Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

[Odd Roar Aalborg]

Ikke helt enkelt dette, men en av bokstavene er med i hver av de tre inskripsjonene, og den står også først i et ord på høyre side: "1 ditto i ?ranen". Ser kanskje litt ut som en T -

J kan det ikke være.  Mulig noe av det kan ha med familien Strømer å gjøre.

 

Enkelte av bokstavene ser ut som H og K, men det er ikke alltid at slike er det de "utgir seg som" i gammel skrift.

 

 

Endret Oktober 28, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

2 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

Ikke helt enkelt dette, men en av bokstavene er med i hver av de tre inskripsjonene, og den står også først i et ord på høyre side: "1 ditto i ?ranen". Ser kanskje litt ut som en T -

J kan det ikke være.  Mulig noe av det kan ha med familien Strømer å gjøre.

 

Enkelte av bokstavene ser ut som H og K, men det er ikke alltid at slike er det de "utgir seg som" i gammel skrift.

 

 

 

Noen enkle tydeforsøk:

 

Sølv:
1 Ditto merchet H P D S S (Hr. Peder Daniels Sønn Strømer)
1 Ditto merchet P S S D
1 Ditto merchet H K P
(Skifte 19. sept. 1729, Helgeland prosti*, 1728-1753, s. 97b-98a)

 

Bøker:

Brochmands Liigprædikener

M. Erich Torm ofer Zille Tønnesd.

Madz Jensen over Anne Brahe

Rudbech Humble over Ide Giøe

 

[Odd Roar Aalborg]

Øverste tolkning ser jo riktig ut, men hva betyr i så fall "1 ditto i Pranen" på neste side? 

 

PSSD kan kanskje være "Peder Strømer sønn av Daniel"?

 

 

Endret Oktober 29, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

#174:  Litt sen kommentar til dette - skyldes at siden skiftet til 8, så jeg overså innlegget før #175.

 

Interessant lenke som viser litterær virksomhet en ellers ikke hører om. Anne Urup tilhører jo Tycho Brahes opphavsmiljø, så det kan kanskje tenkes at det "intellektuelle" er litt aktivert hos flere medlemmer av slekten.

 

Det at likprekener på den tid kan ha interesse på samme vis som slektslitteratur i dag er sannsynlig. Og da kan en litt større samling med prekenbøker kanskje bli fordelt på arvinger i flere grener av etterslekten, så det er da ikke sikkert at alle bøkene familien opprinnelig har senere er samlet kun hos de to prestesønnene til Jacob og Mette Tostrup. En bok om Axel Axelsen Urup kan tenkes å være et helt annet sted enn hos disse. Gjetter litt på von Hoven, siden han er høyest i rang og da på linje med Axel Urup, dvs. general og øverstkommanderende. Det vil passe bra om han via sin kone får overta likprekenen over den siste Urup med navne- og våpenrett.

 

Å bli eier av likprekener via arv synes å være tilfelle for hr. Niels Tostrup via hans andre kone Sophie Holberg. Men de som gjelder Schøllers miljø ser alså ikke ut til å være arvet, selv om de vel kommer med hans første ektefelle Mette Susanne Schøller. Når det meste av de øvrige prekenbøkene hans og dertil brorens lille samling kan relateres særlig til bl.a. Brahe (via Urup) og litt til Budde, så tyder vel det på at også disse kan være arvet og da i prestens egen slekt. Dette passer bra med at alle er utgitt senest noen år før Anne Urups død i 1674.

 

Synes også at "tendensen" i retning Urup med Brahe og prioriteringen av universitetsstudier gjennom flere slektsledd (dvs. Budde / Urup og Tostrup), samt nå også Anne Urups visesamling, underbygger at Tostrup som etternavn kan være et helt bevisst valg for å gjøre ære på astronomens slekt. Vil også anta at en ikke-adelig prestedatter lettere vil kunne bli akseptert som ektefelle i et såpass "lærd" miljø enn hun kanskje vil bli hos en del annen adel, men at det muligens likevel vil medføre at det adelige etternavnet må fravikes pga. strenge regler på det her ganske høye planet nær opptil kongen selv. (I nyere tid gjør jo enkelte ekteskap i kongelige kretser at titler og evt. arverett må fravikes av formelle grunner, men det betyr ikke nødvendigvis at slike personer blir "frosset ut" av sitt normale familiemiljø.)

 

Når det gjelder bosted før 1666, så er Jacob Tostrup ved det ene av to Snåsakompanier fra 1654 til året etter, deretter ved Romsdalske og Edøske kompani inntil 1659. Fra da av tilhører han Orkdalskompaniet helt til 1672, da han kommer til Værdalskompaniet. Hvor han er underoffiser fra 1650 til 1654 er uvisst, men det kan jo ut fra familiens senere tilknytning til Romsdal og Nordmøre gjettes på at han først tjenestegjør i Romsdalskompaniet, som faren bestyrer som regimentsjef når Jacob kommer til Midt-Norge..

 

Endret Oktober 29, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Per Nermo]

.

Har man lykkes i å identifisere slektsrelasjonenen til den (ca.1700 omtalt som 'mannhaftige')

Frederik Mathias Budde (f. rundt 1670 ?), som ca. 1698 fikk skjøte på gården Olstad i Børsa i Byneset pr.gjeld, Sør-Trøndelag,

som han solgte et par år senere til kaptein Heinrich Ramm på nabogården Ølsholm i Buvika ?

 

Han er vel neppe identisk med oberstløytnant Melchior Friderich Budde (1663-1725 Fredrikstad), gift m. Agnete von Massow og Anne Sophie Henriksdatter Juel ?

 

I Børsaboka hevder Per O. Rød at FMB er sønn av Heinrich Ramm.

.

 

Endret Oktober 29, 2018 av Per Nermo

[Odd Roar Aalborg]

Ovenstad sier at Mathias Budde (død 1711) er fetter av Wincentz og Friderich Budde.

 

Her 

er det en del informasjon om Budde. Innlegg 22 nevner at Anne Sofie Juel er gift med kaptein (Melchior) Fredrik Budde i Norge. Interessant nok så er hun sønnedatter av Ide Gøye, som en av likprekenbøkene hos hr. Reinholdt Tostrup handler om. Denne kapteinen er sønn av Friderich Otto Friderichsen Budde. Dette må være den Fredrik Budde som skal være fetter av Mathias - se øverst.

 

I innlegg 28 sies det at Agnete Massin ikke er gift med Mathias Budde, men med en "her von Bode".

Endret Oktober 29, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

On 10/28/2018 at 7:40 PM, Odd Roar Aalborg said:

Det er vel da han her som er din 4-tipp:  https://www.geni.com/people/Fredrik-Arentz/6000000001169126173.

 

Han er svigerfar til to Jørgensdøtre Meldal av min slekt (gift med Fredrik Christian Holberg Arentz). Disse har også en tante som er gift med halvbroren til min 4-tipp Aalborg (som har helt feil opphav i lenken - det eksisterer ingen "Anders Michelsen Aalborg"). En del kjente "erkebergensere" ætter via Arentz fra sokneprest Jørgen Meldal i Fana, bl.a. slekter som Friele og Grung.

 

 

Istedenfor å benytte lenken over, til Geni, foreslår jeg at du ser nærmere på denne: http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I2325&tree=tree1zinow, biskopens sønn Fredrik Christian Holberg Arentz (1736-1825) var g) 1 og 3) m. døtre av Jørgen Evensen Meldal (1706-73), hvis søster Anne Christine (1688-) var g.m. Jøris Christensen Aalborg (ca. 1704-1755).

 

Selvom denne internett-"siten" ikke viser Aalborg, gir den et godt bilde av min slekts opphav, som tildels er utledet av mine tidligere arbeider.

 

Jeg har tidligere notert at Jens Christensen Aalborgs opphav skal ha vært en Kjøpmann i Aalborg? G.m. en Anne?, og at de skal ha hatt minst 5-6 barn (2xChristen, Hans, Mikkel, Jens og muligvis en Nils?), hvorav den ene sønnen Christen (død 1705) skal ha vært g. 2x, og hatt barna Anders, Mette og Anna i 1. ekte m. Christine Christoffersdatter Lossius, og ovennevnte Jøris i sitt 2. ekte m. Anna Christine Pedersdatter Schjelderup. Jeg håper det jeg har fått med meg her er korrekt. Hvem av disse er ditt opphav?

Endret Oktober 29, 2018 av Christian Arentz

[Odd Roar Aalborg]

Er enig i at Zinow er mye bedre, i alle fall når det gjelder enkelte slektsforhold. Bruker den en del ellers, bl.a. om slekten Irgens på Hitterslekt, som synes å ha noe av sitt opphav i det samme tyske området som Arentz. For øvrig ser det litt merkelig ut at en gjennom få ledd tilbake aristokratisk ættet person blir skredder i Bergen. Er Arentz-tavlen hos Zinow riktig, så har den langt tilbake noe av det samme kongelige opphavet som slekten Urup. Det er jo en god del tvil om slike linjer, men Urups er blant de særdeles få godkjente slike hos et svært kresent fagmiljø. Både Olav Haraldsson og Karl den store, samt søsken til Vilhelm Erobreren og hans dronning skal være med, enten faktisk dokumentert eller alternativt meget sannsynlig, så det er litt å ta av.

 

Mine 5-tipper er Christen Andersen Aalborg og Anne Christine Christoffersdatter Lossius. Hennes farmor er søster av enken etter futen Riiber i Meldal, som i 1682 opptrer sammen med familien Tostrup ved en ferd til en barnedåp. Disse to er døtre av prost Bruse med ektefelle av slektene Bull og Schanke. Et velkjent opphav for mange her i landet, til og med noen "erkebergensere".

 

Dette hører egentlig ikke hjemme her, men jeg tar det med til orientering for evt. interesserte, som det faktisk bør være mange av, siden slekten Aalborg via to hovedgrener er spredt utover hele landet og har et stort antall etterkommere, hvorav enkelte også finnes oppført i leksika, men da stort sett med andre etternavn:

 

Når det gjelder det "uløselige" danske opphavet til slekten Aalborg, så har jeg for lengst funnet ut av det, og den gamle versjonen du nevner ovenfor er utdatert. Christen og

Jens Andersen "Aalborg" (født hhv. i 1664 og 1679) må være sønner av Anders Just(e)sen og Anne Bentsdatter i Aalborg. Noen andre mulige foreldre finnes ifølge søkbare transkriberte kilder ikke der når forutsetningen er at de to er brødre og at faren er kjøpmann i selve byen, som sønnen Jens selv har nedtegnet. Slekten kan i alle fall følges tre ledd tilbake til gaten Kattesundet i sentrum av Aalborg på Annes side. Hennes mor heter Voldborg (ved sin død i 1698 bosatt "ved Ny Mølle" like ved Jomfru Ane gade), og den tredje og siste datteren til Jens Aalborg på Val i Sørum kalles faktisk Valborg - et nokså sjeldent navn i begge land. Her er min utredning om dette miljøet på Hitterslekt: 

http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45385&tree=1  - se også "Aner" øverst.

 

For øvrig dør Christen Andersen (rundt 1705)  muligens før den 15 år yngre broren kommer til Norge, men Jens er senere verge for Christens barn ved en eiendomshandel i Kvikne. Det er også diverse andre familieforhold som klart viser at de to er brødre. (Jens Andersen Aalborg i Sørum må ikke forveksles med den samtidige sokneprest Jens Andersen Aalborg i Skiptvedt, som også er gift på Romerike. Men Jens i Sørum har faktisk en sønn som er prost i Rakkestad...)

 

Det finnes en Anders Justesen Ged av adelig slekt, som er fut på Vester Ladegaard ved Aalborg, men jeg har hittil ikke noen konkret dokumentasjon på at han er den samme som "min" Anders Just(e)sen. Litt sannsynlig så er han noe eldre enn denne. Hadde han vært den samme, kunne slekten vært fulgt i noen adelige ledd videre tilbake på Anders sin side. Det opptrer en Anders Justesen i byen med diverse saker på tinget, som kan tyde litt på en eller annen næringsvirksomhet, kanskje i forbindelse med sildefisket i Limforden. Men jeg vet ikke om disse mest gjelder futen Anders eller "min" Anders med samme patronym. Når han ifølge sønnen er kjøpmann, så bør han jo ha noen registrerte saker - det vil være normalt. I selve byen er det i kirkebøkene registrert to forskjellige Anders Justsen, den ene med ett barn på 1650-tallet, den andre er "min" med ti barn i årene etter. De har forskjellige ektefeller og er ikke den samme personen. (Kilde: FamilySearch.)

 

Har hittil ikke lagt ut noe tema på DA om Aalborg, da jeg rett og slett ikke regner med at det vil komme noe særlig ut av det. Det viser vel erfaringen fra tidligere diskusjoner her

om dette miljøet. Det er helt utrolig hvor liten interessen og kunnskapen er når det faktisk er svært mange som har denne slekten som litt av sitt opphav! Noen aktive og litt kompetente slektsforskere må det da vel finnes blant alle disse også, men de har aldri gjort noe skikkelig forsøk på å løse "saken" før jeg tok fatt i materien for et par år siden.

 

Dette tas altså med her kun til orientering. Noen videre debatt om det i herværende tema bør ikke være aktuell - da må det over i et eget slikt.

 

Problematikken ang. dette er litt den samme som med Budde og Tostrup: Personene er dokumentert på flere steder, men problemet er å få "hektet dem sammen". Aalborgs opphav bør nå være godt nok underbygget, og det synes jeg er tilfelle med Budde og Tostrup også. En lignende runde har jeg tatt med slekten Flor fra Kristiansund (ikke den på Østlandet!). Også der er alle personene i antatt anelinje dokumentert, og det er navnevalg til to av tre søstre i Kristiansund som tyder på at Henrik Andersen Flor i Østerdalen ætter fra presteslekten i Fåberg (Lillehammer) med meget nær tilknytning til byen Ribe gjennom flere generasjoner.

 

Endret Oktober 30, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Viser til #47:

 

Tar med noen detaljer fra skiftet etter hr. Nicolai Tostrup: https://media.digitalarkivet.no/view/25119/179?indexing=.

 

På side 190a er en av fordringshaverne "Enken H Jürgen Fridrichsens", som får litt over 20 rdl. Så sent som i 1719 dreier vel dette seg neppe om en bror av Jacob Friderichsen, men jeg tar det med siden det jo er registrert både en løytnant Jacob Friedrich(sen) og fenrik Jørgen Friedrich(sen?) i Tønsberg 1645/47.

 

I listen over sølvgjenstander nevnes på side 184a en med bokstavene "?.O.J.M." Første bokstaven kan kanskje være P, F eller T, men det er utydelig.  På side 184b finnes en "med Hr. N. Tostrups nafn" og en med "Iver Andersens nafn". Sistnevnte er vel kanskje sølvfuten på Gjermundnes? Like under nevnes en med "Våben". Det er ikke sikkert at så mye av dette har noe direkte med Tostrup å gjøre, men jeg velger likevel å opplyse om det.

 

Endret Oktober 31, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Per Nermo]

På ‎29‎.‎10‎.‎2018 den 21.12, Odd Roar Aalborg skrev:

 

Ovenstad sier at Mathias Budde (død 1711) er fetter av Wincentz og Friderich Budde.
 

Her 

er det en del informasjon om Budde. Innlegg 22 nevner at Anne Sofie Juel er gift med kaptein (Melchior) Fredrik Budde i Norge. Interessant nok så er hun sønnedatter av Ide Gøye, som en av likprekenbøkene hos hr. Reinholdt Tostrup handler om. Denne kapteinen er sønn av Friderich Otto Friderichsen Budde.

Dette må være den Fredrik Budde som skal være fetter av Mathias - se øverst.

 

I innlegg 28 sies det at Agnete Massin ikke er gift med Mathias Budde, men med en "her von Bode".



.

1.

Hvilke 'indisier' eller 'beviser' har vi som peker i retning av at omtalte 

 a)  'mannhaftige' Frederik Mathias Budde (f. rundt 1670 ?)

 .  .  (som ca.1698 fikk skjøte på gården Olstad i Børsa i Byneset pr.gjeld, ST, som han solgte et par år senere til kapt. Heinrich Ramm på nabogården Ølsholm i Buvika)
 .  .  er identisk med

 b)  fenr., sen. kapt.ltn. Mathias Budde (død 19 Nov 1711) (s. av kav.løytn. Joachim (Jacob) (Frederiks.) Budde (1626-70 Moss, ØF) og Agnethe von Horgen/Hargen(s), g.1652) ?

 

Sistn. Mathias Budde er korrekt nok fetter av brødrene Wincentz (gen.maj.) og (Melchior) Friderich Budde (se under) (og dessuten av Ide Sophie Budde, g. m. offiseren Marqvard Otto von Mangelsen) gjennom disses far Fredrik Otto (Frederiks.) Budde som altså var bror av Mathias' far Joachim (Jacob) Budde (1626-70) fra Tøllist, Øsel).

 

2.

Omtalte (Melchior) Friderich Budde (1663-1725) (se over) var nok (som det anføres over) kaptein når han i 1704 g. s. m. Anne Sophie Henr.d. Juel (f.1669 i Lindbjerg, Ølgod Søndre, Varde, Jylland). Han skal ha vært fenrik 1687-, løytnant 1688, ved Nord.fj. gev.drag.reg. 1691-,

kaptein 1696, major ved det søndenfj. nationale dragonregim. i 1710, og tilslutt altså oberstløytnant (1716).

 

(Det ligger absolutt an til forvekslinger her:  Bl.a. var visstnok iflg. Ovenstad også

ovennevnte (Frederik ?) Mathias Budde  'fenrik (v. Vesterlenske marinebataljon) i 1687', samt (forflyttet) Nordenfjelds i 1691' ... ,

men 'fenrik ved Opplandske kompani sønnenfjells i 1688', ... ', til Trondheim 1701 som premierløytnant,

og 'Kapteinløytnant ved 2. Trondheims nasjonale infanteriregiments livkompani 1710-' .... )

.

Endret Oktober 31, 2018 av Per Nermo

[Odd Roar Aalborg]

Presiserer følgende ifølge Ovenstad og Holbek:

 

Oberstløytnant Melchior Friderich Budde (død juni 1725) er sønn av oberst Friderich Otto Friderichsen Budde (1616-1679) og Ide Sophie Wincentzdatter Bildt. Hennes tippoldemor er Margethe Nielsdatter Gyldenløve (til Austrått) og hun ætter også fra Lunge og Rosenkrantz. Hun er da på Urup-siden på flere vis beslektet med Jacob Friderichsen Budde. Dertil nedstammer hun fra Bjørn og Friis av Haraldskær, og er da også i ganske nær flerdobbel slekt på Budde-siden. Det betyr at Melchior Friderich Budde samlet sett er en meget nær slektning av dette temaets Jacob Budde. (Og dertil at M.F. Budde er en god del i slekt med sin ektefelle.)

 

Viser til : http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52516&tree=1. 

 

Ovenstad sier at premierløytnant Reinholdt Frederich Budde (1692-1742) i Trøndelag og Danmark er en utenomekteskapelig sønn av Mathias Jochumsen Budde, som vel da er den samme som kapteinløytnant (Frederich?) Mathias Budde (død 1711). Sistnevnte tjenestegjør nordenfjells fra 1691 - i Trondheim fra 1702 (kanskje også i 1691).

 

Slektsforholdet til dette temaets Jacob Budde er at brødrene Friderich Otto og Jochum Budde er kombinerte fettere + tremenninger av Jacob Budde. (Fedrene er fettere, mødrene søstre.)

 

Når en ser hvor adelige ekteskapene til mange av offiserene Budde er, og det synes som om Jacob Friderichsen kan være gift med en prestedatter, så styrker vel det min antagelse om at sistnevnte gifter seg ut av sitt adelige miljø, og kanskje derfor selv lar være eller av slekten pålegges å slutte å bruke etternavnet Budde. Om prestemiljøet har aldri så høy sosial status, så er det likevel et trinn under dansk adel, som vel selv mener at den minimum tilhører biskopers "nivå". Og da er det ikke "tillatt" for en adelig offiser å gifte seg "ned dit" hvis han skal beholde alle sine nedarvede rettigheter. Likprekenene inngår også litt i denne tradisjonen - de blir vel opprinnelig opprettet på adelig nivå som en hyllest til standen selv. (Det blir nok neppe holdt noen slik preken i Meldal over Jacob Tostrup i 1693.)

 

Endret Oktober 31, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Per Nermo]

På ‎29‎.‎10‎.‎2018 den 23.56, Christian Arentz skrev:

....

Jeg har tidligere notert at Jens Christensen Aalborgs opphav skal ha vært en Kjøpmann i Aalborg? G.m. en Anne?, og at de skal ha hatt minst 5-6 barn (2xChristen, Hans, Mikkel, Jens og muligvis en Nils?), hvorav den ene sønnen Christen (død 1705) skal ha vært g. 2x, og hatt barna Anders, Mette og Anna i 1. ekte m. Christine Christoffersdatter Lossius, og ovennevnte Jøris i sitt 2. ekte m. Anna Christine Pedersdatter Schjelderup.

....

.

Hvem skulle altså ev. være foreldre til omtalte Jens Christensen Aalborg ?  (Hvem var han og når levde han ? )

 

Jeg har notert meg at fornavnet til Anne(?)'s mann, kjøpmannen i Aalborg ?, skulle være Anders,

og at ovennevnte Christen (c1660?-1705 Kvikne, HE) og Jens (c1670-1742 Sørum, AK)  mao. skulle være Andersønner. Er dette feil ?

 

.

Edit: (Jeg ser jo nå etterpå at dette (siste) spm. stort sett er besvart gjennom innlegg #183 over ....) (Mange takk, Odd Roar !)

.

Endret Oktober 31, 2018 av Per Nermo

[Odd Roar Aalborg]

Du finner det du trenger å vite om dette her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45385&tree=1.

 

Dette har jeg dokumentasjon for i transkriberte danske kilder + FamilySearch. Helt primære er de da ikke, men forhåpentligvis er de riktig skrevet av.

 

NB! Her har jeg klar opphavsrett, siden ingen noensinne før har funnet ut av dette! Altså skal kilde oppgis ved bruk, ellers får du la det være.

 

Som jeg nevner, så er det en Anders Justesen som har diverse tingsaker i Aalborg, som til dels kan passe til en kjøpmann, men samtidig også til den adelige futen Anders Justesen Ged på Vester Ladegaard like ved byen. Jeg kan ikke påstå at dette er samme person, siden han synes å være noen år eldre enn "min" Anders litt sannsynlig er, men

helt sikker er jeg ikke. Det virker som om han med tingsakene kan være involvert i fiskehandel, da gjerne i forbindelse med silden i Limfjorden.

 

Her er et mulig opphav til den Just Andersen Ged i Djørup (nær Halkær Bredning et par mil vest for byen) som er far til futen Anders Justesen Ged i Budolfi Sogn i Aalborg: 

http://minjyskeslaegt.dk/index.php?title=Søren_Pedersen_Ged_%26_Anne_Justdatter. Det sosiale nivået her passer faktisk ganske bra med det brødrene Aalborg har i Norge. Her er Just Andersen Ged ført som sønn av Anders Sørensen Ged: https://www.geni.com/people/Just-Andersen-Gied/6000000046281491865. (KIrketerp er ikke langt unna Djørup.) Just Andersen Ged må være født etter 1585, og da kan han fakltisk i tid være far til "min" Anders Just(e)sen i Aalborg. Anders Justesen Ged må være voksen i 1649 og "min" Anders gifter seg først i 1661, men det kan jo faktisk "gå opp" i tid dette hvis han er en del år eldre enn sin kone...

(For øvrig ligger Aalborghus sin Vester Ladegaard ved Aalborgs Vesterport øde i 1629 etter svenske herjinger, men gjenoppbygges i årene etterpå.)

 

Nå er ikke dette rette tema til å ta opp denne problematikken, men jeg putter den inn blant det andre til litt orientering for evt. interesserte. Så får vi fortsette med Budde etterpå. For øvrig har Friderich G. Budde nær tilknytning til Aalborg, og tidligere opphav i slekten er faktisk kommandant(er) på Aalborghus.

 

Endret November 1, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Her selger 10 januar 1691 Coplow og Tostrup gårdene Damli og seter i Meldal. 

 

https://media.digitalarkivet.no/view/20045/13?indexing=

[Odd Roar Aalborg]

Takk for det! Skulle gjerne sett at mye mer slikt ble transkribert - ellers tar det gjerne litt mye tid å tyde all skriften. Gården Buum er også nevnt i teksten. Jacob Tostrups ene datterdatter blir senere gift på Damli, som er en ganske liten gård i Meldal (like ved Orkdal).

 

I «Himmerlandske herredsfogeder, by- og birkefogeder samt -skrivere» av Ole Færch 2011 (på nettet) – side 192 har jeg funnet følgende:

 

Anders Ged, 1574-1582 Han boede i 1565 i Stistrup, nord for Hvalpsund. Præsten Christiern Nielsen Juel noterede 7. okt. 1565 i sin dagbog. ”Eodem anno, 7. Octobris, celebratæ sunt nupitæ Andreæ Geed ex Stistrup cum honesta matroa, Andræ filia in Gunderupgaard”. Oversat: 7. oktober fejrede Anders Ged i Stistrup bryllup med enken, Anders i Gunderupgårds datter. Hun hed åbenbart Anna og nævnes som fadder 1577, da Christiern Nielsen Juel fejrede sin søns dåb. Den 15. feb. 1573 blev Anders Ged i Gunderupgård stukket meget farligt i bugen med et sværd på vej til Fredbjerg. Han svor 29. jan. 1574 på det nye birketings plads dommereden for Bjørn Andersen til Bjørnsholm. Den 13. nov. 1574 blev Anders Ged i Gunderupgård hugget i hovedet med en vognkæp i Kærshale dal vest for Gunderupgård. Han var flere gange fadder hos præsten Christen Nielsen Juel i Strandby.2 Ved skiftet 28. sept. 1584 efter Bjørn Andersen Bjørn fik Sidsel og Margrethe Bjørn bl.a. Gunderupgård, som Anders Ged, Niels Lauridsen og Poul Lauridsen iboede. Anders Ged blev afsat 1582.3 Lensmanden på Mariager stævnede 9. sept. 1581 på landstinget nogle bønder for deres vidne af Aale birketing, at Peder Ged i Stistrup ingen lod eller part havde i det pulsvod, de havde i Stistrup. Peder Ged var måske en slægtning.

 

Anders Ged tilhører nok samme slekt som den Just Andersen Ged som jeg ovenfor nevner som mulig opphav til slekten Aalborg, men denne Justs sannsynlige far Anders Sørensen Ged er prost i Veggerby og Bislev (ved Djørup). Anders her bor først ved Risgårde Bredning et par mil lenger vest ved Limfjorden fra Djørup, men senere tydeligvis hos Bjørn litt sør for Aalborg by. Sidsel Bjørn i teksten er mor til Friderich G. Budde og farmor til Jacob Friderichsen Budde, så her får vi litt info om deres Gunderupgård. (Et apropos: I 1682 er Tostrup i Meldal på tur sammen med grandtanten til Christen A. Aalborgs første kone.)

 

Endret November 1, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Hentet fra Aalborg Raadstue, retsprotokoller 1604-1715  på http://protokoller.dk/ (Himmerlandske protokoller):

 

Dato	Sagsøger	Sagsøgers bopæl	Anklagede	Anklagedes bopæl	Årsag	Side
1605-03-01	Budde Gotleff, velb.	?	Jensen And. Guldsmed	Aalborg	gæld t. Margr. Bjørn, velb. 300 d	xx
1605-03-01	Budde Gotleff, velb.	?	Jensen And. Guldsmed	Aalborg	tjenestepigers vidneudsagn	xx
1605-03-01	Budde Gotleff, velb.	Aalborg	Jensen And. Guldsmed	Aalborg	udsat 1 md.	xx
1605-04-05	Budde Gotleff, velb.	?	Guldsmed Anders	Aalborg	skudsmål på A.Gs vegne	xx
1605-04-05	Budde Gotleff, velb.	?	Guldsmed Anders	Aalborg	sværge v Karen Friis kiste ?	xx
1615-05-23	Budde Frederik, velb.	?	Brun Henrik	Aalborg	udsat 14 dage	xxxx
1615-06-09	Budde Frederik, velb.	?	Brun Henrik	Aalborg	udsat 14 dage	xxxx
1615-07-07	Budde Frederik, velb.	?	Brun Henrik	Aalborg	udsat 14 dage	xxxx
1615-07-21	Budde Frederik, velb.	?	Brun Henrik	Aalborg	udsat 14 dage	xxxx
1615-08-04	Budde Frederik, velb.	?	Brun Henrik	Aalborg	udsat 14 dage	xxxx
1615-08-18	Budde Frederik, velb.	?	Brun Henrik	Aalborg	kvittering fra Gotleff Budde	xxxx
1615-08-18	Budde Frederik, velb.	?	Brun Henrik	Aalborg	vedr. jordbog Bunderupgrd.	xxxx

 

Anders Jensen Gullsmed, som dør i 1640, er for øvrig far til sokneprest Hans Andersen Aalborg i Råde i Østfold, som antagelig ikke har noe med min slekt å gjøre.

 

Margrethe Bjørn er Godslev Buddes svigerinne, mens Karen Friis er hans svigermor, som dør i 1601. Friderich G. Budde er 26 år gammel i 1615.

 

Endret November 3, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Hentet fra Aalborg By, tingbøger 1625 til 1701 på http://protokoller.dk/ (Himmerlandske protokoller):

 

Dato	Side	Sagsøger	Sagsøgers bopæl	Anklagede	Anklagedes bopæl	Årsag
1647-05-24	175b	Budde Dorrete, velb	Bjørnkær	Sørensen Anders	Gøl	gæld lejemålsbøde 12 rdl
1647-05-24	176a	Budde Dorrete, velb	Bjørnkær	Sørensen Anders	Gøl	tørvegravning Biersted mose
1647-07-26	229b	Budde Dorete, velb.	Bjørnkær	Sørensen Anders	Gøl	tørvegravning i Biersted ikke udført
1647-07-26	230a	Budde Dorete, velb.	Bjørnkær	mange personer	Oplandet	tørvegravning i Biersted mose
1648-07-03	178b	Budde Dorrete	x	Ibsen Jens	Gøl	tørvegravning uden ret
1648-07-03	178b	Budde Dorrete	x	Poulsen Svend	Gøl	tørvegravning uden ret

 

1639-07-01	140a	Kærulf Las Andersen f. i.	Knepholt	Budde Dorthe, velb.	Bjørnkær	overfald, syn af sår mm.
1639-09-02	195a	Sørensdatter Maren m. fl. vidn.	Knepholt	Budde Dorthe, velb.	Bjørnkær	stud fjernet fra P. Andersens stald
1639-10-14	225a	Andersen Peder	Knepholt	Budde Dorthe, velb.	Bjørnkær	vidn. om Las A. Kærulfs bopæl
1639-10-14	225a	Mikkelsen Peder	Fogedgården	Budde Dorthe, velb.	Bjørnkær	vidn. om Las A. Kærulfs bopæl
1639-10-14	225a	Nielsen Mikkel	Torped	Budde Dorthe, velb.	Bjørnkær	vidne om Las Kærulf var fæstet

 

Dorte G. Budde er den eneste søsteren til Friderich G. Budde. Hun eier Rødslet (nå Aalborg Lufthavn) fra 1622 til 1634 etter at deres far Godslev Budde har vært eier fra 1582 til 1622. Hun er andre ektefelle til Iver Friis av Haraldskær, som dør i 1623. Det betyr at Dorthe er enke i 1639 og 1647/48. Iver er bl.a. kannik i Ribe litt etter at han har fulgt Kristian Kvart på dennes reise til Nordkapp i 1599. Dortes bosted Bjørnkær https://da.wikipedia.org/wiki/Bjørnkær_(Biersted_Sogn) ligger litt nordvest for Aalborg nær Rødslet og nåtidens flyplass.

 

Lensmann Hans Markussen Nøring i Gjemnes har en Doret som den yngste av sine tre døtre - født 1738. Hun kan tenkes å være gitt navn etter sin tippoldefars søster her - i så fall et eksempel på bruk av adelig oppkalling, som kan gå lenger tilbake enn hos folk flest og også til søsken av slikt opphav. (Det samme kan være tilfelle med hennes eldste søster Ellen, da med navn etter sin oldefars søster, Ellen F. Budde, gift von Zernichow og død i 1654. Ifølge Holbek er hun i huset hos sin morbror Axel Axelsen Urup.)

 

Endret November 3, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Interessant info om slekten Bjørns Gunderupgård, som ligger nær Strandby ved Limfjordens bredeste del noen mil vest for Aalborg: 

http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/g/gunderupgaard/ejerhistorie.aspx - eierliste: http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/g/gunderupgaard/ejerraekke.aspx.

 

Helvig Marsvin, som eier samme gård fra 1626 til 1632, er den yngste søsteren til Helle Marsvin, som er svigermor til Friderich G. Budde og Friderich M. Budde, samt mormor til Jacob Friderichsen Budde. Helvig Marsvin er da enke etter Gude Galde, som kjøper gården 28. feb. 1638 og som via Galde er tremenning av begge Friderich'er Buddes svigerfar Axel H. Urup. (Gude Galde er på adelig vis oppkalt enten i linje helt tilbake fra sin 2-tippoldefar Gaute Nilsson Kane i Norge eller i sidelinje fra sin oldefars bror Gude.)

 

Eldste søster Helle (gift Urup) og yngste søster Helvig (gift Galde) er to av seks søstre. Tre andre er Anne (gift Ahrenfeldt, mor til eier Riborg Ahrenfeldt av Gunderupgaard), Else (gift stattholder Kruse, svigermor til Oluf Parsberg) og Ellen (gift Munk, Kristian Kvarts andre svigermor).

 

Endret November 4, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Ivar Moe]

Fra Thisets samlinger

 

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=218007#218007,41210511

 

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=218006#218006,41210485

Endret November 3, 2018 av Ivar Moe

[Odd Roar Aalborg]

Takk for det! Men selv om skriften her er fra litt nyere tid, så er den ikke alltid like lett å lese.

 

Datoen for Friderich G. Buddes død oppgis her til 28. aug. 1650. Det er feil, siden han begraves 19. juni samme år.

[Odd Roar Aalborg]

Her er interessant info om Budde, Bjørn, Marsvin og Galde på Gunderupgaard: http://www.hofman-bang.net/Ny-sida-2.ht (rull litt nedover i teksten). Se også #193 ovenfor.

 

Riborg Hansdatter Ahrenfeldt, som fra 1632 eier Gunderupgaard, er via Marsvin (og Gyldenstierne) kusine av Anne og Karen Axelsdøtre Urup. Hennes mann Axel Nielsen Juul er via Friis av Haraldskær halvtremenning av Friderich G. Buddes mor Sidsel Bjørn, og hans oldefar der er bror av Vincents Lunge i Bergen.

 

Endret November 4, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Jeg tror det kunne være lurt å følge opp barna til Jakob Fredriksen Tostrup. Hva vet en om konene til Hans Jakobsen Tostrup og klokker Fredrik Jakobsen Tostrup. Hva heter barna til Løytnant Hans Jakobsen Tostrup. Hans Jakobsen Tostrup har jo blant annet en datter med navn Regina. Hvorfra har dette navnet kommet inn i slekta? Her hadde det vært interessant å vite  bakgrunnen til Hans Jakobsen Tostrups kone Marit Eriksdatter. Regina er vel ikke et navn en ser ofte på denne tiden.

 

Jeg har fortsatt et problem med at Jakob Fredriksen Tostrup ikke kaller seg Budde. Nå har vi jo etterhvert veldig mange "Budder" ført fremme i lyset og alle bruker navnet Budde, til og med når født utenom ekteskap.  

 

Tror også det kunne være lurt å følge opp Nøring slekta. Jeg har tro på at det kan være en forbindelse mellom Mette Hansdatter Nøring og fogden Jakob Hansen Nøring. Merkelig om det ikke skulle finnes spor etter Jakob Hansen Nøring før tiden som fogd i Strinda. 

 

[Odd Roar Aalborg]

Som sagt så er en mulig grunn til ikke å bruke slektsnavnet at han gifter seg ut av godtatt adelig miljø. Mange av de øvrige Budde'ne er faktisk adelig gift, men en del tyder på at Jacob Friderichsen henter ektefelle fra et geistlig miljø, som i status vel mer er å plassere på borgerskapets nivå enn adelens. Utenom dette så kan det jo også tenkes å være et eller annet ved Jacobs personlige forhold som gjør at han velger å prioritere morssiden fremfor farssiden. En mulighet kan være at han er litt intellektuelt orientert og ikke egentlig ønsker en militær karriere, men likevel går den veien pga. familiemiljø o.l. At han opptrer som underoffiser først i en alder av minst 25 år kan kanskje tyde litt på det, likeså prioritering av universitetsstudier for så mye som tre sønner, hvorav ingen blir offiserer. En grunn til å vektlegge morssiden ved valg av etternavn kan også være at denne har en god del tilknytning til Norge, bl.a. Austrått i Trøndelag, mens farssiden Budde kun har tysk og dansk opphav.

 

Det hadde vært mye verre å være såpass sikker som jeg er her hvis ikke Friderich G. Budde faktisk var registrert med en ugift sønn med helt riktig navn i akkurat passende tid. En trenger altså ikke opprette en "tenkt" slik for at dette skal gå opp. En tydelig "tendens" blant samlingen av likprekenbøker hos to sønner peker i samme lei, og underbygger også min antagelse om et nært forhold til Jacobs morsslekt, og da særlig Brahe, som nettopp er eier av både Tosterup Slot ved Ystad i Skåne og herregården Tostrup mellom Rødby og Maribo på Lolland. Dette er to av et fåtalls flere danske Tostrup, men akkurat disse har vel aldri før vært foreslått som opphav til slektsnavn i Norge. (Da tenker en jo ikke lenger enn til Tåstrup ved København - heller ikke i leksika!)

 

Ellers har jeg allerede vurdert å se litt mer systematisk på mulig oppkalling i etterslekten til Jacob og Mette Tostrup, så det er jeg helt enig i. Får ta det etter hvert.

 

For øvrig kan det være interessant å legge merke til hvilke militære grader Jacob Friderichsen Buddes kusines sønner i Danmark oppnår:

 

Jacob fars eneste søster Dorte Godslevsdatter Budde er gift med kanselliansatt og kannik Iver Friis av Haraldskær. De har bl.a. datteren  Karen Iversdatter Friis av Haraldskær, som er gift med Knud Enevoldsen Seefeld. Parets tre sønner er:

 

* Enevold Knudsen Seefeld – løytnant reformée / søkte om kapteins charge. 

* Iver Knudsen Seefeld – dragonkaptein.

* Oluf Knudsen Seefeld – kaptein til fots.

 

Disse er vel å merke ikke av slekten Urup. Alle tre er karrieremessig på nivå med kapteinløytnant Jacob Friderichsen Tostrup og hans sønn, premierløytnant Hans Jacobsen Tostrup. (Sistnevnte hadde muligens også blitt kaptein hvis han hadde levd litt lenger.) For alle er høyeste oppnådde grad oppgitt. Husk også at Jacob Tostrups grad i mange år er et trinn høyere enn den jevnaldrende adelsmannen von Koppelow, som han eier gårder sammen med. Dertil tatt i betraktning gradene til diverse andre Budde'r så holder 

Jacob Tostrup et minst like høyt nivå som en god del av disse, også de som ætter fra Urup.

 

Antar at Hans Tostrups kone Marit Eriksdatter mest sannsynlig er bondedatter i Grytten i Romsdal, men har ikke sjekket det nærmere. Kan Regina kanskje være avledet av navnet Regitze, som vel brukes mest i de øvre lag av befolkningen?

 

Når det gjelder Nøring, så kan det vel tenkes at Jacob Hansen Nøring på et eller annet vis kan ha etternavnet fra Norring ved Aarhus og ikke tilhøre den tyske slekten Nøring. I så fall er det litt viktig at stedet Norring kjøpes av Oluf Parsberg i 1647 - få år etter at han som lensherre har hentet Jacob Hansen Nøring til Trondheim i 1641.

 

Endret November 4, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Vi ser jo at både Fredrik Godslefsen Budde og  Godslev Budde  begge  studerte. Det ville jo være naturlig at også Jakob Fredriksen fulgte samme spor. Kanskje en passende Jakob Fredriksen er å finne i student matrikler før 1650? Hvis han er født ca.1625 så er det kanskje naturlig at han studerer mellom 1645 og 1650. I så fall hvor kan en regne med å finne han?

 

[Odd Roar Aalborg]

Godt forslag! Kanskje han er registrert i København han også? Ellers er jo folk i dette miljøet immatrikulert ved universiteter i flere land. Men  det spørs vel om det finnes noen samlet oversikt på nettet over disse studentene. Skal en lete på hvert enkelt sted, så blir det (altfor) omfattende.

 

Har nå gått raskt gjennom matrikkelen for universitetet i København fra 1641 til 1649: http://genealogi.no/kilder/studentmatrikler/index.htm.

 

Side 191: Fra E sch. Slaglosiana. kommer Fridericus Iacobj Frisius i 1645. Dette er vel en Fredrik Jacobsen. Uansett antagelig en Friis. Ellers ingen av interesse her.

 

Endret November 4, 2018 av Odd Roar Aalborg