Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

[Odd Roar Aalborg]

Oluf Christophersen Parsberg (som faktisk er byggherren for Stadsporten ved Kalfaret i Bergen) er gift med Karen Enevoldsdatter Kruse, som er kusine av både Anne og Karen Axelsdatter Urup (gift med hhv. Friderich G. og Friderich M. Budde, som er fettere), dertil av Kristian Kvarts ektefelle "til venstre hånd", grevinne Kirsten Ludvigsdatter Munk.

 

Parsberg er da inngiftet filleonkel til alle barna til begge Friderich'ene Budde. Filletante er betegnelsen for en kusine av en av foreldrene.

 

Og så må ikke Friderich M. Buddes sønn Joachim bli forvekslet med Friderich G. Buddes sønn Jacob, som dette temaet handler om. Førstnevnte har  bl.a. denne datteren:  

https://no.wikipedia.org/wiki/Agnete_Sophie_Budde. Har ikke noe ønske om at hun skal være søster av min 5-tipp...  (Hun er søster av bl.a. Frederik Otto og Mathias Budde.)

Endret Oktober 25, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

1 hour ago, Odd Roar Aalborg said:

Og så må ikke Friderich M. Buddes sønn Joachim bli forvekslet med Friderich G. Budde sønn Jacob, som dette temaet handler om. Førstnevnte har  bl.a. denne datteren:  

https://no.wikipedia.org/wiki/Agnete_Sophie_Budde. Har ikke noe ønske om at hun skal være søster av min 5-tipp...  (Hun er søster av bl.a. Frederik Otto og Mathias Budde.)

 

Selvom det ligger litt utenfor dette temaet formidler jeg gjerne hele historien om Agnete Sophie Joachimsdatter Budde:

 

Regitze Jørgensdatter Grubbe (enke etter Admiral Hans Ulrik Gyldenløve), bodde som middelaldrende enke ofte på sin gård på Østergade i København som nabo til grevinne Birgitte Christensdatter Skeel (enke etter grev Christoffer Parsberg), og hadde et vindu, hvorfra hun til grevinnens irritasjon kunne kikke ned i hennes gård. Da grevinnen i 1677 lot sin kusk sette skodder for Regitzes vindu, sto Regitze innenfor på en stol med øks for å hugge hånden av kusken.

 

Regitze fikk livsvarig forvisning til Bornholm for å ha brukt den unge, ubefestede piken Agneta Sofie Budde til å forsøke å ta livet av grevinne Birgitte Christensdatter Skeel:

 

I 1677 kom den 17'-årige Agnete Sofie Budde i huset hos grevinden, som hun var sur på for hennes rigdom og følte seg også strengt behandlet. Agnete ba naboen Regitze finne en bedre stilling, men Regitze så sjansen til å bli kvitt Birgitte med Agnetes hjelp. Hun lovte Agnete plass som selskapsdame (hos Birgitte Skeel) samt 5oo rdl. hvis hun ville ta sin frue av dage med gift, noe Agnete gikk motvillig med på. Gamle Lucia tok Agnete med til rottekonen, som solgte henne en pose rottekrutt som hun så blandet i maten til grevinnen som ble fryktelig syk - to besøkende adelsfruer noe mindre. Den tilkalte kongelige livlege og hoffapotekeren konstaterte begge at fruene hadde fått gift, og man fant noe av den i Agnetes lomme. Fruene overlevde, men Agnete og Lucia ble fengslet i Blåtårn - Leonora Christine Ulfeldt forteller om møtet med dem i sitt "Jammersminde".  Agnete tilsto straks, men unnskyldte seg med at hun var tilskyndet og betalt av Regitze, som benektet ethvert kjennskap til saken og betegnet Agnete som avskyelig og løgnaktig.

 

Etter at en undersøgelseskommision blev nedsat med bl.a. landsdommer Rasmus Vinding, skulle Regitze inden 6 uger med 12 ridderlige personers ed bevise sin uskyld for højesteret, hvilket ikke lykkedes. Ved højesteretsdommen som kongen overværede, men ikke ændrede, dømtes Regitze til at forføje sig til sit gods på Bornholm for livstid. Hun slap billigt takket være sin adelige byrd og en mægtig velynder i enkedronning Sophie.

 

Ved kommisionsdommen blev Agnete Budde dømt skyldig til døden. Lucia der var medvidende, blev dømt på pinebænken ved tvang at bringes til sandhedens bekendelse, dernæst offentlig at kagstryges og udvises af landet. Agnete måtte vandre til retterstedet og blev under stor tilstrømning af nysgerrige halshugget, siddende på en stol med rødt klæde, og samme morgen begravet på Holmens kirkegård. Gravstenen herfra blev i 1873 indmuret i væggen i kirken.

 

Harde tider, hva?

[Odd Roar Aalborg]

Vi må nok regne med litt slikt også i slektsmiljøer som dette.

 

Birgitte Christensdatter Skeel https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I15692&tree=2 er enke etter Christopher Olufsen Parsberg, som er tremenning av Jacob Friderichsen Budde. Deres mødre er kusiner, som før nevnt.

 

Hun er også en kombinert ganske nær slektning av Anne Urup via både Brahe, Hesselager (firmenning); Gyldenstierne og Rosenkrantz m.fl.

 

Diverse slektskap til Urup er det også hos Regitze Jørgensdatter Grubbe https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12624&tree=2 - hun er bl.a. oldebarn av Beate Aagesdatter Brahe, og både hennes farmor og far skrives til Tostrup på Lolland, der tippoldefaren Aage Axelsen Brahe bor. Det stedet heter fra 1740 Christianssæde: 

https://da.wikipedia.org/wiki/Christianssæde. Det opprinnelige navnet Tostorp blir senere skrevet Tostrup.

 

Så selv om historien ovenfor ikke er av det helt trivelige slaget, så får vi en del mer kunnskap ved å studere slektsmiljøet som er i aktivitet her.

 

Også Leonora Christine Ulfeldt er Jacob Friderichsen Buddes og dertil Christopher Olufsen Parsbergs tremenning. Hun er datter av Kristian Kvart og Kirsten Munk.

Sistnevnte er kusine av Anne og Karen Urup og dertil Karen Kruse via Marsvin (+ Gyldenstierne). Det betyr at Leonora https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt 

også er tremenning av Agnete Sophie Budde i historien ovenfor.

 

Endret Oktober 25, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Nytt tillegg vedr. listen i #129:

 

"Laurits Jakobsen over K. Kaas":  Kaas er det mange av, men hele tre Kirsten Kaas (Sparre) er i nær slekt med Friderich G. Budde. Det gjelder disse tre:

 

* Kirsten Bjørnsdatter Kaas (Sparre, født etter 1554): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I1221&tree=2. Hun er via Bjørn tremenning av Friderich G. Buddes mor og hennes mann Ove Ovesen Urup er tremenning av Anne Urups far. Denne Kirsten dør som enke etter 1639, uvisst hvor.

 

* Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre, født 1616): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I36641&tree=2. Hennes far er via Bjørn og Drefeld dobbelt tremenning av Jacob Friderichsen Budde og hennes mor er via samme halvkusine av Jacobs far! Denne Kirsten dør som enke i 1684 og begraves i Birkende Kirke litt øst for Odense på Fyn (ikke så langt fra Nyborg Kirke, der Ditlev Holck begraves i 1633, se #148).

 

* Kirsten Eriksdatter Kaas (Sparre): https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40401&tree=2. Hun er via Bjørn tremenning av Jacob F. Budde. Denne Kirsten dør som enke etter juli 1631, uvisst hvor.

 

Disse tre "K. Kaas" er også i nær slekt med hverandre. Hvis en av dem er den omtalte i hr. Laurids Jacobsens likpreken, så er det vel mest sannsynlig enten Kirsten Bjørnsdatter eller Kirsten Eriksdatter. Dessverre er prestens navn såpass vanlig at det er vanskelig å finne en her passende slik såpass langt tilbake i tid via raske nettsøk.

 

Det finnes også en Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre) til, men hun dør i ekteskap med Tyge Below i 1652, og benytter vel da gjerne det etternavnet. Hun og hennes mann er nok også beslektet med Jacob Budde, men det er fjernere enn det er med de ovenfor nevnte. (Tillegg: Dette er faktisk den riktige - se #155 nedenfor.)

 

En Kirsten Thomasdatter Kaas (Sparre) dør som enke så sent som i 1700. Da er det neppe hun som omtales i den her aktuelle likprekenen.

 

Det finnes også en Kirsten Mogensdatter Kaas (Mur) som dør som enke etter 1573, og som på annet vis er beslektet med Jacob F. Buddes foreldre, men det er fjernere.

 

Konklusjon:

 

Holder det for mest sannsynlig at hr. Laurids Jacobsens likpreken holdes over en K. Kaas som tilhører slektsmiljøet til Friderich G. Budde. For å kunne finne den rette av disse må presten lokaliseres i tid, og det er ikke helt enkelt med et så vanlig fornavn og patronym uten noe etternavn.

 

En mulighet kan være at det dreier seg om en Kaas i Norge, men jeg antar at også de er registrert hos Holbek, og da finnes det vel antagelig ikke noen aktuell Kirsten eller Karen Kaas her nord. Og noen mulig mannlig "K. Kaas" er ikke å finne.

 

Tar med denne også:

 

"Stockfletts over Margrethe Mechelborg" : Det kan muligens være hun her: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I75493&tree=2. Ektemannen til denne Margrethe (1606-1660) er borgermester Hans Stockfleth (død 1664) i Oslo, som er bror av biskop Henning Stockfleth (død 1664) samme sted. Disses bror Jacob Stockfleth (død 1652) er også borgermester i Oslo i tillegg til å være fut flere steder på Østlandet og en betydelig forretningsmann i Drammen. Det er uvisst hvordan denne likprekenen kan ha kommet til hr. Niels Tostrup, siden den ikke umiddelbart synes å ha noe med hans eget slektsmiljø eller hans to ektefellers å gjøre. Dertil dør Margrethe så sent som i 1660 (ifølge MyHeritage), og da holder Jacob Friderichsens familie til i Midt-Norge.

 

 

Endret Oktober 25, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Tar en kontroll på tolkningen opplysningene fra de to skiftene etter prestebrødrene Tostrup - her satt opp alfabetisk etter avdødes etternavn: 

 

Hentet herfra: https://degnehistorie.dk/ligpraedikernerdata.html.  Har ikke tatt med likprekener som tydelig kommer til her Niels Tostrup via hans to ektefeller. (Bergen, Schøller mm.)

 

"Mads Jensen over Anne Brahe":

 

Navn: Brahe, Anna 
Ægtefælles navn: Maltesøn , Steen 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Medelfar ,Matz Jensøn 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1635 

 

Dette viser at jeg har valgt riktig Anne Brahe ovenfor, dvs. Anne Henriksdatter Brahe. Se omtale i #140.

 

"A. Andersen over Otto Brahe":

 

Navn: Brahe, Otto 
Ægtefælles navn: , 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Ringkjøbing , Anders Andersøn 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1642 

 

Dette må da være Otte Pedersen Brahe (1582-1642):  https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I51305&tree=2.

 

Han selv er via Brahe firmenning av Anne Urups far og via Gøye halvtremenning av Anne Urups mor. Dertil slektning også på flere andre måter.

Hans kone Mette Jakobsdatter Rosenkrantz er via Gyldenstierne firmenning av Anne Urup, men også slektning på annet vis.

 

"Rudbech Humble over Ide Giøe":

 

Navn: Giøe , Ide 
Ægtefælles navn: Juel , Jens 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Humble, Rubeck Christensøn 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1655 

 

Riktig Ide Gøye er valgt ovenfor - se #140.

 

"Michelsen Over Ditlev Hoch":

 

Navn: Holck , Detlev 
Ægtefælles navn: , 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Michelsen, Hans 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1637 

 

Riktig Ditlev Holck er valgt ovenfor - se #148.

 

"Laurits Jakobsen over K. Kaas"

 

Navn: Kaas , Kirsten 
Ægtefælles navn: Below 
Ægtefælles fornavn: Tygge 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Jacobsøn, Lauritz 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1652 

 

Dette er hun jeg nevner som gift Below i #154: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I40524&tree=2. Begge ektefeller her er også i slekt med Anne Urup,, men ikke via Brahe. Slektskap til Bjørn hos Budde er det ikke her, som det er hos de andre omtalte Kirsten Kaas i #154.

 

"Stockfletts over Margrethe Mechelborg"

 

Navn: Mecklenburg , Margrethe 
Ægtefælles navn: 
Ægtefælles fornavn: 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Stockfleedt, Henning 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1661 

 

Det jeg sier i #154 rett ovenfor her er riktig.

 

"Mads Medelfart over Brede Rantzow":

 

Navn: Rantzow, Breide 
Ægtefælles navn: 
Ægtefælles fornavn: 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Medelfar, Matz Jenssøn 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1618 

 

Riktig Brede Rantzow er valgt i #131, dvs. Tage Thotts første svigerfar.

 

"Peder Hie over Rosensparre":

 

Navn: Rosensparre , Oluf 
Ægtefælles navn: 
Ægtefælles fornavn: 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Hie, Peder Pedersen 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1624 

 

Riktig Oluf Rosensparre er valgt av Torkild i #136.

 

"Winstrup over Tage Tot":

 

Navn: Ottesøn, Thage Thott 
Ægtefælles navn: Ranzov 
Ægtefælles fornavn: Helvig 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: Rigsråd 
Forfatters navn: Winstrup, Peder 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1658

 

Riktig Tage Thott er valgt ovenfor - se #131.

 

"M. Erik Form over Zille Tønnesdatter":

 

Navn: Tønnisdatter, Sille 
Ægtefælles navn: Brockmand 
Ægtefælles fornavn: Jesper 
Erhverv/Ægtefælles erhverv: 
Forfatters navn: Torm,  Erik O. 
Type: Ligprædiken 
År (trykkeår eller dødsår): 1661 

 

Riktig Sille Tønnesdatter er valgt ovenfor - se #137 m.fl. Hun har en slags tilknytning til Budde - ikke Urup.

 

Det finnes også utgitt en likpreken av hr. Hans Sørensen Leth over Axel (Axelsen) Urup i 1671, som er Anne Urups bror. Dertil er det flere over medlemmer av slekten Brahe, men ikke Urup og heller ikke Budde. Det er vel noe av grunnen til at prekenbøkene hos prestebrødrene mye gjelder flerdobbel sidelengs slekt, men tenkelig er det også at andre grener av slekten evt. kan arve noe av det som angår familien mest, siden enkelte av disse har høyere sosial posisjon. Men det er heller ikke helt usannsynlig at hr. Niels og hr. Reinholdt selv kan kjøpe slike bøker når de studerer i København, siden de vel kan ha nytte av dem i sitt yrke. Uansett så er det en tydelig slektstilknytning mellom Jacob Friderichsen Budde og en bra stor andel av de omtalte personene i denne typen bøker hos hr. Niels og hr. Reinholdt. Siden førstnevnte synes å få diverse av bøkene i hende via sine to ektefeller, så kan en jo lure på om ikke også resten er arvet eller mottatt fra familien. 

 

Det ble trykket opptil flere hundre forskjellige likprekener i aktuell periode, så at det skal være såpass stor konsentrasjon om miljøet rundt slekten Brahe og Tosterup Slot i de ganske fåtallige samlingene til Niels og Reinholdt Tostrup er et godt stykke unna normal tilfeldighet! (Særlig når en unntar de bøkene hos hr. Niels som tydeligvis må komme fra Schøller i Trøndelag og Holberg i Bergen.)

 

Legg merke til at det ikke finnes noen likprekener (av de her aktuelle) etter 1661. Anne Urup dør i 1674, så de kan da være arvet fra henne. Fem av dem er fra før bybrannen i 1651. Det tar jo litt tid før en hel by brenner ned, så familien kan vel kanskje da ha tid nok å redde litt av inventaret - i alle fall så lett flyttbare gjenstander som slike bøker er. 

Prestebrødrene har ikke et eneste likt eksemplar av bøkene i huset, så det kan da se litt ut til at familien tidligere har hatt dem samlet og at de er blitt fordelt ved arv i 1674. Ellers kunne jo evt. begge ha de samme bøkene, når disse er trykket i et visst antall. Hvis Anne Urup også har prekenen i 1671 over hennes bror Axel (den siste som har rett til slekten Urups navn og våpenskjold), så kan en jo gjette på at von Hoven kan få overta den. Det kan også være tilfelle med andre prekener Anne Urup evt. kan ha over personer tilhørende slekten Brahe.

 

Endret Oktober 26, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Axel Urups likpreken finnes faktisk i et skifte hos en av forgjengerne til Nicolai Tostrup eller Reinholt Tostrup, men jeg finner den ikke igjen. Noen av disse prestene hadde noen enorme boksamlinger og Hans Tausan er en av dem. Han hadde ved skifte 1698 for eksempel "nogle danske likprekener" uten at vi får vite hvilke det var. I tillegg hadde han noen andre likprekener. Jeg skulle gjerne ha visst hva formålet med å eie disse likprekenene var. De var visstnok kostbare å produsere og jeg lurer da på hvor mange de trykket og for hvem. Var det ment som gaver til slekt og venner eller var de ment for ett større publikum. 

[Odd Roar Aalborg]

Her er et par lenker til litt orientering:

 

http://www.gravgaver.no/likpreken.htm

 

http://www.genealogi.no/likprekener/

 

Dette er vel gjerne noe adelen oppretter for å gjøre ære på seg selv og enkelte andre "høyverdige". Da er det tenkelig at det kan være av en viss interesse for slektninger å eie slikt, siden det jo vil bidra til å styrke disses sosiale status. (F.eks. er prester et trinn under adelige.) Dertil har de kanskje råd til å anskaffe seg slik "litteratur".

 

Det virker litt som om en del av likprekenene hos hr. Niels Tostrup og alle de individuelle prekenene hos hr. Reinholdt Tostrup kan komme fra én enkelt større samling, som muligens også inneholder en del flere slike bøker. Denne kan kanskje være å finne hos Anne Urup og bli fordelt på flere hovedgrener av etterslekten hennes i 1674.

 

Endret Oktober 26, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Fra skifte etter Hans Bernhoft forrige prest i Surnadal, likpreken av Leth over Urup

 

https://media.digitalarkivet.no/view/25119/135?indexing=

 

Hva jeg ellers ser er at det er populært blant prestene på Nord Møre med likprekener av forskjellige Rosenkrants representanter.

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Boksamlingen her ser jo ut til å være vesentlig større enn hos de to prestene Tostrup. Hos hr. Niels har noen av prekenbøkene tydelig tilknytning til Schøller i Trøndelag og antagelig Holberg i Bergen. Sistnevnte er jo en offisersfamilie, så det tyder vel da på at bøker kan finnes også i et slikt miljø, kfr. enken Anne Urup i Trondheim, som for øvrig via Fritzøe er tremenning av magister, sokneprest i Fana og godseier Peder Nielsen Lem, som er svigerfar til Christen Nielsen Holberg. Og det er sannsynlig at hvis en del av bøkene kommer til presten via ektefeller, så er det rart om ikke mye av resten av dem har noe å gjøre med hans eget miljø når de ikke kan knyttes til svigerfamiliene og dertil peker litt mot en bestemt slekt.

 

Når denne typen bøker hos hr. Niels Tostrup fordeler seg med én del på miljøene til hans to ektefeller og en annen til slektsmiljøet rundt særlig Urup (Brahe), og de færre bøkene hos broren hr. Reinholdt kan knyttes til samme Urup (+ litt Budde), og deres ektefeller ikke synes å ha noe med dette å gjøre, så kan det neppe være helt tilfeldig. Den "vektingen"" av slekten Brahe vi ser konturene av (inkl. valget av Tostrup som etternavn) gjetter jeg på at kan ha noe å gjøre med den berømmelsen den nære slektningen Tycho Brahe allerede på den tid antagelig har. Og han kommer vitterlig fra Tosterup Slot! Utdannelse er tydeligvis litt viktig hos familien Tostrup, og det kan kanskje komme av tradisjon litt bakover i tid, også hos Budde. Vi ser jo at en del militære offiserer faktisk gjennomfører universitetsstudier på den tid - ikke bare prester gjør det. (Tar med at min egen utdannelse, dvs. arkitekt, jo fra gammelt av til dels inngår i den militære profesjon, selv om den faglige avstanden i dag nok er mye større enn den er på den tid. Denne lærdommen er god å ha også til slektsgransking, siden evnen til å "samle løse tråder" og overskue helhet oppøves i et slikt studium. Og det er meget nyttig her!)

 

Endret Oktober 26, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Jeg er helt enig med deg. Problemet mitt, er at disse likprekenene er ukjent terreng for meg og jeg skulle ønske at jeg kunne sjekke en god del skifter for å se hvordan trenden er med likprekenener, men det lar seg ikke gjøre nå pga ett fantastisk tregt nett. De få skiftene jeg har fått sjekket har ganske sporadisk likprekener av det slaget som Nicolai og Reinholt Tostrup har i sine skifter, derfor har jeg på følelsen at Tostrupenes skifter skiller seg ut når det gjelder likprekener  og at de ganske unisont  peker mot ett bestemt slektsmiljø i Skåne.

 

Det finnes sikkert mange skifter i prostearkivene hvor bøker er oppgitt. Interessant dette med geistlige skifter når det gjelder bøker, tydelig at bøker var en stor sak også på denne tiden for de lærde (naturlighvis). De fleste liktalene relatert til Jakob Fredriksen  peker vel mot Skåne i hva som no er Svenskt , men som tidlig på 1600 tallet var Dansk. Hva med Svenske kilder, kan det være noe der? De bøkerne som i hovedsak er nevnt i skiftene er selvfølgelig andre bøker enn likprekener.

 

I ett av skiftene fra Reinholt Tostrups område ( ett tidligere skifte i prostearkivet) så jeg for eksempel en opphopning av likprekener angående Schøller slekten, uten at jeg umiddelbart kan se noen forbindelse mellom arvelater og Schøller familien. Det hendte sikkert noen ganger at bøker ble kjøpt opp i dødsbo, eller arvet gjennom inngifte for så å bli spredd via stebarn osv. 

 

Jeg har tenkt litt på om Jakob Fredriksen kan ha vokst opp deler av sitt liv på Tostrup slott hos eventuelle slektninger eller blitt begunstiget av slektninger derifra, det må jo være  hans liv før 1650 som gir grunnlag for å kalle seg Tostrup. Etter 1650 bor han jo i Norge. Det ikke noe som er sikkert her, men det er jo endel momenter her som taler for at din teori angående Jakob Fredriksen Tostrup er riktig. Så mye slektskretsen rundt Budde familien tydelig gjorde utav seg med skriverier etc, kan jeg ikke forstå annet enn at det må gå an å få bevist om teorien er riktig.  

 

Ellers så er Jakob Fredriksen også min ane og jeg er interessert i å få det best mulig bekreftet om en slik forbindelse eksisterer eller ikke. Akkurat nå ser det jo veldig positivt ut og jeg er optimistisk. Jeg skulle jo virkelig ha likt at dette stemte. Jeg har vært flere ganger på Austrått, da dette er en fin dagstur fra der hvor jeg bor, men jeg har aldri tenkt på at jeg kanskje ætter fra disse folka.

Endret Oktober 26, 2018 av Torkild Knudsen

[Odd Roar Aalborg]

Hvilket av Jacob og Mette Tostrups barn er det du ætter fra? Greit for meg å vite. (Regnet jo med at du har opphav fra disse - kfr. temaet du startet i 2006.)

 

Nettopp det at Jacob selv kan ha en direkte personlig tilknytning til Tosterup (også skrevet Tostrup) er en nærliggende tanke. Et eller annet sted må han jo oppholde seg mellom 1643 og 1650. Kan det være hos "den skånske konge" Thott (eller hans sønn) på Tosterup? Og kan det være at han en del av tiden får en eller annen oppgave å ta seg av ved Norring av Oluf Parsberg (fra 1647)?

 

Hvis faren bor på Øsel og moren er fra Skåne, så er det slett ikke usannsynlig at Jacob i yngre år kan være innom den nåværende sørligste delen av Sverige. Det er jo ikke sikkert at han vokser opp hos faren i Estland: Han kan evt. heller oppholde seg hos slektninger ved Ystad. Noe slikt kan kanskje også bidra til å forklare hvorfor han velger å droppe Budde som etternavn, og heller tenderer mot morssiden, som han vel ikke har adelig rett til å bruke etternavnet til. En slik "tendens" kan forsterkes ved at moren er enke i Trondheim så mye som et kvart århundre. Det er også påfallende at det nye etternavnet Tostrup dukker opp like etter at slekten Urups agnatiske linje dør ut i 1671. Før det bruker Jacob tilsynelatende kun patronymikon.

 

Endret Oktober 26, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Jeg stammer fra Jakob Fredriksen Tostrups datter Inger Jakobsdatter via Dombu og Hoseth. 

 

Skulle likt å vite hvor Jakob Fredriksen Budde er oppført som hoffjunker 1643 eller nærmere bestemt hos hvem. Det er greit at han er hoffjunker, men kanskje det ville gi noen nye ledetråder hvis vi visste hos hvem. 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Da tilhører vi samme hovedgren. Min "kvist" går videre i Schaars navnelinje i tre ledd fra Rasmus Jakobsen via sønnen Hans på Hitra og dennes sønn Sten (helt til min oldemor - hele veien fra Inger Jacobsdatter Tostrup er sønnene her gjennom fire ledd oppkalt etter sin morfar). Rasmus Jakobsen Schaar er bror av Inger Jakobsdatter gift på Hoset i Rennebu. Det er vel da sistnevnte som er ditt opphav. Når det gjelder Dordi Rasmusdatter Løkken, som er mor til Rasmus og Inger, så har jeg i lang tid regnet med at hennes farfar kan være fra Sørgard Dombu. Både Sivert Eriksen Oppigard Løkken og Tore Eriksen Sørgard Dombu har Erik og Marit som sine to eldste barn, så deres foreldre heter antagelig det. Da er det kun et fåtall slike par i dalføret å velge mellom, men jeg antar at Schaar bruker det gamle prinsippet fra bl.a. kongeætter - dvs. å gifte seg inn i den tidligere slekten på stedet, så de påfølgende generasjonene blir "naturaliserte", altså hører til på en annen måte enn tilflytteren. I så fall har begge hovedslektene på Dombu det samme gamle opphavet på gården der etter dette, dvs. fra Erik Endresen (født 1616 og ant. gift med Marit), faren Endre Rasmussen og farfaren Rasmus Endresen i 1590, alle på Sørgard Dombu. 

 

Hvem som er hoffjunkere hvor vet jeg dessverre lite om. Kan de ha en tjeneste som kanskje ligner litt på nåtidens garde? (I gammel tid heter det vel hird.) I så fall er de gjerne 

normalt ganske nær hoffet, som betegnelsen jo sier. Eller har de kanskje mer en tjenerfunksjon? Noen topposisjon er det neppe. Tittelen ser ut til å være forbeholdt (helst yngre) adelsmenn. I tredje avsnitt her https://historier.no/titran-gardsinformasjon/ nevnes den baltiskfødte Gjerløv Nettelhorst d.e. som hoffjunker, og da følger han kongen rundt på mange reiser. (Gjerløvs andre kone er via Austrått tremenning av Anne Urups far.) Så det er kanskje det Jacob Budde gjør rundt 1643? Interessant for oss er det også at Kristian Kvart (død 1648) besøker Kongsberg sølvverk for siste gang i 1646: Da er nok de helt nye vannhjulsanleggene til byggmester Jørgen Schaar d.e. en viktig del av det som skal inspiseres. Han er farfar til Jacob Tostrups svigersønn. 

 

Hvis Jacob Friderichsen først er hoffjunker og deretter 7 år senere begynner som underoffiser, så tyder vel det på at førstnevnte tjeneste ikke er av militær art. Hvis han ingen slik bakgrunn har fra før i 1650, så er det ikke så merkelig at han må lære seg militærfaget fra grunnen av, selv om faren er regimentsjef. Når en skal kommandere andre i strid, så må en jo faktisk vite litt om hvordan oppgavene best bør løses og til det kreves erfaring. Det påfølgende raske opprykket i 1654 antyder vel også at han kan være av adelig slekt.

 

Endret Oktober 28, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Ivar Moe]

På 24.10.2018 den 22.28, Odd Roar Aalborg skrev:

Oluf Christophersen Parsberg (som faktisk er byggherren for Stadsporten ved Kalfaret i Bergen) er gift med Karen Enevoldsdatter Kruse, som er kusine av både Anne og Karen Axelsdatter Urup (gift med hhv. Friderich G. og Friderich M. Budde, som er fettere), dertil av Kristian Kvarts ektefelle "til venstre hånd", grevinne Kirsten Ludvigsdatter Munk.

 

 

Hei dere

Jeg har ikke lest innleggene og har ikke særlig stor egen intresse av denne slekta, men ser at Enevold Kruse er nevnt . 

 

Thisets samlinger. Seddeluddrag af resolutionsprotokoller i Rigsarkivet og Universitetsbiblioteket, akter i Det norske Riksarkiv og visse godsarkiver (1900 - 1950) er Kruse brev/notater oppsummert. (Arkivskaber: Rigsarkivet, Arkivskabte Hjælpemidler. Arkivserie: Thisets samlinger. Seddeluddrag af resolutionsprotokoller i Rigsarkivet og Universitetsbiblioteket, akter i Det norske Riksarkiv og visse godsarkiver. Indhold: Kruse, L - Kruse, U. 

 

Kanskje dere finner noe her som  dere kan bruk.

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=235831#235831,45022432

 

 

Arkivskaber: Rigsarkivet, Arkivskabte Hjælpemidler. Arkivserie: Thisets samlinger. Seddeluddrag af resolutionsprotokoller i Rigsarkivet og Universitetsbiblioteket, akter i Det norske Riksarkiv og visse godsarkiver. Periode: (1900 - 1950) Indhold: Budde af Lolland

 https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=218006#218006,41210485

 

Mvh

Ivar

Endret Oktober 27, 2018 av Ivar Moe

[Odd Roar Aalborg]

Takk for et godt forsøk, men etter en rask gjennomgang i lenkene finner jeg dessverre lite som kan være aktuelt her. Det dreier seg imidlertid om samme slekt Kruse som norsk stattholder Enevold Tygesen Kruse tilhører. Han er gift med Else Jørgensdatter Marsvin, som er tante til Anne og Karen Urup. Det særlig interessante i forbindelse med Jacob Budde er om det kjøpet av Norring ved Aarhus som Karen Enevoldsdatter Kruses mann Oluf Parsberg foretar i 1647 evt. kan medføre noen som helst slags medvirkning av Jacob Friderichsen Budde, siden Jacob Friderichsen Tostrups eldste sønn senere bruker Nøring som sitt etternavn. Utover det, så har vel ikke Kruse noen stor betydning for akkurat dette temaet.

 

Den slekten Budde som er omtalt i den andre lenken har jo noen lignende navn som dette temaets Budde-miljø, men Holbek nevner ingen dansk adelig slekt med det navnet. Hos tyskættede Budde, som dette temaet gjelder, så kommer navnet Axel fra den danske slekten Brahe hos de to søstrene Urup som er gift med hver sin fetter Friderich Budde. Så likheten med Budde på Lolland er vel da tilfeldig, ser det ut til. Men er Budde på Lolland faktisk adelig, så kan det likevel godt tenkes et eller flere litt fjernere slektskap med Budde eller Urup lenger tilbake i tid.

 

Endret Oktober 27, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

On ‎10‎/‎21‎/‎2018 at 9:46 PM, Odd Roar Aalborg said:

Takk for et interessant innlegg!

 

Hvis vi skal anta at nevnte Eline Erlandsdatter er mor til Christen (Christian) Nielsen Holberg, så er vel hennes navn såpass sjeldent at vi da kan regne med at han er bror av Jacob Hansen Nørings svigermor, hvis jeg forstår dette rett.

 

Da er det jo av forholdsvis stor interesse i herværende sammenheng at Ludvig Holbergs svoger hr. Nicolai (Niels) Tostrup har en eldre bror Marcus Nøring, som i 1690 er sersjant i sin fars kompani på Nordmøre. Samme far har tidligere Eilerich Wisborg som sin sjef, og sistnevnte (og gjerne også Tostrup) er vel en nær bekjent av Christen Holberg, som da altså skal ha en far født i Wisborg på Jylland, som ligger nær Hadsund ved Mariager Fjord litt over 3 mil sør for Aalborg. Er kanskje offiserene Wisborg og Holberg også i slekt? (Jeg fulgte med i en diskusjon om dette miljøet for en god del år siden, men husker ikke detaljer nå.)

 

 

Jeg har sett litt på beboerne i Wisborggaard på Jylland: http://www.reitoft.dk/slotte.html. Sammenligner også med informasjon på Geni: https://www.geni.com/people/Henrik-Schwichtenberg-til-Visborggård-til-Søgaard/6000000011379855209

Det er vel mulig at en (eller begge) av de to offiserene Eilerich Jensen Wisborg og offisersfar Niels Christensen Wisborg stammer fra samme sted....

Endret Oktober 27, 2018 av Christian Arentz

[Odd Roar Aalborg]

Det der er jo litt interessant. Mener å huske fra diskusjonen om Holbergs opphav for en del år siden at Holberg og Wisborg har ganske mye med hverandre å gjøre. Kanskje ikke så merkelig, siden Holberg tjenestegjør i Bergen og på Vestlandet ellers fra 1653 gjennom mye av tiden til sin død i 1686 og er innom Stavanger før det. Wisborg er i Bergen fra 1653 til 1658. Begge begynner i byen 5. feb. 1653 - Holberg som løytnant og Wisborg som kapteinløytnant. Disse har da grader nær opptil Jacob Friderichsens nivå i 1654. Holberg er bortimot jevnaldrende med Tostrup, mens Wisborg er noen få år eldre. Holberg er gift med en firmenning av Jacob Friderichsen Budde (via Fritzøe) og Wisborg med en femmenning av samme (via Austrått). Jacob Tostrup kaller opp en sønn etter Wisborg og en annen sønn får Holberg som (da for lengst avdød) svigerfar.

 

Til orientering om slekten Budde tar jeg med denne på tysk: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Den her aktuelle Budde er den med enhjørning og rutenett (sjakkbrett) i våpenet.

 

Endret Oktober 27, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Videre om #166:

 

Her er det noe interessant - henter dette fra lenken ovenfor:

 

*: VISBORGGAARD	1		398
Visborg sogn	2		398
Hindsted herred	3		398
Aalborg amt	4		398
	5		398
Torbern Jonsen (Munk)	1350	ca	398
Jens Tygesen Seefeld	1530	ca	398
Gården afbrændt	1534		398
Jakob Enevoldsen Seefeld	1568		398
Trefløjet hovedbygning opført i to stokværk og med syv tårne	1575	1576	398
Henrik Jørgensen Schwichtenberg	1681		398

 

 

Men her er det litt mer oversiktlig: https://da.wikipedia.org/wiki/Visborggård :

 

• (1497-1530) Ingerd Andersdatter Bjørn gift (1) Munk (2) Tygesen
• (1530-1538) Jens Tygesen Seefeld
• (1538-1557) Enevold Jensen Seefeld
• (1557-1568) Agathe Pogwisch gift Seefeld
• (1568-1599) Jacob Enevoldsen Seefeld
• (1599-1608) Sophie Bille gift Seefeld
• (1608-1630) Enevold Jacobsen Seefeld
• (1630-1666) Jørgen Enevoldsen Seefeld
• (1666-1668) Claus Jørgensen Seefeld
• (1668-1681) Jacob Clausen Seefeld

 

* Jens Tygesen Seefeld eier Visborggaard fra 1530 til 1538. Han er andre ektemann til Inger Andersdatter Bjørn, som er søster av Friderich G. Buddes tippoldefar.

 

* Enevold Jensen Seefeld eier Visborggaard fra 1538 til 1557. Han er fetter av Friderich G. Buddes oldefar.

 

* Agathe Hansdatter Pogwisch eier Visborggaard fra 1557 til 1568. Hun er enke etter Enevold.

 

* Jacob Enevoldsen Seefeld eier Visborggaard fra 1568 til 199. Han er tremenning av Friderich G. Buddes morfar.

 

* Sophie Pedersdatter Bille eier Visborggaard fra 1599 til 1608. Hun er enke etter Jakob. Og hun er firmenning via Gyldenstierne av Anne Urups mor og firmenning 

   via Rosenkrantz av den sammes mormor.

 

* Enevold Jacobsen Seefeld eier Visborggaard fra 1608 til 1630. Han er firmenning av Friderich G. Buddes mor og dertil i slekt på flere andre måter.

 

Det er nok litt mer (fjernere) slektskap mellom Seefeld og Budde + Urup også, men det blir for omfattende å ta med alt dette her.

 

Kanskje det tilsynelatende ganske nære forholdet mellom Christen Holberg, Eilerich Wisborg og Jacob Tostrup kan ha noe av sin årsak ved Visborg på Jylland?

(Visborg på/i "Jutland" må ikke forveksles med Visborg på Gotland!)

 

Ifølge Holbek blir Eilerich "von Weisburg" adlet 1. aug. 1671, så han er vel da av ikke-adelig slekt på Jylland. Men han er gift i adelig norsk miljø i Bergen. Det motsatte er gjerne 

tilfelle med den adelige Jacob Friderichsen Budde, som kanskje gifter seg med en prestedatter utenfor "godkjent" nivå og muligens derfor dropper etternavnet han er født til.

(En annen tenkelig grunn kan være at han foretrekker å prioritere morssiden Urup inkl. Brahe fremfor farssiden.) 

 

Verd å lese: http://www.danskeherregaarde.dk/manorholder/v/visborggaard/ejerhistorie.aspx.

 

 

Endret Oktober 27, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Her er en del opplysninger om Eilerich Wisborg og krigshandlinger mot Sverige, som gir litt innblikk i hva slags aktiviteter datidens offiserer er involvert i: 

http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I15005&tree=tree1zinow.

 

En kan videre legge merke til at hr. Niels Tostrups andre kone Sophie Holberg har en bror som er sokneprest i Nykirken på Nordnes i Bergen og som lever til 1747. Det er nokså sannsynlig at likprekenene fra Bergen hos hr. Niels kan være hans ektefelles arv derfra. I så fall viser det at selv om en bror er prest, så får han ikke all slik "litteratur" fra foreldrenes hjem i arv til seg. Det samme kan være tilfelle hos Tostrup, og det betyr da at det kan være flere slike bøker i den opprinnelige samlingen (hos Anne Urup?) enn de som senere finnes hos de to prestene Tostrup. Sophie Holbergs far dør i 1686 og hennes mor i 1695. Det er noen år før hun gifter seg, så de aktuelle prekenbøkene har hun da gjerne med seg fra Bergen når ekteskapet inngås.

 

Hr. Niels sin første kone Mette Susanne Eilersdatter Schøller dør før faren, så hun har da ikke noen arv fra ham i ekteskapet, som inngås i 1694. Hennes mor dør imidlertid allerede i 1675. Siden de aktuelle prekenbøkene til dels dreier seg om faren Schøllers og ikke moren Tønders miljø. så er disse neppe arv fra henne. Det er allikevel ganske sannsynlig at de kommer fra familien Schøller, men i så fall ikke via et arveoppgjør. Noen tidlig avdød og barnløs prestebror ser hun ikke ut til å ha, som slike bøker alternativt kan komme fra.

 

Endret Oktober 28, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

2 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

En kan videre legge merke til at hr. Niels Tostrups andre kone Sophie Holberg har en bror som er sokneprest i Nykirken på Nordnes i Bergen og som lever til 1747. Det er nokså sannsynlig at likprekenene fra Bergen hos hr. Niels kan være hans ektefelles arv derfra. I så fall viser det at selv om en bror er prest, så får han ikke all slik "litteratur" fra foreldrenes hjem i arv til seg. Det samme kan være tilfelle hos Tostrup, og det betyr da at det kan være flere slike bøker i den opprinnelige samlingen (hos Anne Urup?) enn de som senere finnes hos de to prestene Tostrup. Sophie Holbergs far dør i 1686 og hennes mor i 1695. Det er noen år før hun gifter seg, så de aktuelle prekenbøkene har hun da gjerne med seg fra Bergen når ekteskapet inngås.

 

 

Mag. Fredrik Christian Holberg (f. 24. mars 1683, døpt 10. april i Bergen NK - død 1748 i Nordfjord, begr. 19. feb. i Bergen NK), sogneprest Bergen NK 1737-48, res.kap. 1716-37, res.kap. Eid Nordfjord 1709-16 er min tipp(5) oldefar, idet datteren Cathrine ble g.m. med min tipp(4) oldefar biskop Frederik Hanssøn  Arentz i Bergen.

 

Fredrik Christian Holberg fikk for øvrig ved kgl. res. av 23 sept. 1684 som ettåring - etter faren oblt. Christian Nielsen Holbergs besøk i København - tilstått en underofficers traktement under det Bergenhusiske reg. med en årlig gasje på 40 rdlr., en vanlig begunstigelse for offiserssønner. Jeg har ikke funnet skiftet etter ham. 

 

Imidlertid besvarte han 21. juni 1729 varsel om skifte etter sin bror Peder, på vegne av seg selv og sine 3 søsken Ludvig, Edel og Sophia Holberg, og antok sin hustrus fetter Sr. Annanias Hansen Harberg som deres fullmektig.

 

Skiftet etter Peder Christiansen Holberg (24. sept. 1681 Bergen - mars/april 1729) ble avsluttet 1. nov. 1729 på Moltue (Geistlig Skifteprotokol for Søndmør Prosti, 1719-40, i Trondheims stiftsarkiv). Det er jo mulig at dette kan inneholde noen bøker og event. likprekener..

 

 

Endret Oktober 28, 2018 av Christian Arentz

[Odd Roar Aalborg]

Det er vel da han her som er din 4-tipp:  https://www.geni.com/people/Fredrik-Arentz/6000000001169126173.

 

Han er svigerfar til to Jørgensdøtre Meldal av min slekt (gift med Fredrik Christian Holberg Arentz). Disse har også en tante som er gift med halvbroren til min 4-tipp Aalborg (som har helt feil opphav i lenken - det eksisterer ingen "Anders Michelsen Aalborg"). En del kjente "erkebergensere" ætter via Arentz fra sokneprest Jørgen Meldal i Fana, bl.a. slekter som Friele og Grung.

 

Tror jeg dropper å lete etter skiftet i 1729 - det er nok å holde på med ellers. Men hvis noen med erfaring i å lese slikt evt. raskt kan finne det, så er det vel verd å ta en titt på.

 

Som nevnt så er Christen Nielsen Holbergs ektefelle, prestedatteren Karen Lem, firmenning av Jacob Friderichsen Budde via Fritzøe ved Larvik. Det kan også være noe som muligens har litt betydning når hr. Niels Tostrup blir svigersønn av Holberg. Det er en del ekteskap like utenfor dispensasjonsgrensen i Meldal, så skikken der synes å avvike litt fra det tette inngiftesystemet en til dels finner i diverse bygder ellers (og også i helt andre miljøer).

 

Det er bra at jeg i alle fall slipper å dikte opp en Jacob Friderichsen hos Budde for å lokalisere "min" Jacob dit. Friderich G. Budde har så absolutt en sønn som passer og som også er født i riktig tid, og bokinventaret til to av sønnene peker i samme lei. At han later til å begynne som underoffiser ser jo normalt ut, og hvis han da mangler tidligere militær erfaring så kan han jo ikke på den tid, med såpass hyppige krigshandlinger som helst bør vinnes, gå rett ut i felt og føre kommando over folk som allerede er vant til å krige. Litt opptrening på lavere nivå må vel til, går jeg ut ifra.

 

Jeg holder stadig døren åpen for at Jacob Tostrups ektefelle Mette Hansdatter kan være prestedatter fra Trøndelag, og i så fall helst med hr. Hans Svendsen i Inderøy som far, men da må jeg "opprette" henne som barn der, siden han kun er sagt å ha mange små barn i 1641 uten at kjønn, alder og navn er angitt for disse. Så dette er da en god del mer tvilsomt enn identifiseringen av Jacob Friderichsen som en Budde.

 

Endret Oktober 28, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Her er bøkerne til Peder Holberg

 

https://media.digitalarkivet.no/view/25112/120?indexing=

[Odd Roar Aalborg]

Takk for det. Har hittil ikke observert noen likprekenbøker der, men ikke all skriften er like leselig.

 

For øvrig er vel slik litteratur i ferd med å gå av moten på den tid, men finnes den i boet, så skal den vel uansett registreres.

 

 

Endret Oktober 28, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Her er en link som gir litt informasjon om Anna Urup. Se side 147.

 

https://books.google.no/books?id=gvSl6LVSLDsC&pg=PA147&lpg=PA147&dq=anna+urup+viser&source=bl&ots=uV2YTPRtgi&sig=CSf2csv_313ugrxy7fGnsihQ2NM&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwia9I-69KneAhVIlIsKHUHeANQQ6AEwAnoECAcQAQ#v=onepage&q= urup &f=false

 

Dette er hentet fra boken: 

Hvor litteraturen finder sted: Fra guds tid til menneskets tid, 1000-1800 av Anne-Marie Mai

 

En kan her lese at iallefall bøker med viser gikk i arv, kanskje det samme var vanlig med likprekener. Likprekener burde være av stor interesse for de som hadde relasjoner til den likprekenen omtaler, men kanskje ikke ha så stor interesse for en prest og hans virke generelt.

 

Dette kan jo tyde på at Anna Urup kan ha vært en litterær person og også kan ha vært en slags inspirasjon for Tostrup sønnene som studerte i København. No er det vel også mulig at Jakob Fredriksen ikke bodde i Meldal når barna var yngre. Vi vet jo at han leide hus i Trondheim og at han ikke selv var bruker på Kvam de første årene etter at han kjøpte Kvam. Det kan jo godt hende at han også tidligere leide hus i Trondheim. Kanskje dette er årsaken til at jeg ikke kan finne han i 1664-1666 tellingene i Orkdal.

 

Ellers ser jeg i skiftet etter Nicolai Tostrup at han sannsynlighvis har arvet følgende bok etter sin far: Tydske Krigsartikler. Det er jo endel bøker i skiftet etter Nicolai Tostrup og en må vel kunne si at det er litt uvanlig mange likprekener å finne der i forhold til det totale antall bøker. 

 

 

 

[Torkild Knudsen]

Er det noen som greier å tyde hvilke bokstaver som finnes på Reinholt Tostrups gjenstander i sølv.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/25141/72?indexing=