All aktivitet

Etterlyser selve dokumentet for borgerskap i Bergen for oldefar Aksel Haldorsen Landås i 1876. her er det jeg har: https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000002638

Takk til Lars og Svein for utfyllende opplysninger om etterlysningen via Frelsesarmeen. jeg skal undersøke med Sjømannsmisjonen om der kan være noe i Sjømannskirkene sine dagbøker.

Født/dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002375470 Vielse: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006035353

Født/dåp 2/2-1840 i Egersund Død i Chicago den 9de Oktober 1882 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 339 9/4-1859 skipper Steffensen på Jac. Kielland i Stavanger til England - av 29/6-1861 i Stavanger 13/7-1861 skipper Steffensen på Jac. Kielland i Stavanger til England - av 21/12-1861 i Stavanger 12/2-1862 skipper Nygaard på Deodata i Stavanger til England - av 23/1-1864 i Stavanger 5/3-1864 skipper Aarreberg på Skulda i Stavanger til England - av 14/6-1864 i Stavanger 11/7-1864 skipper Sørensen på Fransiska i Stavanger til England - av 23/1-1865 i Stavanger 15/3-1865 skipper Petersen på Irene i Stavanger til England - av 24/10-1865 i Brevig 31/3-1866 skipper Nygaard på Constitutionen i Stavanger til England - av 28/12-1866 i Stavanger 12/3-1867 skipper Nygaard på Constititiutonen i Stavanger til England - av 15/1-1869 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 341 12/5-1869 Erling Skjalgson i Bergen til Quebec - av 24/10-1870 i Amsterdam 24/10-1870 Frigga i i Amsterdam til Norge - av 24/11-1870 i Porsgrund 18/3-1871 Orion i Stavanger til England - av 12/4-1873 i Stavanger Klarer noen finne mer om han?

Hei, tusen takk for hjelpen igjen til begge to, da får jeg se litt nærmere på det.

"den trykte Matrikul" er her https://www.digitalarkivet.no/ma10061006093448 og 16 1/2 mk smør gammal skyld, 3 ort 2 sk ny skyld stemmer med Lnr. 72 under Mnr. 20 Myklebost; Brukaren heiter Knut I. Melkevold, medan brukaren på Melkevold, Lnr.66 heiter Ingebrigt Knutsen.; det same som kjøparen i skøytet. (far og son - eller farfar, far og son?)

19 .... Matr. No gl 22/nyt 20 LNo 72 i Indvigens Thing dette er i 1869, altså mellom 1838 og 1886, då det kom nye matriklar. "Nytt" Mnr. og løpenr var altså etter 1838-matrikkelen, "gammalt" Mnr. var frå før 1838. I 1838 var det sju bruk under Myklebostad, med løpenr. frå 67 til 72. https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste1838.aspx?knr=1447&nmnr=020 I 1886 vart matrikkelnr. erstatta av gardsnr. (og Myklebost vart gnr. 22), og løpenr vart erstatta av bruksnr. (Lnr 72b var til bnr. 7) https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1447&gnr=22 Nummersystemet frå 1886 er framleis i bruk - bortsett frå at endra kommunegrenser har ført til forskyving i gardsnr. Det gjer at Myklebost i dag har gnr.102 I 1838 hadde Melkevoll Løpenr. 66 og låg under Sundal, (nytt) mnr.19, gammalt mnr.18 https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste1838.aspx?knr=1447&nmnr=019 I 1886 hadde det tydelegvis sjedd nokre endringar ved at Melkevoll hadde Lnr.66 (frå Sundal Mnr. 19) og 72a (frå Myklebost Mnr.20) - altså ei deling av Lnr.72 og samanslåing. Bruket fekk eige gardsnr. 21 (i dag 101) https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1447&gnr=21 Dette med nr.76 trur eg det er du som må forklare - for det står ikkje her. Kan det vere feil skøyte du har funne?

Det er minst problemstillinger her: Hvis de to personene er vist i to ulike faner i browseren, vil de to fanene ikke alltid "snakke sammen". Hvis man f.eks. fra en histregside går til Digitalarkivet og derfra tilbake til histreg via HBR-knappen i øvre høyre hjørne, vil denne fanen ikke vite at man er logget inn. Det er også i andre tilfeller at fanene ikke snakker sammen. Det andre er at fanen der man legger inn i kurven må være oppdatert. Hvis man først viser en personside A, så en personside B og legger B i personkurven, må man oppdatere/reloade personside A på nytt, før A kan legges i samme personkurven. Da vil man se at det allerede ligger en personside i personkurven og man har mulighet til også å legge A inn i kurven der B allerede ligger. Oppdatering skjer ved å trykke på pilen som går i sirkel øverst til venstre på de fleste browsere eller ved å trykke "return/enter" på URLen.

Jeg er ganske så sikker på at du har rett i alt. Tallene er utydelige, og mine forslag var kun formodninger. 🙂 Mvh

Nei, ikke underlig i det hele tatt. James->Jacob, George->Joris, Andrew->Anders, osv. Til og med Thomas blir ofte oversatt til Thommis eller lignenede - kanskje for å prøve å beskrive den engelske uttalen med norske lyder. Etternavnet mangler nesten alltid for skotter i borgerboken og i andre bergenske kilder fra 1600-tallet. Jeg har flere ganger lett etter skotter med etternavn som jeg vet slo seg ned i Bergen, men bergenserne valgte å skrive patronymikon i stedet for etternavn, og det gjør det ofte vanskelig å finne ut av hvem som er hvem. Jeg tror det er svært få skotter, om noen i det hele tatt, i borgerboken som ikke egentlig hadde etternavn. Merk også at skottene ALDRI brukte patronymikon på denne tiden med mindre de ikke hadde etternavn i det hele tatt. Jeg har faktisk kun sett bruk av patronymikon fra Orknøyene og Shetland, det virker som om alle allerede hadde tatt seg etternavn ellers i Skottland. Nå var det også noen slekter som brukte son-navn som etternavn. Hvordan de eventuelt ville blitt behandlet i Bergen er ikke godt å vite. Jeg tipper det ville blitt ignorert det også.

Prøvde igjen i dag, da kom de inn i én og samme personkurv, og jeg fikk slått de sammen til én person.

Tusen hjertelig takk for hjelpen, dett hjalp mye men lurer på en ting angående de tallene. Når det kommer til linje 19: "19 Myklebostad, Matr. No 26 22/nyt 20 LNo 72 i Indvigens Thing- 20 lag og Præstegjeld, Sønd- og Nordfjords Fogderi" I telleren - Vi lurer på om det står 76 og ikke 26. Dette da denne gården har signert flere ganger med 76 i ulike papirer. Så trolig er det dette, men vil gjerne ha det bekreftet. Vet du videre hvordan man kan finne ut hva tallet 76 representerte? Vi tenker det mest sannsynlig er bygsels-teig 76 på gårdsnummer 22, Myklebust som er en nabogård. Melkevoll hadde gårdsnummer 21, men fikk eget bruks- og gardsnummer på Myklebust på 1800-tallet. I dag er det 102-7, dersom man skal anvende grunnboken. Melkevoll fikk beiterett gjennom dette Kongeskjøytet. Derfor interessant å vite hvor tallet 76 22 kommer fra. For ordens skyld så er ikke tallet 26 noe tilknyttende tall til gården. Før kommunesammenslåing var Myklebust 22, mens Melkevoll 21. I dag er Myklebyst 102, mens Melkevoll 101, i Stryn kommune dersom man skal ev. slå opp i gammel grunnbok. Når det kommer til nevneren, under streken, så var Melkevoll sin del på Myklebust, løp 72 på Myklebust. I overgangen til gards- og bruksnummer fikk hovedgården gardsnummer 21, bruk 1, mens teigen trolig var 76 22. Kan det på denne bakgrunnen da stå i nevneren "nyt 21" i stedet for "nyt 20" ? 20 er et annet gardsbruk, som ikke er relevant i denne saken.

Det har skjedd noe underlig siden DA «konverterte» til den nye løsningen for kirkebøker: De øvrige dokumentene (pantebøker etc. som dette) har blitt betydelig forringet i tydelighet. Vil dette endres til slik det var? vh Bente Borgen

Dishington, Thomas, Sir | The Online Books Page Takk for interessante linker. Takk for interessante linker. Her er seglet til denne ridder Thomas. https://armorial.bibsoc.org.uk/stamp-owners/DIS001.html Teksten som følger seglet er omtrent ordrett kopiert fra "The East Nook Of Fife: It's History And Antiquities" av presten Walter Wood, som sier en god del om diverse Dishington personer. Men denne bok ble utgitt 1887, og inneholder mange feil som lett kan rettes opp og dokumenteres med nåtidens kilde tilgang. I det hele tatt er det litt forunderlig at det , sser ut til å være skrevet mer om denne slekt i vår tid. En del år siden hadde jeg kontakt med en mann i London med navn Dishington, han var advokat og var spesiellt interessert i denne ridder Thomas, men hadde ikke klart å spore egne forfedre lenger bakover enn midt på 1700 tallet. Dessverre mistet jeg kontakten med ham; en DNA test for ham kunne jo kanskje være interessant, spesielt hvis han kunne spore seg tilbake til de på Ardross. Han hadde forøvrig uten hell forsøkt å finne ut om ridderen etterlot seg barn,

Jeg prøver å slå sammen 2 poster til en ved å legge de inn i personkurv. Men det ser ut som de havner i hver sin personkurv, Har gjort dette mange ganger før, er det gjort noe endring ang hvordan personkurvene oppfører seg? De jeg prøver å slå sammen, er pk00000000757897 og pv00000008853156.

01 Vi Carl 02 af Guds Naade 03 Konge til Norge og Sverige 14 de Gothers og Venders; 15 gjøre vitterligt: At eftersom Lei- 16 lending Ingebrigt Knudsen 17 i Medhold af Lovene om det benificerede Gods, for 18 den Indvigens Sognepræst benificerede Gaardpart 19 Myklebostad, Matr. No 26 22/nyt 20 LNo 72 i Indvigens Thing- 20 lag og Præstegjeld, Sønd- og Nordfjords Fogderi, 21 Bergens Stift, af Skyld gammel ifølge Bygselbrevet 22 18 Mrk Smørleie uden Landskyld, ifølge Fogdens Op- 23 gave og den trykte Matrikul 16 ¼ Mærker Smør, ny 24 3ort 2 Skilling, har buden 80 Spd skriver otti Spe- 25 ciedaler, foruden den Gaardparten paahvilende 26 Jordafgift, hvilken Kjøberen har erklært sig 27 villig at indløse med 45 Sp 44s, skriver fem og [242b] 01 fireti Speciedaler fire og fireti Skilling, og da for- 02 nævnte Bud er approberet, saa meddeles han 03 i Henhold til Salgs Konditionerne herved lovligt 04 Eiendomsskjøde paa bemeldte Gaardpart Mykle- 05 bostad. 06 Vedkommendes Ret til Landskyld forbeholdes. 07 Forsaavidt Gaardparten har Ret til Havnegang 08 i den Gaarden Myklebostad tilliggende fælles 09 Udmark, medfølger denne Ret i Salget. Det Offent- 10 lige paatager sig dog ingen Hjemmelspligt i denne 11 Henseende. 12 Dette Skjøde maa ikke thinglæses, førend enten 13 Kjøberen fremlegger Kvittering for at have 14 betalt Kjøbesummen og Jordafgiften med 15 tilsammen 125 Sp 47s, eller hans for Samme ud- 16 stedte Panteobligation fremkommer til Thing- 17 læsning. 18 Givet i Kristiania den 20de Juli 1869 19 Under Rigets Segl 20 [signatur?] 21 Efter Hans Majestæt Kongens naadigste Befaling 22 E. Møinichen Riddervold[?] Grh. Meldal Helliesen Irgens 23 O.J. Broch 24 For Statssekretæren 25 Bugge 26 Kjøbesummen med Jordafgift tilsammen 125Sp 44s 27 er betalt. 28 Sønd- og Nordfjords Fogedktr. 6te Oktober 1869 29 For Fogderi 30 Etaten 31 For Thinglæsning - - - 80 s. 32 P.S.J. Daae Mvh

Er det noen som klarere i grove trekk å tyde dette skjøtet fra 1869. Gjerne de tallene som er satt ring rundt og hva de betyr også. https://media.digitalarkivet.no/view/12561/243

Da sier jeg tusen takk til alle for svarene.

Hei, Jeg har nå (i mai måned) forsøkt å sende en melding via dette skjemaet, men får bare en feilmelding. Er det en feil på skjemaet? Med vennlig hilsen Per Jørgen Olafsen

Ser ut som huset har fått gateadresse: Sandvigen 2 Rode No. 50 var til Stede de som er anførte men Det nye No er 8 i fæstersmugenne i Sandvigen. Enetage | Erick Ericksen Hægeteig eller Haugen | 1819 | føt i Sogendals Præstejeld | Handlende | Smed og Borger af Staden Bergen

Til 1922 i kyrkjeboka (presten si bok) og 1924 i klokkarboka (Varhaug sokn). Det er vel så enkelt at nyare bøker ikkje er indekserte i DA. (evt. ikkje skanna heller). Det er nok eit tids- og kapasitetsspørsmål. Når det vert gjort, skal det vere tilgjengeleg t.o.m. 1934.

Hvorfor blir ikke loven følgt? Kopi: Sperrefrister på skannede kirkebøker (Digitalarkivet): Fødte og døpte: Åpne til og med 1929. Fra 1930 gjelder 100 års sperrefrist (hensyn til adopsjon). Konfirmerte: Åpne til og med 1934. Fra 1935 gjelder 100 års sperrefrist.

Verrrry interesting.....

Mange takk. Det ser ut som en tråd mellom Kongsberg - Heddal - Sauherad og København

By-ting. Ordinært ting i byen?