DNA-tester og etnisitet

[Johan I. Borgos]

(Dette er ei slags forlenging av en tidligere tråd.)

På nettsida https://www.myheritage.no/dna står følgende:

"Hvor i verden er familien din fra?

De stedene dine forfedre kalte hjem er kodet i ditt DNA. Etniske grupper kommer historisk fra de samme geografiske områdene og har trekk fra lokale gener. Vi analyserer ditt DNA for å bestemme hvilke deler som anslås å stamme fra hver av våre 42 støttede etnisiteter - det største antallet som tilbys av en hvilken som helst større DNA-testtjeneste."

Klart, dette er reklame/lokkemat, men MyHeritage er ingen hvem-som-helst i bransjen. Aner noen hvilke belegg de har for å servere påstandene om sammenheng mellom gener og etnisitet/bosted?

[David Widerberg Howden]

Vanligvis hadde jeg referert til Norgesprosjektets nettsider: www.norwaydna.no men siden vi har problemer med noen funksjoner der, så blir det et lengre innlegg her.

For de som har spørsmål om DNA som de nå ikke får svar på gjennom sidene våre, kan vi kontaktes på info@norwaydna.no eller lese denne artikkelen: https://www.genealogi.no/genetisk-genealogi/ 

 

Vel det selskapene gjør er at de velger ut en gruppe testere fra forskjellige geografiske områder, tilsammen skal de "representere" en geografisk gruppe, disse gruppene kaller vi referansepopulasjoner, det er derfor mer riktig å kalle slike tester en biogeografisk analyse enn "etnisitetstester".. 

 

DNA-segmenter fra vårt autosomale DNA blir analysert, og sammenlignet med DNA-mønstre fra referansepopulasjoner, for å se hvilke av dem man ligner mest. Den delen som fokuserer på å finne slektskap med enkeltpersoner som har testet seg, ser på DNA som deles med slektninger innen de nærmeste 5-6 generasjoner. Mens de såkalte etnisitetstestene kan reflektere opphav fra noen tusen år tilbake, siden analysen her ser på mer stabile segmenter, som ikke endres så ofte. Mønsteret som kommer fram i analysen blir sammenlignet med de mønstre som er typisk for referansegruppene, og deretter "vektet" for å få en slags prosentfordeling. Små komponenter (under 2-3 %) er ofte "matematiske" for å balansere ut at man ikke matcher de store gruppene fullt. De behøver ikke bety opphav i disse områdene.

 

Testen er på langt nær en nøyaktig analyse; den gir kun en indikasjon på hvor godt DNAet matcher DNA-mønstrene til referansebefolkningene. Søsken kan godt få ganske ulikt resultat. Husk også at det kun er rundt 700 000 av våre nesten 3 milliarder basepar som analyseres i prøven, og bare en del av dette igjen som brukes i myOrigins.I tillegg er det slik at de europeiske folkeslag gjennom tidene har vandret, blitt blandet og i utgangspunktet har hatt samme opphav, så man kan sannsynligvis aldri skille detaljert mellom mindre geografiske områder. Man snakker om gradvise endringer sør - nord og øst - vest. Spesielt mellomeuropa har hatt mange folkevandringer.Om etnisk opphav er helt ukjent, vil det sjeldent være mulig å finne absolutte svar gjennom myOrigins. Man får bare en indikasjon. De fleste nordeuropeere vil være en blanding av disse gruppene:

• Scandinavian
• Finland and Northern Siberia
• British Isles
• Western Central Europe
• Eastern Europe

Bare noen få folkegrupper med liten genpool (genetisk flaskehals) eller endogami vil gi mer sikre resultater, slik som finsk eller jødisk opphav.

Foreksempel er det langt i fra uvanlig at de med slekt fra danmark eller vestlandet får mye britisk, det kan skyldes flere ting:

• De første som befolket vestlandskysten etter istiden hadde samme opphav som de som befolket de britiske øyer.
• Jyder, Anglere og saksere kom fra områder i Danmark og nord-tyskland og kom til det som ble England.
• Kontakten over nordsjøen har vært stor begge veier..
• Vikinger bosatte seg i nordre deler av de britiske øyer og Irland.
• Normannere som besto av bla. dansker og nordmenn kom til England.

Å skille etnisk mellom folkegrupper i dagens Europa er nok ikke enkelt, men de forsøker allikevel..

Disse blir bare mer detaljerte og flere referansegrupper enn før og med det blir det også mer usikkert, grunnen er jo at det er vanskelig å skille rent genetisk mellom de forskjellige og mange av disse vil derfor ha mye overlappende. Ancestry har tatt dette et steg videre, de hevder å kunne skille mellom nordmenn og svensker, jeg er da 71% norsk, 28% svensk og 1% finsk. Hvis jeg da legger min egen anetavle til grunn for å sammenligne, så er det ikke så langt unna, for hvis jeg går 10 generasjoner tilbake er jeg 73% norsk, 14,5% svensk, 6% dansk, samt litt tysk, nederlandsk og fransk, men foreløpig ikke funnet noe finsk ;) Nå hadde det kanskje vært bedre om de hadde kalt gruppene vest og øst-skandinavisk, for som kartet under viser, så er det ganske store områder som er overlappende. Rent genetisk vil nok de som har forfedre fra østlandet ha mer felles med svenske og svensker mer felles med finner enn de som har forfedre lenger vest i Norge. 

 

Men så er det også slik at hvert selskap har sine egne referansegrupper, tester ikke de samme områdene i vårt DNA og forskjellige algoritmer for å regne ut og da kan man få ganske så ulikt resultat. Hos 23andMe har jeg 64,5% Skandinavisk, 16,1% britisk, Nordvesteuropisk 12,4%, Fransk/Tysk 6,6% så en litt annen miks, men her har de også forsøkt å skille mellom nordmenn og svensker, ikke bare det, men også hvilket fylke du har forfedre fra! Jeg har da mest fra Rogaland og det stemmer jo, men så skal jeg visstnok ha noe fra Nordland og Norr- Vestbotten i Sverige, foreløpig har jeg ikke funnet noe som kan tyde på at jeg har noen som var født nord for Trondheim, men det kan jo være noe jeg ikke vet også? 

 

Generelt er denne analysen den minst viktige og mest unøyaktige delen av de testene vi tar for bruk i slektsforskning, den viktige delen er der vi finner og bekrefter slekt og ikke disse etnisitetskartene som har mer underholdningsverdi enn nytte. De kan helt klart brukes som indikasjon på noe og jeg har stor forståelse for at de kan være mer brukelige i befolkninger med større variasjon av opphav som i USA, men her i Norge er det generelt ikke de store variasjonene. Men allikevel er det denne delen av testen som er kommersielt salgbar og får mange som i utgangspunktet ikke er interessert i slekt til å teste seg, for oss som tester for å finne og bekrefte slekt er det jo en fordel om flest mulig tester seg ;) 

 

Når man sammenligner dette med sin egen anetavle må man også huske på at vi har autosomalt-DNA fra alle våre forfedre opp til 2-tippoldeforeldre, men andelen vi deler med disse er svært varierende omtrent 1-6% Lenger tilbake enn dette, er det svært mange forfedre som vi ikke arver noe som helst DNA fra. Går vi så langt tilbake som 1450 (18 generasjoner) vil vi ha hele 131.072 forfedre, men kun maksimalt 1090 av disse har vi DNA fra og da deler vi gjennomsnittlig omtrent kun 0,1% DNA med hver av disse. Det er derfor vi sier at autosomalt-DNA fungerer best for å bekrefte slekt innen 5-6 generasjoner, men skal vi se lenger tilbake i tid og faktisk bekrefte slektslinjer, så tester vi mors og farslinjer.

[Johan I. Borgos]

Jeg skal avgrense spørsmålet mitt. Nettstedet sier (mi understrekning): "De stedene dine forfedre kalte hjem er kodet i ditt DNA." Dette er i strid med alt jeg har lest om gener og DNA, derfor er jeg ute etter vitenskapelig belegg for denne påstanden. Hva er den?

[David Widerberg Howden]

Vel nå spørs det om det finnes virkelig vitenskapelig belegg for å hevde at "dine forfedres hjem er kodet i ditt DNA". Det mener jeg nå at det i utgangspunktet ikke finnes og er mer en populærvitenskapelig måte å forklare at deler av arvematerialet vi arver fra våre foreldre og aner er DNA som vi deler med en del av en befolkning. Mens andre deler vi med noen i en annen del av befolkningen. Vi har noe som kalles befolkningssegmenter som er segmenter som arves hele uten å deles opp gjennom generasjonene og derfor deles av store deler av en befolkning. I tillegg har vi segmenter som deles mer gjennom generasjonene og som brukes for å finne slektskap mellom personer. Begge analysene baserer seg på hvor mye DNA som faktisk er delt mellom testpersonen og referansen eller en annen testperson.

 

Det selskapene har gjort er å identifisere segmenter i de 22 autosomale kromosomene som er delt med andre i en eller flere referansegrupper, dermed er det selskapene selv som har merket disse segmentene som vi har arvet, med opphav fra forskjellige steder i verden (vårt DNA fungerer ikke som GPS som kan pinpointe et geografisk sted).

 

Av publikasjoner som jeg kjenner til er disse:

• https://www.biorxiv.org/content/biorxiv/early/2014/10/18/010512.full.pdf
• https://www.ancestry.com/dna/resource/whitePaper/AncestryDNA-Ethnicity-White-Paper.pdf
• https://www.ancestrycdn.com/dna/static/images/ethnicity/help/WhitePaper_Final_091118dbs.pdf
• https://www.familytreedna.com/learn/user-guide/family-finder-myftdna/myorigins-methodology/

Du kan også finne noen forklaringer her:

• https://www.youtube.com/watch?v=o0mVUu2kRcs
• https://familytreewebinars.com/download.php?webinar_id=803

Tolkningen av det vi finner i vårt autosomale DNA kan vi si at har en vitenskapelig del og det er treffene og hvilket genetisk slektskap disse har og etnisitetstestene som vi kan kalle poulærvitenskapelige.

 

 

 

 

Endret Mars 15, 2019 av David Widerberg Howden

[Torbjørn Igelkjøn]

2 timer siden, Johan I. Borgos skrev:

Jeg skal avgrense spørsmålet mitt. Nettstedet sier (mi understrekning): "De stedene dine forfedre kalte hjem er kodet i ditt DNA." Dette er i strid med alt jeg har lest om gener og DNA, derfor er jeg ute etter vitenskapelig belegg for denne påstanden. Hva er den?

 

No er det vel slik at befolkninga ulike stader i verda har ulik genetisk samansetjing, og dersom ein samanliknar ein dna-test med representative utval frå ulike stader skulle det vel kunne gje ein peikepinn på kvar formødrene og forfedrene kan ha komme frå langt tilbake i tid.

 

Når det gjeld etnisitet kan det vere nyttig å prøve å definere kva dette omgrepet eigentleg inneber. Emnet har vore diskutert i forumet fleire gonger, som f.eks. her:

 

 

Endret Mars 15, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[David Widerberg Howden]

5 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

No er det vel slik at befolkninga ulike stader i verda har ulik genetisk samansetjing, og dersom ein samanliknar ein dna-test med representative utval frå ulike stader skulle det vel kunne gje ein peikepinn på kvar formødrene og forfedrene kan ha komme frå langt tilbake i tid.

 

Når det gjeld etnisitet kan det vere nyttig å prøve å definere kva dette omgrepet eigentleg inneber. Emnet har vore diskutert i forumet fleire gonger, som f.eks. her:

 

Generelt så stemmer det, vi kan helt klart se genetiske forskjeller mellom de som har forfedre fra Europa og fra Asia, men det er når vi begynner å dele opp befolkningen i Europa at vi ser problemene. Grunnen er jo det at Europeere generelt stammer fra de samme befolkningsgruppene og grenser har flyttet seg ganske så mye..

 

Nå må man nok også tenke på at etnisitet på norsk og amerikansk ikke nødvendigvis har den samme betydningen, i disse testene handler det egentlig mer om geografi..

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg meiner at etnisitet er eit ord som i mange samanhengar blir brukt feil. Etnisitet er kultur, genetisk opphav er noko anna. Eg trur at dette også var noko av det Johan ville fram til.

Endret Mars 16, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[David Widerberg Howden]

23 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Eg meiner at etnisitet er eit ord som i mange samanhengar blir brukt feil. Etnisitet er kultur, genetisk opphav er noko anna. Eg trur at dette også var noko av det Johan ville fram til.

Helt enig! Det er også derfor at begrepet "biogeografisk analyse" er det mest riktige å bruke på norsk..

[Anita Aamo]

9 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Generelt så stemmer det, vi kan helt klart se genetiske forskjeller mellom de som har forfedre fra Europa og fra Asia, men det er når vi begynner å dele opp befolkningen i Europa at vi ser problemene. Grunnen er jo det at Europeere generelt stammer fra de samme befolkningsgruppene og grenser har flyttet seg ganske så mye..

 

Blir det ikke noe upresist å si at "europeere generelt stammer fra de samme befolkningsgruppene"?  Nå viser vel dna-undersøkelser at folk i nordøstlige deler av Europa har en noe annerledes dna-sammensetning  enn f.eks. italienere og folk fra Sardinia. Førstnevnte har et ikke ubetydelig innslag av asiatiske gener, noe vi ser i dna-resultatene til f.eks. finner, russere, samer m.m. 

 

https://www.sciencedaily.com/releases/2018/11/181127092535.htm

 

https://www.biorxiv.org/content/biorxiv/early/2017/03/03/113241.full.pdf

Endret Mars 16, 2019 av Anita Aamo

[Johan I. Borgos]

7 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Det er også derfor at begrepet "biogeografisk analyse" er det mest riktige å bruke på norsk.

 

Siden DNA-et ikke inneholder en GPS-funksjon, er "biogeografisk analyse" et like forvirrende begrep (det greske ordet bio betyr liv). Det kan i hvert fall ikke erstatte eller sidestilles med etnisitet, som tross alt bygger på vitenskapelige teorier og definisjoner. Etnisitet er tillærte levesett (= kultur), og kan ikke entre DNA-et. Jeg påstår derfor at "kodet i ditt DNA" er tøv.

 

Så til neste utsagn fra #1: "Etniske grupper kommer historisk fra de samme geografiske områdene og har trekk fra lokale gener." Dette er et statisk bilde av fortida som vi veit er feil - mobilitet har vært en rød tråd i historia, fra "out of Africa" til i dag. Uttrykket "lokale gener" er i tillegg ei gjentaking av "kodet i ditt DNA" og like tøvet.

 

Mitt forslag er å erstatte teksten på nettsida med noe mer edruelig, dersom My Heritage vil framstå som seriøs.

[Torbjørn Igelkjøn]

37 minutter siden, Anita Aamo skrev:

Blir det ikke noe upresist å si at "europeere generelt stammer fra de samme befolkningsgruppene"?  Nå viser vel dna-undersøkelser at folk i nordøstlige deler av Europa har en noe annerledes dna-sammensetning  enn f.eks. italienere og folk fra Sardinia. Førstnevnte har et ikke ubetydelig innslag av asiatiske gener, noe vi ser i dna-resultatene til f.eks. finner, russere, samer m.m. 

 

https://www.sciencedaily.com/releases/2018/11/181127092535.htm

 

https://www.biorxiv.org/content/biorxiv/early/2017/03/03/113241.full.pdf

 

Når ein brukar ordet generelt seier ein jo med dette at noko er upresist, og om ein snur på det vert vel "asiatiske" gener i denne samanhengen like upresist som "europeiske" gener.

Endret Mars 16, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Anita Aamo]

Ser den, ja. 🙂 Men uansett var budskapet, om en kan si det sånn, at vi har en noe ulik gensammensetning både innad i Norge og ellers i Europa, som jo naturlig er. Vi er jo alle etterkommere etter mange folkegrupper som har vandret inn i området til ulike tider og fra ulike steder, og så er "miksen" selvsagt blitt noe forskjellig. DNA-resultatet for en nordlending ser selvsagt en smule annerledes ut enn f.eks. det en vestlendings resultat gjør, uten at det har den minste betydning. 

Endret Mars 16, 2019 av Anita Aamo

[Torbjørn Igelkjøn]

26 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

Mitt forslag er å erstatte teksten på nettsida med noe mer edruelig, dersom My Heritage vil framstå som seriøs.

 

Kunsten når ein skal drive reklame må vel vere å skrive noko som er kort og "enkelt", for at flest mogeleg skal interessere seg, samstundes som bodskapen ikkje blir så forenkla at ein bidreg til å spreie myter og faktafeil. Det ser vel kanskje ut som at MH. ikkje har lukkast heilt med det sistnemnde.

[Johan I. Borgos]

7 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det ser vel kanskje ut som at MH. ikkje har lukkast heilt med det sistnemnde.

 

Heilt rett, men hva verre er: Uten å ville det, kommer MH farlig nær den koblinga mellom gener og kultur som var grunnlaget for nazistenes arvelære (begrepene heiljøde, halvjøde og kvartjøde bygde på slektskap, altså gener, og ikke kultur), og som er i ferd med å våkne igjen. Grunnen til at jeg starta denne diskusjonen, er å unngå at DNA-analyser blir tatt til inntekt for slike ideologier. Noen vil sikkert meine dette er å male fanden på veggen, eller at politikk ikke skal drøftes i dette forumet, men problemet kan være reelt.

[Torbjørn Igelkjøn]

Dette er eg einig i. Det er jo vanskeleg å meine noko som helst utan at det vert politikk av det. Myter, faktafeil, halvsanningar og løgner har bidrege til - og bidreg til mykje gale både her heime og ute i verda, og difor er det viktig med sakleg og faktabasert debatt. Det temaet ein diskuterer her er etter mi meining viktig, og sidan det dreier seg om historie og slekt meiner eg at det må vere innanfor det som er "lov" å diskutere i eit forum som dette.

Endret Mars 16, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

Det må forresten her bemerkast at hat og intoleranse ikkje blir mindre alvorleg om det blir grunngitt med kultur eller etnisitet enn om det blir forklart med rase eller gener, så slik sett har kanskje ikkje formuleringane til MH. så mykje å seie. Likevel er det ofte slik at hat og intoleranse byggjer på mistydingar og løgner, og slik sett vil ein faktabasert debatt kunne redusere sjansen for at slikt oppstår.

[Johan I. Borgos]

Det er koblinga mellom etnisitet (kultur) og gener som jeg reagerer på. Jeg venter enda ei stund på konstruktive kommentarer fra MH, men vurderer også å ta en test, og så ta diskusjonen med MH direkte på det grunnlaget i stedet for å støye her på brukerforumet. (Og takk for at du holder tråden levende!)

Jeg ser på https://forskning.no/historie-biologi-molekylaerbiologi-dna/2017/02/slik-kan-du-granske-slekten-din-med-dna at Slekt og Data mener skepsisen til bruk av DNA i slektsforskning er i ferd med å avta. Det er sikkert riktig når det gjelder forskning på de nærmeste slektleddene, men påstandene til MH gjelder egentlig noe annet: Forskning på etnisk bakgrunn. Der er skepsisen etter mi meining heilt på sin plass.

[Anita Aamo]

Nå er det vel dessverre ofte slik at de som kommer med utsagn som vitner om  hat og intoleranse ikke er mottakelige for noe som kan minne om faktabaserte argumenter. En godt eksempel er diskusjonen knyttet til dna-undersøkelser av den såkalte Cheddar-mannen i Storbritannia, som visstnok var mørkhudet, men med blå øyne. Svenske forskere mener også  å kunne påvise at de første "svenskene" hadde et liknende utseende, noe som selvsagt har vært vanskelig, for ikke å si umulig,  å svelge i visse kretser. 

[Torbjørn Igelkjøn]

57 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

Det er koblinga mellom etnisitet (kultur) og gener som jeg reagerer på. Jeg venter enda ei stund på konstruktive kommentarer fra MH, men vurderer også å ta en test, og så ta diskusjonen med MH direkte på det grunnlaget i stedet for å støye her på brukerforumet. (Og takk for at du holder tråden levende!)

Jeg ser på https://forskning.no/historie-biologi-molekylaerbiologi-dna/2017/02/slik-kan-du-granske-slekten-din-med-dna at Slekt og Data mener skepsisen til bruk av DNA i slektsforskning er i ferd med å avta. Det er sikkert riktig når det gjelder forskning på de nærmeste slektleddene, men påstandene til MH gjelder egentlig noe annet: Forskning på etnisk bakgrunn. Der er skepsisen etter mi meining heilt på sin plass.

 

Det vil vel i mange tilfelle vere slik at kulturar i periodar har levd for seg sjølv og/eller stifta familie og fått born med sine eigne, og slik sett vil det også vere ein viss samanheng mellom gener og kultur/etnisitet. Ein ser f. eks. at det innanfor omstreifarslektene var svært vanleg med parforhold mellom syskenbarn, og meir uvanleg med partnarar utanfor omstreifarslektene, og det har nok også vore slik i andre kulturar i både fjern og nær fortid. Eg tykkjer det er interessant dersom det er mogeleg å finne ut meir om kvar vi alle kjem frå, og korleis verda og kulturane er blitt slik ein kjenner det i dag. Skulle ein då avstå frå å forske på kulturar eller folkevandringar fordi det kan misbrukast i visse ideologiar? Eller er det greit å forske på dette, så lenge forskinga er faktabasert og ikkje spreier gamle eller nye mistydingar?

Endret Mars 17, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Johan I. Borgos]

14 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det vil vel i mange tilfelle vere slik at kulturar i periodar har levd for seg sjølv og/eller stifta familie og fått born med sine eigne, og slik sett vil det også vere ein viss samanheng mellom gener og kultur/etnisitet.

 

Det blir egentlig et annet forhold, nemlig sammenfall (korrelasjon) mellom gener og gruppetilhørighet. Her kan man bli lurt av slike lett synlige tilfeller, som gjerne er unntak og ikke regel. I slike tilfeller innsnevrer gruppekulturen "gen-poolen" gjennom mye inngifte (kongehus og adel gjorde det samme!), men det er ikke genene som skaper denne kulturen. Kulturen (eller bostedet) kan uansett ikke finne vei inn i genene, slik påstanden til MH faktisk innebærer

[Torbjørn Igelkjøn]

Genene formar ikkje kulturen, men som ein ser kan kulturen/bustaden til ei viss grad forme genene. Det er jo dette saka eigentleg gjeld, men MH. burde ha formidla dette på ein meir presis måte og kanskje også ha nemnt litt om dei forbeholda som gjeld.

Endret Mars 17, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[David Widerberg Howden]

Jeg liker heller ikke at etnisitet og gener blir koblet sammen, men at befolkningsgrupper som har bodd i samme områder er mer genetisk i slekt med hverandre og er selv påvirket av den felles kulturen og bostedet er vel ikke så mye i tvil om. Det ser vi spesielt i befolkninger som har bodd isolert som i Finland eller Island og i befolkninger med lite inngifte med andre grupper. Det jeg mener man skal være spesielt forsiktig med er å knytte spesielle fysiske kjennetegn og egenskaper til befolkningsgrupper eller kultur til gener, det er først og fremst det jeg oppfatter som feil. Det Myheritage har på sine sider er nok direkte oversatt fra amerikansk (google translate) og passer egentlig ikke i vår kontekst og vår betydning av ordet etnisitet. Landet har blitt befolket av forskjellige grupper og vi er alle etterkommere av minst tre av gruppene som etter istiden kom hit. Når vi ser kun på farslinjer har vi ti forskjellige farslinjegrupperinger (haplogrupper) og 14 morslinjegrupperinger, som alle har vandret gjennom Europa fra vest, sør og øst. DNA viser først og fremst at vi alle har opphav fra en miks av forskjellige grupper og at disse igjen kan knyttes til folkevandringer og til sist møtes alle i en felles genetisk formor og forfar. Gener for øyefarge, hårfarge, fysiske kjennetegn og andre gener for forskjellige medfødte egenskaper kan ikke knyttes til disse fars og morslinjegruppene, da de arves gjennom en helt tilfeldig miks av DNA (autosomal) gjennom våre foreldre fra alle våre 16 tipp-tippoldeforeldre. Jeg har selv studert kulturhistorie og det vi lærte mye om er at kultur er alltid i endring og bevegelse, kultur skapes i møter mellom mennesker og det er da kultur er levende.

[Johan I. Borgos]

8 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

men som ein ser kan kulturen/bustaden til ei viss grad forme genene

 

Kultur og bosted kan påvirke samlinga av gener i ei gitt gruppe, men ikke det enkelte gen. En DNA-test tar utgangspunkt i genene til et individ og sammenligner det med grupper, det er der problemet oppstår. Alle mennesker er jo i slekt med hverandre, nært eller fjernt, og migrasjoner har sørga for utveksling/nye kombinasjoner i titusener av år etter utvandringa fra Afrika. Når man dessuten veit at DNA-analyser baserer seg på den reine mannslinja eller den reine kvinnelinja, betyr det at ti generasjoner bakover "treffer" den bare to personer. Da blir grunnlaget spinkelt.

[Johan I. Borgos]

4 minutter siden, David Widerberg Howden skrev:

Det Myheritage har på sine sider er nok direkte oversatt fra amerikansk (google translate) og passer egentlig ikke i vår kontekst og vår betydning av ordet etnisitet.

Nå blir jeg nysgjerrig:  Hvordan skiller amerikansk betydning av begrepet etnisitet seg fra vår?

[Torbjørn Igelkjøn]

18 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

 

Kultur og bosted kan påvirke samlinga av gener i ei gitt gruppe, men ikke det enkelte gen. En DNA-test tar utgangspunkt i genene til et individ og sammenligner det med grupper, det er der problemet oppstår. Alle mennesker er jo i slekt med hverandre, nært eller fjernt, og migrasjoner har sørga for utveksling/nye kombinasjoner i titusener av år etter utvandringa fra Afrika. Når man dessuten veit at DNA-analyser baserer seg på den reine mannslinja eller den reine kvinnelinja, betyr det at ti generasjoner bakover "treffer" den bare to personer. Da blir grunnlaget spinkelt.

 

For at dette skal kunne brukast til å seie noko fornuftig er det dermed viktig at så mange som mogeleg testar seg, slik at ein får nokonlunde representative utval fordelt på kulturar eller geografi.

 

Og du har sjøvsagt rett i at den reine manns- eller kvinnelinja utgjer ein forsvinnande liten del av kvar enkelt sine aner, men om mange nok testar seg, så...

Endret Mars 17, 2019 av Torbjørn Igelkjøn