Jump to content
Arkivverket
Per Reidar Christiansen

Var Lars Jakobsen Stabo og Kari Larsdatter Bellerud fra Toten?

Recommended Posts

Per Reidar Christiansen

Som en kontrast til et langvarig sjøtokt gjør jeg et nytt forsøk på å finne ut mer om mine mer jordnære forfedre på Østre Toten:

 

Lars Jakobsen og Kari Larsdatter, hh.vis 63 og 57 år og begge i sitt første ekteskap, bor ved folketellingen 1801 på Oppsal i Hoff sokn. Han er er en av to bønder og brukere av gården. Barna er sønnene Nils på 25 år og Jakob på 18 år, samt datteren Marte på 22 år. Sistnevnte er gift og har sønnen Ole på 1 år, men bor fortsatt hjemme.

 

Skiftet etter Lars Jakobsen avholdes 29.1 1817 på Oppsal. Han etterlater seg enken Kari Larsdatter, som går god for at boet ikke er beheftet med gjeld. Tre barn:
1. Nils Larsen, død. I ekteskap med Ragnhild Olsdatter på plassen Svartås etterlater han seg barna Ola 13 år, Matias 7 år og Kari 4 år. De bor hos moren. Anders Larsen Skinstad oppnevnes til verge for barna (har foreløig ikke funnet mer om vergens slektbakgrunn)
2. Jakob Larsen, myndig
3. Marte Larsdatter, g. m. Kristian Andersen Dystebakken.

 

Har tidligere forsøkt å finne ut av slektsopphavet til Lars Jakobsen og Kari Larsdatter, men uten å lykkes. Dersom årstallene ved folketelling og begravelser er noenlunde riktige, så sliter jeg med å finne kandidater i kirkebøkenes dåpslister. Holder derfor muligheten åpen for at en eller begge var innflyttere.

 

Ved giftermålet sent i 1771 bor Kari på Bellerud i Balke sokn og Lars på Stabo i Hoff sokn. De har muligens bare tjent på disse gårdene for kortere perioder, men i Lars sitt tilfelle aner en muligheten for at han har hatt to eldre søstre på gården. Den ene var i så fall den Kari Jakobsdatter Stabo som 30.12 1754 ektevies med Johan Pålsen Bellerud og deretter flytter til ektemannens gård. Snaue to år senere, 24.11 1756 gifter en Mari Jakobsdatter seg med Halvor Torkildsen Stabo.

 

Sistnevnte er åpenbart identisk med den Halvor Stabo som i 1771 er en av parets to forlovere. Den andre er Johan Alfstad. Hvilken slektsbakgrunn hadde han? Var han identisk med ovennevnte Johan Bellerud må i så fall sistnevnte ha flyttet til Alfstad.

 

Er det kilder og innfallsvinkler jeg har oversett som kan bidra til å løse denne floken? Svaret ligger sikkert et sted, så jeg håper på innspill som enten direkte eller indirekte gir resultater.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Terje Tandsether

Har ikke klart å finne ut hvor dette ekteparet kom fra, men har noen spor.

 

Tinglyst skjøte 11.6.1777: Ole Christoffersen Staboe selger til sin kjære svoger Lars Jacobsen, hans hustru og arvinger en meg tilhørende gardeplass Opsahl av skyld 1 fjerding tunge for 550 rdl. Stabo 7.6.1777. Skjøtet: https://media.digitalarkivet.no/view/10186/18

 

Ole Christoffersen giftet seg 28.12.1773 med enke Mari Jacobsdatter Stabo, som da er søster til Lars Jacobsen. Halvor Torkildsen Stabo (1701-1771) giftet seg 24.11.1756 med Mari Jacobsdatter Stabo. Hun er trolig den samme som Mari Jacobsdatter Alfstad f. ca. 1724 begravet 25.7.1786. Det er ikke skifte etter henne eller hennes første mann Halvor Torkildsen.

 

Den eneste Lars Jacobsen jeg finner døpt i passende alder er døpt 16.1.1735 av foreldre Jacob Dårstad og Mari Pedersdatter (som jeg heller ikke finner skifte etter), men døpte mangler januar 1733 - mai 1734.

 

Ved vielsen i 1771 kalles bruden "Qvinde Menniske" Kari Larsdatter Bellerud. Hva som ligger i det er ikke godt å si, men Kari var i 1. ekteskap 1801 og hadde ikke vært gift før. Jeg tror det betyr at hun hadde fått barn før hun ble gift med Lars. I så fall er det to mulige i kirkeboka:

 

Mari døpt 1.10.1769, mor Kari Larsdatter Gilloug (Gile), far soldat Anders Christoffersen Sunde. Mari Andersdatter ble begravet 6.5.1770, 1/2 år gammel.

 

Lars døpt 15.7.1770, mor Kari Larsdatter Ronnebystuen, far reserve Nils Hansen Gilloug. Kari Larsdatter Gillougs uekte sønn Lars ble begravet 29.7.1770, 14 dager gammel.

 

Disse to barna ble døpt med 9 måneders mellomrom, så de kan ikke ha samme mor.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Berit Knudsen
Posted (edited)

Det er fullt mulig å føde to fullbårne barn samme år.

 

Edited by Berit Knudsen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Tar i mot alle spor jeg kan, Terje. Nye ledetråder gir fornyet håp om å løse spørsmålene om ekteparets herkomst.
 

Har også stusset over at Kari kalles et «kvinnemenneske» da hun gifter seg med ungkaren Lars Jakobsen. Tror din tolkning er riktig og at hun derfor er identisk med kvinnene som får barn utenfor ekteskap i 1769 og 1770. 

 

Gitt at barnet døpt 15.7 1770 var født for tidlig, så kan Berit ha rett i at det faktisk var samme kvinne som 9 1/2 måned tidligere fikk døpt en datter. Det at den siste ungen dør bare 14 dager etter dåpen tyder på svekket immunforsvar, og da er det jo nærliggende å tenke på prematur fødsel som en mulig årsak. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Terje Tandsether

Teorien i siste innlegg kan være riktig, Kari Larsdatter kalles jo Gile både ved første barns dåp og andre barns død. Jeg tenkte at hun sikkert ble tiltalt for å ha fått to barn uten ekteskap, men tingbok for Toten ser ut til å mangle for årene 1770-1777 (det er bare ting i Biri og Vardal som er i tingboka i disse åra, Toten må ha hatt en egen protokoll som jeg ikke finner).

 

Lars Jacobsen Dårstad døpt 1735 ble bruker på Dotset, så han er det ikke. Jeg klarer heller ikke å finne en Jacob på Stabo i kirkeboka som kan være faren til disse to, Lars og Mari (og kanskje ei søster Kari også). Så mest sannsynlig er de ikke født på Toten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Ser for øvrig at Ole Kristoffersen Gårders første kone på nettsiden /blix-dahle.no/ kalles for «Mari Jacobsdatter Borch Staboe». Har dobbeltsjekket alle kildereferanser og finner henne ikke omtalt med slektsnavnet Borch. En noe eldre sambygding av henne var totenlensmannen Cristen Jacobssøn Borch (1700-1756), som angivelig hadde en svigerfar på Stabo. Noen som har bedre kjennskap til disse folkene? Anses nevnte nettside som pålitelig?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Ser ut til å være noe i Borch-sporet, i alle fall om vi skal tro Svein Arnolf Bjørndals digresjon i en eldre tråd i forumet:

 

 

Bjørndal skriver 27. april 2005 "... Et eksempel på en annen dame med slektsnavn som ikke er ført i kirkeboka, er Mari Jacobsdtr. Stabo, som 24/11 1756 giftet seg med Halvor Torkildsen Stabo. Kausjonistene er ikke nevnt. Mari var søster til Christen Jacobsen Borch på Stabo, så søsteren kan ha vært i hans hus da hun giftet seg. (Disse to var barn av Jacob Borch, garnisonsfeltskjær på Kongsvinger, senere bosatt i Nannestad)."

 

Dersom de angitte slektsforholdene stemmer, har disse opplysningene er stor forklarende effekt. For det første forklarer de hvorfor to, kanskje tre søsken bor på Stabo på Toten uten at de, som Terje Tandsether påpeker, kan ses å være født på Toten. De var altså del av husholdningen til totenlensmannen Christen Jacobsen Borch på Stabo. Det forklarer også at Lars Jakobsen og kona ved første barns dåp (sønnen Nils i 1773) hadde mange faddere fra de såkalte "kondisjonertes" rekker. Legger ved noe fra egne notater: "Innen 17.1 1773 har paret flyttet til Oppsal, hvor de ble bofaste resten av livet. Sønnen Nils døpes da, med de fleste fadderne fra høyere sosiale sjikt: Madame Hoff, jomfru Antonette Berg, Idde Sophie Hammer og Mons Lund, samt Ola Stabo. Nils døde åpenbart tidlig, for allerede 5.5 1776 døpes en ny sønn med samme navn fra Oppsal. Nå er det slutt med faddere fra de kondisjonertes rekker, men Marte Oppsal, to ganger Peder Skinstad og Kari Hølje var sikkert vel så gode faddere."

 

Nå gjenstår arbeidet med å finne dåpsinnførsler fra Kongsvinger eller Nannestad. Mulig noen allerede sitter med relevante opplysninger?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Terje Tandsether

En artikkel om Borch i Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag 4/1984 side 30 nevner feltskjær Jacob Jacobsen Borch død 1732, gift 1698 med Abigael Christensdatter (1655-1743). Sønn: Christen Jacobsen Borch (1700-1756) gift 1721 med Mari Syversdatter Stabo (1703-1759). Mari Jacobsdatter f. ca. 1724 og broren Lars f. ca.1738 kan derfor ikke være søsken til denne Christen Jacobsen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Hvis årstallene fra artikkelen er korrekte, er det unektelig kronologiske problemer av et slikt omfang at Bjørndals påstand ikke kan holde vann. Har ikke hatt tid til å følge opp Borch-sporet i dag, men i går lette jeg etter Mari Jakobsdøtre døpt på Toten (gjorde søk for årene 1722-1728). Fant bare en kandidat, den Mari som 6.1 1728 ble døpt som datter av Jakob Sønsteby (på Eina). Har ikke  bygdeboken for Eina tilgjengelig for øyeblikket.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Morset

Bygdebok for Eina (Ødegaard, Bækkelund og Austarheim) ligger på www.nb.no.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal
13 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Hvis årstallene fra artikkelen er korrekte, er det unektelig kronologiske problemer av et slikt omfang at Bjørndals påstand ikke kan holde vann.

 

Ser jeg er nevnt her. Nå er ikke Mari Jacobsdatters eventuelle tilknytning til slekten Borch i utgangspunktet min påstand, men noe jeg har sett på Toten-museet en gang for mange år siden. Det behøver selvsagt ikke være riktig uansett. Jeg har selv reagert på kronologien, og har notert at Mari enten må ha vært eldre enn f. ca. 1724, alternativt ha hatt en annen mor. - Eller ikke ha vært en datter av feltskjær Borch i det hele tatt, kan jeg vel tilføye. Med mindre det skulle finnes kilder som faktisk støtter opp om at Mari var en Borch, kan mangelen på kandidater på Toten, samt at hun kom fra Stabo da hun giftet seg - der det jo bodde en Borch - ha ført til koblingen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal

Siden Abigael, som var gift med feltskjær Borch, døde så sent som i 1743, er den eneste muligheten for at Mari kunne ha vært datter av henne, at Abigael var født adskillig senere enn 1655. Selv om også Mari skulle være eldre enn f. 1724, så blir likevel aldersangivelsen mellom henne og Christen f. 1700 i aller største laget. Konklusjonen blir dermed at Mari trolig ikke er en datter her.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Alltid greit å få ryddet unna gamle påstander som ikke kan kildebelegges, Svein Arnolf. I arkivene til Toten økomuseum er det mye å finne, men det er ikke alltid like lett å få rede på hva som er kildegrunnlaget for alt som står oppført i slektstavlene.

 

Det kan som du er inne på, være tilfelle at noen en gang i tiden har konstruert en kopling basert på Maris tilhørighet til Stabo og det faktum at hun og bondelensmannen hadde samme farsnavn. Som Terje påpeker kan koplingen av kronologiske årsaker ikke stemme. Jeg vil likevel ikke helt fri meg fra tanken om at det på ett eller annet vis kan ha vært skyldskap mellom lensmannen og søsknene Mari Jakobsdatter og Lars Jakobsen. Så langt tyder kildematerialet på at ingen av de tre var født på Toten. Når alle tre likevel havner på Stabo gir det meg en ørliten mistanke om at Kristen Jakobsen Borch kanskje var søskenparets verge. Så langt er det imidlertid få kilder å støtte seg på, så her er det nok bare å smøre seg med tålmodighet og håpe at det etter hvert dukker opp kilder som gir mer eksplisitt informasjon om søsknenes herkomst.

 

Har for øvrig sjekket Eina-boka mht Jakob Ellingsen Sønstebys datter Mari, født 1728. Hun har ingen bror ved navn Lars, så det er det fortsatt mest sannsynlig at Mari og Lars, kanskje også Kari Jakobsdatter, ble født og døpt utenfor Toten.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

To tema samtidig:

 

I gårsdagens innlegg nevnte jeg at den førstefødte til Lars Jakobsen og Kari Larsdatter ble døpt Nils. Han døde tidlig, men navnet ble også gitt neste sønn. Vi kan dermed slutte at det var viktig for ekteparet å gi eldstesønnen navnet Nils. Som følge av det vil en kvalifisert gjetning være at Lars Jakobsens far het Jakob Nilsen. Dette forutsetter imidlertid at faren til Lars på det tidspunktet allerede var død, slik at det var han en ønsket å hedre ved å videreføre navnet til neste generasjon.

 

I jakten på Lars Jakobsens herkomst har jeg satt Kari Larsdatter på vent. Når ble hun egentlig født?. Aldersoppgavene varierer fra 57 år i 1801 og 76 eller 79 år i 1821, noe som skulle tilsi fødsel enten i 1742 eller 1745. For sikkerhets skyld har jeg foretatt et søk i perioden 1740–1748 og sitter igjen med tre kandidater:
1. Kari Larsdatter døpes 23.8 1744 som datter av Lars i Sivesindstuen og Marte Larsdatter. Alle fadderne er fra Sivesind. 
2. Nok en Kari døpes 6.3 1746, da som datter av Lars Trætrodden og Mari Halvorsdatter. Faddere fra Øvereng, Øde Maier, Kloppen og Slagsvold.
3. Og så er det Kari døpt 12.2 1747 med Lars og Marte Dulsrud som foreldre og faddere fra Kvem, Berg og Hanastad.

 

Hvis noen har opplysninger om dødsfall, giftermål eller andre opplysninger som gjør det mulig å eliminere en eller flere av kandidatene, er jeg takknemlig for innspill.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal
12 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

I gårsdagens innlegg nevnte jeg at den førstefødte til Lars Jakobsen og Kari Larsdatter ble døpt Nils. Han døde tidlig, men navnet ble også gitt neste sønn. Vi kan dermed slutte at det var viktig for ekteparet å gi eldstesønnen navnet Nils. Som følge av det vil en kvalifisert gjetning være at Lars Jakobsens far het Jakob Nilsen. Dette forutsetter imidlertid at faren til Lars på det tidspunktet allerede var død, slik at det var han en ønsket å hedre ved å videreføre navnet til neste generasjon.

 

Her kan det være flere muligheter. Ikke sjelden er det en bror til en av foreldrene som er oppkalt i slike tilfeller, som gikk bort tidlig. Det kan også være en oldefar av barnet, men ikke nødvendigvis i rett farslinje! Akkurat som at det ikke alltid er barnets farfar som blir oppkalt først, selv om det var vanligst. Det er også en mulighet for at navnet var en "klientoppkalling", men det er vel kanskje mest et byfenomen. Uansett har jeg sett så mange avvik fra det som er "opplest og vedtatt" om oppkallingsskikker, at man bør holde de fleste muligheter åpne.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Ad Kari Larsdatter: Er det mulig å eliminere vekk noen av de tre kandidatene jeg nevnte i går?

 

Siden spebarnsdødeligheten var høy på denne tiden, er det naturlige første steget å gjøre søk i oppgavene over døde og begravede.

 

Allerede 6.2 1746 måtte Lars Sivesindstuen og kona se datteren Kari gå i jorden, 24 uker gammel. Noe galt med datoene er det i forhold til angitt dåpsdato for kandidat nr 1, men navnet skal normalt bety at Kari døpt 23.8 1744 allerede var død, slik at navnet gikk videre til neste datter.

 

Heller ikke Kari, datter av Lars Dulsrud, klarte seg. Allerede 1.7 1747 begraves hun, 18 uker 3 dager gammel. Foreldrene er for øvrig identiske med Lars Nilsen og Marte Olsdatter. Det ble avholdt skifte etter Lars på Dulsrud 26.5 1766. Skiftet viser riktignok at det var en Kari blant parets åtte unger, men hun var på denne tiden bare to år gammel. Eldste barn Ola var 23 år og ble født 1744 på Dulsrud av Lars og Marte Olsdatter, noe som bekrefter at familien var bofaste på denne gården. Skiftet etter Marte Olsdatter, avholdt på Dulsrud 19.12 1801, bekrefter nok en gang at hun ikke var mor til Kari Larsdatter på Opsal.

 

Med kandidat nr. 1 og 3 ute av dansen gjenstår det å fokusere på Lars Trætrodden (i … sokn) og Mari Halvorsdatters datter Kari, døpt 6.3 1746. Har foreløpig ikke identifisert «Trætrodden», men tror jeg i det minste har funnet ut når ekteparet ble gift. Lars Olsen Slagsvold og Mari Halvorsdatter Øde Maier vies nemlig 12.10 1739 etter å ha lovet hverandre evig troskap en måned tidligere. Kausjonistene er Ola og Lars Slagsvold.

 

Det er vel så langt jeg rekker i dag, og de neste dagene er det igjen fine forhold på sjøen. Lengre etapper venter. Så er det tilfeldigvis noen som ikke trenger å holde utkikk styrbord og babord, og som i tillegg har kjennskap til denne familien?

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Terje Tandsether

Halvor Torkildsen Stabo og Mari Jacobsdatter Stabo, bondefolk av Totens prestegjeld, fikk 12.11.1756 kongelig tillatelse til å gifte seg da de var i 2. og 3. ledd beslektet:  https://media.digitalarkivet.no/view/60531/1612

 

Det vil si at et sett med besteforeldre til den ene også er oldeforeldre til den andre. Da Halvor var over 20 år eldre enn Mari må det være hans besteforeldre som er oldeforeldre til kona Mari (og broren Lars Jacobsen Opsal). Jeg vet ikke hvordan slektskapet var, men hvis det fins en søknad bevart i et arkiv så står det kanskje noe mer der.

 

Halvor var sønn av Torkild Larsen Stabo fra Lunden eller Lunna (ca. 1678-1753) og Berte Gulbrandsdatter Stabo fra Skjefstad (ca. 1665-1732), enke etter Halvor Paulsen Stabo. Besteforeldrene var:

Lars Torkildsen Lunna, fra Gudderud (ca. 1646-1691), gift med

Berte Larsdatter Lunna (ca. 1634-1713), enke etter Nils Larsen Rustad (1628-1670) som hun hadde 4 barn med.

Gulbrand Haraldsen Skjefstad (ca. 1639-1709), gift med

Mari Andersdatter (ca. 1640-1720)

 

Mari Jacobsdatters oldeforeldre er da blant disse fire. En måte å lete videre på kan være å finne et barnebarn etter disse fire som tydeligvis har bodd utenfor Toten og som er far/mor til søsknene Mari, Lars (og Kari).

https://media.digitalarkivet.no/view/39949/26707

https://media.digitalarkivet.no/view/39949/27688

 

 

Halvor Jensen Ronneby gift 29.10.1717 med Anne Larsdatter Ekern

 

Halvor Jensen Ødemajer f. ca. 1680 bgr. 13.12.1761

Anne Larsdatter Ødemajer f. ca. 1688 bgr. 4.5.1758

 

Barn: Kari dp. Ronneby 27.2.1718, MARI dp. Buruldstuen 21.4.1720, Jens dp. Buruldstuen 23.5.1723 og trolig Marte dp. Tretroten 2.11.1732.

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Svein Arnolf Bjørndal
4 timer siden, Terje Tandsether skrev:

Halvor var sønn av Torkild Larsen Stabo fra Lunden eller Lunna (ca. 1678-1753) og Berte Gulbrandsdatter Stabo fra Skjefstad (ca. 1665-1732), enke etter Halvor Paulsen Stabo. Besteforeldrene var:

Lars Torkildsen Lunna, fra Gudderud (ca. 1646-1691), gift med

Berte Larsdatter Lunna (ca. 1634-1713), enke etter Nils Larsen Rustad (1628-1670) som hun hadde 4 barn med.

Gulbrand Haraldsen Skjefstad (ca. 1639-1709), gift med

Mari Andersdatter (ca. 1640-1720)

 

Mari Jacobsdatters oldeforeldre er da blant disse fire. En måte å lete videre på kan være å finne et barnebarn etter disse fire som tydeligvis har bodd utenfor Toten og som er far/mor til søsknene Mari, Lars (og Kari).

https://media.digitalarkivet.no/view/39949/26707

https://media.digitalarkivet.no/view/39949/27688

 

Lars Torkildsen Lunna/Lunden (også skrevet "Lund" i kildene) hadde bl.a. disse to barna, som vi vet bodde utenfor Toten i 1713:

NILS LARSEN f. ca. 1672. Gift med Marthe Halvorsdtr. Nordre Hammerstad (f. ca. 1663). Bodde 1713 på Sten i Ringsaker, lensmann. Etterslekten brukte slektsnavnet Steen.
MARTHA LARSDATTER f. ca. 1675, innen 1713 gift med Lars By i Vardal.

 

Jeg vet ikke noe mer om disse her, men kanskje noen andre gjør det?
 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Kilden Terje fant i Danske Kanselli ga meg nok en ledetråd og et helt nytt utgangspunkt til å finne opphavet til Lars Jakobsen og Mari Jakobsdatter. Rett og slett en ny start der kirkebøker og skifter ikke strakk til. Fabelaktig! 

 

I stedet for å kartlegge etterkommere etter Halvor Torkildsen Stabos besteforeldre tok jeg en råsjanse på en snarvei siden tipset fra Svein Arnolf ledet mot Vardal og Ringsaker. Ved et søk i Vardal sokn fant jeg Lars døpt 12.8 1742 som sønn av Jakob Glæstad, videre Mari døpt 27.5 1725 som datter av samme mann. Jakob Glæstad hadde flere barn til dåpen, men det var altså kombinasjonen av barn med navnene Lars og Mari som jeg fant interessant.

 

Et søk på Jacob Glæstad i Vardal ledet så videre til Fredrik Dyhrens svar 6.9 2013 på en etterlysning under temaet Mustadhagen: http://www.slektshistorielaget.no/Etterlysninger/_disc2/00000de4.htm

 

"Hans Jacobsen kan være døpt i 1729, og har søsknene Marit 1725-,Anne 1728, Berte 1733- og Lars 1742-. Deres far Jacob Gundersen kjøpte vestre Glæstad i i 1721, og solgte garden i 1735. Jacob var gift med N.N. og hennes morbror Torkild Larsen Stabo av Toten n. i sak 1730. (Kilde: Slekter på garder i Vardal og Redalen side 24). Det som for øvrig er kjent er at Torkild Stabo fra Lunna på Toten var søster til Jens Nerbys mor Marte Larsdtr. Det kan være opphavet til benevnelsen frende som betyr en form for slektskap. Her må tillegges at skiftet etter Marte Larsdtr. viser den direkte forbindelsen ikke var gjennom henne, så den må helst søkes via hennes halvsøstre fra Lunna."

 

Har foreløpig ikke tid til å sjekke saken fra 1730, men det er vel ikke å overdrive å hevde at vi her er på sporet av slektskapet mellom Mari Jakobsdatter og Halvor Torkildsen Stabo?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.