Ting til jul. En annerledes julekalender.

[Per Reidar Christiansen]

Mange ønsker seg ting til jul, gjerne ting man ikke har fra før av. Jeg har tatt konsekvensen av ønskene og tilbyr herved en annerledes julekalender. Den må sies å være for spesielt interesserte.

 

I motsetning til julenissen tilbyr jeg ikke materielle gavepakker. De heldige vil derimot kunne ta del i utvalgte opplysninger fra noen lokale tingsamlinger i siste halvdel av 1600-tallet.

 

Har du ikke aner fra Lister sorenskriveri i Vest-Agder trenger du ikke å lese mer av denne tråden. For de med avstamning fra området kan det derimot være potensielt sett mye av interesse i kalenderen. For folk møttes i hopetall og hadde mye i bagasjen når sorenskriver og lagrettemenn åpnet tingene i Feda, Helvig, Berge, Vass og Foss tingsteder.

 

Å legge ut referater av eldre rettsakter som en julekalender kan fremstå litt useriøst. Arbeidet som ligger bak er imidlertid seriøst nok. Bakgrunnen for tingbokreferatene er undersøkelser avdøde Leif Erik Nilsen (LEN) gjorde for prosjektet Folk på Agder 1560-1611. Målet var å finne referanser til dokumenter eldre enn 1620.

 

Nilsens grundige undersøkelser ga vektige bidrag til personpostene i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Referatene ble korrekturlest av meg (PRC). Senere har jeg gjennomgått de samme tingbøkene (nr 1-55) med tanke på noe yngre dokumenter, og for å utvide referatene. Det er blitt mye tekst, men likevel bare en brøkdel av hva fullstendige transkripsjoner innebærer.

 

Selv om det kan fremstå som nokså tilfeldig hva vi har kommet over, vil jeg fra et slekts- og gårdshistorisk perspektiv påstå at vi jevnt over har plukket ut de mest interessante sakene fra diverse ting. Noen tingsamlinger har hatt mye innhold å by på, andre lite. Her spiller sakssammensetning og sorenskriverens fokus en ikke uvesentlig rolle. Det var ikke alle skrivere som prioriterte bøndenes vidløftige odelssaker. Selv må jeg innrømme at jeg i større grad har prioritert saker fra Foss tingsted.

 

Hvorfor kommer disse referatene nå som en julekalender og ikke som hel ved? Etter min mening blir kildematerialet på dette viset enklere å absorbere og ikke så raskt glemt som om man hadde fått alt i fanget samtidig. Skulle jeg i førjulsstria ikke rekke en dag eller to, vil det selvfølgelig bli rettet opp ved anledning.

 

Det er gitt direktelenker til de fleste sakene. For mange av disse kildene har flere opplysninger å tilby for de som er i stand til å lese den gamle skriften og forstå hva den handler om. Våre referater må bare forstås som en første inngang til rikere saksopplysninger.

 

Dessverre har jeg ikke tid og kapasitet til å utvide servicen. Av erfaring vet jeg at forespørslene kommer, men jeg gir som nevnt ikke noen form for hjelp, hverken i form av transkripsjon, identifikasjon av gårder og personer nevnt i sakene, eller tolkning av kontekst. Om noen vil gå videre med enkeltsaker anbefales det å opprette egne tråder i samme forum.

 

Suppleringer og korrekturmerknader er velkomne bidrag.

 

* * * * *

 

Første tinget i julekalenderen er tingbok nr 1, som omfatter tidsrommet 18.4 1657 til 18.9 1660. Som en av få tingbøker, er den indeksert: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/28644

 

I lanseringen av denne kilden må jeg dessverre skuffe håpefulle. De mange notisene i tingbok nr 1 er knappe og tilfører oss i liten grad dypere sakskunnskap. Det er knapt nok referert til ett eneste eldre dokument, og det er heller ikke behandlet en eneste odelssak. Saker fra Foss og Vass tingsteder er dessuten ikke kommet med. Som slektshistorisk kilde har denne tingboka derfor begrenset verdi.

 

Eneste opplysning av en viss interesse virker å være denne:

Fol 9a: https://media.digitalarkivet.no/view/28644/10

Under tinget på Berge [i Å sokn] 30.3 1658 bøtlegges Vrål Gammelsson og Gunnhild Håvardsdotter, begge [beslektet] i tredje ledd.
[Merknad PRC: Vrål og Gunnhild ble straffet fordi de som nærbeslektede hadde fått barn med hverandre].

 

Mer i vente i morgen?

[Per Reidar Christiansen]

Fra en notat- og stikkordspreget første tingbok i første innlegg, byr luke 2 på en ny og mer innholdsrik tingbok. I likhet med tingbok nr 1 fremstår deler av teksten som noe kryptisk, men nå omtales sakene mer detaljert og det vises til eldre dokumenter.

 

I tingbok nr 2 (1662) har vi fattet interesse for følgende saker:

 

Fol. 44b–46a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610367

16. april 1662 er det målestevne på øvre Vigeland i Valle sokn [Sør-Audnedal]:
    Aallu (Oddlaug) Vigeland med flere av hennes lagverger og medarvinger er stevnet angående deres arvepart i (øvre) Vigeland, samt åsetet på 2 huder. Vitnene Stian i Faret og tolle i helde sverger ved bok på at Tholli i Hilløn ba dem om å gå til øvre Vigeland med ham. Der hørte de at forne Tollag spurte Ollu Vigeland om hun gikk med på å få sine penger tilbake og avstå gården til ham. Det nektet hun, hvor på (fol 45a) Tollev Hille sa til Ollu och Aaßleff at de ikke skulle bruke eiendommen før de med lov og dom ble atskilt.
    Ommund Vigeland og Halvor Støle var innstevnet som vitner, men ble «forskjødt» av Kristoffer Bustad fordi de var besvogret med Ollu Vigeland.
    Kristoffer Bustad innlegger en kontrastevning, og ber Thoro Jonßen stiland tilstå og forsvare sitt pantebrev på 8 eng. i Vigeland. Tore Jonsen møter med sitt brev, og innrømmer pantet i nærvær av begge sine sønner, Aanon och Jon toreßens.
     Jon Hildøe framlegger en oppsettelsesdom datert Bustad 11.12 1661 med flere dokumenter, bl.a. et pergamentsbrev fra 10. juli 1588 under to segl. Det blir også lagt fram en seksmannsdom datert 25.5 16(1)7 (det tredje sifferet er vanskelig å tyde). Ydermere bleff fremlagt it prouffs breff vnder 4 trøchte vox ganget paa Valde kierchegaard den 1574 fredag nest epter med faste søndag, it forbudtz breff aff sl. och affgangen Støring Bøel [Styring Boel] udsted, Huseby den 4 september 1617. Til slutt et skiftebrev datert Malmø i Mandal 29.10 1660, som beviser at øvre Vigeland tilhører Jon Hille og hans medarvinger.
    Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette ættlegg til Vigelands gods med ødegården. (Fol 45b) Også et makeskiftebrev som beviste at de Sveinalls folk (di Suinagels folch) har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som også ble bevist med et kjøpebrev på 3 engelsk i øvre Vigeland (utstedt) av torchil(d) suensen Øffre Løffdall med flere.
    Joehnn Hildøe (menes trolig Jon Hille!) står frem med en påstand om at han etter fremlagte seksmannsdom må kunne overta åsetet og de to hudene i øvre Vigeland, samt odelsgangen etter det makeskiftebrevet som er opprettet mellom ham og hans farbror.
    Kristoffer Bustad svarer på sine "prinsipalers" vegne at Ollu Vigeland og hennes lottseiere burde med all rett følge Vigelands gods etter fremlagte tolvmannsdom, samt lovlige og ukasserte kjøpe- og makeskiftebrev.
    Jens Andersen hevder på kongens vegne at stevnemålene ikke har noe å gjøre med kongens bygsel av 2 huder i samme Vigeland, ei heller kongens eierandel på 15 1/4 engelsk.
    Kari Stiland fremtrer for retten med påstand om at hun på sin salige manns vegne tilegnet seg en hel femtepart i det påstevnede godset i Vigeland.
    DOM (fol 45b–46a): Da det med en velbeseglet tolvmannsdom bevises at ollug Vigelantz sl: mand, Nemlig Knud Knuds Vigeland er kommet av Sveinallsgrenen (aff den Suin Agels grenn), som er første utspring av en søsterlegg og derfor er rett odelsmann på den siden, foruten at han gjennom makeskifte, kjøp og pant har samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland på samme side, mener hans enke at hun er bestemann til bruk og besittelse av Vigeland. Tvert i mot dette melder en velbeseglet og ukassert seksmannsdom at "de Hille folk" (dj Hildøe folch) er av den gren, [som] er tilkjent åsetesrett på Tjødvalds giftingspart i Vigeland, så vel som deres egen part ibidem, som ikke er så nær den grenen. Jon Hille og hans medeiere bør nyte åsetesretten etter seksmannsdommens slutning. Angående Tore Jonssons utgitte pantebrev til Knut Vigeland på sin arvepart, så bør den kunne løses fra Ollug Vigeland og hennes medarvinger, slik at hun får sine penger tilbake.
    (Fol 75b-76a): Saken kommer igjen opp for retten på Bustad saketing 27.9 s. å. etter at Jon Hille har stevnet Olaug Vigeland og Arian Knutssons kvinne, barn og arvinger for landskyld av 2 huder i Vigeland. Kristoffer Bustad svarer på vegne av de innstevnede at de bør være fri for tiltale siden saken er ført til veis ende for lagtinget. Lagrettemennene hevder at siden Jon Hille og konsorter verken med brev, dommer eller dokumenter kan avbevise hvor mye de eier i Vigeland, Stiland og Rødland, så kan de heller ikke tilkjenne dem landsskyld eller julemark.
«Oppsettelsesdommen» datert Bustad 11.12 1661 er også bevart i original, jf NRA, Avskriftssamlingen, Oskar Olsen, Hildøy. 1.
https://www.digitalarkivet.no/sa10061301219453

Fol. 49b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610372
Seks lagrettemenn er 2.6 1662 på vestre Rema i Spangereid for å dømme i en åstedssak. På egne og medeieres vegne har Reier Nerue (Reidar Njerve) 12. april stevnet sin mor Gunduor Reiersdaater, samt peder, och Ellin(n) Aanons børn med deres lagverger, for et arveskifte som skal være «gangen noen tid forleden». Reidar påstår at han i mot Norges lov har lidd stor urett og at det samme skiftet burde være ugyldig.

Gunnvor Reidarsdotter og hennes siste barn fremlegger da det påstevnede skiftebrevet, opprettet 18. jan. (16)62. På spørsmål svarer saksøkerne at de ikke søker løsøret, men det faste godset. Gunnvor viser så frem en lagmannsdom avsagt i Farsund 17.9 1616 av sl. Bendix Olsen, da laugmand offuer Augdesiden. I dommen fortelles det at Gunnvors første mann, sl: peder Jachobs Remme (Per Jakobsson Rema) skal holde seg til sitt gavebrev som gjelder den ene huden og er gitt av Aanon Stenners (Ånon Steinarsson) til hans sønn Reier Aanonssen (Reier Ånonsson). Lagmannen begrunner sin dom ved å henvise til Odelsbolkens 2. kap., som forklarer at dersom to eller flere brødre eller kvinne (som odel skal følge og som er datter eller sønnedatter) skal skifte deres odel i mellom, da skal hver (av dem) med lodd fange odelen som siden skal bli hos deres gren eller avkom.

Tilbake til 1662, så kommer sorenskriveren og de seks lagrettemennene frem til at siden Gunnvor Reidarsdotters første barn sammen med deres mor er odelsbåren til den halve hud, så bør det førnevnte odelsskiftebrev anses som ugyldig og ikke komme første barn (dvs første barnekull), som også er odelsbårne, til skade eller hinder. Reidar Njerve og hans eldste bror og helsøsken skal derfor ha halvparten av den påstevnede og omtvistede halve hud, som med hennes siste mann er lagt til helmingsfelag. De har derfor etter deres mors død krav på 5 engelsk i vestre Rema etter Arvebolkens 7. kap. og de skal også nyte åsetesretten på vestre Rema fremfor deres halvsøsken.

(fol. 50b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610373

Under en tingsamling 4.6 1662 på Fasseland i S-A fremfører Trond Hallkjellsson Foss på vegne av sin datter Berte (og Randi Fasseland) innholdet i sin stevning mot Ola på vestre Skogsfjord, Ånon Larsson ibid., Ånon Gunnbjørnsson ibid., Tarald Gullaugsson og Tarald Knutsson Hogganvik og Askjell Ånonsson på Tuftenes. De seks mennene, alle bosatt i Halse sokn i Mandals len, anklages for ulovlig skoghogst.

(fol. 58a) https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610380

Seks lagrettemenn er 18.6 1662 til stede på ødegården Birkestøl under Foss, hvor Nils og Sjurd Ljødusønner egne og medeieres vegne viser frem en stevning over Nils Moland, Mons Roland, Vrei og Trond Rauberg, Ulv og Ånon Fardal og Kristen Bue. Også Bjørn Homme med flere av sine lottseiere var stevnet. De inngår et forlik om at Bjørn Homme og Einar Gunnarsson Foss med sine medarvinger skal gi 80 rdr til Sjurd Ljødusson mot at Sjurd lar sin arvepart på 7 1/2 engelsk i Foss og tilliggende herligheter tilfalle Foss’ lottseiere.

[Merknad PRC: I 1719 er det sak om Homme. I den anledning nevnes skiftebrevet etter Sjurd Bjørnsson 8.5 1702, samt noen skyldfolk (jf tb nr 42, fol 8b-9b og 12a). Skiftet etter Bjørn Børusson Homme 22.7 1669 er vel så interessant. Bjørns gjenlevende søstre og svogre nevnes, og det omfattende jordegodset (herav jord i Foss og Birkestøl) han etterlater seg fordeles på hans mange barn (jf Lister sskr., sk.prot. nr 2, fol 133b-135a).]