GĂ„ til innhold
Arkivverket

Ting til jul. En annerledes julekalender.

Per Reidar Christiansen

Av Per Reidar Christiansen,
i Brukernes eget forum

 Del

Recommended Posts

Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
Skrevet

Mange Þnsker seg ting til jul, gjerne ting man ikke har fra fÞr av. Jeg har tatt konsekvensen av Þnskene og tilbyr herved en annerledes julekalender. Den mÄ sies Ä vÊre for spesielt interesserte.

 

I motsetning til julenissen tilbyr jeg ikke materielle gavepakker. De heldige vil derimot kunne ta del i utvalgte opplysninger fra noen lokale tingsamlinger i siste halvdel av 1600-tallet.

 

Har du ikke aner fra Lister sorenskriveri i Vest-Agder trenger du ikke Ä lese mer av denne trÄden. For de med avstamning fra omrÄdet kan det derimot vÊre potensielt sett mye av interesse i kalenderen. For folk mÞttes i hopetall og hadde mye i bagasjen nÄr sorenskriver og lagrettemenn Äpnet tingene i Feda, Helvig, Berge, Vass og Foss tingsteder.

 

Å legge ut referater av eldre rettsakter som en julekalender kan fremstĂ„ litt useriĂžst. Arbeidet som ligger bak er imidlertid seriĂžst nok. Bakgrunnen for tingbokreferatene er undersĂžkelser avdĂžde Leif Erik Nilsen (LEN) gjorde for prosjektet Folk pĂ„ Agder 1560-1611. MĂ„let var Ă„ finne referanser til dokumenter eldre enn 1620.

 

Nilsens grundige undersÞkelser ga vektige bidrag til personpostene i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611. Referatene ble korrekturlest av meg (PRC). Senere har jeg gjennomgÄtt de samme tingbÞkene (nr 1-55) med tanke pÄ noe yngre dokumenter, og for Ä utvide referatene. Det er blitt mye tekst, men likevel bare en brÞkdel av hva fullstendige transkripsjoner innebÊrer.

 

Selv om det kan fremstÄ som noksÄ tilfeldig hva vi har kommet over, vil jeg fra et slekts- og gÄrdshistorisk perspektiv pÄstÄ at vi jevnt over har plukket ut de mest interessante sakene fra diverse ting. Noen tingsamlinger har hatt mye innhold Ä by pÄ, andre lite. Her spiller sakssammensetning og sorenskriverens fokus en ikke uvesentlig rolle. Det var ikke alle skrivere som prioriterte bÞndenes vidlÞftige odelssaker. Selv mÄ jeg innrÞmme at jeg i stÞrre grad har prioritert saker fra Foss tingsted.

 

Hvorfor kommer disse referatene nÄ som en julekalender og ikke som hel ved? Etter min mening blir kildematerialet pÄ dette viset enklere Ä absorbere og ikke sÄ raskt glemt som om man hadde fÄtt alt i fanget samtidig. Skulle jeg i fÞrjulsstria ikke rekke en dag eller to, vil det selvfÞlgelig bli rettet opp ved anledning.

 

Det er gitt direktelenker til de fleste sakene. For mange av disse kildene har flere opplysninger Ä tilby for de som er i stand til Ä lese den gamle skriften og forstÄ hva den handler om. VÄre referater mÄ bare forstÄs som en fÞrste inngang til rikere saksopplysninger.

 

Dessverre har jeg ikke tid og kapasitet til Ä utvide servicen. Av erfaring vet jeg at forespÞrslene kommer, men jeg gir som nevnt ikke noen form for hjelp, hverken i form av transkripsjon, identifikasjon av gÄrder og personer nevnt i sakene, eller tolkning av kontekst. Om noen vil gÄ videre med enkeltsaker anbefales det Ä opprette egne trÄder i samme forum.

 

Suppleringer og korrekturmerknader er velkomne bidrag.

 

* * * * *

 

FÞrste tinget i julekalenderen er tingbok nr 1, som omfatter tidsrommet 18.4 1657 til 18.9 1660. Som en av fÄ tingbÞker, er den indeksert: https://media.digitalarkivet.no/rg/contents/28644

 

I lanseringen av denne kilden mÄ jeg dessverre skuffe hÄpefulle. De mange notisene i tingbok nr 1 er knappe og tilfÞrer oss i liten grad dypere sakskunnskap. Det er knapt nok referert til ett eneste eldre dokument, og det er heller ikke behandlet en eneste odelssak. Saker fra Foss og Vass tingsteder er dessuten ikke kommet med. Som slektshistorisk kilde har denne tingboka derfor begrenset verdi.

 

Eneste opplysning av en viss interesse virker Ă„ vĂŠre denne:

Fol 9a: https://media.digitalarkivet.no/view/28644/10

Under tinget pĂ„ Berge [i Å sokn] 30.3 1658 bĂžtlegges VrĂ„l Gammelsson og Gunnhild HĂ„vardsdotter, begge [beslektet] i tredje ledd.
[Merknad PRC: VrÄl og Gunnhild ble straffet fordi de som nÊrbeslektede hadde fÄtt barn med hverandre].

 

Mer i vente i morgen?

  • JĂžrn Middelborg, Jan H. TrelsgĂ„rd, TorbjĂžrn Steen_Karlsen og 4 andre reagerte pĂ„ dette
  • Liker 5
  • Takk 2
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Fra en notat- og stikkordspreget fÞrste tingbok i fÞrste innlegg, byr luke 2 pÄ en ny og mer innholdsrik tingbok. I likhet med tingbok nr 1 fremstÄr deler av teksten som noe kryptisk, men nÄ omtales sakene mer detaljert og det vises til eldre dokumenter.

 

I tingbok nr 2 (1662) har vi fattet interesse for fĂžlgende saker:

 

Fol. 44b–46a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610367

16. april 1662 er det mÄlestevne pÄ Þvre Vigeland i Valle sokn [SÞr-Audnedal]:
    Aallu (Oddlaug) Vigeland med flere av hennes lagverger og medarvinger er stevnet angĂ„ende deres arvepart i (Ăžvre) Vigeland, samt Ă„setet pĂ„ 2 huder. Vitnene Stian i Faret og tolle i helde sverger ved bok pĂ„ at Tholli i HillĂžn ba dem om Ă„ gĂ„ til Ăžvre Vigeland med ham. Der hĂžrte de at forne Tollag spurte Ollu Vigeland om hun gikk med pĂ„ Ă„ fĂ„ sine penger tilbake og avstĂ„ gĂ„rden til ham. Det nektet hun, hvor pĂ„ (fol 45a) Tollev Hille sa til Ollu och Aaßleff at de ikke skulle bruke eiendommen fĂžr de med lov og dom ble atskilt.
    Ommund Vigeland og Halvor StÞle var innstevnet som vitner, men ble «forskjÞdt» av Kristoffer Bustad fordi de var besvogret med Ollu Vigeland.
    Kristoffer Bustad innlegger en kontrastevning, og ber Thoro Jonßen stiland tilstĂ„ og forsvare sitt pantebrev pĂ„ 8 eng. i Vigeland. Tore Jonsen mĂžter med sitt brev, og innrĂžmmer pantet i nĂŠrvĂŠr av begge sine sĂžnner, Aanon och Jon toreßens.
     Jon HildÞe framlegger en oppsettelsesdom datert Bustad 11.12 1661 med flere dokumenter, bl.a. et pergamentsbrev fra 10. juli 1588 under to segl. Det blir ogsÄ lagt fram en seksmannsdom datert 25.5 16(1)7 (det tredje sifferet er vanskelig Ä tyde). Ydermere bleff fremlagt it prouffs breff vnder 4 trÞchte vox ganget paa Valde kierchegaard den 1574 fredag nest epter med faste sÞndag, it forbudtz breff aff sl. och affgangen StÞring BÞel [Styring Boel] udsted, Huseby den 4 september 1617. Til slutt et skiftebrev datert MalmÞ i Mandal 29.10 1660, som beviser at Þvre Vigeland tilhÞrer Jon Hille og hans medarvinger.
    Kristoffer Bustad fremlegger en skriver- og seksmannsdom datert 14.4 1618, med den rette Êttlegg til Vigelands gods med ÞdegÄrden. (Fol 45b) OgsÄ et makeskiftebrev som beviste at de Sveinalls folk (di Suinagels folch) har opprettet odelsskifte med Knut Vigeland om 8 engelsk, noe som ogsÄ ble bevist med et kjÞpebrev pÄ 3 engelsk i Þvre Vigeland (utstedt) av torchil(d) suensen Øffre LÞffdall med flere.
    Joehnn HildÞe (menes trolig Jon Hille!) stÄr frem med en pÄstand om at han etter fremlagte seksmannsdom mÄ kunne overta Äsetet og de to hudene i Þvre Vigeland, samt odelsgangen etter det makeskiftebrevet som er opprettet mellom ham og hans farbror.
    Kristoffer Bustad svarer pÄ sine "prinsipalers" vegne at Ollu Vigeland og hennes lottseiere burde med all rett fÞlge Vigelands gods etter fremlagte tolvmannsdom, samt lovlige og ukasserte kjÞpe- og makeskiftebrev.
    Jens Andersen hevder pÄ kongens vegne at stevnemÄlene ikke har noe Ä gjÞre med kongens bygsel av 2 huder i samme Vigeland, ei heller kongens eierandel pÄ 15 1/4 engelsk.
    Kari Stiland fremtrer for retten med pÄstand om at hun pÄ sin salige manns vegne tilegnet seg en hel femtepart i det pÄstevnede godset i Vigeland.
    DOM (fol 45b–46a): Da det med en velbeseglet tolvmannsdom bevises at ollug Vigelantz sl: mand, Nemlig Knud Knuds Vigeland er kommet av Sveinallsgrenen (aff den Suin Agels grenn), som er fĂžrste utspring av en sĂžsterlegg og derfor er rett odelsmann pĂ„ den siden, foruten at han gjennom makeskifte, kjĂžp og pant har samlet mesteparten av sine medeieres jordegods i Vigeland pĂ„ samme side, mener hans enke at hun er bestemann til bruk og besittelse av Vigeland. Tvert i mot dette melder en velbeseglet og ukassert seksmannsdom at "de Hille folk" (dj HildĂže folch) er av den gren, [som] er tilkjent Ă„setesrett pĂ„ TjĂždvalds giftingspart i Vigeland, sĂ„ vel som deres egen part ibidem, som ikke er sĂ„ nĂŠr den grenen. Jon Hille og hans medeiere bĂžr nyte Ă„setesretten etter seksmannsdommens slutning. AngĂ„ende Tore Jonssons utgitte pantebrev til Knut Vigeland pĂ„ sin arvepart, sĂ„ bĂžr den kunne lĂžses fra Ollug Vigeland og hennes medarvinger, slik at hun fĂ„r sine penger tilbake.
    (Fol 75b-76a): Saken kommer igjen opp for retten pÄ Bustad saketing 27.9 s. Ä. etter at Jon Hille har stevnet Olaug Vigeland og Arian Knutssons kvinne, barn og arvinger for landskyld av 2 huder i Vigeland. Kristoffer Bustad svarer pÄ vegne av de innstevnede at de bÞr vÊre fri for tiltale siden saken er fÞrt til veis ende for lagtinget. Lagrettemennene hevder at siden Jon Hille og konsorter verken med brev, dommer eller dokumenter kan avbevise hvor mye de eier i Vigeland, Stiland og RÞdland, sÄ kan de heller ikke tilkjenne dem landsskyld eller julemark.
«Oppsettelsesdommen» datert Bustad 11.12 1661 er ogsÄ bevart i original, jf NRA, Avskriftssamlingen, Oskar Olsen, HildÞy. 1.
https://www.digitalarkivet.no/sa10061301219453


Fol. 49b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610372
Seks lagrettemenn er 2.6 1662 pÄ vestre Rema i Spangereid for Ä dÞmme i en Ästedssak. PÄ egne og medeieres vegne har Reier Nerue (Reidar Njerve) 12. april stevnet sin mor Gunduor Reiersdaater, samt peder, och Ellin(n) Aanons bÞrn med deres lagverger, for et arveskifte som skal vÊre «gangen noen tid forleden». Reidar pÄstÄr at han i mot Norges lov har lidd stor urett og at det samme skiftet burde vÊre ugyldig.

Gunnvor Reidarsdotter og hennes siste barn fremlegger da det pĂ„stevnede skiftebrevet, opprettet 18. jan. (16)62. PĂ„ spĂžrsmĂ„l svarer saksĂžkerne at de ikke sĂžker lĂžsĂžret, men det faste godset. Gunnvor viser sĂ„ frem en lagmannsdom avsagt i Farsund 17.9 1616 av sl. Bendix Olsen, da laugmand offuer Augdesiden. I dommen fortelles det at Gunnvors fĂžrste mann, sl: peder Jachobs Remme (Per Jakobsson Rema) skal holde seg til sitt gavebrev som gjelder den ene huden og er gitt av Aanon Stenners (Ånon Steinarsson) til hans sĂžnn Reier Aanonssen (Reier Ånonsson). Lagmannen begrunner sin dom ved Ă„ henvise til Odelsbolkens 2. kap., som forklarer at dersom to eller flere brĂždre eller kvinne (som odel skal fĂžlge og som er datter eller sĂžnnedatter) skal skifte deres odel i mellom, da skal hver (av dem) med lodd fange odelen som siden skal bli hos deres gren eller avkom.

Tilbake til 1662, sÄ kommer sorenskriveren og de seks lagrettemennene frem til at siden Gunnvor Reidarsdotters fÞrste barn sammen med deres mor er odelsbÄren til den halve hud, sÄ bÞr det fÞrnevnte odelsskiftebrev anses som ugyldig og ikke komme fÞrste barn (dvs fÞrste barnekull), som ogsÄ er odelsbÄrne, til skade eller hinder. Reidar Njerve og hans eldste bror og helsÞsken skal derfor ha halvparten av den pÄstevnede og omtvistede halve hud, som med hennes siste mann er lagt til helmingsfelag. De har derfor etter deres mors dÞd krav pÄ 5 engelsk i vestre Rema etter Arvebolkens 7. kap. og de skal ogsÄ nyte Äsetesretten pÄ vestre Rema fremfor deres halvsÞsken.


(fol. 50b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610373

Under en tingsamling 4.6 1662 pĂ„ Fasseland i S-A fremfĂžrer Trond Hallkjellsson Foss pĂ„ vegne av sin datter Berte (og Randi Fasseland) innholdet i sin stevning mot Ola pĂ„ vestre Skogsfjord, Ånon Larsson ibid., Ånon GunnbjĂžrnsson ibid., Tarald Gullaugsson og Tarald Knutsson Hogganvik og Askjell Ånonsson pĂ„ Tuftenes. De seks mennene, alle bosatt i Halse sokn i Mandals len, anklages for ulovlig skoghogst.


(fol. 58a) https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610380

Seks lagrettemenn er 18.6 1662 til stede pĂ„ ĂždegĂ„rden BirkestĂžl under Foss, hvor Nils og Sjurd LjĂždusĂžnner egne og medeieres vegne viser frem en stevning over Nils Moland, Mons Roland, Vrei og Trond Rauberg, Ulv og Ånon Fardal og Kristen Bue. OgsĂ„ BjĂžrn Homme med flere av sine lottseiere var stevnet. De inngĂ„r et forlik om at BjĂžrn Homme og Einar Gunnarsson Foss med sine medarvinger skal gi 80 rdr til Sjurd LjĂždusson mot at Sjurd lar sin arvepart pĂ„ 7 1/2 engelsk i Foss og tilliggende herligheter tilfalle Foss’ lottseiere.

[Merknad PRC: I 1719 er det sak om Homme. I den anledning nevnes skiftebrevet etter Sjurd BjÞrnsson 8.5 1702, samt noen skyldfolk (jf tb nr 42, fol 8b-9b og 12a). Skiftet etter BjÞrn BÞrusson Homme 22.7 1669 er vel sÄ interessant. BjÞrns gjenlevende sÞstre og svogre nevnes, og det omfattende jordegodset (herav jord i Foss og BirkestÞl) han etterlater seg fordeles pÄ hans mange barn (jf Lister sskr., sk.prot. nr 2, fol 133b-135a).]

  • Jan H. TrelsgĂ„rd, Inger Hohler, JĂžrn Middelborg og 1 annen reagerte pĂ„ dette
  • Liker 3
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Av praktiske hensyn tilgjengeliggjÞres to luker samtidig. Neste pÄtenkte slipp blir da fredag 5. desember. Bakgrunnen er at to saker i tingbok nr 3 ble viderefÞrt pÄ tinget Äret etter, slik at fortsettelsen dermed ble innfÞrt i tingbok nr 4. Saksopplysningene stÄr best til hverandre nÄr de leses i sammenheng.


Lister 3 (1663-1663):


Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434

Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter pÄtrykk av Jon og Tollak Hille. Med stevning datert Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt AnbjÞrn BarstÞl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m.

 

Skriveren oppsummerer rettens forstÄelse av saken ved Ä vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nÊrmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de HillÞy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. NÄ akter imidlertid hillÞyfolket Ä fÞre vitneprov om at de er nÊrmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. NÄ bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls Êtt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om Ä utsette saken inntil hillÞyfolket stevner rette odelsmenn. OgsÄ kongens ombudsmann, som er bÞkselsrÄdig over samme gods, har hillÞyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdommet tilegnet. Og ettersom fÞrnevnte giftingskvinne ikke benekter Ä ha mottatt pantepenger av hillÞyfolket for samme 1/2 hud, sÄ kan det pÄstevnede pantebrev (av) hillÞyfolket ikke regnes.

 


Fol. 22b–24a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610438

Olluff ÆrsĂŠid [Ola Erseid i S-A], Annon Onneland och Hellie Wattland [Vatland] gĂ„r til sak mot Osßmund (StĂ„lesson) Verisland och Laie ibd: om retten til 1 hud "leiegods" i Versland i Liknes, som Er med gifting Vdkommen etter deres salige morbror Reiar Annonssz: och hans sl bĂžrnn. SaksĂžkerne mener de er rette arvinger, og at Osmund og Laie [Lage] bruker og disponerer hudskylden til stĂžrste skade for dem som avdĂždes arvinger. Osmund og Laie med deres konsorter, som Er aff dend broder gren, Oßmund omundßen, hevder at de er nĂŠrmere arven etter som de er brĂždrungbarn mens deres motpart er sĂžstrungbarn. Nevnt det bruk Laie hadde pĂ„ Osmunds barns vegne, men ogsĂ„ nevnt at Laie disponerer sitt gods pĂ„ sin kvinnes vegne (er hun Osmunds enke?). Saken utsettes sĂ„ Helge Vatland kan mĂžte alle loddseiere pĂ„ brorleggen, som etter Omund Versland og Lars Jakobssons beretning bestĂ„r av fĂžlgende personer: Osmund Versland, Lauritz biercke Land, Laie Versland, Gundell RĂžnisdall og Thore KnarffuestĂžlle pĂ„ sine barns vegne.

 

Saken kommer opp igjen 19.4 1664 – da i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 28b–29b:
https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610507

Aanun Vnneland, Hellj Vatland och Olle Erßeied mĂžter igjen for retten i saken mot Osmund Veresland och Lauge ibm. Sammen med Osmund og Lage Versland er deres medeiere; Tore KnarstĂžls barns, representert av Ommund Vatne, samt Lars Birkeland og Stian (Stigan) Strisland (i Konsmo?) pĂ„ sine kvinners vegne. Ommund Vatne hevder at gamle osmun Veresland var arving etter Reier Aanonsen, og mener at arven derfor skal fĂžlge brorleggen. InnfĂžrt at saken stĂ„r mellom brĂždrungebarn (broder vngebĂžrn) pĂ„ den ene siden og sĂžstrungbarn (sĂžster uvngebĂžrn) pĂ„ den andre siden, om hvem som skal ha arven som ble tĂžmt etter den ene broren Reiar Ånonsson, som dĂžde barnlĂžs etter sin bror osmund aanundsen (skriveren har formulert seg litt krĂžkkete her, men teksten pĂ„ s. 29b levner ingen tvil om at Osmund dĂžde fĂžrst). Etter brorens dĂžd var det tre dĂžtre i live: Marite Aanons daater, som avlet barn etter seg, Ollug Aanons daater, som dĂžde barnlĂžs, og Toedne, som ogsĂ„ hadde barn etter seg. Oppgitt at det angivelig skulle vĂŠre en brorsĂžnn til ved navn Halffuor, men det kan ikke bevises om han har arvinger etter seg. Retten konstaterer at ĂŠttleggen er riktig, og at saksĂžkere og deres motpart alle er etterkommere av Aannon Suege, far til Reier, Osmund som dĂžde fĂžrst og Marit, Oddlaug og Tone. Reier arvet Versland etter sine foreldre, men siden broren Osmund – Osmund StĂ„lesens morfar – allerede var dĂžd og Landslovens arvebolk ennĂ„ gjaldt (ny lov innfĂžrt sommeren 1605), ble han arvet av sine gjenlevende sĂžstre (opplysningen midt pĂ„ fol. 29b, der det sies at arven ble fordelt for 60 Ă„r siden, bĂžr ikke tas helt bokstavelig all den tid poenget var Ă„ fĂ„ frem at de aktuelle dĂždsfallene skjedde mens landsloven ennĂ„ gjaldt). SaksĂžkerne var etterkommere av sĂžstrene som hadde barn, altsĂ„ Marit og/eller Tone, og siden slektsbegrepet sĂžstrungbarn brukes bĂžr de i prinsippet ha vĂŠrt deres barnebarn. En slik slektsrelasjon korrelerer med omtalen av de saksĂžkte nĂ„r det gjelder Osmund StĂ„lesson som brĂždrungebarn (han var barnebarn av Osmund Ånonsson), samtidig som den ikke er i overensstemmelse med teksten i 1663 som omtaler Reier Ånonsson som morbror til saksĂžkerne. Andre kilder vil trolig kunne avdekke de korrekte slektsforholdene.

 


Fol. 37a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610453

Rolff schomager aff Mandals Lehn har stevnet Nils Moland, Vrei JĂ„sund med alle deres medeiere for en arv hans kone – Ingerj Roduffsdaater – ikke fikk (etter [Nils og] Siri Hesteland). Rolf omtales ogsĂ„ som Rolff Hansen.

 

De innstevnede er gruppert etter tingsted: FĂžrst Nils Moland, Torkjell Tjorteland pĂ„ sin kvinnes vegne, Vrei JĂ„sund pĂ„ sin kvinnes vegne, Sjurd og Nils Moland, unge Ånon Vivlemo, BjĂžrn Spetteland, Øystein "Roedesen SĂžuffdland" (Saudland) og Hallvord Helle fra Foss tingsted. Deretter fra HĂŠgebostad sokn og Vass tingsted: Ola Reiersson JĂ„ddan, Torkjell Tollevsson JĂ„ddan, Torgrim Snartemo, Mikkel ytre Foss og Nils Tredal.

 

(Fol. 37b): Nils Moland angir selv Ă„ ha fĂžlgende medarvinger:

Ånon Grþnsfjords arvinger, Ånon og Torkjell Erikstad og Torkjell Stokka (de skal trolig tolkes som Ånon Grþnsfjords arvinger).
Gunnhild Snartemos arvinger, som fikk en full sĂžsterlott, nemlig Jakob Skjeggestad, Tosten Sunde, Torkjell Sunde, Tosten quel: (=Kvelland?), Ola abbelsze (stedsnavn?), Torkjell Taraldsson, Ingeborg Øysteinsdotter Li, Elling og StĂ„le StĂžle pĂ„ deres kvinners vegne, Knut Nepstad i Konsmo sokn, Gisle «Biergel:» (=Bjerland i Bjelland) pĂ„ sin kvinnes vegne, Ådne HĂžrisland i Heil: sokn (trolig HĂžvĂ„rsland i HĂŠgeland), Gunnvald TjĂždvaldssons sĂžnner (trolig fra JĂ„ddan i HĂŠgebostad) som er i Holland, Kari JĂ„ddan (HĂŠgebostad), Jofre "Stentland" (Steinsland i S-A?) som var av den ene sĂžsteren, Sjurd Omland, Nils Omland, TjĂždvald JĂ„ddans dĂžtre som har solgt sitt gods til de andre av sine medarvinger, BĂžrield (manns- eller kvinnenavn?) Hundesland, samt TorbĂžr Gitlesteins arvinger som er Einar med sine sĂžsken.

 

(Fol 38a): Nils Moland vedgÄr at Ingeri Roduffsdotter er av en sÞsterlegg mens han selv er av eldste brorlegg. Av tingrettens oppsummering fremgÄr det at Rolv Hansson begjÊrer Ä fÄ vite nÄr skiftebrevet etter sin kvinnes oldefar ble opprettet.

 

Saken kommer opp igjen i 1664 – i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 9b-10a og 11a-b:
https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487

(Fol 9b): Rolv Hansson skomaker krever overfor Nils Moland at hans kvinne Jngerj Rodus daater fÄr sin del av arven som falt og tÞmtes etter salige Sirj Hesteland.

Nils Moland svarer pĂ„ seg og sine medkonsorters vegne med Ă„ fremlegge et skiftebrev av 12. april 1604 (pĂ„ fol 11a fremgĂ„r det at skiftebrevet var etter Niels och Sirj Hesteland). Rolv Hansson spĂžr Nils Moland om Siri Nilsdotter Snartemo (Sirj Nielsdaater Snartemoe) var dĂžd da skiftet ble avholdt (fol 10a). Nils svarer da at han ikke vet, at han aldri kan huske Ă„ ha sett henne (dvs Siri Snartemo) selv om han nĂ„ er 66 Ă„r gammel. Rolv Hansson spĂžr sĂ„ Nils Moland og «Consorter» om de benekter at hans kvinne Ingri Rodusdotters bestemor Siri Nilsdotter Snartemo arvet hennes foreldre som var Nils og Siri Hesteland. Nils Ånonsson og Vrei JĂ„sund svarer da at Siri Snartemo dĂžde fĂžr hennes foreldre. Derfor fikk ikke hennes barn noen arv etter dem (konklusjonen er at Siri Snartemo senest dĂžde i 1604, siste Ă„ret Landslovens arvelov gjaldt).

 

(Fol 11a): Saken fortsetter 12. februar ved at Rolv skomaker spĂžr Nils Moland om de har flere brev. Nils svarer at skiftebrevet (fra 1604) er godt nok. Torkjell JĂ„ddan og Ånon Vivlemo svarer pĂ„ samme spĂžrsmĂ„l ved Ă„ angi at de har en likelydende gjenpart av samme skiftebrev, unntatt et skiftebrev som hand Epter hans sl: fader haffuer bekommedt. Rolv skomaker har ingen brev og spĂžr om ikke en slig arffue sĂžgning iche til foerne at vere beuist fĂžr Jon Omland gjorde sitt vitnesbyrd.

 

Rettens oppsummering og domslutning: Med referanse til skiftebrevet Nils Moland og Vrei JÄsund pÄ egne og medeieres vegne innga (fol 11b), ser retten nÊrmere pÄ det pÄstevnede godset som i 1604 ble skiftet dem i mellom etter Nils og Siri Hesteland. Av skiftebrevet erfarer retten at Rolv Hanssons kvinnes godmor (dvs bestemor), som var en sÞster ved navn Siri Nilsdotter etter den gamle lov ble utelukket fra Ä arve fordi hun dÞde fÞr sine foreldre. Etter arvetallets fÞrste kapittel i den gamle loven fikk Siri Nilsdotter - hennes sÞnn Rolluff som er Jngrij Rolleffsdaaters fader - ingen arv sÄ lenge brÞdrebarn var til.

 

Nevnt Rolv skomakers tingsvitne fra Tore Reidarsson og Barbra Olsdotter opptatt 24.3 1663, hvor Tore og Barbra hevder at Siri Snartemo - som var Rolv Hanssons kvinnes mor - skulle ha levd tre Ă„r etter at den nye loven kom her i landet (dvs til 1607).

Retten mener at vitnebrevet ikke rokker ved skiftebrevet, som ellers har vÊrt upÄtalt i over 60 Är av Rolv Hanssons kvinnes far og farbrÞdre. Nils Moland og Vrei JÄsund pÄ egne og medeieres vegne skal derfor fortsatt fÞlge arven.

 


Fol. 38b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610455

Sak om GitlevÄg i Spangereid. Det henvises til et brev fra 1594.

 

Merknader: Jeg (LEN) mener brevet omtaler en Torgrim Leland. (PRC): Brevet fra 1594 uttrykker at en torgrim leland enten har arvet eller pĂ„ annen mĂ„te hatt eller fĂ„tt eierskap til 14 engelsk i GitlevĂ„g. SaksĂžkeren i 1664, Beintein Lauen (i HĂŠgebostad) hevdet at hans forfedre har arvet Torgrim (behĂžver ikke Ă„ ha vĂŠrt livsarvinger, kan ogsĂ„ ha vĂŠrt utarvinger). "torgrim leland" kan ogsĂ„ tolkes som "torgier leland", men siden oppsitteren Torgrim i 1617 eier 19 1/2 engelsk i GitlevĂ„g er den fĂžrste navneformen mer sannsynlig (SAK, Lista sskr., tingbok 4 (1664), fol 38b–39a).

 


Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468

MÄlstevne pÄ Þvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon ErikssÞnner HillÞy som saksÞkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson HÞye for Ä svare i prosessen. PÄ vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fÄtt for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del.

 

(Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle HillÞy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Aslaug) Vigeland 

samt AnbjĂžrn BarstĂžl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland pĂ„ samme vis skjĂžtter «Aasleff» (Åslaug)  Evensdotters interesser. HillĂžymennene hevder at vitneprovene de skal fremfĂžre viser at de er nĂŠrmere til 2 huder i Ăžvre Vigeland enn fĂžrnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever ogsĂ„ at Olaug og Aslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nĂŠrmere jordegodset enn hillĂžyfolket.

 

(Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med Ă„ henvise til en skriver og tolv menns ĂŠttleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «  epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland  » (fol 51b) sĂ„ bĂžr ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vĂŠrt i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bĂžr innfĂžres i tingboka.

 

FÞrste vitne ut er Sjurd HÄrikstad som beretter Ä ha hÞrt sin vÊrfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brÞdre. Og dersom hans vÊrfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hillÞyfolket siden de var Äsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og RÞdland. Nevnt at Jon en tid bodde pÄ Vigeland (fol 52a):

 

Somund HÊvÄger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde pÄ Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brÞdre og rette odels- og Äsetesmenn til godset.
(Knut) i HovdstÞlen forteller at han en gang reiste til lagtinget sÄ overnattet han pÄ JÄddan, i TjÞdvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som TjÞdvald arvet etter sin sÞnn BjÞrn. PÄ spÞrsmÄl om hvem som arvet det etter TjÞdvalds dÞd svarte TjÞdvald at det da ville falle tilbake til hillÞyfolket.

 

Ommund Vigeland berettet at hans avdĂžde far for mange Ă„r siden ga vitneprov som er innfĂžrt i «den Ætlegs dom».
Hallvord StÞle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nÄ vet, da skulle det ikke sÄledes ha gÄtt.

 

Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da BjÞrn TjÞdvaldsson dÞde, da tilfalt det HillÞy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nÄ var Äsetesmenn for halvparten i Vigeland, RÞdland og Stiland. Tore forteller ogsÄ at han ikke vet annet Ä vitne enn at Jon HillÞys sÞnner og svogre en tid lang bodde pÄ Vigeland.

 

Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til HillĂžyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a)
Gjest MÞgedal kjenner ikke til annet enn at BjÞrn TjÞdvaldsson bodde pÄ Vigeland og gamle Jon HillÞys sÞnner pÄ Þvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke.

 

Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon HillĂžy for Ă„ fri til hans datter, da fortalte Jon at han var Ă„setesmann til halvparten i Vigeland.

 

Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschÞt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne fÞre hennes ord til tinget. Ellers kunne TjÞdge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hillÞyfolket var Äsetesmenn til Vigeland.

 

Jon HillÞy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pÄlydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i Þvre Vigeland, Stiland og RÞdland. Brevet har vÊrt i retten pÄ Lister lagting 7.9 1663. Videre spÞr Jon HillÞy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev Ä vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bÞr fÞlge Vigelands gods etter egne brevs innhold.

 

Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer pÄ vitneprovene med Ä fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns Êttleggsdom og flere brev er innfÞrt. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hillÞy folks vitneprov ikke beviser at de er nÊrmere til odel eller lÞsning, men at godset etter lagmannsdommen som fÞr bÞr fÞlge nevnte kvinner, deres barn og arvinger.

 

Etter at retten har fÄtt en dags betenkning foreslÄs det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sÞnn Knut Knutsson pÄ egen og sÞsters vegne, samt AnbjÞrn BarstÞl pÄ sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt Êttleggsdommen som skal bestÄ og fÞlge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De fÄr da halvparten i Þvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i RÞdland. Jon HillÞy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson HillÞy fÄr 1 hud i Stiland.

 

OBS (LEN: En halvdÄrlig avskrift av denne saken og resten av tingboka er Ä finne i SAK. PRC: VÄrt referat over er utarbeidet pÄ grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift).

 

(PRC): I en sak om RÞdland pÄ tinget i 1739 (Lister tb 54, fol 304a-b):

https://www.digitalarkivet.no/rg20081203650306
nevnes saksÞkeren Ola Olsson RÞdlands vÊrfars far Salve Olsson og [hans sÞster] Magnhild Olsdotter, samt Rasmus i Vaslia med Knut Knutsson Vettesdals opprettede makeskiftebrev 3.12 1683, skiftebrevet etter Salve Olsson dat 8.9 1694 med forklaring om gods overdratt Per Syrdal. Sistnevnte kan noe senere identifiseres med saksÞkerens svigerbror Per Olsson som i 1716 gikk i kongens tjeneste som matros. [PRC: Salve Olsson hÞrte trolig hjemme pÄ Syrdal]

 

 

Lister 4 (1664-1664):

 

Fol. 9a-11b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487

Hesteland og Snartemo omtalt, med henvisning til skiftebrev 1604, nevnt i ref. fra tb. nr 3.

 

 

Fol. 24a–26a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610501
Anders Moedtland [Motland i Liknes] vitner om at for 28 aar sidenn KiĂžbte hand tou fure trehr aff gammell Sl. Tholag Dyrli.

  • Inger Hohler, John Aalen, Jarl B Haagensen og 4 andre reagerte pĂ„ dette
  • Liker 6
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

I den femte skifteprotokollen nevnes det en rekke personer bosatt i Halse sokn i Mandals len. De var alle lottseiere i Raubergsfisket ved elva Audnas utlĂžp.

 

SÄvidt jeg husker, foreligger det en fulltranskribert utgave av denne og de fire foregÄende skifteprotokollene. Den er tilgjengelig pÄ Statsarkivet i Kristiansand, men som jeg tidligere har pÄpekt i dette forumet er transkripsjonen full av feil. Den mÄ derfor leses i sammen med de skannede versjonene av tingbÞkene.

 

Lister 5 (1666-1666):

 

https://media.digitalarkivet.no/view/28648/8

Fol. 5b-7a: Under et mÄlestevne 6. mars 1666 pÄ marken «Danmark» mellom UnderÞya pÄ den ene siden og Rauberg, Eigeland «och flere gaarder» pÄ den andre siden nevnes mange lottseiere til de respektive gÄrdene. Med en stevning datert Christiansand 21. feb. og en stevning utstedt fra kongsgÄrden pÄ Huseby (Vanse) 16. des. 1665 har David AnderssÞn saksÞkt Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere. SaksÞkeren krever en rettferdig markegang mellom UnderÞy og Rauberg.

 

(Fol 6a): De saksĂžkte hevder at deres lottseiere i samme gods og fiskerier ikke er stevnet. Nils HĂ„land navngir i den forbindelse fĂžlgende medeiere i Raubergs gĂ„rd og fiskeri: Sjurd HĂ„land (Halse), Gullau HĂžksĂ„s (Halse), TorbjĂžrn Hjorteland (Halse), Ommund «Eland» (trolig Erland i SĂžr-Audnedal), Kristoffer Skadberg (Halse), Ola Hogganvik (Halse), Ånon og BjĂžrn Ime (Halse), Nils HĂ„land (Halse), Sjurd Haddeland (Holum), Erik HillĂžy (Halse), Trond Valand (Halse), Gullau og Bent Skjeibstad (Halse), Lars Drivenes i Torridal, Ola Berge i Halse sokn, Fredrik HalsĂ„ (Halse), Ånon vestre Skogsfjord (Halse) og Ola HalsĂ„ (Halse).

 

Per Spilling (Vigmostad) navngir pĂ„ sin side Knut Birkenes’ barn i SĂžgne, nemlig Atlak, BjĂžrn, Nils, Torgeir, Ola, Torgi med to piker, Torgi og Per Spilling, Vrei Rauberg, Tollak Greipstads kvinne, Per LyngsvĂ„gs kvinne, Eivind Spilling, Huje Skofteland, Olaug («Ollu») Vigelands barn, Lars Hennestads arvinger, Atlak Lande og Rasmus «(f)Ăždie».

 

Foruten seg selv mener Vrei Rauberg at Skaje («schoie») Rolvsson Ramsland i ØyslebÞ sokn, Roes oppsittere i Halse sokn, Eskelands oppsittere og TorbjÞrn HalsÄs arvinger bÞr stevnes.

 

Trond Rauberg oppgir Øyu EiĂ„sland i Å sokn, Jon og Ola Gjemlestad, Endre BrĂ„dland, Bent Rauberg og Rasmus Oftenes.

 

Mot dette trekker David AnderssÞn frem et vitneprov fra Reidar Eigeland og (fol 6b) Ola Sigmundsson Eigeland. De var med ham til Rauberg og traff der Vrei, den eldste og mest betydningsfulle lottseieren. PÄ spÞrsmÄl om hvem som var hans lottseiere svarte Vrei at det er vanskelig Ä si, men vi er bare fire, nemlig meg, Trond, Per Spilling og Torkjell Skogsfjord.

 

Deretter spĂžr David AnderssĂžn de innstevnede Eigelands menn og lottseiere, nemlig BjĂžrn pĂ„ sin far Simen Eigelands vegne, Gunnar, Reidar og JĂžrgen Eigeland, Per Ånonsson Rema (Spangereid) og en «gammel bedaged Mand» Gjest Skjeggestad om de vil tilegne seg deres rette endestav mellom Rauberg og UnderĂžya. De svarer at flom og is har spylt deres endestav, men at den gĂ„r mot den vestre kant av Danmark, mot elvebredden.

 

Raubergs lottseiere hevder at de ikke vil svare fÞr de alle er stevnet etter Landsloven. Det sies ogsÄ at Torkjell Skogsfjord, som pÄ sine barns vegne er en av de beste lottseiere, etter TingfÄrbalkens 9. kapittel ikke er lovlig stevnet.

 

Saken fortsetter 6. juli (fol. 25b-29a), og denne gangen fremlegges det ogsÄ gamle brev. David AnderssÞn opptrer nÄ pÄ vegne av sin stefar, velfornemme mann Jesper HanssÞn. Eigeland og Hommes menn, representert ved BjÞrn pÄ sin far Simen Eigelands vegne, Reidar, Ola og JÞrgen Eigeland. De fremlegger et pergamentbrev fra 1487 som omhandler en semje. Av semjen fremgÄr det at endestaven mellom Eigeland og Homme og KvÄfjord og Homme da sto uti «Danmark» utenfor «EcherÞen». PÄ vegne av seg selv om Hommes menn forteller BÞru BjÞrnsson at de som endestav mellom Homme og Eigeland holdt seg til den nedfalne steinen pÄ Danmarks elvebredd. (Semjen er pÄ fol. 26b omtalt som «deres forfedres semjebrev»).

 

David AnderssÞn fremlegger  et kjÞpebrev datert Fredriksborg 22. juli 1647, hvor det fremgÄr at hans avdÞde far Anders JonssÞn av kongen har ervervet seg 2 huder i UnderÞya.

 

Vrei og Trond Rauberg, Per Spilling, Torkjell Skogsfjord og deres medeiere omtales. Deretter henvises det til en dom eller ordskurd, utstedt 1453 og fra lagmann i Stavanger, Lars Persson. Der stÄr det at Raubergs eiendom strekker seg til Ämunningen. En dom fra 1530 (evt. 1430) angir ogsÄ Raubergs grunn. Deretter drar lagretten vestover, gjennom Naversundet til Furuholmen. Der fortelles det at et markebrev fra 1550 angir at grensen mellom Rauberg og Lone skal gÄ i Tjaum. I mot David AnderssÞns krav pÄ land og fiskeri sÞr for Furuholmen fremlegger Raubergs eiere et fjerde brev, et odelsskifte datert 20. des. 1597 hvor det oppgis at alt fiske ligger under Rauberg.

 

Det femte brevet fra Raubergs eiere viser at Thorgier ThostenszĂžn i 1546 ga 5 1/2 mĂ„nedmatsleie i UnderĂžy i S-A til bispestolen (i Stavanger). Til gjengjeld skulle det holdes en Ă„rlig sjelemesse for ham og alle kristne sjeler. (Merknad PRC: Årstallet er trolig feil fordi kirken etter reformasjonen ikke lenger hadde lov til Ă„ ta i mot donasjoner for sjelehjelp. Etter konteksten kan Torgeir ha tilhĂžrt ĂŠtta pĂ„ Rauberg.)

 

I deres siste brev (fol 28a), utstedt pÄ Valle kirkegÄrd 14. mars 1666, vitner 12 lagrettemenn at de aldri har hÞrt noe fra deres forfedre enn at UnderÞy-mannen har eid eller tilegnet seg noe over Naversund, hverken pÄ land eller i laksefiskeriet. Fiskeriet har alltid ligget under Rauberg.

 

I dommen (fol 28b-29a) stÞtter retten seg til innholdet i de gamle brevene, og grensene fastsettes. Angitt at markegangen ble gÄtt fra Danmark i Audnedalselva, deretter vest mot Snig, opp heia og ned til Furuholmen.

 

*  *  *  *  *


Fol. 12b: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/15/

I forbindelse med en sak om Grimestad (i Herad), legges det fram en ”Contragt och Semie” av 10. okt 1599 mellom Siffuer Oftte og BjĂžrn Grimestad pĂ„ den ene side, og Thorre Loeg, Lauridtz Nord Haßel, och Peder KiĂžr Klef pĂ„ den andre. Kontrakten forteller at Sjur og BjĂžrn har kjĂžpt hver sin halvpart i Buleje, som liger imellum grimestad och KiĂžr Kleff.

 

*  *  *  *  *


Fol. 13a-14a og 20b-23a: 

I en sak om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal, navngis Anders Hanßen Eigelands mange arvinger.

(Merknad): Anders, som var fra Gullestad, dĂžde trolig rundt 1651. Det ble skiftet mellom ham og sĂžsknene hans 3.7 1623, jf Lister 23 (1696-1698), fol. 72a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28666/74/


Samme skifte omtales i 1666 (fol. 22a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/24/)

Det sies da Ä vÊre skiftet etter Hans och Ragnelle Gullestad. PÄ fol. 22b stÄr det at skiftet fant sted i 1623.

 

Fol. 21a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/23/

I fortsettelse av saken om Gullestad og Eikeland i Kvinesdal nevnes det at GundbiÞr thil holdende paa Øye opptrer som vitne. Hun er oppgitt Ä vÊre 84 Är gammel og vitner om da hun tjente herr Laurits (prest i Kvinesdal). Flere eldre vitner, stort sett rundt 60 Är gamle.

 

*  *  *  *  *


Fol. 14b–17b (28.4 1666, Helvik tingsted): http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/17/

Saken gjelder arv etter Grunde Staaleßþnn Ombland under Helvik tingsted (Åmland i Vanse, hvor oppsitteren heter Grunde bĂ„de i 1594 og 1600). Grundes oldebarn Anders Willumßþn ved Farsund har stevnet Anne tolleffsdatter (Tollachsdatter) Ombland med hennes barn og lagverge. Anders (i fol. 15b kalt "skredder"), som er "fĂžreslĂžs" og "Boeszleden" (dvs. at han ikke har egen gĂ„rd Ă„ drive), stevner henne for hans forfedre og mĂždrene gods, nevnte Åmland. 

 

To menn vitner at det pĂ„ "godset" (dvs. Åmland) fĂžrst bodde en mann kalt blinde Peder. Han var fĂždt i Jylland og var leilending pĂ„ gĂ„rden, men hvem som innsatte ham visste de ikke. Gunnar Helvig vitnet om at blinde peder, och Olle GunderszĂžn, som Vahr hans Suoger, bodde og brukte Vassbotten av samme Åmlands eiendeler (Vassbotten ligger i 1617 under Åmland i Vanse og skylder 1 hud (nr 2223–2224)). OgsĂ„ en Gunder LeffszĂžn brukte samme Vassbotten og godset (dvs. Åmland?), men hvem som leide det til ham visste Gunnar Helvig ikke. 

 

Flere vitnemĂ„l fĂžr Anne Tollevsdotters verge (hennes bror, jf. fol. 15b), Jakob Tollaksson Skeime (Vanse) legger i rette en seksmanns dom datert 18.6 1606, om at Vassbotten aldri fĂžr hadde vĂŠrt fraskilt Åmland og at det heller aldri var betalt leidang av Vassbotten. Jakob Skeime fremlegger ogsĂ„ en seddel som beviser at Anne Åmlands salige mann innlĂžste godset. Seddelen, datert Feda 22.1 1644, viser at Hans JenszĂžn, borger i Stavanger og bosatt i Feda, kunngjĂžr at Hans MogenszĂžn paa Ombland har innlĂžst av ham en halvpart i Åmland som han har hatt i pant. Anders Villumsson legger i rette en dom datert 10.4 1665, om at han etter Landsloven skal vĂŠrt nest til lĂžsen, dog etter Ă„setesmannen. I fĂžlge Jakob Skeime har Anders bare krav pĂ„ en sĂžsterpart.

 

(fol. 16a): Ættlegg: Det oppgis at salige avdĂžde Grunde StaaleszĂžnn Ombland etterlot seg 3 huder 6 engelsk, som ble skiftet mellom hans tre sĂžnner Monsz, Olle och Staalle grunde sĂžnner, og to dĂžtre gundele och Turj grundes dĂžttere. Etter arvetallsregning fikk hver sĂžnn 14 1/2 engelsk pĂ„ sine brorlodd og dĂžtrene 7 1/4 engelsk pĂ„ sine sĂžsterlott. Anders Vilhelmssons mor, som het Aszle (Åshild), var Monsz grundis daatter (Mons Grundessons datter). Det hevdes at Mons dĂžde fĂžr sĂžnnen hans Monszen, og at Olle grundeszĂžn innlĂžste hele Åmland. Den tredje broren, Stolle, som dĂžde for en "rom tid" siden, har etterlatt seg arvinger, men lĂžste ikke sin del av godset, som hans far hadde pantsatt til fremmede. En detaljert opplistning fĂžlger, som viser hva Hans Monsson Åmland som eldste brorsĂžnn arvet, og hva hans far og farbrĂždre arvet etter deres to barnlĂžse sĂžstres dĂžd. De fikk 4 2/3 engelsk hver. Av dette belĂžper Aaszele monszdaatters arvepart seg like i overkant av 7 engelsk. Flere arvinger melder seg, blant annet Grunde StĂ„lesson (mĂ„ vĂŠre sĂžnn av StĂ„le Grundesson), som tjener sitt brĂžd i utlandet.


[Mer om etterkommere i tingbok nr 51, fol 125a og 260b-261a. Se ogsĂ„ tb nr 43, fol 117b, hvor det i en sak om 7 engelsk i Åmland ble irettelagt en dom datert 9.4 1608, hvor med Citanterne Vilde bevise, at Erik Hoskuldsnes, som hadde Grunde Åmlands sĂžster til ekte er tilfunnet og stede og feste bĂ„de det pantegodset han hadde og de 14 engelsk i Åmland som han arvet. Mons og Ola GrundesĂžnner oppgis Ă„ vĂŠre neste menn til Ă„ leie nevnte gods.]

 

*  *  *  *  *


Fol. 35a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/37/

I en sak om Refstein [i Feda] legges det fram en bygselseddel fra 24. april 1615, utgitt av Niels Nielßþn smed, Indvoener i bergen, och velb. frue Anne Rosenkrandtzis fuldmechtig i Lister Lehn, huor med hand haffr bĂžgt och fest til Aanon SigbiĂžrnsĂžn, halffparten vdi Fedde, som Oßmund LauridtsĂžn, for hans forseelße er fradĂžmpt. Det legges ogsĂ„ fram en guitandtsseddel ang Ånon SigbjĂžrnsons betaling, datert 20. mai 1615. Videre et nytt bygselsbrev av 8. nov. 1620 ang. bygsling og festing til Ånon og Korßmis SigbjĂžrnsĂžnner. Det legges ogsĂ„ fram dokumenter fra 1626, 1650 og 1662, og videre fra 1621 og 1665.

 

*  *  *  *  *


Fol. 42a–42b : Vass tingsted 11.9 1666: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/44/

SĂžren Salvesson Loege stevner thorre och Olluff Nedre Steenßland, Olluff och hans moder, Astrj Ăžgxnedahl for retten til 1/2 hud i Yksnedal (i HĂŠgebostad). SĂžren hevder at han pĂ„ vegne av sin kone, (Ast)rj Raszmusdatter, bĂžr vĂŠre nest odelsberettiget fordi deres mor, Thorbor Andersz daatter, lot seg beligge mens hun bodde hjemme hos sine foreldre og fĂžr deres jordegods ble skiftet (i Landsloven var dette grunn nok til Ă„ gjĂžre dĂžtre arvelĂžse). 

 

Tore og Ola pÄ Stensland fremlegger et skiftebrev datert 4. pÄskedag 1607, om at den sÞsteren som er tatt for leiermÄl er innskiftet med hennes bror Toro(.) til en sÞsterlott i Gletne (Eiken). Dernest ble det med tre andre brev bevist at Torbor Andersdaatter pantsatte sin arvepart til fremmede menn, noe ogsÄ hennes brorsÞnner gjorde (litt uklar tekst her). 

 

Dom: Siden skiftebrevet viser at thorbiÞr sammen med hennes andre tre sÞsken og brÞdre har fÄtt fast jordegods i Gletne, kan hun ikke etter SÞren schaffers pÄstand kjennes arvelÞs. Den arv hans datterbarn tilkommer av hennes farsarv i Yksnedal skal hun etter lovlig skifte fÞlge, etter Arvebolkens 7. kapittel. Og etter som det ikke kan benektes at SÞren schaffers kvinne jo er av den eldste brorgrenen, da skal hun etter Landsloven vÊre nÊrmere til lÞsen av hennes fedrene gods enn fremmende.

 

  • Jan H. TrelsgĂ„rd, TorbjĂžrn Steen_Karlsen, JĂžrn Middelborg og 2 andre reagerte pĂ„ dette
  • Liker 4
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Jan H. TrelsgÄrd Aktiv bruker

Jan H. TrelsgÄrd

Skrevet
Skrevet
6 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:


Fol. 35a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/28648/37/

I en sak om Refstein [i Feda] legges det fram en bygselseddel fra 24. april 1615, utgitt av Niels Nielßþn smed, Indvoener i bergen, och velb. frue Anne Rosenkrandtzis fuldmechtig i Lister Lehn, huor med hand haffr bĂžgt och fest til Aanon SigbiĂžrnsĂžn, halffparten vdi Fedde, som Oßmund LauridtsĂžn, for hans forseelße er fradĂžmpt. Det legges ogsĂ„ fram en guitandtsseddel ang Ånon SigbjĂžrnsons betaling, datert 20. mai 1615. Videre et nytt bygselsbrev av 8. nov. 1620 ang. bygsling og festing til Ånon og Korßmis SigbjĂžrnsĂžnner. Det legges ogsĂ„ fram dokumenter fra 1626, 1650 og 1662, og videre fra 1621 og 1665.

 

*  *  *  *  *

 

Jeg benytter anledningen til Ă„ takke for denne flotte julegaven.

Suppleringer og korreksjoner er Þnsket og jeg har en slik rettelse til denne saken pÄ fol. 34b/35a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610584.

GÄrden det dreier seg om heter Refsti (ikke Refstein). Kartverket oppgir skrivemÄtene Refsti (godkjent og prioritert) samt Revstien (godkjent men ikke prioritert): https://stadnamn.kartverket.no/fakta/304

 

Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

I en julekalender forventes det at en uĂ„pnet luke inneholder noe. Denne gangen mĂ„ jeg dessverre skuffe de av dere som fremdeles henger med. «Ingen aktuelle referanser» noterte Leif Erik Nilsen i sin tid. Siden heller ikke jeg har funnet ting av interesse i tingbok nr 6, som for Ăžvrig dekker Ă„r 1667, er det duket for fridag fra tingretten 🙂

 

Ellers takker jeg Jan Helge for rettelsen.

  • JĂžrn Middelborg og Jarl B Haagensen reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Sent, men godt kommer Lister sorenskriveris tingbok nr 7 (1668) ut av luken:

 

Fol. 7b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620009

Brev fra sokneprest Peder ClauesĂžn av 10. feb. 1578 om Austad kirkes eiendomsrett i Hundingsland.
Brevet er ogsÄ omtalt pÄ fol. 15a.


Fol. 53a–54b. (6.7 1668, Fedjestad i Gyland sokn og Feda tingstad)
https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620056
I en sak mellom Osmund ytre Rþynestad (Oßmund yttere Rþnißdall) og Suenung Knudsþn paa Kleffuen, omtales en rekke brev (1604, 1626, 1633 (to), 1639 og 1653) som skal vise at Sveinungs bestefar, hans egen far, farbrþdre og farsþstre solgte en sjettedel av Fedjestad til Staalle Dirikson, som var Oßmund Rþselandß (
) fader; det eldste brevet er fra 1604. Osmund Rþynedal/Rþyseland er trolig samme person.

 

*  *  *  *  *

 

Fol. 55a-57a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620057

Sak om Ore i Vanse. TjÞstel Ore ble spurt om han ville oppgi 1 hud eller tredjeparten av gÄrden til sin sÞnn Nils TjÞstelsson. Kristoffer Nordhassel og hans sÞnn Jakob involvert. Innlagt et pantebrev av 14.12 1651 hvor TjÞstel Olsson, da bosatt pÄ Omdal pÄ Lista for 270 rdr pantsetter 3 huder i Þstre Ore til Berte Rasmusdotter Abelsnes.

 

*  *  *  *  *

 

Fol. 64a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620066

Nevnt Anstein EiÄslands enke Torborg Øyusdotter og deres barn Øyu, Berge, Tollak, Torborg, Gjertrud, Magnhild og Ragnhild i sak vedrÞrende skatterestanse(?). Hans odelsgods i EiÄsland.

 

(Mer om EiÄsland i tb nr 53, fol 438b, hvor enken Torbor Øyusdotter og hennes barn med verger hÞsten 1737 er innstevnet for retten til 1/2 hud odel i EiÄsland. Enkens lagverge Ommund Nilsson Ramsland, hennes datters mann Jens Kolbeinsson og vergene fremlegger da et pantebrev pÄ 1 hud i EiÄsland for 100 rdr, overdratt 28.1 1696 fra Odd HÄkonsson til avdÞde Gunnar Sveinsson og hans kvinne Torbor Øyusdotter. Ommund Nilsson begjÊrer Ä fÄ se skiftebrevet etter Ansten Bergesson EiÄsland, saksÞkerens [Ommund Knutsson Fleseland] «vÊrfaders bÊstefader», sÄ vel som etter Anstens kvinne. I det saken settes opp til neste ting nevnes de 2. skiftebrev etter saksÞkerens oldeforeldre).

 

*  *  *  *  *

 

Fol. 65b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620067

I en sak ang. ÞdegÄrdene kalt Teigen, som ligger under Moi (sÞndre) i Kvinesdal, legges det pÄ vÄrparten 1668 fram flere dokumenter (fol. 66b); en dom fra 1620, brev fra 1582, 1591 og 1531. Saken omhandler hvorvidt en ÞdegÄrd under Moi tilhÞrer bondeparten eller "herreparten" av Moi (gÄrden er nemlig i 1617 delt i to: 2 huder eies av BjÞrn Nakkestad og 2 huder av fru Anne Rosenkrantz).

 

SaksĂžker er velfornemme Werner NielssĂžn, representert av Jakob Skeime, som har stevnet Ăžvre og nedre Teigens oppsittere: Tronn moĂż, Joen, Hellig Niellß, And(ers)? och marite Teigen, samt Reiar sanduatten. Werner NielssĂžn har kjĂžpt herreparten pĂ„ 2 huder av Henrich Rantzau.

 

Seks vitnesbyrd noteres (1–6): 1. Vitnesbyrd om at odelsbĂžndene Siurd och Jenß lĂ„nte 40 rdr av Osu B(enNßens (50 Ă„r) kvinne, som de ga Henrik Ottesson/Oddsson for Ă„ beholde ĂždegĂ„rden; 2. Siri Torkjellsdotter, 60 Ă„r, vitnet om at hennes far, Torkjell Ellingsson, brukte ĂždegĂ„rdene som nĂ„ kalles Ăžvre og nedre Teigen til vedhugst og fedrift til adelsparten (dvs. herreparten av Moi). Videre at Sandvatten og Rakeland ble oppryddet i adelens skog. Siden ville odelsbĂžndene pĂ„ Nordre Moi tilegne seg samme skog. Da lĂ„nte SigbjĂžrn Ånonsson 40 rdr til Jens og (eiesmenn)?, som var odelsbĂžnder pĂ„ Nordre Moi, for at de skulle kunne bruke ĂždegĂ„rdene i Henrik Oddssons tid som fogd; 3. Ola AsbjĂžrnsson, 60 Ă„r, bekreftet vitnesbyrdet; 4. Ola Persson, 62 Ă„r, vitner at da han ryddet Teigen ytre, da lĂ„ skogen og ĂždegĂ„rdene under herreparten til de 2 hudene i Moi sĂžndre; 5. En hundreĂ„rings vitnesbyrd fremfĂžres at to menn. Bekrefter at skogen og ĂždegĂ„rdene under herreparten til de 2 hudene i Moi sĂžndre; 6. Tomas Geidebu, 80 Ă„r, vitnet om at ĂždegĂ„rdene lĂ„ Ăžde da han tjente Gammel Moi som bodde pĂ„ herreparten, men at de ble brukt til febed och Øxe gang.

 

PÄ de innstevnedes vegne var mÞtt Steinar Nakkestad pÄ sin brors vegne og GunnbjÞrn Oddsson Espeland pÄ egne og alle medeieres vegne. Brevet fra 1582 gjaldt 8 mÄnedmatsleier i selve gÄrden, ikke underliggende eiendommer. I 1591-brevet oppgir en tidligere fogd at Hendrich Ransou ikke eier noen ÞdegÄrd til de to huder han eier i Moi. Brevet fra 1531, skrevet pÄ pergament, omhandler en odelsskifte "sÞsken og brÞdre" imellom.

 

GunnbjĂžrn Espeland,  Steinar Nakkestad og deres medeiere legger frem en seks manns dom datert Moi 24.4 1620, hvor Welb. Hendrich Ransueß fouget, sl: Hendrich OttesĂžn forgjeves begjĂŠrte at ĂždegĂ„rden Teigen pĂ„ den sĂžndre side skulle tilhĂžre herreparten. Retten mente den gang at odelsbondens gamle brev og hevd, slik det fremgikk av det fĂžrste vitnebrevet, dokumenterte hans rett til Teigen. Ut fra det videre innholdet (fol. 67b) synes det Ă„ fremgĂ„ at ĂždegĂ„rden er nevnt i odelsskiftet i 1531. Dom (1668): Retten tĂžr ikke Ă„ ta stilling til motstridende bevismateriale, og lar derfor saken gĂ„ videre til lagmannen.

 

*  *  *  *  *

 

Fol. 14b-15a (Etter fol 68 starter ny sidepaginering, som om skriverens intensjon var Ă„ fĂžre en ny tingbok. Etter fol 19b slutter imidlertid boken, tre dager fĂžr julaften):


https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620086
Under et ting i Farsund tre dager fÞr julaften 1668 er Helles brukere og eiere innstevnet av Kristen Andersson, for at de med deres odels- og skiftebrev skal redegjÞre for hva hver enkelt av dem eier i Helle (i Spind), kirkens part unntatt. Kristen hevder at kirken er bestemann og bÞkselsrÄdig over gÄrden. Askild Styrmersson Helle og Kolbein Helle motbeviser pÄstanden med et gammelt semjebrev fra 1636. Av brevet fremgÄr det at han og hans bror eier halvparten av Helle, bÄde i Þde og bebygde deler av gÄrden, videre at kirkeparten ikke skylder mer enn 1/2 hud og ligger side om side med bondens part.

 

  • Jan H. TrelsgĂ„rd, Inger Hohler og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Jan H. TrelsgÄrd Aktiv bruker

Jan H. TrelsgÄrd

Skrevet
Skrevet
1 time siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Fol. 65b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620067

I en sak ang. ÞdegÄrdene kalt Teigen, som ligger under Moi (sÞndre) i Kvinesdal, legges det pÄ vÄrparten 1668 fram flere dokumenter (fol. 66b); en dom fra 1620, brev fra 1582, 1591 og 1531. Saken omhandler hvorvidt en ÞdegÄrd under Moi tilhÞrer bondeparten eller "herreparten" av Moi (gÄrden er nemlig i 1617 delt i to: 2 huder eies av BjÞrn Nakkestad og 2 huder av fru Anne Rosenkrantz).

 

SaksĂžker er velfornemme Werner NielssĂžn, representert av Jakob Skeime, som har stevnet Ăžvre og nedre Teigens oppsittere: Tronn moĂż, Joen, Hellig Niellß, And(ers)? och marite Teigen, samt Reiar sanduatten. Werner NielssĂžn har kjĂžpt herreparten pĂ„ 2 huder av Henrich Rantzau.

 

Seks vitnesbyrd noteres (1–6): 1. Vitnesbyrd om at odelsbĂžndene Siurd och Jenß lĂ„nte 40 rdr av Osu B(enNßens (50 Ă„r) kvinne, som de ga Henrik Ottesson/Oddsson for Ă„ beholde ĂždegĂ„rden; 2. Siri Torkjellsdotter, 60 Ă„r, vitnet om at hennes far, Torkjell Ellingsson, brukte ĂždegĂ„rdene som nĂ„ kalles Ăžvre og nedre Teigen til vedhugst og fedrift til adelsparten (dvs. herreparten av Moi). Videre at Sandvatten og Rakeland ble oppryddet i adelens skog. Siden ville odelsbĂžndene pĂ„ Nordre Moi tilegne seg samme skog. Da lĂ„nte SigbjĂžrn Ånonsson 40 rdr til Jens og (eiesmenn)?, som var odelsbĂžnder pĂ„ Nordre Moi, for at de skulle kunne bruke ĂždegĂ„rdene i Henrik Oddssons tid som fogd; 3. Ola AsbjĂžrnsson, 60 Ă„r, bekreftet vitnesbyrdet; 4. Ola Persson, 62 Ă„r, vitner at da han ryddet Teigen ytre, da lĂ„ skogen og ĂždegĂ„rdene under herreparten til de 2 hudene i Moi sĂžndre; 5. En hundreĂ„rings vitnesbyrd fremfĂžres at to menn. Bekrefter at skogen og ĂždegĂ„rdene under herreparten til de 2 hudene i Moi sĂžndre; 6. Tomas Geidebu, 80 Ă„r, vitnet om at ĂždegĂ„rdene lĂ„ Ăžde da han tjente Gammel Moi som bodde pĂ„ herreparten, men at de ble brukt til febed och Øxe gang.

 

 

GÄrdene som ble oppryddet i adelens skog var "Sanduaten" og "Stakeland", det vil si gÄrdene Austre Sandvatn (gnr. 64) og Stakkeland pÄ heia (gnr. 66) i Kvinesdal.

  • JĂžrn Middelborg, Dag T. Hoelseth og Per Reidar Christiansen reagerte pĂ„ dette
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

I Ă„rene mellom 1668 og 1674 er det en lakune i tingbokserien.

 

Lister 8 (1674-1674):

 

Fol 33a-34a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620127

VÄren 1674 er det sak om arvetomten Ramsland (Spangereid). Gullau Ramsland pÄ egne vegne, Tore Steinsland, Torkjell HÞyland og Lars Bjerga pÄ deres kvinners vegne samt Tone Feland pÄ egne vegne tar ut riksstevning mot Gunnvor GrÞnsfjord med hennes lagverge samt Per MÞnnestad pÄ sin kvinnes vegne. De Þnsker et rettferdig odels- og arveskifte etter deres avdÞde foreldre. Det opprinnelige skiftet ble avholdt 15.9 1669. Nevnt at halvparten av godset stammet fra deres salige mor Gunnvor Torkjellsdotter.

 

* * * * *

 

Fol 35a-36a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620129

Sak om Nakkestad (Austad).
(Merknad: I Lister 19, fol 39b-42b og fol 189b-190a er det mer om Nakkestad, om Steinar, store og lille BjĂžrn KjetilssĂžnner og deres barn anno 1692.)

 

* * * * *

 

Fol. 40a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620132

10. april 1674 tinglyses flere dokumenter ang. prestegÄrden i Vanse, bl.a. fra 1611 og 1612. (LEN: Men jeg oppfatter at soknepresten som nevnes (Daniel Nilson), var sogneprest i 1674, ikke i 1612 (og jeg ser pÄ en oversikt over prester at det stemmer)).

OgsÄ pÄ fol. 50b henvises det til en dom fra 1612, lagt fram av Vemestadz eigere och opsiddere, uten at det nevnes noen navn.

 

* * * * *

 

Fol. 53b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620149

I en sak pÄ Berge lagting bÞtlegges AudbjÞrg («WdbÞr») Gunnarsdotter etter kirkeordinansen for hennes slagsmÄl med Ommund Vegges kone. Fol 83b: AudbjÞrg Gunnarsdotter angivelse av Ommund Vegges leiermÄl med TorbjÞrg BjÞrnsdotter.

 

Fol. 54a: PĂ„ samme lagting bĂžtelegges Uttorm (Wtorm) Ansteinsson Ås for et knivstikk i armen til Osmund Gunnarsson Svenevig.

 

* * * * *

 

Fol. 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620153

Lensmannen i Vass tinglag, Reier Toresson Ågedal, tiltales for 51 rdr 1 ort i restanse av smĂžrskatten, i fĂžlge et dokument Reier Ågedal selv undertegnet pĂ„ Huseby gĂ„rd 22.5 1672.

 

* * * * *

 

Diverse saker fra Audnedal:

Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620155

Sak i Foss tingsted 4. mai 1674. Fogden har stevnet Erseids oppsittere, Jon Eriksson, Guttorm Olsson og Ånon Olsson, i det han mener at kongen bĂžr rĂ„de bĂžkselen fordi kongens part er stĂžrre enn bĂžndenes. BĂžndene la i rette atskillige brev og dokumenter.

 

Fol. 60a: BĂžkselssak mot Ăžvre Vigelands oppsittere Ånon Ommundsson og Guttorm Ommundsson. Videre sak mot Ăžvre StĂžles brukere og eiere, bl.a. Tore Hegbostad som eier 7 1/2 engelsk der og 2 1/2 i Langenes. Fredrik Aslaksson ibm fremla et skiftebrev som viser at han og hans medeiere i samme gĂ„rd hver eier 1/2 3/8 engelsk (dvs 7/8 engelsk).

 

Fol. 60b: Forrige bondelensmann Tore Hegbostad tiltales av fogden Anders NielssĂžn Toldorph fordi han angivelig skal ha bidratt til Ă„ opprĂžre allmuen i Konsmo og Vigmostad sokn. Blant allmuen i Vigmostad fremheves Per Torjusson Vigmostad, Guttorm Jakobsson ibm., Hoskuld BjĂžrnsson LjosestĂžl, Ånon Torgisson Vigmostad og Andor Persson ibm.

 

Fol. 61b: Omtalt en «Rebellion» i Audnedal. Nai Eigeland er en av seks lagrettemenn.

 

Fol. 63a: BÞru skomaker, BÞru Helle og Knut Geislafoss bÞtelegges for Ä ha vÊrt «Aarsage til dette oprÞr». Senere angis BÞru skomaker som hovedmannen bak «dette oplÞb».

 

Fol. 63b: Vrei Birkeland, fullmektig for Tora Torsdotter, stevner Knut Olsson MjÞlhus for hennes arvepart etter far og mor. Knut mÞter da pÄ vegne av sin far Ola Knutsson og Knut Knutsson Þvre Vigeland pÄ Jon SkÄrs vegne.

 

* * * * *

 

Fol. 64b (Kvinesheia, 10.6 1668): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620160
I en sak om grensene mellom flere ĂždegĂ„rder pĂ„ Kvinesheia, derav ĂždegĂ„rdene til Moi og Gjersdal, legger Daniel Gierißtad/Gierisdahl [Jerstad] i 1668 fram et jordbyttebrev fra 1609 og et skiftebrev datert 28.8 1609. Jordbyttebrevet var utstedt av to brĂždre som skiftet sine odelsfedres (jord?) fra hverandre i fra Kvinesdal (Ăžstover?) til Fossebekken. I skiftebrevet fremgĂ„r det at ĂždegĂ„rden StĂžle Ăžst pĂ„ heia var (brĂždrene?) tilskiftet etter deres forfedre.

(Merknad LEN): Jeg kan ikke se at navn er nevnt i brevene pÄ denne siden (jeg har litt problemer med deler av teksten her), men jeg vil tro det er samme skiftebrev som omtales pÄ fol. 65b. Det er der nevnt et skiftebrev mellom de to brÞdrene BiÞrren BiÞr(r)nsen och Gamel BiÞrensÞn, med flere av de samme stedsangivelsene som i skiftebrevet fra 28.8 1609.
I samme sak legger Peder Rasmusson Tingvatn pÄ vegne av Ros-Eigelands oppsittere fram en dom fra 1614 (fol. 65b), og det framlegges et pergamentbrev fra 1559 som forteller at Þstre Lauen har sin endestav pÄ Kalven pÄ Kvinesheia (fol. 66a).

 

* * * * *

 

Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620164
I en sak om Ăžstre og vestre Tonstad, legges det fram dokumenter fra 1570 og 1573, men ingen navn nevnes i dokumentene.

 

* * * * *

 

Fol. 73a-74a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620168
Seks lagrettemenn er 9. juli 1674 forsamlet pÄ Lone (S-A) for Ä dÞmme mellom Hellik Lone, som pÄ vegne av sin kone Aslaug og sine stebarn har tatt ut riksstevning mot Øykjell Tjaum. Sistnevnte skal ha tilegnet seg 6 engelsk i Lone og siden avhendet skyldparten, slik at jorda hverken med skifte eller arv er tilfalt de eller (deres med)sÞsken. Øykjell BÄrdsson Tjaum «forskjÞt seg» fordi hans medsÞsken Guri og Randi BÄrdsdÞtre Geideland ikke er lovlig innstevnet. Han viser sÄ til at bondelensmannen og (lagrette)menn etter fogden Hans Gabrielsens pÄbud skal ha utstedt brev fra Huseby gÄrd 28. feb. 1671, hvor  samme 6 engelsk skal vÊre «udbyt».

 

I dommen sies det at Hellik Lone i sitt stevnemÄl hevder at Øykjell Tjaum uten hans eller andres tillatelse har tilegnet seg hans avdÞde bror Knut BÄrdssons arvedel pÄ 6 engelsk. Helliks pÄstand avvises pÄ bakgrunn av Hans Gabrielsens pÄbud, som viser at skyldparten var uskiftet mens hans bror levde. Siden Øykjell ikke har brutt stevningens innhold, skal Ärets avl og grÞde vÊre hans som ombudsmann for sin avdÞde bror. Skyldparten skal deretter brukes og besittes av Øykjells eldste brorbarn, i mot rett landskyld ift. Arvebolkens 7. kap. NÄr det gjelder Øykjells egen arv pÄ 6 engelsk etter far og mor, som han for 40 rdr har pantsatt sin bror BÞru BÄrdsson, sÄ skal den fÞlge brorsÞnnen BÄrd BÞrusson («BÞrresen») inntil Øykjell eventuelt innlÞser den.

 

* * * * *

 

Fol. 76b-77a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620172

Seks lagrettemenn mĂžter 16. sept. 1674 pĂ„ Ă„stedet for Ă„ befare grensene for budrift mellom Syrdal og Opshus. Selv om det allerede foreligger en lagmannsdom klarer ikke partene Ă„ bli enige. Lagrettemennene presiserer noen grensesteiner. Som Opshus’ oppsittere nevnes Tjodgeir og Ådne med konsorter, mens Syrdals oppsittere navngis som Hoskuld Gjestsson og Nils B(er)gesson med konsorter.

 

* * * * *

 

Fol. 84b-85a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620180

Sak i Berge tingsted 10.10 1674 om Hagestad. Brev av 30.11 1639, 22.3 1648 og 17.4 1610. Just Eilivsson m.fl. nevnes.

 

  • JĂžrn Middelborg, Inger Hohler og Jarl B Haagensen reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Niende luke. Julen rykker nÊrmere.

 

Noen som vil prÞve seg pÄ Ä tyde patronymet eller gÄrdsnavnet det henvises til pÄ fol 43a?

 

 

Lister 9 (1676-1676):

 

FĂžrst tre odelssaker fra Lyngdal:

 

Fol. 1a- 3b (og 40-43): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620196

Nevnt flere brev utstedt av far til Ommund Ånonsson Skomrag (fþrste sak), samt mange vitneprov fra bygdefolk (begge saker).

 

(Fol 43b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620239

Slektskap i 3. ledd mellom Torgi Sa(g)la(szen) [siste ord kan ogsÄ tolkes som Salfaszen] og Kolbein DÄrÞy. Sistnevnte opptrer pÄ vegne av sin datter, Barbara Øvsteland (fol 44a).

 

(Fol 44a): Omtalt flere slektskap, bl.a: Anders Berge «forskjĂžt» [forkaster] Sjurd i «skoufvens» [trolig Skogen i Austad sokn] prov fordi han [Sjurd] og Barbara Øvsteland [i Å sokn] er beslektet i 3. og 4. ledd.

 

* * * * *

 

Fol. 12a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620207

Saken om Tonstad kommer opp igjen 12. juni 1676, og det legges fram et pergamentskjĂžte (fol. 12b) pĂ„ 4 huder i Tonstad, utstedt 1618 av Beate Huidtfeld og Christopher Vlfeldt, til Niels Torchildß Sunde.

 

* * * * *

 

Fol. 48b-49a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620244

Nevnt at Reidar Ånonsson 28. mai 1638 frapantet seg 1 1/2 hud i Byremo for 50 rdr. Gabriel HanssĂžn overtok skyldparten. Ånon Taraldsson fortsetter som bruker pĂ„ (samme?) vilkĂ„r.

 

* * * * *

 

Fol 51b-52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620247

Lars Knutsson Þstre Berges arvinger saksÞker Ommund RÞdlands arvinger (TjÞl RÞdland og Orm Gitlestein) for 20 rdr. Vist til brev av 1637 og et pantebrev av 15. mars 1633. Saken fortsetter pÄ et ekstraordinÊrt ting (fol 54b), hvor det vises til en sorenskriverdom fra 1643.

 

* * * * *

 

Fol 58b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620254

Ommund Fleselands riksstevning mot Daniel Berge for et stykke mark han seg tilholder. Marken skal Salve O(s)mundsson ha tilpantet seg av sin bror Ånon Osmundsson etter brev dat. Årnes 6. (?) 1641.

 

  • Jan H. TrelsgĂ„rd og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Jan H. TrelsgÄrd Aktiv bruker

Jan H. TrelsgÄrd

Skrevet
Skrevet
5 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Niende luke. Julen rykker nÊrmere.

 

Noen som vil prÞve seg pÄ Ä tyde patronymet eller gÄrdsnavnet det henvises til pÄ fol 43a?

 

 

Det er mulig jeg misforstÄr spÞrsmÄlet. Dersom det er teksten pÄ toppen av fol. 44a du sikter til sÄ leser jeg den som fÞlger:

"[...] Ole Vildshammer profvet at hand af denne sag indtet veed, vden bĂžydesnach, Anne SĂžrlie profvet at hun gandsche och aldeelis af bemelte sag indtet ved. Torgie Salfvesen som med Colben DaarĂže begge sammen er vdi 3die leed, blef af Anders Berie forschudt. [...]"

 

 

 

 

 

 

TorjeSalvesen.JPG

  • Jarl B Haagensen og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Du har ikke misforstÄtt, Jan Helge. Takk for transkripsjonen!

 

Fjerde bokstav i Torgis patronym er noksÄ lik fjerde bokstav i ordet "profvet", og det er nok det jeg har observert nÄr jeg i klammer har bemerket at "siste ord kan ogsÄ tolkes som Salfaszen". SÄ ser jeg at det jeg tidligere har oppfattet som femte bokstav i patronymet i virkeligheten kan vÊre en sammentrekning av to bokstaver (ve), i det tegnet virker Ä vÊre noksÄ likt det du tolker som femte og sjette bokstav i ordet "profvet". Gitt at vi er enige om at patronymet trolig er det noksÄ alminnelige Salvesson, sÄ skal det forhÄpentligvis vÊre mulig Ä gjenfinne Torgi Salvesson i manntallet ti Är tidligere.

  • JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

 

Ny lakune fÞlger i tingbÞkene. Det betyr at vi i mindre grad kjenner til hva som utspant seg pÄ bygdetingene mellom 1676 og 1680.

 

Som vist under, har vi i denne tingboken fanget opp en rekke mindre saker og omtalt dem i stikkordsform. En Ärsak til det er nok tidsnÞden man unektelig fÞler pÄ nÄr man har tatt mÄl av seg Ä gjennomgÄ 55 tingbÞker. Er notisen fÞrst gjort sÄ har man etablert en plattform for mer detaljerte studier ved senere anledninger. 

 

 

Lister 10 (1680-1682):

 

Fol 29b-30a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620294

1681: Kristen KristofferssÞn i Spidsbua i Mandal, han og andres stevning mot Birgitte Fasseland, GunnbjÞrn og Gammel ibid. med flere interessenter. SaksÞkerne har tilpantet seg jord i Fasseland for 33 rdr. Det vises til en semjedom (ikke ref.) hvor Tosten i Neset har fÄtt 20 rdr for Neset. Tosten oppgir, uten stÞtte i skriftlig dokumentasjon, at deler av godset er tilfalt hans far etter to av hans sÞstre. I domslutningen som fÞlger umiddelbart etter at saken er omtalt, gis det mer informasjon:

 

Retten oppgir at de tre brÞdrene Ola, Gammel og TorbjÞrn skal ha arvet den Þstre part i Fasseland, skyldsatt til 1 1/3 hud. SaksÞkernes krav gjelder kun den tredjeparten som deres godfar TorbjÞrn tilfalt etter siste (jord)taksering.  I ÞdegÄrden «NÊsset» i samme eie er det ryddet (jord) for 10 5/9 engelsk, hvilket hans sÞnner Ola TorbjÞrnsson Bue og Kristen TorbjÞrnsson, samt svoger Salve (Osestad?) pÄ vegne av alle sÞsken har utsatt til Gammel Olsson Fasseland for 33 rdr. Samme jordegods deles nÄ i tre brorlotter pÄ 3 14/27 engelsk, (en til) Ola TorbjÞrnssons barn, (en til) Kristen TorbjÞrnsson barn og (og en fordelt pÄ) deres to sÞstre Ingerid og Elses barn, ettersom Tosten i Nesset ikke kan bevise at han er nÊrmere samme jordegods.

 

Retten anser det som rimelig at de to brorlottene som tilhĂžrer Kristen TorbjĂžrnsson og hans to sĂžstre, hjemles av Ola Kristensson, Kristen Kristensson, Kristen i Naversund og Torgi Ås. Ved Ă„ betale saksĂžkerne 22 rdr, som er deres part av pantepengene, skal de heretter kunne nyte og bruke 7 1/27 engelsk i Fasseland. Hva gjeldet pantet Tosten har utstedt, kan han ikke hjemle annen manns gods. Etter som GunnbjĂžrn og Gammel Fasseland, som bruker samme gods, er Ă„rsaken til tretten og ikke har betalt for deres gods, bĂžr de betale saksĂžkerne minst 6 rdr.

 

* * * * *

 

Fol 38a-40b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620303

Under et ekstraordinÊrt ting i Farsund 12. sept. 1681 omtales Evert Andersson Tomstad pÄ Lista og hans sÞsken i anledning et testamente opprettet av deres avdÞde bror Tomas Andersson «Veiland», borger og skipper til Hamburg. Omtalt folk i SÊlÞr og Korshamn.

 

* * * * *

 

Fol 44a-45b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620308

Saketing pĂ„ Tingvatten 27. sept (1681). Ingeborg Ommundsdotter tiltales for blodskam og mord etter at hun har myrdet barnet hun fikk som fĂžlge av leiermĂ„l med sitt sĂžskenbarn Ånon StĂ„lesson N(e)rstad/Naastad [NĂ„stad i Bjelland?]. Ånons bror HĂ„rek StĂ„lesson forteller at Ånon og Ingeborg var brĂždrebarn.

 

* * * * *

 

Fol 45a: Iver Snartemo innstevnet for Ă„ ha fratatt Erik Gyberg 2 1/2 engelsk i Eilivstad.

Fol 46a: Ola Reiersson JÄdland vitner om sin bror Gunnvald Snartemos (gjeld til Gunnvald Birkeland?). Saken gjelder felles skog i RÞssevatn. Gunnvald Snartemos gjeldssak er ogsÄ omtalt pÄ fol 47b-48a.

 

* * * * *

 

Fol 49a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620313

Under et saketing pĂ„ Vigeland 3. okt. 1681 fremgĂ„r det at Ånon TrĂŠdal er beskyldt for leiermĂ„l med sin slektning Marte «Laues»dotter (Lagesdotter?). Han er i annet ledd beslektet, hun i tredje ledd. Ånon forsvarer seg med ed og dĂžlsmenn.

 

* * * * *

 

Fol 49b: StÄle Sjurdsson Omland omtales som bortvist i fremmede hÊrers tjeneste. (Av fol 61a fremgÄr det at StÄle lovbyr sÄ mye odelsgods som hans kvinne har arvet i MÞskeland, nemlig halvparten av 5 5/4 engelsk).

 

* * * * *

 

Forts. fol 49b: Ånon Fardal 66 Ă„r og Even Moland 61 Ă„r vitner om at VrĂ„l Hujesson i Molands skogen og hans kone Siri Olsdotter nylig har hatt besĂžk av deres sĂžnn Huje VrĂ„lsson, og at Huje, som i fremmede land kalles «Boie Rolfss», er ektefĂždt i Valle sokn.

 

* * * * *

 

Fol 51b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620316

Slektsangivelser vedr. folk pĂ„ Madland, Bergsager og Kvelland i Å. HĂ„kon Madlands sĂžnner Nils og Steffen m.fl. nevnes.

 

* * * * *

 

Fol 67b-68a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620332

BÞrge Andersson Skoftelandsmo stevner Olaug Vigeland og hennes sÞnn Knut Knutsson samt Lars BlÞrstad for retten til et slÄttestykke i Fossheia. BÞrge hevder at slÄtten ligger til parten i MjÞlhus som han har tilpantet seg.

 

* * * * *

 

Fol 69b: Saketing i Farsund 18. jan. 1682. Velbyrdige Anders Friis til Landvig har ved sin fullmektig innstevnet Jon Hansson Lents [ogsÄ kjent som Lentz], Ola Fredriksson RÞrvig og hans sÞnner Ola og Torkjell fordi han akter Ä vinne bÞkselen over hele gÄrden Þvre Kalleberg.

 

* * * * *

 

Fol 70b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620335

Samme dato. Odelssak om 1 1/2 hud i Birkenes. Innlagt flere brev:

  • Lauers Birkenes tilfalt 16 engelsk i Birkenes og hans svoger Ola Straumsland 8 engelsk 5. april 1652
  • Et kjĂžpebrev av 29. des. 1658, hvor Ola Straumsland selger 8 engelsk for 80 rdr til Lauers Birkenes, som hans kvinne Siri Reiersdotter har innlĂžst
  • Skiftebrevet etter sal. Lauers (Lars) Birkenes, dat. 25. febr. 1678.

Odelssaken fortsetter i neste tingbok, 22. febr. 1682, fol 1a-2a, med flere nye slektsopplysninger: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200002

  • Jarl B Haagensen og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

 

Lister 11 (1682-1682):

 

Fol 8b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200010

Stevning mot avdĂžde Åsulv («Ossu») pĂ„ Ăžvre Homme. Enka Guru Homme svarer for gjeld. Samme side sak om 4 1/2 engelsk i GrostĂžl hvor det refereres til flere dokumenter, bl.a fra 22. juni 1678.

 

* * * * *

 

Saken om Ăžvre Kalleberg fortsetter i tingbok nr 11, fol 2b-3a (samt fol 17b-18b):

https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200004

Jon Hansson Lentz' riksstevning mot Reier Gjemlestads arvinger og Hans Litland ang. deres kjÞp pÄ 1 hud og 8 1/2 engelsk i Kalleberg, hvor velb. Anders Friis vil vinne bÞkselen. De innstevnede er rette odelsmenn til gÄrden mens Jon Hansson omtales som en fremmed. SpÞrsmÄl om gÄrden var lovbudt for kjÞpet. Torkjell Gjemlestad og Hans Litland hevder at odelsgodset i Kalleberg ble lovbudt til neste frender fÞr det ble solgt Jon Hansson.

 

* * * * *

 

Fol 14a-15a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200015

Under et saketing pĂ„ Vigeland 23. mars 1682 fremlegger Per Andersson i SvinĂžr pĂ„ vegne av to umyndige barn — BĂ„rd Torgersson og Gunnhild Torgersdotter — en riksstevning mot Hellik Lone. Hellik, sĂ„ vel som hans formann BĂžru Lone, som er deres farbror, bruker deres fars Ă„setesgods pĂ„ 6 engelsk i Lone (i SĂžr-Audnedal).

 

To menn vitner om at de var pÄ Lone da det ble skiftet etter Torger Lone. Lensmannen Tore Hegbostad tilbÞd da BÞru Lone Ä vÊre ombudsmann for hans salige brors barn, men BÞru avslo da han allerede hadde to ombud fra fÞr av. Ombudet gikk da til barnas mor, da hun var en «vederheftig» kvinne. Hun beholdt ombudet i 14/15 Är. Hellik Lone tilbyr seg Ä gjÞre rett for barnas fastegods og hevder at han vil sÞke de 33 rdr 2 ort hos deres mor og stefar, som hans avdÞde formann BÞru Lone til dem har utgitt for samme gods, i i fÞlge et brev datert 1669. Deres stefar og formynder Omund Skomrag var innstevnet for Ä forklare hvorfor barnas arv er gÄtt til deres farbror.

 

[PRC: BĂ„rd og Gunnhild nevnes under et skifte pĂ„ HĂžyland i Spangereid i 1694. Gunnhild er da sĂžnnekvinne til arvelateren Magnhild Larsdotter og hennes mann Sigmund [HĂ„konsson] og har med sin avdĂžde ektemann Lars [Sigmundsson] barna Sigmund, Gunnhild og Magnhild. BĂ„rd Torgersson Åsen opptrer da pĂ„ vegne av de umyndige barna. Jf. SAK, Lister sskr., sk.prot. nr 6 (1693-1695), fol 48b].

 

* * * * *

 

Fol. 18b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200020

2. mai 1682 er det mÄlstevne pÄ Netlandsneset [i Fjotland] for Ä dÞmme Aslak HÄland og Kvinlogs eiere [i Fjotland], som vil ha Netlandsneset under seg, og Netlands eiere, som krever HÄland eller VdbiÞrschier under seg. Her framlegges det flere gamle brev, uten at alle er nevnt.

 

(fol. 19a): Det fortelles at Quindeloegs goeds er kjÞpt for mange Är siden; de siste pengene er betalt av Tore Tosteensen Aar 1403. Siden har flere kjÞp og arveskifter av Kvinlogs gods  funnet sted, men (uten?) at VdbiÞrschier er nevnt. Den andre siden (motparten), Netlandsmennene, legger i rette et kjÞpebrev fra 1508 hvor Niels Jenszen avhender til Colben Gutormsen de to ÞdegÄrdene Netland og Risnes, samt stÞlen Vdbora i Þsterfieldet. Fra Niels Jenszens foreligger det ogsÄ en kvittering fra 1541 for mottatt siste betaling av Gullef Colbensen. Betalingen var en laup smÞr og to elghuder. Netlandsmennene hevder at det omtvistede neset lÄ under samme gods, og at det siden har vÊrt upÄtalt. Sorenskriveren og retten beslutter i sin dom at Kolbein Guttormsson og hans arvinger etter Odelsbolkens 1. kapittel har flere gangers hevd pÄ Netlandsneset, slik at Aslak HÄland og Kvinlogs eiere ikke kan kreve eiendommen. PÄ samme vis kan heller ikke Torkjell Netland og hans konsorter etter deres stevning kreve HÄland eller VdbiÞrsheia, som den ogsÄ kalles, siden det ogsÄ er etablert hevd her.

 

De som mĂžter i retten er Aslak HĂ„land, Tomas og Helge Kvinlog og Lars Torgrimsson pĂ„ sin fars vegne pĂ„ den ene siden. PĂ„ den andre siden Kolbein og Kjetil Risnes (Liknes i 1647, nĂ„ i Fjotland), SigbjĂžrn, Ommund eller Ånon, Torkjell og Jakob Netland, Per Aslaksson RĂžszestĂžel (RĂžssestĂžl i Gyland) pĂ„ sin fars vegne, Mauritz EftestĂžl (Liknes, nĂ„ i Fjotland),, Hans (fol. 19b): og Hallvord GiĂžszdal (trolig Josdal i Tonstad), Hallvord ØvrebĂž [trolig ØvrebĂž under Josdal] og Kolbein HomstĂžel [HomstĂžl i Tonstad/Sirdal, senere Fjotland]. De erklĂŠrer seg enige i dommen, som ogsĂ„ kalles en kontrakt og semje, og gĂ„r med pĂ„ at den som bryter den skal bĂ„te 60 rdr. til Kongen, Fjotlands kirke og de fattige.

 

Merknader (PRC): Årstallet 1508 er Ă„penbart feil, noe Per Seland har kommentert i AHÅ 1968, s 75. Nils Jensson, som en tid var fogd og bodde pĂ„ Feda, figurerer i minst seks kilder mellom 1529 og 1576. Det er derfor grunn til Ă„ anta at 1508 skal vĂŠre 1528 eller 1538. Det siste Ă„rstallet er mest sannsynlig siden det ligger tettest opp til kvitteringen han ga i 1541. KjĂžper kan vĂŠre dĂžd i 1541, men ikke nĂždvendigvis, selv om det Ă„penbart er hans sĂžnn som fĂ„r kvitteringen.

 

* * * * *

 

Fol 33a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200034

Birgitte Fasseland (i SÞr-Audnedal) er innstevnet pÄ tinget pÄ Vigeland 3. juli 1682, anklaget for Ä ha slÄtt Gammel Hujesson Fasseland fem eller seks slag pÄ Fasseland. PÄ Birgittes vegne mÞtte hennes svoger GunnbjÞrn Fasseland som begjÊrte utsettelse til neste ting slik at hun kunne fÞre sine prov. Da saken gjenopptas pÄ neste ting (fol 55a-b) bÞtelegges hun.

 

Fol 33a: En Asgjer JĂžrgensdotter Eigeland anklages samme dag for sitt tredje leiermĂ„l, nĂ„ med Tomas korporal. Forut for det var hun ektegift med en Ingebret, deretter fĂžrst besovet av Rasmus Aslaksson, sĂ„ av «Leo» Naisson. Asgjer representeres av sin ikke navngitte mor. Da saken gjenopptas 3.9 (fol 55b) mĂžter GunnbjĂžrn Fasseland for sin sĂžster Asgjer JĂžrgensdotter. Han spĂžr tre vitner, Ånon Kristensson Geideland og Tore og Trond HujesĂžnner om ekteskapslĂžftet Tomas korporal ga Asgjer. Asgjer mener at hun pĂ„ bakgrunn av dette lĂžftet ikke kan straffes for det tredje leiermĂ„let. Hun hevder dessuten at hun ved de to foregĂ„ende leiermĂ„lene ble lovet ekteskap. Vitnene bekrefter at Tomas Evensson korporal i godtfolks nĂŠrvĂŠr under et gjestebud begjĂŠrte Ă„ fĂ„ Asgjer til sin hustru. NĂ„ er Tomas korporal bortreist. Asgjer fĂ„r 6 rdr i bot og en trussel om recessens ytterste straff. VedrĂžrende Tomas, sĂ„ lover retten at saken tas videre til hans rette forum.

 

* * * * *

 

Fol 33b: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200035

Innstevnet det unge mannskap i Foss tinglag (alle angitt med patronym). Tilsvarende lister fra Eiken tinglag pÄ fol 32a og Bergs tinglag fol 35a.

 

I Foss tinglag nevnes Ola Ånonsson Åsen, Rasmus BjĂžrnsson Tjaum, BĂ„rd Mikkelsson Tjaum, Ola Naisson ytre Eigeland, Tomas Nilsson lille Opshus, Lars Ånonsson Rauberg, O(mun)d Naisson Syrdal, Lars Guttormsson Erseid, Ånon Guttormsson ibid., SĂžren Larsson RĂždl(end), Didrik Persson Tryland, Ommund Svenningsson Hegland, rĂžmt, Lars Nilsson LysestĂžl, Torgi Kristensson LĂžland.

 

* * * * *

 

Fol 59a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200060

Magnhild Fleselands riksstevning vedrÞrende hennes anpart i Þvre Bjerga («Berrie»), etter et skiftebrev datert 24. mai 1650, fremlagt hos hennes sÞstre Anne «trelschaar» feil for FjellskÄr?) og Gunnhild Bjerga. Annes sÞnn SigbjÞrn Bjerga pÄstÄr at Magnhild har inngitt seg i follaug hos hennes barn og ikke er myndig til Ä pÄtale saken fÞr alle hennes barn, og sÊrlig eldste bror (dvs hennes eldste sÞnn) BjÞrn Markusson stevner. Gunnhild Bjergas mann Anders Gunnarsson angir at han har skriftlige bevis for at den pÄstevnede part er ettergitt. Saken utsettes til alle Magnhild Fleselands arvinger stevner.

 

* * * * *

 

Fol. 66b-68a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200068

Det er mÄlstevne pÄ Oure (Ore vestre og Þstre i Vanse) 6. nov. 1682. Ola Ore forteller at han har bodd pÄ Ore 48 Är. Han er gift med Dordi Kristensdatter, og hun forteller at hun er 80 Är gammel og fÞdt pÄ Ore. Hennes far er Kristen Ore, og hans far igjen er SÞren Ore. BÄde Kristen og SÞren har bodd pÄ og brukt Ore (Kristen og Ola pÄ Þstre Ore i 1647, Skm. 1647, s 105).

  • Jan H. TrelsgĂ„rd, JĂžrn Middelborg og Jarl B Haagensen reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Jan H. TrelsgÄrd Aktiv bruker

Jan H. TrelsgÄrd

Skrevet
Skrevet (endret)
7 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Fol 59a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309200060

Magnhild Fleselands riksstevning vedrÞrende hennes anpart i Þvre Bjerga («Berrie»), etter et skiftebrev datert 24. mai 1650, fremlagt hos hennes sÞstre Anne «trelschaar» feil for FjellskÄr?) og Gunnhild Bjerga. Annes sÞnn SigbjÞrn Bjerga pÄstÄr at Magnhild har inngitt seg i follaug hos hennes barn og ikke er myndig til Ä pÄtale saken fÞr alle hennes barn, og sÊrlig eldste bror (dvs hennes eldste sÞnn) BjÞrn Markusson stevner. Gunnhild Bjergas mann Anders Gunnarsson angir at han har skriftlige bevis for at den pÄstevnede part er ettergitt. Saken utsettes til alle Magnhild Fleselands arvinger stevner.

 

* * * * *

 

 

Oddleif Lians utmerkede bygdebÞker for Lyngdal opplyser at disse tre sÞstrene var dÞtre av Salve BjÞrnsen Rom. Om Anne "Trelschaar" blir det opplyst at hun fÞrst hadde vÊrt gift til Bjerga (i Lyngdal) og deretter til TrelskÄr (i Kvinesdal): https://www.nb.no/items/79bdb1afcaea6b10cb1cb7be8a00e72a?page=279&searchText=trelskÄr

Endret av Jan H. TrelsgÄrd
  • JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Takker igjen for relevant bidrag 🙂 Et tydelig tegn pĂ„ at etappevis publisering gir stĂžrre gevinst enn sampublisering. Ved en senere anledning kan uansett alt publiseres i ett, da med rettelser og tillegg inkludert.

 

Det vil garantert vÊre mer Ä rette opp i, for mÄlet vÄrt har fÞrst og fremst vÊrt Ä finne frem til interessante saker og peke pÄ kilden slik at andre kan gÄ i dybden. Sakene vi refererer fra inneholder som regel mer enn hva vi har fÄtt med i referatene. For Ä gjenta til det kjedsommelige: VÄre referat er kun Ä betrakte som sekundÊrkilder. Fra referatene er det derfor viktig Ä kunne gÄ videre til primÊrkilden og studere den.

  • Jan H. TrelsgĂ„rd og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Halvveis ut i julekalender er det tid for Ă„ Ă„pne luke 12:

 

Lister 12 (1684-1684):

 

Fol 23: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620442

12.7 1684 er retten til stede pÄ Birkeland i Bjelland, for Ä avgjÞre en arvesak. Blant aktÞrene er Gisle Matsson og brÞdre samt deres mor Asborg Gislesdotter. Omtalt jordeiendom i Bjerland.

 

* * * * *

 

Fol 38a-39a: https://www.digitalarkivet.no/rg50002309300039

Bent Olsson Skjeibstad av Halse sokn mÞter 26.9 1684 pÄ saktinget pÄ Vigeland med en riksstevning mot BjÞrn Sigmundsson GÄsestein, Tore Eigeland og Gunnar i Ramsdalen med flere av deres konsorter. Han har stevnet dem for 31 rdr som hans avdÞde svigerfar JÞrgen Olsson Eigeland med sin datter Astrid JÞrgensdotter for ca 18 Är siden betalte Simen Eigeland, for at hun for sin livstid skulle bli ved 1/2 hud 3 engelsk i Eigeland. Da hennes fÞrste mann Ola Sigmundsson etter 2 1/2 Ärs ekteskap dÞde uten livsarvinger mÄtte hun likevel kvittere (dvs forlate) gÄrden. Bent krever nÄ erstatning for dette, samt alle stevnemÄl, reiser og omkostninger.

 

Til sakens opplysning har han innstevnet Reier Roland, Ola Syrdal og Birgitte Fasseland til Ä fremfÞre prov, til tross for at motparten hevder at de (tre) er beslektet og besvogret med ham. De blir derfor ikke forhÞrt under ed. Det blir derimot Tjodge Opshus som svarer at han ikke kjenner til andre penger enn «noe» til hans (JÞrgens) sÞnn GunnbjÞrn. Bent fremfÞrer skiftebrevet uten at det blir referert.

 

BjÞrn GÄsestein, Tore Eigeland og Gunnar i Ramsdalen fremfÞrer et skriftlig innlegg om at Bent Olsson pÄ sin kvinnes vegne vil innvinne 31 rdr fra sal. Sigmund Eigelands arvinger. De hevder at han (Bent) er beslektet med de tre vitnene, slik at det bare er Tjodge Opshus som ikke er pÄrÞrende. Tingretten erklÊrer at Bents grunnlag er for spinkelt til Ä de kan felle dom i saken. Motparten tildÞmmes kost og tÊring.

 

* * * * *

 

Fol. 45a–46a (samt noe rundt fol 42-43): https://www.digitalarkivet.no/rg50002309300046

3.11 1684 avholdes det ting i Farsund foranlediget av Mads Pederß i Farsund stevning over Finkel Skeime og hans konsorter. Mats krever at de gir retten innsyn i flere dokumenter som angĂ„r Sann anger (= Sennegre, g.nr 47 i Vanse, som i 1668 skrives SĂŠnanger. Ligger like ved HĂ„le, g.nr 46. Siden Sennegre ikke er nevnt i 1647 lĂ„ trolig gĂ„rden ennĂ„ under HĂ„le, jf. konteksten i saken under).

 

(45b) Finkel fremlegger fĂžrst en sorenskriverdom datert Farsund 22.10 1624, hvor Finchel skeime tilkjennes to sĂžsterparter, fĂžrst Ranis part som er hans mor, deretter hans moster Ingeborgs part, som hans farfader innlĂžste fra kongens fogd. I samme dom nevnt et makeskiftebrev, som Mads Pederß krever Ă„ fĂ„ se, men som Finkel Skeime benekter Ă„ ha i sitt eller sine medkonsorters verge. Videre en semje fra 6.7 1636 om at Ole Sann anger bekjenner at Michel skeime (i 1647 bruker Mikkel Skeime nedre) er hans husbond og (ikke har?) skikket seg i mot ham etter loven og kongens bokstaver. Videre et pantebrev datert 12.4 1640, som Michel Gundßen skeime har utgitt til Peder Nielß for 60 rdr mot hans gods i San anger. En pĂ„skrift om at pantet er (eller ikke er) innlĂžst.

 

OgsĂ„ inngitt Capitain Michel TĂžnneßens missiv, som forskyter saken inntil han blir innstevnet. Ellers ble af hans broder bemte. Finchel sagt at kapteinen tilkommer halvparten i Sam anger. I like mĂ„te bekjente Casper tiĂžrfve (TjĂžrve) Ă„ ha innlĂžst den andre halvparten i S(an(n anger, 1/4 hud fra Peder Abelnes og 1/4 hud fra Erich scheime pĂ„ hans kvinne og stebarns vegne, noe Erik selv for retten erkjente.

 

Mats Persson legger selv frem et brev datert 10.3 1624 om et jordskifte Aaßel Haale har gjort med sine sĂžsken (3 huder i HĂ„le i Vanse eies i 1617 (nr 2152) av Åsulv HĂ„le og hans medeiere). Dessuten et pergamentsbrev fra 1476 om at Østen torgierß bekjenner at han eier HĂ„le og ĂždegĂ„rden der under. Nok et kjĂžpebrev om at Anne Arnes datter i 1624 selger sin arvepart i Sannanger til sin sĂžster Thodne.

 

(fol.46a) Mats Persson hevder pĂ„ bakgrunn av dette at (Anne?) JĂžlle, som er kapteinens kvinne, bĂžr nyte de 11 engelsk i Senn anger, siden hennes bestemor Thodne Aadnes dater (Tone Arnesdotter) arvet en halvpart og kjĂžpte den andre halvparten av sin sĂžster Anna. Derfor mener han at citanten Raßmus JĂžl(le) pĂ„ sin kvinnes vegne bĂžr nyte de Ăžvrige 9 eng. i Sann anger, som 33 riksdaler hjemler etter fremlagte dom. Rasmus JĂžlle oppfordres til Ă„ saksĂžke kaptein Mikkel (TĂžnnessen/Tomessen?), Kasper TjĂžrve og Erik Skeime pĂ„ sin kvinne og stebarns vegne (om) makeskiftebrevet.

  • Dag T. Hoelseth, Jarl B Haagensen, Jan H. TrelsgĂ„rd og 1 annen reagerte pĂ„ dette
  • Liker 3
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

 

Dagen etter julebord har kalenderen latt vente litt pÄ seg. Fra en forholdsvis liten tingbok (sammenliknet med hva som kommer pÄ 1700-tallet) har vi denne gang tatt seks saker med oss til torgs:

 

 

Lister 13 (1685-1685):

 

Fol. 1b-2b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000004

Sennegre-saken fortsetter med referanse til en dom av 22. okt 1624 (fol 1b). Nevnt et forlik som Finkel Skeime har gjort pÄ vegne av sin bror, kaptein Michel TÞnnessen, hvor denne for 30 rdr avstÄr sin halvpart i Sennegre med odel til Rasmus JÞlle og hans konsorter. Samtidig avstÄr Erik Skeime pÄ vegne av kone og barn en fjerdepart i Sennegre til Rasmus.

 

* * * * *

 

Fol. 14-16: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000016

Folk pÄ Gyberg, Birkeland og HÊgebostad i HÊgebostad omtales her.

 

* * * * *

 

Fol 18-19: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000021

I juni 1685, i en sak om handel med skippere, nevnes flere menn pÄ Lista med bÄde fars- og gÄrdsnavn.

 

* * * * *

 

Fol 23-24: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000026

Lones grunneiere, David Andersson, BjĂžrn GĂ„sestein, Hellik og Ånon Lone, stevnes for en steinborg de har bygd ved enden av Tarvannet. SaksĂžkeren Gunnar Fidja og Ăžvrige interesserte hevder at borgen hindrer vannlĂžpet og fĂ„r medhold av retten. Borgen mĂ„ derfor rives, til glede for ham og oppsitterne pĂ„ Saudland, Haugenes, Fardal og Geiskedal.

 

* * * * *

 

Fol 24b-28b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000027

Under et ekstraordinÊrt saketing pÄ «NorbÞr» [dialektform for Norberg], angÄende 1 1/2 hud 3 engelsk i Norberg (i Vanse), fremlegges det bla. et kjÞpebrev utstedt 21.5 1657 av Rasmus Olsson Seglem i Egersund og pÄlydende 1 hud odelsgods i Norberg, solgt til Birgitte Rasmusdotter. Flere samtidige dokumenter viser at hun bor pÄ Abelsnes. Ellers nevnes folk pÄ TjÞrsvÄg. Samuel Evertsson mÞter pÄ vegne av sin far, Evert Andersson Tomstad.

 

* * * * *

 

Fol 28b-29b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133754000031

Odelssak pĂ„ Udland i Valle sokn. Karsten Gares riksstevning mot Nils Sommundsson Udland og Lars Henningsson ibm., med deres konsorter og medarvinger etter avdĂžde Ådne Udland og hans avdĂžde kone Torborg. Osmund Kristoffersson krever Ă„seterett etter sin avdĂžde far, bestefar og bestemor.

 

Etter vitneavhĂžr om Osmunds fĂždsel i Holland kommer partene til forlik, i det Nils Sommundsson aksepterer Karsten Persson Gares tilbud om Ă„ kjĂžpe av ham all arv Osmund Kristoffersson tilfalt etter sin bestefar Ådne Udland og bestemor Torborg Osmundsdotter, ifĂžlge skiftebrev av 1676. Det utgjorde 6 2/3 engelsk i vestre Udland. Karsten Gare kjĂžper ogsĂ„ eldste brorsĂžnns Ă„setesrett m.m. Sommund StĂžle svarer pĂ„ vegne av sĂžnnen Nils Sommundsson.

  • Jarl B Haagensen og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Luke 14 er herved Ă„pen:

 

Lister 14 (1686-1686):

 

Fol. 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620543

BjĂžrn Hanßen Elde og Berrie Nielß Slefuedahl mĂžter 19.1 1686 i retten i Farsund med en stevning over Joen Hansen Lentz, som hindrer dem i Ă„ komme til deres odelsrett i den part av Elle i Vanse som de bruker. De hevder Ă„ vĂŠre odelsbĂ„rne og at han er "ganske" fremmed.

 

SaksĂžkerne legger fram deres fĂžrste atkomstdokument, et skjĂžte pĂ„ 5 huder i Elle datert 28.5 1602 fra Christopher Nielß til Hane til Hans Anderß Gullestad [Merknad PRC: Adelsmannen Kristoffer Nilsson skriver seg tidlig pĂ„ 1600-tallet til Hana i HĂžyland i Stavanger len]. De legger ogsĂ„ fram gjenpart av en avtale fra samme Ă„r der samme Hans pantsetter halvparten av sin eiendom i Elle til Niels Thorchildsen i fleche fiord, for dennes livstid. Deretter skal pantet gĂ„ tilbake til Gullestads arvinger.

 

Dessuten en lagmannsforretning i 1647, hvor velbyrdig Tron Teiste mottar 200 rdr av Hans Andersen Gullestads arvinger for sin odelsrett i Elle. BjÞrn Hansen Elle og Berge Nilsson Slevdal (i Vanse) oppgir pÄ forespÞrsel at halve Elle er dem tilskiftet mens den andre halvparten sto i pant. Jon Hansen Lentz fremlegger pÄ sin side et pergamentsbrev fra 1647, om at Nils Torkjellsson har kjÞpt halve Elle av «Gullestads arvinger». PÄ bakgrunn av dette skjÞtet hevder han at gÄrden er odel hos Nils Torkjellssons arvinger.

 

Dom: Saken utsettes til 2. mars, siden den oppfattes som vanskelig og vidlĂžftig.

 

(Fol 5b-6b): Ny runde i retten 2. mars, og da oppgis det at hele Elle gĂ„rd siden den i 1602 ble kjĂžpt fra Christopher Nielß til Hane har fulgt Hans Gullestad og hans arvinger som odel i 45 Ă„r inntil velbyrdige salige Tron Teiste i 1647 pĂ„talte gĂ„rden og fikk 200 rdr for sin odelsrett.

 

NB OgsÄ i 1692 (Lister 18, fol 130b-131b) er det sak om Elle i Vanse. Det vises da til et skiftebrev fra 3.8 1650, hvor brÞdrene Hans, Even og Anders BjÞrnssÞnner fordeler 2 1/2 hud skinnvare som de har arvet etter sine foreldre.

 

* * * * *

 

Fol. 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620562

I en grensesak 4.6 1686 vitner Tarald Rafoss, 82 Är gammel, om at hans bestefader Tosten Raffoes inngikk en avtale (linje 5 fol. 21a) med Peder Baarskaar (BaskÄr, g.nr 151 i Liknes) og Olle Rudlende (Rudlend, g.nr 118 i Liknes) om plassering av en kvern.

 

Merknad (PRC): Det er ikke nevnt Ärstall for denne avtalen, men den ble inngÄtt i Taralds barneÄr. Taralds alder i 1686, som tilsier fÞdsel i 1604, er ikke nÞdvendigvis overdrevet. Alderen oppgis nemlig i 1664 Ä vÊre 60 Är. Tosten, Per og Ola kan derfor ha inngÄtt avtalen mellom 1615 og 1620.

 

* * * * *

 

Fol 47a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620588

Under saketinget pÄ Vigeland 24.9 1686 fremlegger fogd Tholdorp en riksstevning mot Huje Torkjellsson HÊgebostad pÄ hans myndling og sÞskenbarn Hallkjell TorbjÞrnssons vegne som skal vÊre bortvist av landet. Fogden hevder at Hallkjells arvelott og eldste brors Äsetesrett dermed er forbrutt, til kongens fordel.

Saken fortsetter i Lister 15 (1687), fol 20a.

 

* * * * *

 

Fol 50b-52a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620592

Mats StÄlesson stevner sin stefar Peder Mortensson for sin arv og odel i KvÄvig. Per representeres fÞrst av sin fullmektig monsr: Hans NilssÞn i Arendal, deretter av sin bror Morten Mortensson.

  • JĂžrn Middelborg, Jarl B Haagensen og Jan H. TrelsgĂ„rd reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Jan H. TrelsgÄrd Aktiv bruker

Jan H. TrelsgÄrd

Skrevet
Skrevet
2 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Fol. 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620562

I en grensesak 4.6 1686 vitner Tarald Rafoss, 82 Är gammel, om at hans bestefader Tosten Raffoes inngikk en avtale (linje 5 fol. 21a) med Peder Baarskaar (BaskÄr, g.nr 151 i Liknes) og Olle Rudlende (Rudlend, g.nr 118 i Liknes) om plassering av en kvern.

 

Merknad (PRC): Det er ikke nevnt Ärstall for denne avtalen, men den ble inngÄtt i Taralds barneÄr. Taralds alder i 1686, som tilsier fÞdsel i 1604, er ikke nÞdvendigvis overdrevet. Alderen oppgis nemlig i 1664 Ä vÊre 60 Är. Tosten, Per og Ola kan derfor ha inngÄtt avtalen mellom 1615 og 1620.

 

* * * * *

 

 

Grensesaken omhandler gÄrden Lille Omland (gnr. 154) i Kvinesdal. Grensene mot nabogÄrdene Skjekkeland (gnr. 153), BaskÄr (gnr. 151), "Solberg" (SolbjÞrg, gnr. 169) og Eikebrokk (gnr. 168) blir oppgÄtt. GÄrden SolbjÞrum (gnr. 152) kalles Rudlend eller Rullen i dagligtale og er ogsÄ omtalt som BaskÄr-Rullen eller Solberg-Rullen. Det er en viss mulighet for at "Olle Rudlende" hÞrte til pÄ den gÄrden. IfÞlge lensregnskapet for regnskapsÄret 1614-15 bygslet "Oluff Trolle" en liten plass under BaskÄr "kaldes Solberg, som inted er tilforn affgangen, och Hanns Bardschor haffuer oplet for hannom". Siden sistnevnte "Solberg" lÄ under BaskÄr mÄ det vÊre gÄrden SolbjÞrum/Rullen det er snakk om.

 

  • Jarl B Haagensen, Per Reidar Christiansen og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Ny dag, ny luke og nye muligheter i det bok nr 15 tar oss med til Ă„r 1687:

 

Lister 15 (1687-1687):

 

Fol. 12a-13b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000013

Under et saketing pĂ„ Feda 31.3 1687 trer «Kidel Torgiesen» Risnes frem med en riksstevning mot Gullef og Kolbein IversĂžnner Risnes. Stridens kjerne er et pant i Risnes som Kjetil Risnes’ far innlĂžste av Kjetil Hallvordsson. SaksĂžker fremlegger et pantebrev dat. 14.4 1630, som forteller at Iver Risnes pantsetter ĂždegĂ„rden Risnes til Kjetil Hallvordsson. Videre en kvittering pĂ„lydende 32 rdr utgitt av Ola Kjetilsson Finsnes [i Tonstad/Sirdal] for jord Torger Iversson har innlĂžst. SĂ„ skiftebrevet etter Torger Iversson Risnes, dat. 2.6 1676. Flere slektsopplysninger.

 

* * * * *

 

Fol 15b-16b og 17b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000017

Under saketinget pĂ„ Berge 4.4 1687 fremlegger Knut Sjurdsson i Epledal en riksstevning over Torkjell Gunnarsson Eigilstad (i Å sokn), angĂ„ende 7 1/2 engelsk i Eigilstad som hans far for rom tid siden skal vĂŠre tilkommen og hans kvinnes godmor Ollu Olsdotter er odelsberettiget til. Torkjell Eigilstad viser et kjĂžpebrev dat. 16.3 1640, en Michel Bloch og seks menns dom dat 17.3 1640 og en semjedom dat 11.3 1654 hvor eldste brorgren Gunnar PĂ„lsson og hans bror Nils Eigilstad fikk halvparten av det pĂ„sĂžkte godset.

 

* * * * *

 

Fol 17a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000018

Juliane Gordon og hennes kjĂŠreste [trolig saksĂžkeren Ole Pedersen HĂžllen, jf bygdebok for Lyngdal, bind 2, s. 579].

 

* * * * *

 

Fol 21b-22b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620635

Saketing pÄ Vigeland 9.4 1687. Nils Gassesson Rauberg har innstevnet Tollev Gare pÄ sin kvinne og umyndige Ingerid Gunnarsdotters vegne (datter av Gunnhild Torkjellsdotter med 3 eng. i Gare, jf skifte pÄ Engeland 19.8 1676), Ola Moland pÄ sin kvinnes vegne (Ingeborg Knutsdotter gm Ola Nilsson, jf sk. Moland 5.6 1706), Nils SolÄs pÄ sin kvinnes vegne, Askild BlÞrstad pÄ sin kvinnes vegne, Gunnstein Engeland pÄ sin kvinnes vegne og Tore Engeland med sin lagverge for at de forsÞker Ä «indvichle sig» i hans arvelig tilfalte odel og pantegods i Engeland, slik det fremgÄr av et skiftebrev av 28.2 1643.

 

De innstevnede svarer med Ä fremlegge et skiftebrevet datert SkogsÞya 1.4 1643 som forklarer at Nils Gassessons far tilfalt 8 3/4 engelsk i den omtvistede gÄrd Engeland sÄ vel som 1/2 hud i nedre StÞle, alt med bÞksel. Samme skiftebrev forklarer at en hver skal bruke sitt tilfalne gods inntil de fÄr tilbake deres utlagte penger.

 

Nils Gassesson vinner saken fordi retten mener at skiftebrevet fra 1.4 1643 viser at han er rett arving til det pÄstevnede godset i Engeland. Motparten idÞmmes saksomkostninger.

 

* * * * *

 

Fol. 57a-59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620671

Sak om Fokvelland i Å sokn, ref. til brev av 16.11 1669, 2.10 1659 (skiftebrev etter Mattis Fokvelland) og 4.4 1632 (om at Mattis Osmundsson skal beholde hele Fokvelland).

 

Merknad: SaksÞkeren Askild Fokvelland er svigersÞnn til Osmund Mattisson, i det han var gift me Gunnhild Osmundsdotter. Osmund Mattisson er ogsÄ nevnt i tingbok 20, fol 46b-47a ff. som bestefar til Mali Askildsdotter.

 

* * * * *

 

Fol 64a-71a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000065

Sak om ildpÄsettelse og vold pÄ Drange i Herad. For mange vitner oppgis deres alder.

 

* * * * *

 

Fol 78b- 79a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000080

MÄlestevne pÄ Birkeland i Skotherad. Sigmund og Fredrik Gunnarsson med riksstevning over StÄle Fredrikssons arvinger, nemlig Lars Birkeland, Osmund Verrislands arvinger, Gunnhild Stridsland, Siri StÄlesdotters arvinger, StÄle Fredrikssons barn og arvinger med siste kone, videre Ommund Fredrikssons barn og arvinger, nemlig Tollak Birkeland, Ola GjÞsland, Fredrik Ommundsson, Sissel BlÄkÄ, «Joren» Hundeland pÄ (egne?) Vegne samt deres bror JÞrgen Osmundssons pÄ egne vegne.

 

Som del av stevningen er StĂ„le Larsson Hausvigstrand, Berge A(avids)land og Åge H(ĂŠ)gland innkalt for Ă„ hjemle og forsvare deres fars pantebrev pĂ„ 5 engelsk fedevare i Birkeland, pantsatt 28.8 1640 til Gunnar Fredriksson for 110 rdr. PĂ„l BlĂ„ka er ogsĂ„ innstevnet pĂ„ sin kones vegne angĂ„ende 2 engelsk skinnvare i Birkeland som han har makeskiftet med Gunnar Fredriksson.

 

SaksĂžkerne fremlegger sĂ„ omtalte pantebrev pĂ„ 110 rdr, utstedt av Lars Gunnarsson pĂ„ Sande.Videre Hallvord «Kafuelands» pantebrev pĂ„ 5 engelsk, pantsatt for 50 rdr til Gunnar Birkeland 26.8 1641. Deretter skiftebrevet etter deres mor Siri Ånonsdotter 6.6 1683.

 

Saken utsettes etter Berge Åvidsland pĂ„stand om at ikke alle Lars Hestelands arvinger er innstevnet (se starten av Lister tingbok 16).

 

Merknad (PRC): Uavhengig av dette referatet har ogsÄ Leif Erik Nielsen laget referat av denne saken, da for Ä besvare et spÞrsmÄl fra meg. Vi har begge hatt vanskeligheter med Ä tolke visse navn, sÄ for best mulig innsikt bÞr begge referat leses. Under fÞlger Leif Eriks referat med tilhÞrende kommentarer:

 

Et mÄlstevne pÄ Birkeland i HÊgebostad (Skotherad) 5.9 1687 knytter en forbindelse til HÊgebostad. Sigmund og Fredrik GunnarssÞnner pÄ Birkeland saksÞker da, med en riksstevning StÄle Fredrikssons arvinger, nemlig Lars Birkeland, Osmund Verslands arvinger, Gunnhild Strisland, Siri StÄlesdotters arvinger, StÄle Fredrikssons barn og arvinger med siste kvinne, samt Ommund Fredrikssons barn og arvinger, nemlig Tollak Birkeland, Ola "Giuszland", Fredrik Ommundsson, Sissel BlÄka, Jor(e)n Hund(e)land pÄ deres egne vegne, samt deres bror JÞrgen Ommundsson pÄ egne vegne, for noe jordegods i Birkeland som de mener tilkommer dem etter fremviste skifte-, kjÞpe- eller pantebrev. Godset har de innstevnte brukt som deres eget mens de var umyndige for omtrent 24 Är, da de som umyndige barn ikke hadde andre verger enn deres farbrÞdre.

 

Med samme stevning innkalt StĂ„le Larsson Hausvigstrand (Austad), Berge(?) Åvesland (Å?) og Åge (E?)ngland for Ă„ hjemle og farsvare deres fars pantebrev datert 28.8 1640 pĂ„ 5 engelsk fedevare i Birkeland, for 110 rdr. utstedt til Gunnar Fredriksson. PĂ„l BlĂ„ka stevnes pĂ„ sin kones vegne (Ă„penbart Sissels ektemann?), og tilstĂ„r at han har makeskiftet 2 eng. skinnvare i Birkeland med Gunnar Fredriksson. Videre fremlagt Sigmund Birkeland og Fredrik HĂŠgebostads pantebrev utstedt (til dem) av Lars Gunnarsson pĂ„ Sande (i Herad). OgsĂ„ Hallvord "Raf(ue)lands" pantebrev pĂ„ 5 eng. utgitt til Gunnar Birkeland 26.8 1641, pantsatt for 50 rdr, samt skiftebrevet etter deres (siktes vel her til Sigmund og Fredrik Birkeland) mor Siri Ånonsdotter 6.6 1683.

 

Da retten spĂžr om skiftebrevet etter deres far, sier de (Sigmund og Fredrik) at de ikke har det, men at deres farbrĂždre, som etter loven bĂžr vĂŠre deres formyndere, bĂžr ha det. Av de saksĂžkte nevnes det at det er Lars og Tollak Birkeland, Ola "Giusland" og StĂ„le Unnesland med flere som mĂžter.  "Barrie"(?) Åvitsland pĂ„peker at Lars Hestelands arvinger ikke er stevnet, og mener at Sigmund Birkelands pantebrev ikke er lovlig.

 

Merknader (LEN): Du (PRC, LyngsvĂ„g-artikkelen i AHÅ 1995) skriver at det er kjent en rekke etterkommere etter Lars Gundersson, som var bruker pĂ„ Sande 1627-1642. Jeg finner ogsĂ„ en del etterkommere etter ham (bl.a. i manntallet fra 1664, men det er ikke nĂždvendigvis sikkert at alle LarssĂžnnene er sĂžnner av Lars Gundersson. PĂ„ bakgrunn av rettssaken i 1687 oppfatter jeg at de som Ă„ret etter utsteder odelsbrev pĂ„ SutnĂžy til StĂ„le Larsson, enten er direkte etterkommere eller gift med etterkommere. Jeg ser at bygdeboka for Austad har hoppet over ett navn, Tolli Hundingsland (bygdeboka nevner Åge HĂŠgeland, Torkild Dragland, Ansten Rymteland, Lars Hesteland og Berge Åvesland).

  • Jan H. TrelsgĂ„rd og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Med de siste par tingbÞkene er vi kommet frem til en tid hvor arbeidsomme sorenskrivere tar tak i vidlÞftige odelssaker og ser verdien av Ä referere til eldre dokumenter. Et eksempel er den siste saken, som her gjengis noksÄ detaljert. Denne saken fortsetter riktignok inn i den neste tingboka, men av praktiske Ärsaker presenteres den i sin helhet i denne luken.

 

For den nysgjerrige vil flere av sakene i tingbok nr 16 kunne gi opplysninger om slektskap og dokumenter, opplysninger vi dessverre ikke har hatt kapasitet til Ă„ gjengi.

 

 

Lister 16 (1687-1689):

 

Fol: 1a-7a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000003

Saken om Birkeland (jf tb 15) fortsetter pÄ Tingvatn i Vass tingsted 8.12 1687 ved at Sigmund Birkeland og Fredrik HÊgebostad  mÞter i retten. Det vises til et kjÞpebrev av 20.11 1635, lest for retten pÄ Birkeland 20.10 1637, videre et pantebrev av 28.8 1640 (fol 2b) med henvisning til at de ikke hadde fÄtt penger av Fredrik HÄreksson. Flere slektsopplysninger.

 

* * * * *

 

Fol. 58b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000061

Guttorm Gullefsen gĂ„r til sak pĂ„ vegne av seg selv og flere pĂ„ grunn av arve- og odelsgods i Netland. De innstevnede legger fram et pantebrev fra 1592 som forteller at Citanternes gofaders fader har pantsatt halvparten i Nettland for 25 Âœ rdr. Navnet pĂ„ oldefaren nevnes ikke.

 

Merknad (PRC): Saken innledes pÄ fol 45b og her fremgÄr det at stridens kjerne er 9 engelsk arve- og odelsgods i Nettland. Ser dessuten ut til Ä vÊre en relatert sak i tingbok 11, fol. 19.

 

* * * * *

 

Fol 62b-63a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000065

Under et saketing pĂ„ Vigeland 11.3 168(8) har Vrei Eigeland, Ola og HĂ„vard ibid. stevnet Knut Engelands arvinger for retten til Ă„ innlĂžse pantegods i samme gĂ„rd. Knut Engelands arvinger navngis som Tolli Gare, Ådne i «Waare» (UdvĂ„re), Ola Moland, Askild BlĂžrstad, Anders RĂžsseland, Gunnstein Engeland, Nils SolĂ„s og Knut RĂžyseland i Hartmark sokn, og de fremlegger fĂžlgende skifte- og pantebrev: 28.2 1622, 12.8 1652, (u. d.) 1646 og 1.4 1643, 24.3 1648 (to brev). SaksĂžkerne fremlegger pĂ„ sin side brev av 22.10 1635, 30.5 1625, 8.11 1625 og 22.10 1635 for Ă„ forklare at de er neste odelsmenn. Saken utsettes til neste ting.

 

* * * * *

 

Fol. 66b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000069

Anders Olsson KvĂ„vig og Hilleborg Taraldsdotter med flere stevner Rasmus Hellevatn og mener at gĂ„rden Hellevatn kommer fra deres fars bestefar (goefader) Knud Vaße. Det nevnes ikke noe Ă„rstall knyttet til Knut, men det fremlegges et brev fra Knuts sĂžnn Jens Knutsson LĂžyning av 27.5 1633, og et av Knuts sĂžnnesĂžnner, AsbjĂžrn og Jens JakobssĂžnner Hellevatn, datert 4.5 1639.

 

* * * * *

 

Fol. 88a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000090

Sak om GÄsestein (S-A) hvor Per Hemmingsson [=Henningsson?] GÄsestein stevner BjÞrn Sigmundsson Eigeland. Flere brev fra 1670- og 1680-Ärene, men ogsÄ et rydningsbrev pÄ GÄsestein, datert sÄ tidlig som 13.8 1615.

 

* * * * *

 

Herfra fĂžlger en og samme sak (inkludert fortsettelsen i tingbok 17):

 

Fol. 87a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000089

I en sak om Engeland (Engeland med Bokstadli i S-A) pÄ Foss tingsted 11.3 1689 mÞter Vrei Eigeland, Ola og HÄvard ibid. pÄ egne og medkonsorters vegne. De legger i rette et brev utgitt 22.10 1635 av Torgi Larsson (Torgie Lauritsen) til Ola Taraldsson (Olluf tareldsen paa Skrefie i Holm sogn) (SkrÞvje i Holum) om, pÄ sÊrskilte vilkÄr, Ä overta 1 hud 6 eng. i Engeland.

 

SaksÞkerne regner seg Ä vÊre neste odelsmenn til samme skyldpart. Dernest legger de frem en dom, datert 30.5 1625 om at Olluf skrevie og Hallvord Eigeland (Halfuor Egeland) skal betale de pÄstevnede kirkekyrne og tre Ärs leie av Lars Engelands (Laurs Engelands) gods, som de i lag bruker. Dessuten et skiftebrev datert 8.11 1625 om at Ola SkrÞvje (Oluff SkreVie) som eldste bror sammen med sin sÞster fikk 13 eng. i Egeland og Hallvord sammen med sin sÞster fikk 13 eng i Engeland. Av saksÞkerne beretter Ola SÞrensson Ä vÊre av eldste brorgren mens Vrei og HÄvard med flere av deres konsorter er av den yngre brors gren.

 

Motparten, Torchel Skougsfiord og Niels RĂžberg, legger fram en lagmannsdom fra 22.9 1574 om at TorbjĂžrn FrĂžysland (TorbiĂžrn FrĂžisland) vant en tredjepart i Engeland fra Tarald Hallvordsson (Tarald Haluordsen) og Jakob RĂžksland (Jachob Refsland). Dommen om tredjeparten i Engeland bekreftes av lagmannen 17.12 1577.

 

Videre (fol. 87b) fremvises det:

  • et pantebrev pĂ„ 17 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 28.2 1622 fra Lars Eivindsson (Lauritz Eifuenszen) til Gasse FrĂžysland (Gassze frĂžszland) for 60 rdr
  • et kjĂžpebrev utgitt av TiĂžl Lauritszen 12.8 1652 (tgl. 16.3 1654) til Knud Laurszen, om at han (TjĂžl) for 20 rdr mer enn pantebrevets pĂ„lydende selger ham samme gods til odel og eie. Samme brev melder at godset forskriftsmessig er lovbudt (nĂŠrmeste odelsberettigede)
  • Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 (tgl. 2.10), hvor han tillater Knut Larsson Ă„ flytte til Engeland
  • et brev av 1646 (tgl. 9.4 1647) hvor TjĂžl Larsson for 14 rdr pantsetter sin arvepart i Engeland til Knut Larsson
  • et pantebrev pĂ„lydende 2 engelsk, utstedt 24.3 1648 (tgl. 2.10) av Halfvord Taralszen til Knut Larsson
  • Sorenskriver Laurs Kieldszens dom 26.11 89 (dvs 1689), hvor JĂžrgen Engeland «kiendis fra» Engeland
  • En Henrik RichardssĂžns dom av 19.4 1631, hvor Kristen Engeland tildĂžmmes Ă„setet pĂ„ Engeland
  • et kjĂžpebrev fra Kristen Kristensson Bokstadli til Torkjell Ansteinsson pĂ„ (i tb 17, fol 12a kalles han Torkjell Ansteinsson pĂ„ Ăžstre Skogsfjord) «aasolde» og tilstand sĂ„ vel som odelsgang og Ă„gang, rydning og bygning, som han var rette odelsmann til i Engeland, datert 16.8 1676 (tgl. 30.9).

 

(Nederst fol 87b): Fortsettelse av saken 3. juli mellom Vrei, Ola og HÄvard Eigeland pÄ den ene siden og Torkjell Skogsfjord og interessenter pÄ den andre siden. «Egelands mÊnd» fremlegger (fol 88a):

  • skiftebrevet etter Anders Engelands kvinne Bodil Olsdotter 12.6 1665, hvor 1/2 hud i Engeland ble delt i hver sin halvpart pĂ„ 5 engelsk
  • et pantebrev pĂ„ 5 engelsk i Engeland, utgitt av Per SkrĂžvje 26.9 1657 (PRC: ikke oppgitt hvem han pantet til)
  • et kjĂžpebrev pĂ„ 6 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 1616 (men tinglyst fĂžrst 14.8 1637!) av Reidar Jakobsson (ReĂżer Jachobsen) og Knut Larsson til Ola Taraldsson SkrĂžvje (dette brevet blir i 1689 fremlagt av Torkjell Skogsfjord). (Brevet ogsĂ„ ref. i tb. 17, fol 11a, men da oppgis skyldparten Ă„ vĂŠre 5 engelsk)
  • et skiftebrev pĂ„ gods i Engeland, datert 28.2 1643.

 

Torkjell Skogsfjord hevder at selv om saksÞkerne kan ha rett til godset sÄ har den lange hevdstiden gjort at de har tapt sin rett. Han mener at saksÞkerne ikke har rett til godset bortsett fra til en skyldpart pÄ 2 engelsk som stÄr i pant. Dersom pengene kommer vil han ikke nekte dem innlÞsning. Saken utsettes til neste ting 


 

* * * * *

 


 og kommer til doms 11.7 1689, men da i neste tingbok (jf. Lister 17 [1689-1690], fol. 10b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000012

 

Her angis det at saken stÄr mellom Vrei og (fol. 11a) Ola Eigeland og deres motparter, Knut Engelands arvinger. I domslutningen pÄpeker retten at Vrei og Ola Eigeland ikke har annet Ä styrke saken sin med, til Ä lÞse godset fra Knut Engelands arvinger som Lars Eivindsson hadde pantsatt til Gasse Olsson pÄ FrÞysland, enn et brev utgitt av Torgi Larsson til hans slekt og frende Ola Taraldsson pÄ SkrÞvje, som Vrei og BjÞrn stammer fra og som var deres faders(?) bestefar i Holum sokn. Torgi skulle angivelig innlÞse godset senere, nÄr han var blitt mann om Ä gjÞre det. Brevet datert 22.10 1635 var ikke tinglyst, og retten er i tvil om det er gyldig. Videre pekes det mot en seks manns dom av 30.5 1625, hvor det ble dÞmt at Ola SkrÞvje og Hallvord Eigeland har betalt Mats Brinsdal og Jens Schoffue for to kirkekyr som Lars Eigeland hadde «forkommet».

 

Senere pÄ samme side vises det til et jordbyttebrev av 8.11 1625 som beviser at Ola SkrÞvje og Hallvord Egeland lot skifte sitt gods seg imellom etter deres salige far, Tarald Evindsen og deres mor. Gjentatt opplysningen om at Ola fikk 13 eng. i Engeland med sin sÞster. Brevet fÞrst tinglyst 20.6 1687.

 

(fol. 11b): Nevnt at Per SchrĂžuig, som hadde Ola SkrĂžvjes datter, pantsatte eller solgte 5 eng. i Engeland til Knut Larsson Engeland. Knut Engelands arvinger legger i rette deres atkomstbrev til de 17 1/2 eng de eier der:

  • FĂžrst Lauridtz Effuindsen Engelandts: som er VreĂż og biĂžrns farbroder, hans pantebrev til Gasse Olsson pĂ„ FrĂžysland (Halse) pĂ„ 17 1/2 eng for 60 rdr., datert 28.2 1622 og vĂŠrt i rette pĂ„ Foss ting 29.7 1648
  • Deretter en seksmannsdom 19.4 1631 om at Kristen Kristensson Bokstadli, som hadde TjĂžl Larssons sĂžster, at han skulle gi Gasse FrĂžyslands arvinger sine penger, nemlig 60 rdr. igjen dersom han ville ha tilbake sin svigerfars gods
  • I skiftebrevet etter Siri FrĂžysland, datert 28.2 1643, fremgĂ„r det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj FrĂžislandtz sĂžnnesĂžn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gĂ„rd. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643.
  • Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sĂžnn, TjĂžl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri FrĂžysland var mor til. Her konfirmerer TjĂžl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt Ă„sete og sin odelsrett til Knut Larsson.
  • (fol. 12a): En sorenskriver og seksmannsdom 29.11 1649 om at JĂžrgen Engeland har innstevnet Gund(l)ou Gangsaae, Gassze schogsfiord, Olluff FrÞÿsland og Jon schibstad for at de nekter ham Ă„ besitte Engeland, som han har begjĂŠrt Ă„ besitte og tilbudt dem tredjeĂ„rstake av. Dommen lyder at JĂžrgen mĂ„ fraflytte og eierne selv kan bruke gĂ„rden.
  • Kristen Kristensson Bokstadlis brev  av 24.3 1648 til Knut Larsson om at han og hans medarvinger kan bruke Engeland inntil gĂ„rden innlĂžses.
  • TjĂžl Larssons kjĂžpebrev 12.8 1652 pĂ„ hans arvedel, Ă„sete og odelsrett i Engeland, som han for 6 Ă„r siden har pantsatt. NĂ„ selger han til Knut Larsson. Tidligere fremvist for retten pĂ„ Vigeland 9.4 1687.
  • En sorenskriver og seks menns dom av 29.(11) 1649 om at JĂžrgen Engeland har innstevnet Gunnlaug (Gundlou) GangsĂ„, Gasse Skogsfjord, Ola FrĂžysland og Jon Skjeibstad. JĂžrgen har begjĂŠrt Ă„ fĂ„ bruke Engeland og derfor tilbudt dem tredjetake (en sum penger), men retten kommer frem til at han mĂ„ fravike gĂ„rden til fordel for ovennevnte eiere.
  • Kristen Kristensson Bokstadlis kjĂžpebrev til Torkjell Ansteinsson Ăžstre Skogsfjord, dat 16.8 1676 og tgl. 30.9 1676.

 

(fol. 12b): Dom: Knut Engeland har pantet til seg det omtvistede godset av Lars Eivindsson og siden kjÞpt det av hans barn og svoger, som er TjÞl Larsson og Kristen Kristensson Bokstadli. Deretter har de besittet jorda upÄtalt sÄ lenge at det etter lovens forskrift om 20 vintres besittelse er etablert odelshevd under denne Êttleggen. Vrei og BjÞrn Egeland taper dermed saken og dÞmmes til Ä betale Knut Engelands arvinger 6 rdr. i omkostning for deres unÞdvendige stevning.

 

Kommentar (PRC): Engeland i Rolands manntall i Valle sokn skylder i 1617 (nr 1974) 3 huder og har da fĂžlgende eiere: Kristen 1/2 hud 4 engelsk, Lars 1/2 hud 3 engelsk, Ola SkrĂžvje i Mandal og hans medeiere 1/2 hud 3 engelsk og Gasse FrĂžysland i Mandal 1 hud.

  • Jarl B Haagensen og JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Jarl B Haagensen Aktiv bruker

Jarl B Haagensen

Skrevet
Skrevet
  • I skiftebrevet etter Siri FrĂžysland, datert 28.2 1643, fremgĂ„r det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj FrĂžislandtz sĂžnnesĂžn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gĂ„rd. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643.
  • Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sĂžnn, TjĂžl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri FrĂžysland var mor til. Her konfirmerer TjĂžl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt Ă„sete og sin odelsrett til Knut Larsson.

Her ble det store endringer i min anetavle! Mange takk!

  • JĂžrn Middelborg og Per Reidar Christiansen reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

VÊr sÄ god!

 

Siri FrÞysland stammer for Þvrig fra en av denne gjengen. Dessverre lar publiseringen vente pÄ seg etter at manuset var klart Sankt Hans i Är.

 

  • JĂžrn Middelborg reagerte pĂ„ dette
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider
Per Reidar Christiansen Aktiv bruker

Per Reidar Christiansen

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Fra tingbok nr 17 har vi trukket frem disse sakene:

 

 

Lister 17 (1689-1690):

 

Fol. 1b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000003

I en sak som har vĂŠrt utsatt fra forrige tingmĂžte, legges det fram en dom fra 1601, men ingen navn nevnes.

 

* * * * *

 

Fol 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000004

I en sak om Slimestad nevnes et brev av 27.4 1638. Brevet, som gjelder herr Peders kjÞp av et fiskeri i Eigeland av Anders Hemmingsson pÄ Sunde, omtales ogsÄ noe senere i saken.

 

* * * * *

 

Fol 5b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000007

Sjurd (SiffVert) Kollemo tinglyser Ola Osmundssons pantebrev pĂ„ alt «Ham(
), datert Tingvatten 16.6 1651.

 

* * * * *

 

Fol 8a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000009

Vrei JĂ„sund, Torkjell Stokka og Torgrim Snartemo pĂ„ egne og medarvingers [vegne], deres kontrakt med Rolv Hansen og HĂ„gen(Classen) skomaker om «  Nogen dem tilfalt  », dat. Christiansand 10.9 1664.

 

* * * * *

 

Fol 8b: Under et ting pÄ Vigeland (Foss tingsted) lovbyr Knut Vettesdal pÄ vegne av Gunnhild Fladstad 8 3/4 engelsk i Litland i Herad i Helvig Tingsted, dersom neste odelsmann Þnsker Ä innlÞse det. Knut begjÊrer tingsvitner pÄ at skyldparten er lovbudt.

 

Fol 19a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000020

Knut Vettesdal tar saken videre til Helvig tingsted 28.10 1689, ved sin fullmektig som tinglyser at han (Knut) pÄ sin kones vegne hevder at han er nÊrmest berettiget til 17 1/2 engelsk gods i Litland med underliggende gÄrder, som hans kones to morbrÞdre har avhendet til Hans Litland.

 

* * * * *

 

Fol 10a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000011

David Andersen stiller i 1689 pÄ tinget, hvor han har innstevnet Torkjell Nilsson Stokka til Ä hÞre Nils Rauberg og Salve Eigeland bevitne pÄstanden om at hans (dvs Davids) kone (Torborg?) Øykjellsdotter er Bertel Nilsson Stokkas sÞsterdatter.

 

FÞr vitnene rekker Ä fremfÞre sine prov erkjenner Torkjell Nilsson Stokka at David Andersens kone var hans (Bertels) rette sÞsterdatter. Torkjell stevnes sÄ for en «old» [dvs gammel] arv som for en tid siden falt etter hans kvinnes oldefar Bertel Stokka og dennes kvinne. David hevder at hans kone har lidd urett ved at hun ikke har fÄtt arven etter sin oldefar, som hennes mor fikk.

 

[fol 10b] Han krever nÄ at hans [avdÞde] kone skal fÄ nyte sÞsterlotten etter sine oldeforeldre [pÄ samme vilkÄr] som om hun hadde vÊrt i live. Partene forlikes om at David Andersen Undahl skal ha 3/4 hud i Tjorteland til odel og eie.

 

Kommentar (PRC): Gjennom arven i Tjorteland kan det se ut til at David Andersen Undals kone var datter av den Øykjell Tjorteland som i 1647, i likhet med Torkjell Tjorteland skatter av 1/4 hud i Tjorteland. Torulv Tjorteland skatter igjen av 1/2 hud i samme gÄrd.

 

* * * * *

 

Fol 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000022

I en sak om Borhaug fremlegges det flere dokumenter fra 1650-1670-Ärene, bl.a. Volkvard BroderssÞns pergamentsskjÞte pÄ 1 1/2 hud i Borhaug, solgt 8.12 1651 til Anders SÞrensson for 126 rdr. Anders selger sÄ gÄrden videre til Jens Jonsson i 1664. (fol 59a-61a) Ny behandling av saken finner sted under et saketing pÄ Helvig 17.3 1690. Det vises til flere brev.

 

* * * * *

 

Fol 21b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000023

Tollak Persson har innstevnet Hans Tollevsson og JÞrgen Log [i Herad] angÄende en semje av 28.6 [16]83 om deres felles tilfalne [jorde]gods.

 

* * * * *

 

Fol 22b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000024

I en sak pÄ tinget 18.11 1689 nevnes det at JÞrgen HanssÞn Undals kone Adelus Olsdatter og deres barn skal nyte, bruke og beholde det nedre kvernstÞet i Bekkedalen i Hidra etter salige velb: Tron Teistes utgitte gavebrev dat. 13.4 1640. Kristen Anderssons pantebrev av 9.7 1655 nevnes ogsÄ.

 

* * * * *

 

Fol 25b-26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000027

Jon Gunnarsson Sveindal (Sveinall?) pĂ„taler 1 hud i ytre Ramsland som hans svigerfar Osmund Osmundsson hadde pantsatt Hans Jensson. Vist til pantebrev av 17.12 1650, tgl. 15.3 1651. Osmund omtales annet sted som Osmund Skomrag (i Å sokn), svoger til Nils Einarsson.

 

Fol 58a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000059

Fortsettelse av saken under saketinget pĂ„ Helvig 17.3 1690. Omtalt Ånon Osmundsson Skomrags pantsettelse av 1 hud i ytre Ramsland til Hans JenssĂžn «FeddebĂžigd», datert 28.4 1642 og pĂ„lydende 100 rdr, videre forhĂžyelse av pantet 17.(12?) 1650 og et brev datert 14.5 1653 (samme brev ogsĂ„ nevnt i tb nr 55, fol 49b).

 

* * * * *

 

Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000036

Torkjell Åsulvsson fremlegger en dom om skjell og skifte mellom Loga og Sunde, datert 25.5 1601.

(Merknad PRC: Dommen er for Ăžvrig bevart i form av et SAK-diplom papir).

 

* * * * *

 

Fol: 54a-55b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000055

Under et saketing pÄ ytre Berge 14.3 1690 har Kristen Ivarsson Rom innstevnet sin mor Ranni Bergsdotter for at hun «forholder» ham og hans sÞsken en del arv og ombud(?) som de har arvet etter sin far. Kristen fremlegger skiftebrevet etter Ivar Pallesson, avholdt 4.5 1652. (fol 55a) Rannis ombudsmann Torkjell Bringsjord viser med et skiftebrev at Kristen og hans sÞsken skal ha arvet 3 3/4 engelsk i SigvaldstÞl etter deres avdÞde far Ola Eigeland.

 

Kristen Ivarsson beviser med et skiftebrev dat. 12.8 1628 at hans bestefar Palle Ivarsson innlÞste hele SigvaldstÞl av sine sÞsken. Senere kjÞpte sÄ hans far Ivar samme gÄrd av sin far Palle Ivarsson 28.10 1643. Kristen Eigeland viser sÄ til et brev av 4.4 1652, om at Kristens sÞstre arvet 6 engelsk i SigvaldstÞl og da Ivars kone kom i follaug sÄ ga hun sin lÞsningsrett til halvparten av gÄrden. OgsÄ nevnt flere brev fra 1670-Ärene.

 

* * * * *

 

Fol. 70b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000072

Under et mÄlestevne pÄ Flottorp legges det fram en dom fra 1597 som omhandler en stein som kalles staven, dog uten at personer nevnes.

  • Jan H. TrelsgĂ„rd, JĂžrn Middelborg og Jarl B Haagensen reagerte pĂ„ dette
  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del pÄ andre sider

Logg inn for Ă„ kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nÄ
 Del
GĂ„ til emneliste

  • Hvem er aktive   1 medlem

    • Lars Rottem Krangnes
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) pÄ sine nettsider for Ä levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for Ä akseptere bruk av cookies.

  Jeg godtar