[#10830] Ramborg Knutsdtr. Lejon ?

[Gjest Finn Oldervik]

Orsak at eg dreg på smilebandet når eg les dette svaret ditt (og andre). Enten driv du ap med oss Ole, eller så forstår du svært lite av dette. Du er i alle fall ikkje mottakeleg for lærdom. Agnet ditt freistar heller ikkje.

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn, da er vi tilbake til min tidligere oppfatning, om at vi her står ovenfor en religiøs trosbekjennelse

[Gjest Bent Grotle]

Kan eg nytte høvet til å takke for en veldig lærerik debatt. For dei av oss som er meir enn vanleg interessert i historie er det mykje lærdom å trekke ut her på mange ulike måter.Det kan også vere greit å huske på i den vidare debatten det som står i innlegg 339 siste setning i andre avsnittet.Mvh Bent Grotle

[Gjest Finn Oldervik]

Før eg gjev meg med denne debatten skal eg gje Ole rett i ein ting, - det er ymse ved første delen av dette brevet som tyder på at Gard og dei han representerer likevel ikkje har kome heilt tomhendt frå forliket. Eg har prøvd å oversetja den første delen av brevet og grovt lyder det om lag slik:'Eg, Gard Toresson som bur i Gauto-Talgje i Stjerne skipreide i Ryfylke i Noreg, lovleg ombotsmann for alle arvingane etter fru Katarina Knutsdotter som i sin tid hadde Amund Finnsson til ektemake, - gud har sjela deire no (dvs at dei begge var døde).Eg kjennes med dette opne brevet mitt at fordi høgborne fyrste og fyrstinne, min nådige herre og frue, kong Erik og dronning Margrete og kongedømet i Noreg, - vel tidlegare hadde rett til Hesby i Ryfylke med alle underliggande lunner (dvs. alt som høyrer til) og dette hadde Katarina fått brev på (Min kommentar: må vel vera eit slags forlening om det då ikkje var Ogmunds brev det er sikta til?). Dei same, dvs kongedømet ved kongen og dronninga hadde også rett på arven etter Amund og Katarina.Da har likevel tidlegare nemnde, min nådige fru dronning Margrete av sin synderlege nåde på min herre kongen og hennar eigen og kongedømets vegne, gjort meg på alle fru Katarinas arvingars og mine vegne for alt det føreskrivne og for all den arv og rettar etter tidlegare nemnde Katarina, kva no dette kunne vera i laust eller fast, fullt og heilt, slik at eg på mine og arvingane etter Katarina sine vegne er fullt nøgd. (Kommentar til dette avsnittet: Sidan dette på ein måte ikkje gjev noko full meining om eg har tolka dette rett, så kan det ha falle ut eitt eller fleire ord i vidissa i høve originalbrevet som vel er borte. Eg tolkar dette avsnittet, saman med etterfølgjande slik at dronninga har gjort opp for arven etter Katarina, truleg med reide pengar mot at Gard gjev opp alle krav på arven. Det er for så vidt rett som Ole hevdar at det er nemnd odelsgods i samband med dette i ei generell vending som 'det vera seg laust eller fast' Fast i denne samanhengen må nemleg tolkast som odelsgods i motsetnad til strøgods eller kjøpegods).Og difor overlet eg og provar med dette opne brevet mitt, tidlegare nemnde den nådige herren min, dronninga og kongedømet Noreg alt dette tidlegare nemnde og all den arv og rettar med alle brev og (rett skjedd?) som tidlegare nemnde fru Katarinas arvingar er tilfallen eller kan tilfalle etter hennar død. Og vedkjenner eg meg og tidlegare nemnde fru Katarinas arvingar ingen rett eller rettigheit å ha eller heretter skulle ha til Hesby.... osv.Dei konklusjonane som Ole dreg, at det her er snakk om odelsgods som arv og at Ramborg som frilledotter til Knut skulle stå i vegen for odelsrettane til sonane er sjølvsagt berre tull. Odelslova tek ikkje atterhald for uektefødde. Så Ramborg er og forblir uektefødd same korleis ein tolkar brevet til Gard. Her er det orskurda til lagmann Eirik som gjeld.

[Gjest Hans Myhre]

Jeg tror du må stupe med hodet først i murveggen en gang til jeg OleGD. Kanskje du da kan få ristet på plass den skruen du har løs. Det blir kanskje bedre å forstå ting da...

[Gjest Lars Løberg]

Jeg deler ikke tolkningen din i fjerde avsnitt, Finn. For det første så er oppregningen av det som skal overføres til kongedømmet bestående av all arv og rettighet etter fru Katarina, enten det nå gjelder i løst eller fast. Jeg kan ikke se annet enn at løst og fast her gjelder både løsøre og jordegods, altså hele arven. Det ville være merkelig om kongemakta, dersom en var i tvil om det i det hele tatt var dekning for kravet, skulle nøye seg med bare eiendomsmassen og ikke også ta beslag i løsøret, ikke minst når det presiseres at det skal gjelde hele arven.Ser du på oppslagsordet løsøre i middelalderleksikonet, vil du se at prefikset lauss som hovedmening har med løse saker å gjøre, at det dernest også i Gulatingsloven brukes om jord som ikke er odelsjord, betyr ikke det samme som at det i dette forliket skal ha så begrenset mening.Det står videre ingenting om at dronninga på noen måte har kompensert Katarinas arvinger i penger. I så fall ville summen vært nevnt som garanti for senere tvister. Slik jeg leser formuleringen, sier bare Gard at han på arvingenes og egne vegne er fornøyd med forliket, som igjen innebærer at all arven skal overlates statskassa. Det gir i sin tur mening til formuleringen lengre nede i brevet hvor Gard forplikter seg og sine arvinger til å stå som hjemmelsmenn overfor Katarinas arvinger for forliket.I forhold til Oles (for-)tolkninger, kan vi da fortsatt si at brevet nevner ikke ordet odel, på tross av at Ole hevder at det gjør det, det sier ingenting om at hverken jordegods eller odelsgods har blitt lagt ut til Gard eller til Katarinas arvinger, på tross av Ole sier at det gjør det og det finnes heller ikke i brevet noe som gir dekning for at Ramborg må være ektefødt-.Det kan heller ikke være tvil om annet enn at Ole i 498 og 500 både dikter formuleringer inn i brevet som ikke finnes der og at han legger inn meninger som ikke har noe med brevets fakta å gjøre.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg tolkar nok denne delen av brevet på ein annan måte enn det du gjer Lars, men eg vil på ingen måte hevda at det er eg som har rett og at du tek feil, til det er eg for usikker.Som eg forstår dette, så vedgår Gard at kongedømet, eller staten som vi ville ha sagt i dag hadde rett på arven etter Amund (og Katarina), men at dronninga trass i dette hadde gjeve Gard og arvingane noko i kompensasjon for den tapte arven, -- eit slags plaster på såret for tapet av 'laust og fast' etter Katarina. Når eg tolkar dette avsnittet slik, så er det m.a. fordi avsnittet startar med 'Trass i' (underforastått) at kongedømet hadde retten på sin side, - eller likevel om det var slik, så hadde dronninga vist Gard den gunst at ho hadde kompensert noko for tapet på ein aller annan måte som ikkje går fram av brevet. Det trengs heller ikkje, då Gard ikkje har noko å krevja etter loven og han seier også at han fell frå alle krav i buet etter Katarina og Amund Finnsson. Difor trengs det ikkje at ein eventuell kompensasjon er nemnd i forliket. Det var ikkje Gard sin jobb å fortelja i eit brev kva dronninga hadde gjeve han. Det var dronninga som i eit eventuelt gåvebrev måtte stå for dette.Sidan kompensasjonen for fråfallet er ein gunst frå dronninga til Gard, så kan dette godt vera Talgje som difor vert Gard sin eigedom, ikkje arvingane sin (dei har ikkje noko å krevja). Utan at Gard har oppnådd eitt eller anna skjønar eg ikkje kvifor han skulle vera så nøgd med forliket.Når det gjeld dette med 'laust og fast', så er vi ganske sikkert av same meining. Eg hevda i det forrige innlegget mitt at laust kunne omfatta mykje, både såkalla lausøyre, men også jordegods utan odel. 'Fast (gods)' derimot vart oftast definert som odelsgods. (Eg konfererte faktisk med middelalderleksikonet før eg la inn det forrige innlegget mitt). Difor vil eg gjerne gje Ole litt kreditt akkurat for dette. At Ole fjernar det heile frå den samanhengen det er meint å vera ein del av er ein annan sak og når det gjeld det siste avsnittet i innlegg (506) har eg ingen innvendingar.Som eg nemnde i det førre innlegget mitt, så skal vi hugsa på at det brevet vi drøftar er ei vidisse, dvs. ei avskrift. I avskrifter kan det vera feil. Einskilde ord, ja heile liner kan ha vorte utelatne frå originaldokumentet fordi avskrivaren har 'glimsa' då han skreiv av.

[Gjest Lars Løberg]

Her er vi langt inne i en diskusjon om å skille snørr og bart, Finn. En sak er brevets fakta, det er uomtvistelig at Gard på arvingenes vegne fraskriver seg all rett til arven etter Katarina, både i løst og fast. Dette er bart, det kan ikke være tvil om at absolutt alle rettigheter går til staten.Når det så gjelder snørr, er spørsmålet om Gard/arvingene ble kompensert for dette og i tilfelle hvordan. Her har Halvard Bjørkvik lagt en annen tolkning til grunn. Han forutsetter at dronninga krevde og fikk seg utlagt hele boet, og at hun så, etter å ha satt 'Riksrevisjonen' på saken tok det hun skulle ha og tilbakeførte resten til arvingene. Jeg kjøper tolkningen din av at Gard og arvingene muligens har fått Talgje som et slags plaster på såret. I Hestbøartikkelen min har jeg foreslått at de her løst Talgje for penger, fordi statens krav på boet åpenbart var i penger, men her er den ene hypotesen like god som den andre. Så lenge vi ikke har noe hjemmelsdokument for Gards slekt på Talgje, blir dette å famle i blinde. Men merk også at Eidså kommer tilbake i privat eie, uten at denne gården kan knyttes til Gards etterslekt.Jeg klarer likevel ikke å følge deg når du leser inn noen kompensasjon i brevteksten. At Gard er fornøyd med forliket, er en diplomatarisk - og diplomatisk - uttrykksmåte som sier at avtalen er endelig. Hadde han ikke vært fornøyd med forliket - og det hadde han egentlig ingen grunn til å være - ville han måttet føre rettssak om boet. Og her har vi det påfølgende dokumentet i saken, vitneerklæringen som sier at dronninga stilte Gard et ultimatum - rettssak eller forlik, og at han frivillig valgte forliket. Det betyr altså at dronninga fikk det som hun ville, og hun var ikke akkurat kjent for å gi ved dørene, jamfør her også Bjørkviks framstilling av hennes reduksjonspolitikk.Jeg klarer ikke å lese brevet på annen måte enn at Gard på arvingenes vegne frivillig oppga boet og arven etter Katarina, vel vitende om at alternativet var en rettssak hvor makta så allikevel ville rå. Kompensasjonen var kanskje et lagmannsombud for Gard? Et ombud han sikkert ikke ville fått om han åpent hadde opponert mot kongemakta.Det kildekritiske spørsmålet å stille er sjølsagt hvem som hadde behov for dette dokumentet og hvilken funksjon det skulle fylle. I så måte har du rett i at noen kompensasjon egentlig ikke behøver å nedfelles i dokumentet, så lenge hovedfunksjonen bare var å hjemle kongemaktens overtagelse av boet og arven. Men ble det først gitt en kompensasjon, ville denne være til arvingene, ikke til Gard sjøl, og han ville i så fall måttet stå til ansvar overfor dem for videre fordeling. Det betyr i så fall at det må ha blitt satt opp enda et brev som omfatter kompensasjonen, og at det i så fall ikke er bevart sammen med de andre brevene om forliket, er mistenkelig. Jeg tror derfor at vendingen Gard bruker i brevet sitt bare er det alminnelige standardformularet i kontrakter, hvor overdrager skal si seg godt nøgd med handelen og overdragelsen.Når det så gjelder laust og fast om jordegods, har Taranger noen interessante fotnoter i utgaven sin av Landslova, uten at jeg der klarer å se at han trekker den samme konklusjonen som du gjør. Poenget mitt er likevel at i denne sammenhengen, hvor hele boet med alle rettigheter overdras, så må det gjelde så vel gods som løsøre, og da må laus i teksten vise til løsøre.

[Gjest Finn Oldervik]

Det vart noko travelt med tidsfristar i samband med jobben, så eg har ikkje fått studert særleg grundig svaret ditt Lars. Eg var heller ikkje klar over at dette brevet er tolka av både deg og Bjørkvik tidlegare. Grunnen til mitt engasjement i debatten var i grunnen Ole sin hardnakka motstand mot å godta at Ramborg var frillefødd.Inntrykket er likevel at avstanden mellom oss er relativt liten kva gjeld oppfatninga av realiteten i dette.Det er vel det avsnittet som startar slik vi tolkar litt ulikt; 'Tha hauer thoch fornempde myn nadhughe frue drotning Margrete aff hænnes synderleghe nadh vpa fornempde myn herres konungens oc hænnes eynæ oc konungdømens weyne giort mik vpa alle fornempde frue Katherines arfuingis oc minæ weynæ..... osv'. Det er dette ordet 'thoch' som eg har hengt meg litt opp i. Etter å ha vedgått at 'staten' har alle rettane i buet etter Ogmund og Katarina held altså Gard fram med dette 'thoch'. Sidan dette skal vera eit forlik, så får tru det ikkje er noko diktat, og då ser eg for meg at Gard (ikkje arvingane) har vorte litt premiert for at han 'overtala' arvingane til å gå med på forliket. det kan jo henda at kongemakta var interessert i eit godt tilhøve til Gard også. Det var jo tydeleg ein ressursperson. Eg tolkar då dette 'thoch' som 'dog' på bokmål, - på nynorsk 'likevel' eller 'trass i'. Meininga vert då at trass i at kongemakta hadde alle rettande på si side, så hadde den likevel vist Gard noko gunst fordi han gjekk med på forliket. Og det er her eg ser for meg at han har fått Talgje som ei påskjønning.Men som eg skreiv i det førre innlegget mitt så er er denne tolkinga høgst usikker. Gard kan sjølvsagt ha kjøpt Talgje av kongen seinare. Sidan det viser seg at også ei dotter har arva part i garden, så kan kan den i alle høve ikkje ha kome til Ramborg sine søner som arv.Ole vil sikkert hevda at Ramborg arva Talgje, ikkje sønane, - og at det er difor at dotra er blant dei seinare eigarane. Denne løysinga held eg for heilt uaktuell fordi det går på tvert av den mykje omtala orskuden, samt at det ikkje var noko å arva.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Det skal verta moro å fylgja med her når det heile utviklar seg til å verta 'Kampf der giganten' Det synest som om det i dag er eit skjellsord å verta kalla 'odelsguten'. Og dette at det er 3 odelsgutar og ei jente, verkar slik at kvar einskild får berre ein odelsdel, men saman får dei heile greia. Men gløym ikkje kravet til at sønene kan kalla seg odelsgutar og rette arvingar. Gløym ikkje då kva slektsrekkje dei må vera i.Før eller seinare må de også koma til det resultat at Katarina sine gods og rettar var spreidde over større område. Ja også til Sverike. Berre å få samla alle rettar til ein heilskap, ville i seg sjølv vera ei stor løn for strev. Ole

[Gjest Finn Oldervik]

God morgon Ole!Eg trur du skal vera forsiktig med å gle deg for tidleg over noko særleg framhald av denne debatten. Det er ikkje så mykje meir å debattera.Dessutan lid det mot jul og då er det jo så mykje anna å gle seg til. Gløym no den frillefødde Ramborg, i det minste til på nyåret ein gong og tenk heller på julenissen og andre godslege figurar som kjem på vitjing. Ja, for både eg, du, Lars, dei to Knutane og dei andre deltakarane trur vel på nissen? I det minste bør jo du gjera det etter alt det du har skrive i denne debatten.Eg får vel seia vel møtt i andre debattar Ole og takk for denne, - kanskje kan vi vera meir på line då!

[Gjest Ole Gilje Dale]

Finn. Eg fører lesarstatistikk. Med litt velvilje kjem eg til at 100 til 150 personar les denne debatten dagleg. Kor som er det vonbrot for mange om diskusjonen sluttar no. Men det vil han ikkje gjera. Dette høyrer til viktige hendingar i noregsoga. Me skal greia å hissa opp både deg og Lars, ja midt i jula om så er. Med nissar.Min lagnad er at fleire greiner av slekta mi renn ut frå t.d. dei to arvingane på Torsnes i 1497. Eg veit ikkje kor mange merke eg har etter slag med Jo Rune Ugulen og Randi Rostrup om Eufemia Andersdotter på Amla i Kaupanger. Eg vågar mest ikkje nemna Lagmannsætta til Sig Engen. Men alt dette synest å vera småting når du får høyra, at Knut Algotsson dreiv med horeri og kanskje det som verre var. Me får ikkje vita med kven. Var det i Sverike eller Noreg?. Kva hender når du grip fat i Lars Spildo, slekting til den fæle sjørøvaren på Seim?.Hadde de flinke historikarar, i staden for å leita etter horeri og liknande, kasta dykk over historia til t.d. Erik Loss, rektor på Bergen Skule 1537. og Nils Henriksson Hess, sokneprest på Voss d. 1570. sentrale personar i Bergen i ei brytingstid for landet. Kvar kom dei frå? Men her er det no Ramborg, ei kjend dame i Ryfylke, med tre odelsgutar, rette arvingar til gods som sjølve dronninga har interesser i. Merk då at odelslova truleg er 1 500 år. I prinsippet uendra. Med stramme reglar. Reglar som norske historikarar burde kjenna til botnar. Nei eg trur ikkje du tek julehelg så tidleg likevel.Ole

[Gjest Lars Løberg]

Jeg har en gang før forklart deg forskjellen på hor og frillelevnet, Ole. Du er den eneste som i det hele tatt antyder at Knut Algotsson skal ha bedrevet noe slikt. Skyll munnen din! Snakke så stygt om døde folk.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Lars. Eg set stor pris på innlegga dine,trass i at dei av og til innheld ord og uttrykk som slett ikkje høver seg. Men eg må tenkja meg litt om. Det burde du også gjera. Men du vik alltid unna når eg nemner oppatt det siste avsnittet i førre innlegget.Du har no ei slag moralsk plikt til å fortelja oss noggrant når tid Ramborg var fødd. Det første du burde fortelja oss om frilla var norsk eller svensk. Ein ekte historikar ville ikkje vera så sikker på svaret og så usikker og uvitande om alt det andre. Det undrar meg dersom Finn ser noko som helst fornuft i det siste du har skrive,Lars. helsing Ole

[Gjest Lars Løberg]

Skylte du munnen din?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ole, det er ingen bevarte kilder som navngir Ramborgs mor. Det skulle derfor være unødvendig å spekurere videre hvem hun var. Jeg kan ikke se at det spiller noen rolle heller, om hun var svensk, norsk eller fra et annet land.Jeg ser heller ikke viktigheten av å finne Ramborgs fødselsår. Vi har så godt som ingen fødselsår fra før av på personer født i Sverige og Norge på 1300-tallet.Til opplysningen om at en ekte historiker ikke ville være så sikker på svaret. Jeg vet ikke om du, Ole, kjenner noen som kvalifiserer til å være ekte historiker ? Av landets anslagsvis 3000 historikere er det kun en håndfull som har greie på norske (adels- og andre) slekter i middelalderen. At det ikke er flere, skyldes at det er så vanskelig. Det store flertall av historikere er derfor uvitende om middelalderslekter, og dermed har de ingen problem med å uttale seg usikkert på svarene. De kan uttale seg uten å være sikker, av mangel på kunnskap.

[Gjest Hans Myhre]

Foreslår at en lå legger debatten død og tier ihjel OleGD. Så får denne kverulanten spekulere for seg selv. Det er jo ikke mulig å komme noe vidre her.

[Gjest Finn Oldervik]

Ole er då ein hyggeleg kar det om han berre ikkje hadde vore så påståeleg.Kva gjeld det som Lars har skrive og som Ole er uroleg for at eg skal synes er ufornuftig, så skal han ikke ottast for det. Eg har sjeldan sett at Lars har skrive noko ufornuftig, og om så skulle vera så skal eg seia klårt frå om det er mi meining.Sidan Lars har gjeve Ole ordre om å skylla munnen sin, så vil eg gjerne koma med framlegg om at han brukar akevitt no i førjulstida. På den måten kan han slå tre fluer i ein smekk1. Han vert kvitt grisepraten2. Han kvittar seg med svineinfluensaen3. Han får trena til julemiddagen om nøyaktig ein månad.No har vi sett at Ole er opphengd i dette med odel og at det skulle spela så stor ein rolle ved arveskiftet etter Katarina. Eg har lese ganske mykje i NHD om ymse rettsaker der, og eg kan ikkje hugsa at dette med odel har spela nokon rolle ved skiftedelinga i ei einaste sak. I etterkant derimot kan det koma odelssøksmål, men sjølve arvefordelinga vert uendra. Søksmåla går oftast på kven som har den beste odelen o.l., samt krav om få løysa inn odelsgods etter takst, men dette har absolutt ingeting med sjølve arveskiftet å gjera. Der er det arveloven som gjeld uavkorta. Kanskje 'Norges gamle lover' kunne vera ein bra stad å byrja for den som vil setja seg inn i dette. Riktig nok er det nokre mursteinar til bøker, men dei er rimeleg til sals på Riksarkivet (trur eg det var).

[Gjest Jens Petter Nielsen]

Dette begynner vel å minne om en annen debatt her på forumet, der vedkommende nekter å gi seg uansett hvor mange motbevis som blir fremlagt.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Nei og atter nei, gode Jens Petter Nielsen. Den andre debatten, den du tenkjer på, er meir overjordisk, eg vil ikkje seia himmelsk, men meir noko som hender på andre planetar.Denne diskusjonen er jordnær, ja jordbunden, knytt til gamal norsk kultur. I kvar einaste kommune her i landet er det minst ein ekte odelsgut(bonde), oi, det må då vera minst 50? I ein kommune er det til og med kongehus, elles er det fleire godsherrar.Du kan spørja kvar og ein av desse kva som skal til for å verta rett arving og odelsgut(jente) Dei grip straks til ord som odel,odlar, odelsarving, ja næraste arving. Med einfelde forklaringar fortel dei då kva slektsforhold som krevst. Dei dreg på låtten dersom du nemner uektefødde odelsarvelatar. Dei seier FYY dersom du i denne tida, merk i denne tida, nemner ordet frille. Frillene måtte ha lettkjennelege klede for å kunna skilja dei frå dei hederlege. I denne debatten treng du ikkje anna utstyr enn vanleg bondevit. Du treng heller ikkje vera reknekunstnar o.l. Venleg helsing til deg, Ole

[Gjest Lars Løberg]

Det er i hvert fall åpenbart at du lar ditt eget bondevett gå foran normale krav til fakta og kunnskap, Ole. I så måte har nok Tore Vigerust for lengst stilt rett diagnose på deg.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Ole jeg siterer fra #510:'Og dette at det er 3 odelsgutar og ei jente, verkar slik at kvar einskild får berre ein odelsdel, men saman får dei heile greia'Tidligere har du medgitt at du ikke vet hva utarving er. Odelsretten må opparbeides på nytt ved utarv.Nå går du nok en gang i fella med å trekke strikken for langt:Odelsloven har aldri, hverken den gang eller i dag operert med mer enn EN odelstaker, nemlig førstefødte, den gang eldste sønn, idag også eldste datter.

[Gjest Finn Oldervik]

Når ein skal drøfta odel og odelslova vert det lett forvirring kring dei ymse omgrepa. Der det er snakk om ein ættegard og berre ein, så er det rett som Kristian seier, - det er berre ein odelstakar. Men i ein søskenflokk på til dømes 6, så har alle dei 6 odelsrett på garden i utgangspunktet. Spørsmålet er kven som har den beste odelsretten av dei 6, og det er rett nok den eldste, - i dag same kva kjønn den eldste er. Inntil 1963 var det eldste guten som hadde den beste odelen.Men om den eldste i søskenflokken seier frå seg odelen og denne er utan born, så går odelen over på den nest eldste osv. Har den eldste born, så er det den eldste av denne sine born som har den nest beste odelen, ikkje den nest eldste av søskena. Men så vidt eg veit, så kan den eldste seia frå seg odelen både for seg sjølv og sine umyndige born.

[Gjest Tore H Vigerust]

siste setningen hos Kristian er forvekslet med åsetesretten

[Gjest Lars Løberg]

En sak er å drøfte odelsloven, men hvor relevant er det i denne sammenhengen? Jeg viser her til Finns avsluttende avsnitt i 518. Det er ene og alene arveloven som er relvant for arven etter Katarina. Å dra inn odelsloven her, er bare egnet til å tåkelegge fakta. Odelsretten kan brukes for i etterkant av et arveskifte å løse tilbake gods som ved arvelovens bestemmelser har havnet hos eiere som ikke har odelsrett, men ved sjølve arveskiftet har den ingen egen funksjon ut over at sønner skal ha en forrett til å arve odelsjord. Den forretten bryter på ingen måte med arvelovens andre bestemmelser om fordeling av arv.Vi kan videre belegge at Talgje og Eidså ikke var beheftet med odel i 1385, det kan da heller ikke eksistere odelsrett til disse gårdene i 1407. Oles halmstrå synes å være at gårdene ved forliket på Båhus gikk til statskassa og at dronninga så i etterkant har gitt gården(e) tilbake til Ramborg, Gard eller barna, da med odelsrett, men i et slikt tilfelle ville odelsretten sjølsagt være like god enten Ramborg var frillefødt eller ikke. Det er altså ingen retrospektiv bevisverdi i å snakke om odel her. Ramborg kan umulig ha arvet odelsrett til godset. Odelsrett kan heller ikke dokumenteres å ha vært brukt eller å ha eksistert i denne sammenhengen. Det er en ren gjetning fra Oles side, og det er saken fullstendig uvedkomment.