikne og Lieut. Jacob Fredriksen.

 

 1674 25 Oct. paa en Søndag under Prædiken blev min Steen født, døbt af sin Mor¬ fader Allehelgens Dag. Hans Faddere vare: Gort Christoph v. Coppelow, en meklenborgsk Herremand og da her Gornet, Hr. Jørgen Pedersen, Medtjener i Ørkedal, Daniel Engelhart, Skiktmester ved Løkkens Kobberverk. Hans Mormoder bar ham, med hende Lisbet, Mester Jørgen Stigers ved Verket.

 

1676, 8 Dec. blev min Christen født, hans Faddere vare: Mikkel Karmark, Directeur over Verkerne, Peder Kosboll, Foged i Ørkedals Fögderi, Andreas Engelhart, Hytteskriver ved Grutsætter; Mette, Capt. Jacob Frederiksens, holdt ham over Funten, med hende hans Moster Birgitte Steensdatter.

 

1679 18 Juni blev min Lisbet fød paa Ritstad, døbt Mariæ Besøgelsesdag af sin Bedstefader. Faddere: Hendes Morbroder Hr. Anders, Hans Henriksen, Bergskriver; Anne, Hr. Jørgens i Ørkedalen, holdt hende over Daaben, item Lisabet, Fredrik Junghanses og hendes Moster Lucia Steensdatter.

 

1682, 10 April blev min Aane fød, døbt af sin Morbroder Hr. Oluf Steenssøn 26de. Hendes Faddere: Hr. Oluf Steenssøn, min Medtjener, Otto Gram, Sorenskriver i Ørkedals Fögderi; Karen S. Christen Andersens holdt hende over Funten i Mar¬ gretes, Lars Jensens, Directoris paa Indset, Sted, Ingeborg Davidsdtr. i Margrete, Hr. Nils's i Surendals, Sted, der ikke kom frem for Uføre, item Inger Jacobsdtr., Capt. Tostrups Datter.

 

1684, 19 Aug. blev min lille Melchior født, døbt af Hr. Jens Larsen, min Medtjener. Faddere: Hr. Jens Larsen, mine Børns Skolemester Mentz Olufsen Meelhuus og min Klokker Oluf Enersen; Aane Blom, Capt. Lieut. Røyers, holdt ham over Daaben, med hende hans Moster Aane Steensdtr.x)

 

1686, 8 Mai blev min Mikkel fød, døbt af min Capelian Hr. Jens Larsen Chr. Himmelf. Dag. Faddere: Foged Anders Mortensen, mine Børns Skolemester Clas Fion, Lensmanden Aren Holstad; Mette Capt. Tostrups holdt ham over Funten, med hende min Søster Aane.

 

1688, Midnat mellem 20 og 21 Jan. blev min lille Elen født, døbt af min Capellan Bars. Faddere: Capt. Lieut. Røyer og Frederik Junghans, Hytteskriver; Mette, Hans Henriksens, Grube¬ skriver, holdt hende over Funten, med hende Capt. Lieut.s Datter Ane Cathrine og Marit Steyer.

 

1689, Nat til 6 Febr. blev min sjette Søn fød, kaldet  Augustinus1). Blev af mig selv døbt 11 Sept. Faddere: Fendrik Gaardmand, mine Børns Skolemester Jørgen Skjelderup, min Medhjelper Oluf Aa. Hans Bedstemoder holdt ham over Funten, med hende min Søster Aane.

 

1691, 16 Oct. blev min syvende Søn Anders fød, kaldet efter sin Moders Bedstefader. Døbt af Hr. Oluf Tønder 21 Oct. Faddere: Hr. Oluf Tønder, Bastian With Hytteskriver, Hans Henriksen Grubeskriver. Hans Bedstemoder holdt ham over Funten, med hende Medhjælperens Kone Marit Grefstad.

 

1694, 23 Jan. blev min lille Søn Oluf fød. Faddere: Capt. Lieut. Hans Grabow, Reinholdt Tostrup Studiosus, Oluf Berrig Medhjælperen. Min Søster Aane holdt ham over Funten med Jøda Garberrig.

 

1697, 3 Aug. blev min niende Søn Melchior2) fød, døbt 8 Aug. Faddere: Arnoldus Tønder, en ung Karl, Hans Thum Under-Berg-Skriver, Lensmand Thor Sveen. Hans Yærmoder (!) holdt ham over Daaben, med hende Marthe Hansdatter, Grube¬ skrivers Datter. Samme Dag døbte jeg min Datter-Datter, Oluf Tønders, Maren kaldet, fød i Øien 30 Juli.

 

 

Ser her at Tostrup familien er hyppig faddere til Melchior Augustinussens barn.

 

 

 

Utifra ovnstående ser det ut som om Melchior Augustinusen reiste til Ane Bechs familie 1664 og ble der i tjeneste flere år. Skulle jo tro at dette måtte være med bakgrunn i at hans familie hadde kontakt med Ane Bechs halvsøster Anna Urup hjemme i Trondheim ( kanskje ikke så rart når Melchiors far var sogneprest i Trondheim). Videre er det jo innlysende at familien Tostrup hadde god kontakt med Melchior Augustinussen allerede fra 1672 og utover.

 

Også når det gjelder Thomas Larsen så er det klart han må ha hatt direkte kontakt med Reinholt von Hoven og Helle Friderichsdatter Budde i egenskap av å være deres fullmektig og forvalter over deres gods (Vestnesgodset).

 

Det er altså noen flere indirekte forbindelser mellom slekten Budde og Tostrup. Jakob Fredriksen Tostrup tjente jo også under Reinholt von Hoven som vi vet, så det er klart at det var også ett professionalt forhold allerede der.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret Januar 28, 2019 av Torkild Knudsen

[Per Nermo]

3 timer siden, Torkild Knudsen skrev:

......

Utdrag av Melchior Augustinussens annaler 1670-1705 hentet fra Personalhistorisk Tidsskrift 3.rekke.3bind side 250-280

......

Barn:

1672 24 Juli blev min Augustinus født paa Hove. Blev døbt af sin Morfader 9 Trin. note1) Af Fadderne kunne anføres: Morfaderen (Steen Meldal), Vicepastor Christopher Loss(ius) til Kvikne og Lieut. Jacob Fredriksen. 

 

 1674 25 Oct. paa en Søndag under Prædiken blev min Steen født, døbt af sin Mor¬ fader Allehelgens Dag. Hans Faddere vare: Gort Christoph v. Coppelow, en meklenborgsk Herremand og da her Gornet, Hr. Jørgen Pedersen, Medtjener i Ørkedal, Daniel Engelhart, Skiktmester ved Løkkens Kobberverk. Hans Mormoder bar ham, med hende Lisbet, Mester Jørgen Stigers ved Verket. 

 

1676, 8 Dec. blev min Christen født, hans Faddere vare: Mikkel Karmark, Directeur over Verkerne, Peder Kosboll, Foged i Ørkedals Fögderi, Andreas Engelhart, Hytteskriver ved Grutsætter; Mette, Capt. Jacob Frederiksens, holdt ham over Funten, med hende hans Moster Birgitte Steensdatter. 

 

1679 18 Juni blev min Lisbet fød paa Ritstad, døbt Mariæ Besøgelsesdag af sin Bedstefader. Faddere: Hendes Morbroder Hr. Anders, Hans Henriksen, Bergskriver; Anne, Hr. Jørgens i Ørkedalen, holdt hende over Daaben, item Lisabet, Fredrik Junghanses og hendes Moster Lucia Steensdatter. 

 

1682, 10 April blev min Aane fød, døbt af sin Morbroder Hr. Oluf Steenssøn 26de. Hendes Faddere: Hr. Oluf Steenssøn, min Medtjener, Otto Gram, Sorenskriver i Ørkedals Fögderi; Karen S. Christen Andersens holdt hende over Funten i Mar¬ gretes, Lars Jensens, Directoris paa Indset, Sted, Ingeborg Davidsdtr. i Margrete, Hr. Nils's i Surendals, Sted, der ikke kom frem for Uføre, item Inger Jacobsdtr., Capt. Tostrups Datter. 

 

1684, 19 Aug. blev min lille Melchior født, døbt af Hr. Jens Larsen, min Medtjener. Faddere: Hr. Jens Larsen, mine Børns Skolemester Mentz Olufsen Meelhuus og min Klokker Oluf Enersen; Aane Blom, Capt. Lieut. Røyers, holdt ham over Daaben, med hende hans Moster Aane Steensdtr.x) 

 

1686, 8 Mai blev min Mikkel fød, døbt af min Capelian Hr. Jens Larsen Chr. Himmelf. Dag. Faddere: Foged Anders Mortensen, mine Børns Skolemester Clas Fion, Lensmanden Aren Holstad; Mette Capt. Tostrups holdt ham over Funten, med hende min Søster Aane. 

 

1688, Midnat mellem 20 og 21 Jan. blev min lille Elen født, døbt af min Capellan Bars. Faddere: Capt. Lieut. Røyer og Frederik Junghans, Hytteskriver; Mette, Hans Henriksens, Grube¬ skriver, holdt hende over Funten, med hende Capt. Lieut.s Datter Ane Cathrine og Marit Steyer. 

 

1689, Nat til 6 Febr. blev min sjette Søn fød, kaldet  Augustinus1). Blev af mig selv døbt 11 Sept. Faddere: Fendrik Gaardmand, mine Børns Skolemester Jørgen Skjelderup, min Medhjelper Oluf Aa. Hans Bedstemoder holdt ham over Funten, med hende min Søster Aane. 

 

1691, 16 Oct. blev min syvende Søn Anders fød, kaldet efter sin Moders Bedstefader. Døbt af Hr. Oluf Tønder 21 Oct. Faddere: Hr. Oluf Tønder, Bastian With Hytteskriver, Hans Henriksen Grubeskriver. Hans Bedstemoder holdt ham over Funten, med hende Medhjælperens Kone Marit Grefstad. 

 

1694, 23 Jan. blev min lille Søn Oluf fød. Faddere: Capt. Lieut. Hans Grabow, Reinholdt Tostrup Studiosus, Oluf Berrig Medhjælperen. Min Søster Aane holdt ham over Funten med Jøda Garberrig.

.....

.

Her lister Melchior Augustinussen (1642-1707) (pers.kap. i Meldal 1669-1680, s.prest s.st. fra 1680) selv opp sine 11 barn (som visstnok alle skal ha brukt etternavnet Meldahl).

Vi må forutsette at han selv vet best hvor mange barn han har,

og det må derfor være basert på en feil når jeg 'et sted' har sett

et 12. barn oppført, nemlig  Niels Bentzon Meldahl.

 

Noen som vet hvem som er denne sistnevnte personens foreldre ?

(Jeg kjenner selvsagt ikke til om 'Bentzon' er et 'døpenavn' eller et patronymikon).

 

Av disse 11 barna kan man vel anta at den første Augustinus var død før februar 1689.

Skal tro om alle de andre 10 levde opp ?        (Se 8 av dem (+ Niels 'Bentzon') her).

.

Endret Januar 28, 2019 av Per Nermo

[Torkild Knudsen]

Ut ifra Melchiors annaler døde eldste Melchior 1695, Michel 1687, Augustinus 1688 i København, yngste Melchior 1697. Hvis jeg forstår dette riktig så er dette egentlig et utdrag av Melchior Augustinssens annaler foretatt av L. Daae. Alt dette kan leses ved å trykke på PDF filen i linken  https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78397

[Per Nermo]

14 timer siden, Torkild Knudsen skrev:

 

Ut ifra Melchiors annaler døde eldste Melchior 1695, Michel 1687, Augustinus 1688 i København, yngste Melchior 1697. Hvis jeg forstår dette riktig så er dette egentlig et utdrag av Melchior Augustinssens annaler foretatt av L. Daae. Alt dette kan leses ved å trykke på PDF filen i linken  https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78397

 

.

I listen over de 11 barna til Melchior Augustinussen (1642-1707) (ref. innlegg #253 over) nevnes kun én sønn Melchior (f. 1684). Det er ventelig han som dør i 1695.

 

Fødselen til denne yngste Melchior (sønn nr. 9) er også ført inn i farens annaler. Han ble født i Grøtte prestegård 3 Aug 1697, og døpt 8 Aug 1697. Faddere var

'Arnoldus Tønder, en ung Karl, Hans Thum Under-Berg-Skriver, Lensmand Thor Sveen. Hans Værmoder (!) holdt ham over Daaben, med hende Marthe Hansdatter, Grube-skrivers Datter'. En fotnote opplyser at denne Melchior døde 11 Okt 1697.

 

Forøvrig ser det ut til at den  Niels Bentzon Meldahl  som nevnes i innlegg #254 istedet hører hjemme omlag 60 år senere, med leveperiode c1741-c1782, som sønn av (en annen) Melchior Augustinus Meldahl og dennes hustru Anne Elisabeth fra Thisted (datter av  Niels Bentsen ?). Dette ser ut til være Melchior Augustinus Meldahl (f. ca.1704 Nykøbing, Mors, død før 1774), som igjen ser ut til å være sønn av ovenfor omtalte sønn nr. 3, Christen Melchiorsen Meldahl (f. i kapellan-gården Hove i Meldal den 8 Des 1676 og død i 1714), magister i 1703, pastor i Nykøbing, g. i Aalborg 23 Apr 1697 (viet av biskop M. Jens Bircherod) med Maria Sophie Bang (født Risum) fra Nebbegård, Børkop, DK.

.

Endret Januar 28, 2019 av Per Nermo

[Odd Roar Aalborg]

Takk for svært spennende ny info! Også andre deler av mitt opphavsmiljø er involvert her, så dette har absolutt interesse!

 

Legg merke til at etternavnet konsekvent skrives TOSTERUP i skiftet i Trondheim 1725. Denne formen er tradisjonelt brukt om Tosterup Slot ved Ystad, men vel ikke så mye flere andre steder med navnet. Disse benevnes vanligvis TOSTRUP.

 

#253:

Det er i aller høyeste grad interessant at Jacob Buddes søsters fullmektig og godsforvalter i 1681 rundt 30 år senere som enkemann gifter seg med Jacob Tostrups sønnedatter! Hun  er fra Frisvold i Eid (ved Rødvenfjorden), som ligger et par mil lenger inn i Romsdalsfjorden enn Vestnes ved innløpet til Tresfjorden, der Thomas Larsen er fullmektig for Helle Budde von Hoven. (Død juni 1684. Hennes mann dør i mai 1682.) Men Thomas Larsen bor ikke nødvendigvis på Vestnes, siden han tydeligvis er aktiv flere steder i Romsdalsfjorden. I 1716 er han gift med Guri Tostrup og holder da som ovenfor nevnt til på Sekkenes på øya Sekken mellom Vestnes og Eid.

 

Låner dette fra http://moldeglimt.no/moldefolk/personer/l/larsen_thomas.html :

 

Datum Nedre Frisvold 4/11 1716 sælger Marta sal. Lieutenant Tostrups til Sorenskriver Johannes Friis Gaarden Nedre Frisvold og omtaler derved "Kjære Svoger Thomas Larsen" - formentlig Thomas Larsen paa Sækkenæ. - Madam Guri Tostrup paa Swchenæs skyldte laante Penge til sal. Hr. Nils Parelius's sal. Hustru Anna Breyers Bo 1719 13/3.  Kilde: Collin. ("Svoger" betyr vel her "svigersønn".)

 

Barnedåpen 10. april 1682 hos hr. Melchior Augustinussen må vel antagelig være den jeg lenge har omtalt vedr. Inger Tostrup, som i dårlig vær reiser sammen med sine foreldre for å være fadder. Med på turen er Karen, salig Christen Andersens (Riiber, fut i Meldal) og Lisbet, Mester Jørgen Stigers (nevnt i dåpen 1674 ovenfor, ant. Schaar - Ingers senere svigermor). Hr. Melchior bor da (fra 10. april 1681) på Meldal prestegård Grøtte. Så veldig langt fra Tostrups gård Kvam er dette ikke, så skildringen av den "strabasiøse ferden" er kanskje litt overdrevet i gamle skrifter, men det ser i teksten ut som om Inger ikke når frem til dåpen. Men kun fire faddere er nevnt før henne, så kanskje "item" likevel skal tolkes som at hun er den femte? (Riktignok er vel dette i den "lille istid", men det er et stykke utpå våren. Kanskje de må ta en omvei litt opp i høyden for å hente nevnte Lisbet, som muligens bor i dalføret mellom Meldal og Løkken Verk?) For øvrig kan det  tenkes at den dåpen jeg nevner er en annen samme året med de samme personene involvert.

 

To av de tre nevnte fadderne for hr. Melchiors førstefødte i 1672 er hans kones nære slekt (min 6-tipp hr. Christopher Lossius er hennes fetter), så når hr. Melchior har bodd 3,5 år hos den nære familien i Skåne til Anne Urup (som fortsatt lever i Trondheim i 1672), er det jo ikke så merkelig om hennes antatte sønn i Meldal også er fadder (fra barnefarens side) ved en slik anledning. Det må være Jacob Buddes halvtante Anne Beck som er "Fruen" hr. Melchior tar opphold hos i Skåne, siden datteren hennes dør allerede i 1656. Det er nok grunnen til at sistnevntes sønn Frederik Barstorph bor hos sin mormor. Hun nevnes på Bæltebjerg, og det er herregården Anne Urups bror og Anne Becks halvbror Axel (gift, men barnløs) skriver seg til fra 1635. I disse årene er antagelig Melchior Augustinussen huslærer for Anne Becks dattersønn - det er vel det "informere" betyr, altså lære opp. (For øvrig er hr. Melchior Augustinussen dattersønn av hr. Michel Christensen og Mille Audensdatter Aspa i Hemne, og dermed tremenning av mitt opphav på Hitra.)

 

Endret Januar 28, 2019 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

En detalj fra #253 - henter opplysninger fra Svein Tore Dahls "Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" s. 83 (Stjørdal), som finnes på Bokhylla.no:

 

Melchior Augustinussen reiser fra Skåne via København til Trondheim sammen med Willum Eriksen Bredal, som 26. mars 1667 blir utnevnt til sokneprest i Stjørdal. Senere samme år fratrer han imidlertid der og blir året etter sokneprest i St. Peterskirken i Næstved på Sjælland.

 

Altså skjer turen langs landeveien nordover i 1667. Da er det interessant at ingen av de før nevnte aktuelle likprekenbøkene hos prestebrødrene Tostrup er trykket senere enn i 1661. Kan det kanskje være slik at Anne Beck sender disse med Melchior Augustinussen til sin halvsøster i Trondheim? Tydeligvis så kommer jo Melchior til Bæltebjerg via bekjentskap med Anne Urup. Det er slektene Marsvin og Gyldenstierne som er de to Annes felles nære opphav, men også disse (i tillegg til Urup) har forbindelser til personmiljøet rundt Tosterup Slot. For øvrig lever fortsatt på den tid Anne Becks halvbror og Anne Urups helbror Axel Axelsen Urup (død 1671), som skriver seg til og bor på Bæltebjerg. Og kanskje dette er grunnen til at likprekenen over sistnevnte ikke finnes i boene etter brødrene Tostrup? Den er jo trykket etter 1667.

 

Ifølge Dahl s. 178 (Meldal) så reiser Melchior Augustinussen (egne opptegnelser) fra København 15. august 1667 og kommer til Trondheim 15. september samme år. (I 1669 er han en tur sørover igjen til København og Holstein sammen med sin svoger. På den reisen søker han om Meldal kall.)

 

At likprekenbøkene evt. kommer til Trondheim høsten 1667 kan forklare at de ikke forsvinner i noen bybrann eller ved gårdsbrannen på Kvam i Meldal på 1670-tallet, hvis denne skjer før skiftet etter Anne Urup i 1674.

 

Her er en del interessant info om hr. Melchior, som er litterært interessert: http://www.kroenike.dk/melchior_augustinussen.html. Det er jo da også en viss mulighet for at de omtalte likprekenbøkene kan komme til prestebrødrene Tostrup direkte fra hr. Melchior selv. Kanskje han har bøkene med fra Skåne til eget bruk, og senere gir dem videre til Tostrup, noe som kan være litt sannsynlig hvis disse har tilknytning til Tostrups eget slektsmiljø. Hvis ikke, vil de vel heller arves av hans egne barn. Hr. Melchior kommer til Meldal i 1669, og det er vel ganske nær i tid til Jacob Friderichsens egen ankomst dit. Siden Jacob er der litt før, så kan det også tenkes at dette kan medvirke til at hr. Melchior søker seg nettopp dit hvis hans "Frue" i Skåne er Jacobs halvtante.

 

Endret Januar 29, 2019 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Romsdal sogelag har en kjeldeskrift samling på nett  https://www.romsdal-sogelag.no/kjeldeskrift

 

Der finner en folkeskatten 1681

https://www.romsdal-sogelag.no/uploads/kjeldeskrift/1970_folkeskatten1681_veoy_trsfjord_vestnes.pdf

 

 

Som kjent ble Reinholdt von Hovens datter Anna Sophia Reinholtsdatter von Hoven gm Oberst Georg Christian von Schultz. Det er da følgelig han som sitter med Vestnesgodset i 1701.

Anna Sophia von Hoven døde visstnok 1707. Hvis det skulle stemme at Helle Friderichsdatter Budde er søster til Jakob Friderichsen Tostrup, vil Anna Sophia von Hoven og Hans Jakobsen Tostrup være søskenbarn.

 

Adelig sædegaard Wesnes i Veøy prestegjeld, Vestnes sogn 1701:

Oberst Schultz fullmektig på sekkenes Thomas Larsen 59år

Tjenestedrenger: John Amundsen, Knut Johnsen, Størcher Sæmundsen, John Guttormsen, Erik Andersen, Ole Larsen, Sjur Jakobsen

 

Sechenes i Veøy prestegjeld, Veøy sogn 1701:

Oberst Schultz fullmektig Thomes Larsen 59år

Tjenestedrenger: Søren Jørgensen, Ole Andersen, Elling Iversen, Harald Christensen

 

På denne tiden var Thomes Larsen gift med en ukjent kvinne. Denne kvinnen døde ca.1710. Han ble altså gift med Guri Hansdatter Tostrup etter 1710. Han var da en aldrende mann noe som også går frem av skiftet etter Nicolai Jakobsen Tostrup 1719.

 

Frisvold i Grytten prestegjeld, Eid annex 1701:

Løytnant Hans Tostrup 43år

Sønner Chistopher 14år, Jakob 12år, Erik ??år

Tjenestedrenger: Peder Iversen, Ole Bergersen, Anders Knudsen

 

Ekstraskatten 1711 Veøy:  https://media.digitalarkivet.no/view/47758/166

 

 

Skoskatten 1711 Volds otting:  https://media.digitalarkivet.no/view/47758/197

 

 

 

 

Mest sannsynlig er det samme mann som er nevnt på Sechenes og Vestnes (fullmektig)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk for mer interessant informasjon!

 

Vedr. #253, så har Hans Tostrup også en datter Maria (etter hva som nevnes på Hitterslekt - muligens er det jeg som har lagt det inn der). Rekkefølgen til døtrene kan da kanskje være Guri, Mette, Randi og Maria hvis sistnevnte er hun som er benevnt "N." i din liste. Men alternativt kan en av dem ha et dobbelt fornavn.

 

Premierløytnant Hans Tostrup dør rundt 1714 etter å ha fått avskjed pga. sin helsetilstand i 1709. Det kan jo tenkes at et ekteskap med datteren Guri kan bli avtalt i forbindelse med hans gravferd, der Thomas Larsen vel gjerne er til stede. At Thomas gjengifter seg med datteren til en fetter (altså filleniese) av fruen der han noen år før er fullmektig (og også da godsforvalter?) er godt tenkelig. Det er slik det gjerne foregår på den tiden. Schultz er i 1676 en periode regimentsjef for kompanisjef Jacob Tostrup, som er noen år eldre enn Schultz. Von Hoven har én datter og flere sønnedøtre. Disse er tydeligvis ikke aktuelle for Thomas Larsen, men kanskje er han ett trinn for lavt på samfunnsstigen også? Slikt er de nok litt nøye på hos en generalmajor med familieaner i høyadel på den tid. (Schultz dør i 1715, og han bor på Værnes i Trondheimsfjorden - ikke på Vestnes i Romsdalsfjorden.)

 

Tillegg: Korrigert liste i andre avsnitt over døtre ifølge #262 nedenfor: Guri, Mette, Regina og Maria.

 

Endret Januar 29, 2019 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R55/L3660: Fogderegnskap Romsdal, 1711, s. 139  https://media.digitalarkivet.no/view/47758/139

 

 

Utifra hovedmantallet ser en at Løytnant Tostrup er salig allerede i 1711. Dette ble sikkert en liten krise i familien og er kanskje foranledningen for at det ble giftermål mellom Gurå Hansdatter Tostrup og den mye eldre enkemannen Thomas Larsen. Hans Jakobsen Tostrup tjente som løytnant under Georg von Schultz i mere enn 20 år, så det er vel ikke rart om disse folkene hadde kjennskap til hverandre også gjennom deres militære bakgrunn. Jakob Friderichsen Tostrup tjente jo også som kaptein under både Reinholdt von Hoven og Georg Christian von Schultz.

 

Når det gjelder Schultz kan det se ut som om han budde i Stjørdalen Værnes hovedgård i gamle Nord Trøndelag. Det var vel derfor ingen Budde ætlinger som holdt til på Vestnes etter Reinholdt von Hoven. Det var vel Thomas Larsen som forvaltet Vestnes godset for dem.  http://historiefortelleren.no/wp-content/uploads/PDF/Personer/1671-Georg-Christian-von-Schultz.pdf

 

Når det gjelder likprekener har jeg gått gjennom en del andre presters innbo og har funnet ett ganske varierende innslag med likprekener. For eksempel i skiftet etter Boye Boysen 1707 folio 14 Romsdal Prosti finnes ca.30 likprekener hvor slektsnavn som Lindenov, Urup, Schøller, Rusch, Gyldenstjerne, Ulfelt, Brahe, Rosensparre, Moth, Friis, Krabbe m.flere dukker opp. Boy Boysen var gm Karen Pedersdatter Juul ( Juul på Nordmøre?). Kan ikke se noen spesiell slektsbakgrunn for å samle på alle disse prekenene. Kanskje var det vanlig å ha en samling likprekener med større eller mindre antall bøker blant prestene.

 

En annen sak jeg har merket meg er at Mette Hansdatter Nøhring blir titulert "madam". Jeg har sjekket rundt dette og har etterhvert forstått det slik at denne typen titulering ble brukt om borgerlige og ikke om adelige. Adelige og høytstående embetsfolk ble titulert Frue. Det er kaptein Røyert som titulerer Mette på denne måten 1690 årene. Jakob Friderichsen Tostrup ble vel titulert Herr pga hans stilling som kaptein.

 

Ett annet viktig punkt, som gjør at jeg fremdeles har problemer med å få Jakob Fredriksen til å passe inn, er at hoffjunker er en ganske høytstående posisjon i de senere rangforordningene (status langt over underoffiser). Jeg vet ikke hvordan dette var i 1643. Virker litt merkelig at en tidligere hoffjunker 1643 blir underoffiser 1650. Forklaringen kan selvsagt være at underoffiserstillingen bare var ment som en kortvarig innledning til en videre militær løpebane, som kanskje får seg en knekk da Oberst Friderich Godslefsen dør på denne tid.

 

Vi har fortsatt også det problemet at det faktisk ikke er en eneste en av Jakob Friderichsen Tostrups etterkommere som bruker navnet Budde i tillegg til at viktige nøkkelpersoner ikke er oppkalt. Skulle ønsket at det kunne dukke opp andre eksempler på at familiemedlemmer av en adelig slekt forkaster sitt gamle etablerte slektsnavn og finner opp ett nytt som alle etterkommere viderefører.

 

Slik jeg ser det er det en del usikre momenter rundt Jakob Friderichsen Tostrups tilknytning til slekten Budde. Hvis for eksempel en tar bort opplysningen om hoffjunkeren 1643 (jeg har ingen anelse hvor denne opplysningen er funnet i originalkilder) blir alt mye mere usikkert. Da har vi egentlig bare at det sannsynlighvis (Ovenstad osv) finnes en Jakob Friderichsen som underoffiser i Trondhjemske regiment 1650 samtidig som at hans regiment sjef heter Friderich Godslefsen Budde. Dette er opplysninger det må gå an å verifisere, hvis en bare visste hvor en skal lete.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Torkild Knudsen]

Til 260: Det er Regina Hansdatter og ikke Randi Hansdatter. Hvis Maria er riktig så har Hans Jakobsen døtrene: Gurå Hansdatter, Mette Hansdatter, Regina Hansdatter og Maria Hansdatter.

[Odd Roar Aalborg]

#262: Takk! Dette er en ren korrekturfeil: Jeg tenkte Regina, men skrev Randi (etter mormoren). Det er nå korrigert ved en tilføring i #260.

 

#261: Når det gjelder hoffjunker, så skal det i utgangspunktet mest være en type stilling ved hoffet som tildeles unge adelsmenn. (Kanskje for opplæring?) Antatt alder for Jacob Budde i 1642 er 17-19 år, så da er han vel neppe kommet så veldig høyt i hierarkiet. Ifølge Holbek så er det DAA 1890 s. 129 som oppgir Jacob som sønn av Friderich Godslevsen Budde, og han anføres i notat hos Holbek som ugift hoffjunker 1642/43. Det kan vel tenkes at statusen for en hoffjunker kan variere litt hos de ulike monarker og kanskje også med alderen til innehaveren av posisjonen. En kan også lure litt på hvilken posisjon Friderich G. Budde etter slutten av 1620-tallet har hos Kristian Kvart, siden sistnevnte da har kuttet tvert av den tidligere nære forbindelsen med Anne Urups kusine Kirsten Munk og tante Ellen Marsvin.

 

Jeg har jo lenge antatt at Mette Hansdatter neppe er normalt adelig, og i slektsmiljøet Budde / Urup er nok kravet at ektefellen skal være akkurat det. Da kan det alene være god nok grunn til at slektsnavnet ikke benyttes, selv om karrieren ellers passer inn med et adelig opphav. Han har mye av tiden en litt høyere rang enn "Herremanden" von Koppelow, som riktignok til slutt blir major, men da er han faktisk ganske gammel og eldre enn Jacob Tostrup blir (sistnevnte dør 68 år gammel).

 

Vedr. "frue" og "madam", så er vel dette litt av den samme lagdelingen som en har i middelalderen - da med "frue" for de høytstående og "hustru" for de på litt lavere, men likevel temmelig høyt lokalt nivå. Det er ganske få "fruer" i forhold til "hustruer",  men også mange av sistnevnte type (et begrenset antall av disse også) tilhører ganske fremtredende slekter - kfr. f.eks. Aspa med erkebispene.

 

Hos hr. Reinholdt Tostrup er alle de individuelle likprekenbøkene relatert til Jacob Buddes opphavsmiljø, og hos hr. Nicolai Tostrup er de her aktuelle av det slaget også det, men der er det også en del andre slike bøker som helt tydelig har tilknytning til andre kone Holbergs omgangskrets i Bergen og til første kone Schøllers i Trondheim. Dermed synes det som om denne typen bøker hos disse litt generelt nettopp relaterer seg til familiens bakgrunn. Hos enkelte andre prester (gjerne med en del mer slik litteratur) er vel spredningen betydelig større og slike bøker kan da ikke i samme grad antas å vedrøre deres familiemiljø.

 

Så har vi den tydelig nære kontakten med familien til hr. Melchior Augustinussen: Selv om en kompanisjef på den tid nok er normal omgangskrets for en sokneprest, så er det jo i denne sammenheng ganske så ekstraordinært at denne presten nesten kommer direkte fra å være huslærer hos Jacob Buddes halvtante i Skåne til å bli omgangsvenn med Jacob Tostrup i Meldal, og det attpå til bare få år etter at offiseren har kommet dit.  At Jacob Tostrup er fadder antagelig fra barnefarens side ved hr. Melchiors dåp av sin førstefødte sønn og det sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone tyder nettopp på at Jacob er en såpass nærstående til hr. Melchior at han går foran dennes omfattende slektsmiljø i Trøndelag og andre aktuelle "kondisjonerte" i nærheten. En meget sannsynlig årsak til det kan faktisk være hr. Melchiors årelange opphold på Bæltebjerg, og kanskje er dette også en foranledning til at han søker kall i Meldal og ikke et annet sted. (Det er vel gjerne flere ledige slike i landsdelen omtrent samtidig. Får han kanskje et tips av Anne Urup eller Jacob Friderichsen i Trondheim?)

 

At navnet Budde ikke brukes i etterslekten følger normalt av at Jacob Friderichsen ikke benytter det. Et slikt høyt profilert navn tillates antagelig ikke såkalt "ufri" etterslekt å beholde, noe den vil være hvis Jacob ikke er adelig gift. Dette er antagelig mer stresset hos Budde enn hos von Koppelow, siden både Budde og Urup tilhører kongens ganske nære miljø - noe Koppelow neppe gjør i samme grad.

 

Normal oppkalling på mannssiden (hos Jacob Tostrup) er det jo her, og muligens også på kvinnesiden (datteren Inger). Har de kun én datter, så kan muligens en avdød mormor bli oppkalt foran en fortsatt levende farmor. Det kan være en grunn til at ingen datter heter Anne, men navnet kan også tenkes å være gitt til et tidlig avdød barn, som ikke biir skriftlig registrert før kirkebøkenes tid. (I samtidige familieopptegnelser hos "kondisjonerte" nevnes gjerne slike ting, men hos disse finnes det vel ikke noe særlig av den slags.)

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Litt geografi vedr. hr. Melchior Augustinussen og kapteinløytnant Jacob Tostrup i Meldal:

 

I 1671 bosetter den nye soknepresten seg på gården Hove i Meldal, som da er ganske forfallen. Tostrup bor på samme tid på Kvam. Disse to gårdene er naboer på hver sin side av Orkla. Fra 1678 bor hr. Melchior på like forfalne Rikstad i en helt annen ende av bygda, mens han fra 10. april 1681 har tilhold på prestegården Grøtte sentralt i Meldal.

 

Er det da kanskje den litt tidligere ankomne offiseren som er pådriver for at presten kommer akkurat dit og dertil slår seg ned på en antagelig ledig gård like i nærheten? Det er en nærliggende tanke hvis hr. Melchior få år før har vært lærer hos Jacobs halvtante for Jacobs halv-fillenevø så langt unna som i Skåne.

 

Når hr. Melchors førstefødte sønn døpes i 1672, så er det selvsagt tenkelig at en "kondisjonert" nabo kan være fadder, men siden de to andre nevnte er barnemorens nære presteslekt, så vil det jo være mest naturlig at også barnefaren får en av "sine" til å stille ved en for ham såpass viktig anledning og ikke bare en mer eller mindre tilfeldig nærboende. Hr. Melchior har bl.a. mange søsken og halvsøsken, så det bør vel være mulig. (Hans prestefar er død lenge før dette, men moren lever en del år etterpå.) Men er nabo Jacob en nær slektning av familien som huslærer Melchior har bodd hos i årevis litt før dette, så er det jo ikke så urimelig om han på barnefarens vegne får æren av å være fadder til en førstefødt gutt, som får navn etter sin farfar. (Denne sønnen dør for øvrig bare 16 år gammel i København.)

 

Det blir litt mye resonnering her, men slik er det når kildene er litt for sparsomme.  Dette er jo typisk for enkelte omfattende rettssaker også, og siden det i slike normalt må tas en avgjørelse på grunnlag av det en har av indisier hvis eksakte bevis helt eller delvis mangler, så må det kunne være en akseptabel arbeidsmetodikk i slektsgransking også.

I herværende tilfelle er det faktisk mange ledetråder hvis en bare er tilstrekkelig oppmerksom på dem og ikke avviser alle slike i hver sin "bås" uten å overskue den ganske 

sannsynlige sammenhengen. Det er typisk i vår tid kun å se hvert enkelt saksfelt isolert for seg og ikke fange inn den helheten som kanskje kan skimtes litt inne i "skoddeheimen".  

 

Endret Januar 29, 2019 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

En bør vel legge merke til at Mette, Capt. Jacob Frederiksens er etter det jeg kan forstå gudmor til to av barnene, nemlig Christen Melchiorsen 1676 og Michel Melchiorsen 1686. Må vel bety at det var sterke bånd mellom disse to familiene. Løytnant Jakob Fredriksen (Tostrup) , Inger Jakobsdatter Tostrup og Reinholdt Jakobsen Tostrup var jo også faddere til barna.

 

De andre gudmødrene er:

1674 mormoren

1679 Ane, Hr Jørgen i orkdalen

1782 Karen salig Christen Andersen

1684 Ane Blom, Capt.løytnant Røyers

1688 Mette, Hans Henriksen gruveskriver

1689 Bestemoren

1691 Bestemoren

1694 Farsøsteren Aane

1696 Bestemoren?

 

 

 

Når det gjelder familien Tostrup, så er jeg ikke sikker på om de virkelig bodde på Kvam før 1677. Det er en leilending ved navn Trond som bruker Kvam 2sp-2øre-12mrkl i allefall frem til 1677. Eier er vel familien Tostrup fra slutten av 1660 tallet. Det er to forskjellige mantall, leilendinmantall hvor Trond føres opp og ledingsmantall hvor Jacob friderichsen er oppført. Usikker på hva dette betyr.

 

 

 

 

Fann denne filen:                

„Stifts 

https://dis-danmark.dk/bibliotek/800089.pdf

 

Dette er en oversikt over personer med adelig herkomst i Norge rundt midt på 1700 tallet. Se side 268 og utover. Det er ikke noe tegn til Tostrup slekten men det trenger kanskje ikke å bety så mye. Uansett interessant lesestoff.

 

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk så mye for mer interessant stoff!  

 

Etter den førstefødtes dåp ser det ut til at medlemmer av familien Tostrup opptrer som faddere nærmest regelmessig ved annenhver dåp deretter, og kapteinens kone er gudmor hele to ganger. Denne æren tilfaller ellers mest dåpsbarnets mormor, og evt. også farmor, men i 1688 er det Mette Nilsdatter Ibsen, som er gift med gruvedirektør Hans Henriksen (Hass) ved Løkken. Hun er via Inntrøndelag barnefarens dobbelte tremenning (dvs. "kusine" - hennes mor er dobbelt kusine av hr. Augustinus Jensen i Trondheim).

I 1694 er gudmoren barnefarens søster Anne. I 1682 er det Karen (Andersdatter Bruse), salig Christen Andersens (futen Riiber). Hun er barnemorens tante og opptrer som 

stedfortreder for den egentlig valgte gudmoren fra Innset.  I 1679 er det "Anne, herr Jørgens i Ørkedalen", som må være Anne Henriksdatter Rytter (fra Stangvik - hennes mormor er datter av hr. Hans A. Bernhoft i Trondheim), som er gift med kapellan Jørgen Pedersen Gram ("Kvam") i Orkdal. (Kilde: S. T. Dahls prestebok s. 175.) Tar med at "værmoren" som er gudmor i 1697 ikke kan være barnets farmor, som dør i 1683. Mormoren lever imidlertid til 1702. Derfor må det være den sistnevnte som bærer dåpsbarnet både i 1674, 1689, 1691 og muligens i 1697. Farmoren bor i 1672 i Trondheim, så det kan tenkes å være mormoren da også. "Nest i rang" etter henne til denne ved dåpen sentrale oppgave er da Mette Tostrup, så forholdet dem imellom synes jo ut fra det å være nært. At kun Inger og Reinholdt Tostrup er faddere av Jacobs barn skyldes gjerne at det bare er disse to som fortsatt bor hjemme i aktuelt tidsrom.

 

Altså er gudmoren så mye som 6 eller 7 ganger av totalt 12 en nær kvinnelig slektning av dåpsbarnet, hvorav én gang som erstatning for en gudmor fra Innset som ikke når frem til dåpen. (Det er samme året 1682 som Tostrup har problem med det.) I 1672 oppgis ingen gudmor, men det er vel ganske sannsynlig med en bestemor da også, kanskje farmoren? (I så fall blir det 7 eller 8 ganger nær slekt.) Og to ganger har altså Mette Tostrup vervet. De få "utenforstående" ellers vet jeg ikke nok om til å kunne avgjøre om det finnes noe nært slektskap til. Verd å merke seg er det at familien Tostrup i alle fall ikke er nabo med hr. Melchior etter 1678, men de er likevel faddere tre ganger til etter det. Da er det jo forholdsvis interessant at barnefaren i årene før han kommer til Meldal som nabo til Tostrup er huslærer hos Jacob Buddes halvtante i Skåne, noe han tydeligvis blir via bekjentskap med Jacob Buddes mor i Trondheim...

 

Meldalsboka nevner at Tostrup blir eier av Kvam rundt 1670 og selv bor på gården. Gårdsbrannen der finner vel antagelig sted på 1670-tallet, og da er kapteinen i Trondheim, siden en dreng må reise dit for å varsle. Så det kan jo tenkes at han faktisk bor i byen da. Han er ved Orkdalske kompani fra 1659 til 1672, ved Værdalske fra 1672 til 1675/76, kun oppgitt ved Trondhjemske regiment fra 1675/76 til 1680 (uten angitt kompani) og ved Nordmørske kompani fra 1680 av. Derfor er det litt tenkelig at han kan bo i Meldal ved dåpen i 1672, men mer usikkert senere. Etter 1680 holder han vel til der, siden han neppe bor på Nordmøre på den tid. En offiser er vel mest opptatt av andre gjøremål enn gårdsdrift, så det kan jo tenkes at nevnte Trond driver gården på vegne av kapteinen. Det ser ut til at den senere flerdelte gården i eldre tid utgjør kun ett bruk.

 

Familien deltar ved barnedåper i Meldal i 1672 og 1676, da bostedet er litt uvisst. Veien fra byen til Orkladalføret er vel noe tungvint på den tid (enklere fra Gauldalen), så det er ikke veldig sannsynlig at fadderne Jacob og Mette Tostrup bor i Trondheim i juli 1672 eller desember 1676, men i 1674 er ingen Tostrup fadder hos hr. Melchior (som er kapellan hos svigerfaren hele tiåret før han blir sokneprest ved dennes død i 1680), så da kan de jo evt. ha tilhold i byen. En annen mulighet er at Mette med barneflokken hele tiden bor på Kvam (men ikke selv driver gården) og at ektemann Jacob periodevis oppholder seg litt nærmere sitt tjenestested. For øvrig disponerer han fra 1673 den inntil da pantsatte bryggegården Kjøpmannsgata 29 ved Nidelva i Trondheim etter eieren Garmanns død. Hva bruker han egentlig den til - og bor han da muligens i byen? 

 

Oversikten over adel og adelig opphav i Norge som du lenker til er fra midten av 1700-tallet og ser ut til mest å omfatte personer som på den tid fortsatt er godt "kondisjonerte". Min antagelse er jo at Mette Tostrup ikke er av adelig, men heller geistlig (borgerlig) slekt, og da vil ikke hennes etterkommere tilhøre adelen. Ser at Jacob Buddes nevø er med - major Ernst Friderich von Zernickow (født ca. 1649), som fra 1708 er kommandant på Stavern ved Larvik. Major blir han først i 1711 (selv om begge foreldrene er adelige), da han er 62 år gammel, og han dør et halvt år senere. Før 1708 er han sjef for Lista-kompaniet fra 1689. (Kfr. at hr. Nicolai Tostrup har en sønn i tjeneste hos sorenskriveren på Lista i 1734.) Låner dette fra lenken nederst i #265 (s. 270): -Afg. Major Ernst Friderich von Czernichovs Efterleverske beretter, at hendes Fader var afg. Oberste-Lieutenant Brun, forrige Commendant paa Christiansands Fæstning, og hendes sal. Mands Familie at være følgende: Hands Fader Christian Diderich, Fri-Herre til Czernichow og Kongel. Mayts Oberste Fælt-Tøjmæster udi Danmarck. Hands Moder Frue Elen Budde. Hands Moders Fader Friderich Budde Kongel. Mayte Oberste over det Trunhiemske Cavallerie Regiment. Hands Mor-Moder Frue Anna Urop.-

 

Endret Januar 31, 2019 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

For å bedre oversikten tar jeg med en årsdatert liste over hr. Melchiors egne barnedåper fra 1672 til 1697 med noen aktuelle kommentarer:

 

1672: Gudmor er ikke nevnt - en av barnets bestemødre er vel sannsynlig. Nevnte faddere er hhv. barnets morfar og morens fetter, dertil premierløytnant Jacob Fredriksen (Tostrup).

 

1674: Gudmor er mormoren, Anne Andersdatter Bruse. Hennes hjelper er Lisbet, Mester Jørgen Stigers, som senere blir Inger Tostrups svigermor. Førstefadder er Curt Cristoph von Koppelow, som på den tid ennå ikke er blitt løytnant og tjenestegjør i Brockenhuus sitt kavaleri, som da antagelig befinner seg i Trøndelag. 

 

1676: Gudmor er Mette, Capt. Jacob Frederiksens (Tostrup), hennes hjelper er barnemorens søster.

 

1679: Gudmor er Anne Henriksdatter Rytter, som er kapellanfrue i Orkdal. Barnemorens bror hr. Anders og søster Lucia er blant fadderne.

 

Hittil har hr. Melchior vært svigerfarens kapellan i Meldal, men herfra er han sokneprest samme sted:

 

1682: Stedfortredende gudmor er barnemorens tante Karen Andersdatter Bruse. Inger Tostrup er fadder.

 

1684: Gudmor er Anne Jacobsdatter Blom, kapteinløytnant Røyers, som er svigermor til barnefarens kapellan, Jens Larsen Barsøe. Hennes hjelper er barnemorens søster Anne.

 

1686: Gudmor er Mette Capt. Tostrups. Hennes hjelper er barnefarens søster Anne.

 

1688: Gudmor er Mette Nilsdatter Ibsen, som er gift med gruvedirektør Hans Henriksen (Hass) ved Løkken. Hun er barnefarens 2X tremenning (dvs. «kusine»). Hennes hjelper er Capt. Lieut.s Datter Ane Cathrine (Casparsdatter Royer).

 

1689: Gudmor er mormoren og hennes hjelper er barnefarens søster Anne. Førstefadder er fenrik Garmann, som ikke ser ut til å være registrert hos Ovenstad eller i Trøndelag i militærplansjen for 1688-92.

 

1691: Gudmor er mormoren og hennes hjelper er barnefarens medhjelpers kone. Blant fadderne er gruvedirektør Hans Henriksen (se 1688).

 

1694: Gudmor er barnefarens søster Anne med en bondekone som hjelper. Blant fadderne er kapteinløytnant Hans Grabow og student Reinholdt Tostrup.

 

1697: Gudmor er «værmoren», dvs. mormoren? (Kan ikke være den da avdøde farmoren.) Hjelper er Marthe Hansdatter, som er datter av gudmoren Mette i 1688 (nær slekt av barnefaren).

 

En del av de øvrige faddere tilhører flere lokale verksmiljøers høyere skikt. Jeg går ikke nærmere inn på disse her.

 

Om Caspar Royer forteller Ovenstad at han først er løytnant ved Dronningens Livregiment i København. Senere er han i den Helsingborgske garnison, som i 1677 kommer til Trondheim. Fra 1680 er han kapteinløytnant ved Orkdalske livkompani, før han i mai 1693 etterfølger da nettopp avdøde Jacob Tostrup som sjef for Nordmørske kompani til han dør i nov. 1698. Sjef for Orkdalske kompani i de aktuelle årene er dav. oberst Georg Christian von Schultz - han som eier Vestnesgodset og er gift med Jacob Buddes niese. Det er de som har Thomas Larsen som fullmektig og godsforvalter - han som senere gifter seg med Jacob Tostrups sønnedatter. (Siden kapteinløytnanten har obersten som sjef i Orkdalskompaniet, så må det vel anses som et opprykk når den der nestkommanderende blir sjef for Nordmørskompaniet, riktignok uten at graden endres.)

 

Hans Christopher von Grabow er fra mai 1693 kapteinløytnant ved Orkdalske livkompani og etterfølger da Caspar Royer som samtidig overtar Nordmørske kompani etter nylig avdøde Jacob Tostrup. En kan merke seg at von Grabow (Graboe) fra 1659 er gefreiter og deretter korporal i ganske mange år før han blir fenrik i 1675. (Altså er han ledende menig i minst 15 år før han blir offiser!) Etternavnet synes å komme fra godset Grabow i Brandenburg, så det kan så absolutt tyde på at han er av adelig slekt. Dette gjør det enda mer sannsynlig også Jacob Tostrup kan ha et lignende opphav.

 

Verd å legge merke til er det at dåpslisten hos hr. Melchior inneholder den samme kombinasjonen av geistlighet, militærvesen (inkl. adel) og gruvevirksomhet, som den vi finner i miljøet rundt familien Tostrup.

 

Endret Februar 2, 2019 av Odd Roar Aalborg

[Per Nermo]

.

I tillegg til de 11 barnedåpene som er listet i innlegg #267 over kommer nedenstående (uteglemt ?) :

 

'1689, Nat til 6 Febr. blev min sjette Søn fød, kaldet  Augustinus 1). Blev af mig selv døbt 11 Sept.
Faddere: Fendrik Gaardmand, mine Børns Skolemester Jørgen Skjelderup, min Medhjelper Oluf Aa. Hans Bedstemoder holdt ham over Funten, med hende min Søster Aane. '

.

Endret Februar 1, 2019 av Per Nermo

[Odd Roar Aalborg]

Takk for korrekturen - den var blitt uteglemt! Jeg ordner det ovenfor i #267..

[Per Nermo]

13 timer siden, Odd Roar Aalborg skrev:

.....

1688: Gudmor er Mette Nilsdatter Ibsen, som er gift med gruvedirektør Hans Henriksen (Hass) ved Løkken. Hun er barnefarens 2X tremenning (dvs. «kusine»). Hennes hjelper er Capt. Lieut.s Datter Ane Cathrine (Casparsdatter Royer).

...

Hans Christopher von Grabow er fra mai 1693 kapteinløytnant ved Orkdalske livkompani og etterfølger da Caspar Royer som samtidig overtar Nordmørske kompani etter nylig avdøde Jacob Tostrup. En kan merke seg at von Grabow (Graboe) fra 1659 er gefreiter og deretter korporal i ganske mange år før han blir fenrik i 1675. (Altså er han ledende menig i minst 15 år før han blir offiser!) Etternavnet synes å komme fra godset Grabow i Brandenburg, så det kan så absolutt tyde på at han er av adelig slekt. Dette gjør det enda mer sannsynlig også Jacob Tostrup kan ha et lignende opphav. 

....

.

Jeg har fått det inntrykk at kapellan Jens Lauritsen Barsøe's første hustru (g. 1689 ?) Anne Cathrine Blom (fra Helsingborg ?)
istedet er stedatter av kapteinløytnant Casper Røyer (død 1698), som i 1673 ble gift med Ane Jacobsdatter Blom.
(Casper var da løytnant ved Dronningens livregiment i København).

Kan Blom være etternavnet til Ane Jacobsdatter's tidligere ektemann ?

 

Hans Christoffer Jochumsen von Grabow (f. rundt 1643 ? - død 1713) (sjef for Meldalske kp. inntil 30 Sep 1713) skal være sønn av den adelige Capitaine des Armes og senere rittmester, Jochum Ernst (C.?) von Grabow (7 Mar 1619 Mark Brandenburg, Tyskland - 10 Jan 1655 Verdal) og Birgitte Olsdatter Bør(s)ting.

.

Endret Februar 1, 2019 av Per Nermo

[Odd Roar Aalborg]

At Rojer gifter seg i 1673 og at datteren er hjelper til gudmoren i 1688 tyder på at hun antagelig er fra et tidligere ekteskap, siden en fadder jo må være konfirmert (normalt minst 15 år gammel). I herværende sammenheng er det vel unødvendig å studere Anne Bloms aner (langt unna), siden hun bare er en innflyttet omgangsvenn av hr. Melchiors familie.

 

Ser at du nevner Grabow nederst her allerede for mer enn 14 år siden:

Antar at du har rett ang. Grabow, og da oppnår hans adelige far kapteins nivå i militær grad (rittmester). Men moren er antagelig norsk (den eldre Grabow tjenestegjør i Trøndelag fra 1645) og ikke adelig (Børstingen er en gård i Stadsbygd, men navnet finnes vel flere steder i Norge, dertil nær Stuttgart), så sønnen er vel da heller ikke det. Det svært interessante her er som ovenfor nevnt at kapteinløytnant von Grabow i halvannet tiår faktisk er (ledende) menig før han blir fenrik, mens den adelige faren begynner som sersjant i Østfold før han i 1645 blir fenrik. Det er tydeligvis ikke helt uvanlig at personer med nært adelig opphav tjenestegjør i noen år under offisersnivået før de kommer opp på dette. Perioden fra Jacob Friderichsen Budde er en meget ung (og dermed antagelig ikke så høyt rangert) hoffjunker til den jevnaldrende Jacob Friderichsen (senere Tostrup) blir premierløytnant er kortere enn den senere kaptein(løytnant) Grabows tid på menig nivå (riktignok som korporal). Kan den yngre Grabows "lange vandring" mot offiserstatus 

kanskje skyldes at moren ikke er adelig? (Dvs. at han blir en "mix" av militært menig bondenivå og adelig offisersplan, som han i så fall etter hvert oppnår pga. avstamning?) Mette Tostrup må antas å være av minimum borgerslekt (helst geistlig), og en av hennes sønner får en lignende karriere som hennes mann (og gifter seg med en bondedatter), mens en annen stopper på høyeste underoffisersnivå, altså noe over det plan den yngre Grabow lenge befinner seg på.

 

Endret Februar 2, 2019 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Noen inførsler i Meldal kirkebok hvor Tostrup familien er nevnt

 

 

 

Endret Februar 3, 2019 av Torkild Knudsen

[Torkild Knudsen]

Noen sporadiske Tostrup i Ministerialbok nr. 672A01, 1682-1698 for Meldal.

 

1684 Fridrik Tostrup? Preket? 1784 Hvis dette er riktig må dette være senere degn Fredrik Jakobsen Tostrup i Øyestad. Preker han i Meldal kirke?

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/14

   

 

1684 Tostrup Prekede for h.jun. Kan dette også være Fredrik Jakobsen Tostrup

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/14

 

 

1685 Hva kan dette bety?

Onsd.bed.Fiorrig for mig Cap. Tostrupig cam suis commuri:

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/18

 

 

Niclas Tostrup preker i Meldal kirke

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/18

 

 

1685 Fredrik Tostrup for H. Jens. Rennebu kirke

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/18 

 

 

1686 Meldal kirke. Vet ikke hva dette betyr:

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/29

 

1687 En eller annen aktivitet som involverer Jacob Tostrup. Jeg har sett at Mette Tostrup og Anne Blom også nevnes flere ganger tidligere på samme måte.

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/36

 

 

1690 Nicolay og Fredrik Tostrup

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/50

 

 

1690 Tostrup?

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/54

 

 

1693 Reinholt Tostrup

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/69

 

 

 

1693 Niclas Tostrup

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/70

 

1693D Reinh? Tostrup for Hr Ole

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/70

 

 

1693 Tostrup for Tønder

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/70

 

1693 Captein Tostrup gravstedt Meldal kirke.

https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/71

 

1694 https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/76

 

1694 https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/77

 

1694https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/78

 

1694 https://media.digitalarkivet.no/view/16201/50355/78

[Odd Roar Aalborg]

Mange takk igjen! Du er flink til å finne frem slikt, og det er jo selvsagt bra å vite så mye som mulig om disse når vi skal diskutere dette personmiljøet.

 

Noen kommentarer:

 

1684: Det står vel "Tostrup predikede" nest øverst til venstre. (Er det "for hr. Jon"? Men ingen prest i strøket heter det da.) Kan i tillegg til Fredrik evt. passe til å være hr. Nicolai Tostrup, mens broren Reinholdt da ikke er gammel nok.

 

1685: Har prøvd å oversette "cam suis communi" fra latin, men det går ikke. Kommunikant er en nattverddeltaker.

 

1685: Tydeligvis er det Fredrik Tostrup for hr. Jens i Rennebu. Enkelte som bare delvis har gjennomført prestestudiet blir klokkere i eldre tid, så det kan jo tenkes at Fredrik også har studert litt og derfor opptrer som kapellan her. Vet ikke om kravet til slike er like stort som til sokneprester. Har sett ham nevnt som kapellan i Øyestad også, men husker ikke nå hvor.

 

1687: Den aktuelle teksten ser ut til å inneholde "Jacob Tostr. copul." Det siste ordet betyr vel normalt ektevielse, men det kan jo ikke gjelde Jacob selv på den tid.

 

1693: Her står det faktisk at det 9. mai holdes "likpreken" over salig kaptein Tostrup. Det er vel en seremoni som fortrinnsvis tilkommer folk litt "ovenpå". Slike betales det spesielt for til kirken, og det er det helst de litt velstående som har råd til.

 

1694: Her er det Reinholdt Tostrup som opptrer som prest. Da er han 25 år gammel. I tredje lenke nevnes han som "Dn.", i så fall antagelig diakon, som vel er å sammenligne med en kapellan. Dertil nevnes Grabow (Grauboe), ser det ut til. I andre lenke helt nederst til venstre vies hr. Nicolai Tostrup til Susanna Schøller.

 

Endret Februar 3, 2019 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Litt mer om det tydeligvis nære forholdet mellom hr. Melchior og familien Tostrup:

 

Hr. Melchior Augustinussen er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen, som er visepastor (sokneprest) i Inderøy fra 1652 til 1681. Han etterfølger der hr. Hans Svendsen, og i 1657 er han formynder for dennes barn. (Kilde: Svein Tore Dahls prestebok s. 109.)

 

Jeg har jo i mange år hevdet at det er sannsynlig at Mette Hansdatter Tostrup, som har flere geistlige sønner, kan være datter av hr. Hans Svendsen, som via Austrått er halvfirmenning av Jacob Buddes mor Anne Urup og gift med Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg by. Inger dør før 1641, da hr. Hans er enkemann «med mange små barn». Hvis Mette Tostrup er datter av disse og ektemannen Jacob Friderichsen er sønn av Anne Urup, så kan en manglende oppkalling av Anne som før nevnt forklares med

at datteren ifølge skikk blir gitt navn etter sin for lengst avdøde mormor, mens farmoren Anne da fortsatt lever. Hvis begge skulle være i live, vil vel gjerne farmoren i et slikt tilfelle pga. sin samfunnsposisjon bli oppkalt først. (For så vidt kan også Mette være en initialkalling av hennes mulige farmor Maren. Hr. Hans Svendsen har for øvrig en inngiftet tante Mette Jacobsdatter Wirthmann i Inderøy, som evt. kan inspirere litt til bruken av dette navnet. Hun lever til 1679 eller lenger, senest på Tautra i Romsdalsfjorden med sin tredje mann etter i mellomtiden å ha bodd med sin andre i Trondheim. Øya Tautra ligger ikke langt unna Vestnes og øya Sekken -  kfr. Jacob Buddes søster von Hoven på Vestnes og niese von Schultz, samt Jacob Tostrups sønnedatter Guri på Sekken.) Kilde her er delvis Geni, men  jeg får likevel håpe at det stemmer.)

 

Dette vil også kunne være en grunn til at Jacob og Mettes førstefødte sønn ca. 1651 (ifølge oppgitt alder i 1701) får navnet Marcus, siden hr. Hans Svendsens mor Maren i Trondheim dør det året. (Hr. Hans dør også før april 1652.) Kjønnsbyttet oppkalling er ikke helt ukjent i Trøndelag, så at Maren da kan bli endret litt til Marcus er så absolutt en mulighet.

 

En hypotese:

Kan noe av grunnen til at Mette to ganger er gudmor ved barnedåper hos hr. Melchior kanskje være at barnefarens halvbror har vært formynder for Mettes yngre søsken i Inderøy? (Alle disse må være født før 1641, siden faren ikke er nevnt med noen ny kone etter det.) Dette kan i så  fall komme i tillegg til at hr. Melchior litt før han kommer til Meldal har vært huslærer hos hennes manns halvtante i Skåne.

 

Endret Februar 4, 2019 av Odd Roar Aalborg