Gå til innhold
Arkivverket

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Today
  2. Vanskelig å finne andre kilder for Andrew Haugen som ble funnet i Polk County på 1900-tallet. Kanskje en avis kan hjelpe med dette søket.
  3. Kan mannen i Norman County være denne mannen? Andrew A Johnsen Haugen BIRTH 26 JAN 1857 • Valdres, Oppland, fylke, Norway DEATH 9 MAR 1951 • Swenoda Township, Swift County, Minnesota, USA Far er Jon Engebretsen Haugen BIRTH NOV 1821 • Oppistugu, Avdem, Lesja, Oppland, Norway DEATH 26 JAN 1940 • Norman, Minnesota Han blir funnet i Swift County i 1900 FT. Andrew Haugen Census • United States, Census, 1900 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M9Q9-NC4?lang=en https://www.familysearch.org/en/tree/pedigree/landscape/LD1C-NK7
  4. Fant denne mannen, men fødselsåret kan være feil transkribert. Kan det være 28 år, ikke 20? Andrew J Haugen in the Minnesota, U.S., Territorial and State Censuses, 1849-1905 NameAndrew J Haugen Age20 Census Date1 May 1885 CountyNorman LocalityHome Lake Birth LocationNorway GenderMale Estimated Birth Yearabt 1865 RaceWhite Line10 RollMNSC_35 https://www.ancestry.com/search/collections/1058/records/5096606?tid=&pid=&queryId=dd21876b-70a1-4cf3-8347-7aa5c61f982d&_phsrc=mVM1&_phstart=successSource
  5. Anne Hildrum

    Dødsfall på Gaustad sykehus - gravlagt hvor?

    Når jeg søkte etter det fikk jegdette svaret. I 1950 sognet Gaustad Psykiatriske Sykehus til Vestre Aker kirke, som ligger rett ved sykehuset og er en del av samme historiske område og kirkegård (Vestre Aker kirkegård), som ble innviet samtidig som sykehuset åpnet i 1855
  6. En søster av min oldemor døde på Gaustad sykehus i Oslo i 1950. Hun var opprinnelig fra Gudbrandsdalen, men ble gravlagte i Oslo fordi det var for kostbart å frakte henne til hjemtraktene. Hun hadde neppe vært pasient der i mer enn 2-3 år. Hvilken gravlund/kirke soknet Gaustad psykiatriske sykehus på den tiden? Mvh. Inge Flatmoen
  7. I går
  8. Wiggo Marelius Pedersen Opdahl

    Marenius/Marelius Pedersen f. 16.10.1892 i Leirbotn (dagens Kviby), Talvik

    Selvsagt. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det. Det skulle være denne FT1910 Hasvik, Dønnesfjord, Galten: https://www.digitalarkivet.no/ft60146056000284
  9. Per Reidar Christiansen

    Ting til jul. En annerledes julekalender.

    En snau uke før julaften venter spennende tingboksaker i luke 18: Lister 18 (1691-1692): Fol. 5a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000006 Sak om Yksnedal [i Bakke/Sirdal]. Blant flere dokumenter et pergamentsbrev utstedt 16.5 1639 av Eibrand, Tollak og Hoskuld Evertsønner til Peder Nilssøn, borger i Stavanger, pålydende all deres odel i Yksnedal til pant. * * * * * Fol. 26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000027 Omtalt en seksmannsdom 4.11 1625 og en lagmannsdom 19.10 1626 om grenseskillet mellom Svenevig og Eiåsland i Bergs Tingsted, dog uten at innholdet er gjengitt. * * * * * Fol. 29b-30b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000031 Referert til flere 1600-talls brev i en sak på Berge tingsted 2.9 1691. Saksøkeren Kristen Bergsager har stevnet Sommund Eriksson Ramsland om en fordring på et pantebrev. Det eldste pantebrevet, datert 25.11 1622 (tgl. 26.6 1634) og stilet til herr Rasmus Madssøn, sokneprest i Lyngdal, ble fremvist for retten på Ramsland 4.10 1639. Oppgitt at pantebrevet var notert da arvingene etter herr Rasmus skiftet løsøre seg imellom 22.5 1651. Sommund Eriksson Ramsland viser til en semje av sorenskriver og seks menn 9.4 1646 og et kjøpebrev av Ljøl Rødland og konsorter på 1/2 hud i Ramsland, utgitt til Sommund Eriksson 15.11 1677. Endelig en kvittering fra herr Rasmus’ hånd for 30 rdr som Marta Rødland hadde betalt etter en semje på Ramsland 4.10 1630. Saken gjenopptatt på fol 35b: Her vises det til et brev av 25.11 1622, hvor Tomas Nenningsland og Ånon «Biørsen» [Bjørnsson?] for 30 rdr har pantsatt halvparten i Ramsland i Å sokn [senere i Spangereid] til dend hederlige og Vellærde mand Salig Her Rasmus Madtzen, fordomb Sogne Præst till Aae Prestegield. Brevet tinglyst 26.6 1634 og vært i rette på Ramsland 4.10 1639. Videre opplyst at sokneprest til Å, herr Rasmus Madssøns eldste sønn Jens Rasmussøn ved skiftebrev 22.5 1651 sammen med «fem hans søsken» arvet 1 1/2 hud odelsgods i Nenningland i Spind og en part i en unevnt gård i «Karsund» (Karmsund?). Samtidig oppgis det at Jens var Kristen Bergsagers svigerfar. På fol 36a får vi dessuten vite om Erik Tomasson og hans søsken som sammen med Marte Rødland møtte i retten 9.4 1646, samt at Ljøl Rødland og «hans konsorter» Orm Gitlestein og Eli Rødland 15.11 1677 selger jord i indre Ramsland. Avsluttes på fol 38b. * * * * * Fol. 53b–56b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000055 I et målestevne (sak om gårdsgrenser) mellom ytre Jåddan og fremmergaarden Jaddaen (Jåddan) 14.9 1691 framlegger de innstevnede oppsittere fra sistnevnte gård, Torchild Tallachsen, Aanon og Rejer Ollesønner saa og Olle Hæbager, skiftebrevet etter Nils Hesteland, datert Hesteland 12. april 1604, som viser at deres part i fremmergården har gått i arv mann etter mann i fem ledd (nederst fol. 55a). En 70 år gammel mann vitner at det stod et jordskifte mellom ytregården og fremmergården mens han for 48 år siden tjente salig Aanon Jaddaen. En 62-åring vitnet at han for 47 år siden tjente Ola Stålesson Jåddans far, Ståle Jåddan (fol. 55b). En 73-årig mann vitner at salig Aanon Joddaen, som var Torchild Joddans svigerfar, leide en slåtte i heia i nedre Grytslands eng (fol. 56a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000070 Jørgen Hanssøn Undal og Jon Hansen Lens (=Lentz) fremlegger på vegne av deres hustruer Adelus og Boel Olsdøtre en skriftlig kallseddel dat. 9.6 1691 til deres bror Hans Olssøn Abelnes (Hidra) for en arv han har inne for sin bror Laurits Olssøn, samt en kiste og to tønner på Abelnes. * * * * * Fol. 74b–77b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630252 På et alminnelig saketing, avholdt 21.10 1691 på nedre Vigeland i Foss tingsted, fremgår det at Knud Knudtzen Vettesdall ved skriftlig kallseddel har innstevnet Knud Olßen meelhuus for hans odel og jordegods i Mjølhus. Teksten er litt uklart formulert, men kan tolkes som at saken ikke gjelder 1 hud han som saksøkeren etter atkomstbrev 8.6 1683 er tildømt som odel, men 6 1/2 eng. som han hevder å ha arvet etter sin far samt 1/2 hud som er kjøpt av salig tore Leifsen. Fol 74b: Innstevnet tore leifsens arvinger samt Legs (..a.r), og Laurits Tveden med sine søsken på deres mors vegne, også Torbjørn Lysestøl (Ljosestøl) på sin kvinnes vegne, Åsne Ertseid på egne vegne. Til samme tid møtte også Torgie Løsland (Løfland?). Det omtvistede godset utgjør samlet 16 1/2 eng. Knut Knutsson Vettesdal legger frem en dom han i 1683 fikk på den ene huden hans far kjøpte i Mjølhus. Videre et kjøpebrev om at tore le(g)sen Meelhuus 5.4 1650 for 30 rdr solgte 1/2 hud i Mjølhus til Knud Knudtzen VigeLand (tgl. 3.10 1651 og vært i rette på Bustad 24.3 1652). KKV har ingen dokumentasjon på de 6 1/2 eng, som han hevder er farsarv. Fol. 75a: Knut Olsson fremlegger for sin del et pantebrev på 1/2 hud, som hans far Olle Knudtzen 7. feb. 1645 tilpantet seg fra Tore Legsen for 30 rdr. Videre et forhøyelsespantebrev fra Siri Olles datter Meelhuusz, som var Tore Leifssons siste kone, til Knut Olsson Mjølhus, datert 2.2 1667, tgl. 23.2 1672. Dernest fremlagt en dom datert 29.4 1617 som forteller at Tore Legssons andel i Mjølhus var en tredjedel av gårdens fire huder (dvs 1 hud 6 2/3 eng.). Videre legger Knut Olsson fram et pantebrev på en liten plass under Mjølhus, kalt Bakken, tilpantet for 5 rdr. av Jon Lauritzen thoes. Han beretter at Jons kone, som var Tore Leivssons datter, fikk Bakken i hjemmegave fra sin far. Knut legger også frem et brev datert 24. mars 1602 som forteller at Villumb GunValsen gribsLand har pantsatt 3 huder i Mjølhus til Olle Robbertzen. Etter dette oppgir han at han ikke har flere brev å fremføre, noe som får Knut Knutsson til å protestere. Sistnevnte hevder at Knut Olsson av sin morsøster Tora Torsdatter tidligere (fol. 75b) har vært innstevnet for å legge frem alle brev han har om den halve huden han har fra Tore Leivsson, og han argumenterer med at hans far kjøpte denne delen av Tore fem år senere enn Knuts pantebrev ble utstedt. Saken utsettes til dagen etter. Fol. 76a (og 77b): Like etter følger en annen sak som også omhandler Mjølhus, nærmere bestemt en skyldpart på 6 engelsk som Torgi Augland (i Torridalen i Oddernes) pansatte til Knut Knutsson på øvre Vigeland 30.11 1652 (tgl 1.12 s. å.). Dernest en dom av 14.4 1662 om at Torgi Auglands pantsatte 6 engelsk er tildømt Knut Knutsson Vettesdals mor, Olu Øfre VigeLand. Og Knut Knutsson Mjølhus, hvis svigerfar oppgis å være Børu Skoftelandsmoen. Fol. 76b: Dom i saken mellom Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson: Førstnevnte gis medhold med henvisning til sorenskriverdommen datert Vigelands allminnelige saketing 8.6 1683. Knut Knutsson Vettesdal oppgis å være sønn av Knut Knutsson øvre Vigeland, som i 1650 kjøpte 1/2 hud av Tore Leivsson. Kjøpebrevet strider mot det eldre pantebrevet, men anses likevel å være sterkere juridisk siden det er et kjøp. Knut Olsson frikjennes likevel for å svare landskyld av de 29 år han har brukt de omtvistede 6 1/2 eng. To kjøpebrev på Mjølhus tinglyses for øvrig 11.3 1692. Først (fol 108a) Torbjørn Lysestøl og Ånon (E)r(s)eids skjøte til Knut Olsson Mjølhus på så mye odelsgods de har arvet etter deres salige far i Mjølhus. Solgt 7.7 1684 for 20 rdr. Deretter (fol 108b) Kristen Tollaksson Heddeland i Øyslebø, (….) Lysestøl i Vigmostad, Tollak Hollemsland i Valle sokn og Gunnar Klefs(øe) i Søgne selger 26.11 1685 1/6-del av Mjølhus til Knut Olsson Mjølhus. * * * * * Fol 85a-86a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000086 I en sak om 3 huder i øvre Råstad i Vanse fremgår det at Øystein Tostensson Råstad har stevnet Rasmus, Bjørn og Anders Berge, Tollev Kvelland på sin kvinnes vegne. Torbjørn Angersmyr, Robert Holte på sin kvinnes vegne, Magnhild flæs(e)land, Asgaut Helleråsen på sin kones vegne, Rasmus Tingvatten, Trond Helle, Ola Lauen på sin kones vegne, Simen Osmundsson Birkeland på konas vegne, Gard Hægbostad i like måte, Anna Trælskår i Kvinesdal og Ståle Åsen. Det vises til et pantebrev på 2 huder, pålydende 240 rdr og datert 4.1 1645. Videre et aagaangsbref fra Nils Salvesson, om at han på samme gods har mottatt 40 rdr 3.8 1652. Robert Holte i Lyngdal svarer på vegne av de innstevnede og krever at saken utsettes inntil alle Salve Roms arvinger er innstevnet. Ellers nevnes det pantepenger (390 rdr) som Øystein Råstads svigerfar Brynnild Davidsson Råstad (jf fol 170) har utlagt på 2 1/2 hud i Råstad. Opplyst at gården den gang skyldte 3 huder, men at ny takst nå er 2 1/2 hud. Det skal ikke være mulig å søke regress i det øvrige hos Salve Tingvattens arvinger. * * * * * Fol 170a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 Under et saketing i Helvig tingsted 7.7 1692 tinglyses Ola Knutsson Mabergs pantebrev til Brynnild Råstad (jf fol 85) på ødegården Wadstøll [Vasstøl i Austad, jf bygdebok for Austad, bind 1, s. 322.], datert 3.12 1633. * * * * * Fol 170a-173a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 På samme ting en sak om Slevdal i Vanse. Berge Slevdal saksøker Aslak Andersson og brødre. Berge hevder at han er bøkselsmann til en tredjedel av Slevdal, som han har fått hånd om ved semje og forlik med deres far Anders Aslaksson. Fra før av eide han halvparten av Slevdal, som er hans odels- og arvegods. (Nederst fol 170b nevnes Anders Slevdals sønner Aslak, Jon og Hoskuld). (Fol 171b): Kontrapartene har på sin side stevnet Torkjell Olsson Bringsjord og Torborg Steinarsdotter for å besvare Berge Nilssons «pretensjon». De fremlegger tre brev: En semje datert Vanse 5.4 1645, inngått mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Nils Olsson Straumsland. Deretter et makeskiftebrev av 20.11 1647 mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Aslak Torkjellsson. Sistnevnte får av sin far 1 hud i Slevdal mot å avstå 18 engelsk i vestre Bringsjord. Til slutt et forlik 14.3 1691 mellom Torborg Steinarsdotter Spinderåsen, Torkjell Olsson Bringsjord og Aslak Andersson Slevdal. Flere opplysninger. * * * * * Fol 173b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630353 Lensmannen i Berg tingsted, Pål Henriksson, stevner på vegne av aktbare og fornemme mann sr. Laurits Jakobssøn følgende personer; Nils Askildsson (Åskjellsson) Helle, avdøde Styrme Børresson [eg. Børusson] Helle, hans svoger Nils Rasmusson Helle og Nils Persson Skårdal (Skorvedal) på deres avdøde svigerfars vegne som har beseglet Kolbein Helles pantebrev på Tore Hanssons forrige hus i Korshavn (usikkert om det var svigerfaren selv eller de som beseglet brevet, men etter konteksten bør det ha vært svigerfaren). Mats og Gjeru Eigeland bevitner at disse tvende/trende(?) menn er beslektet eller besvogret til Kolbein Helle som samme pantebrevet har beseglet (her menes det vel utstedt?). (Fol 174a): Mats og Gjeru Eigeland avlegger ed på at Nils Askildsson på egne vegne er tredie Beslegtit til Kolbein Helle (dvs. beslektet i tredje ledd). Videre oppgir de at avdøde Styrme Børressen Helle, som også beseglet samme brev, var i svogerskap med Kolbein Helle, så nær at han før hadde hatt Kolbeins søster. Kolbein Helle, som også er innstevnet gir vitnene rett. * * * * * Fol 183b-184b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630363 På et ting på nedre Vigeland 21.10 1692 har Torbjørn Vrålsson stevnet Ånon Tjorteland for at denne skal ha tilskiftet seg hans (Torbjørns) kvinnes odelsgods som hun har arvet etter sin avdøde far. Torbjørn hevder at det ikke ble riktig angitt for skriveren i skiftet etter hennes avdøde mann at det har vært hennes forfedres odelsgods, og at han etter hans salige sønn har latt det skifte som om det var løsøre eller pantegods. Deretter fremlegges et makeskiftebrev datert Palmelørdag 1631, hvor det formenes at Helge Sørensson, som er saksøkerens kvinnes farfar, har tilbyttet og makeskiftet av Ommund Osmundsson og hans tre brødre to parter i vestre Stiland (S-A), som var Omunds odel, for 1/2 hud i Sjævesland (Schiefvisland) og så mye som han arvet i Mjåland (Laudal), Abåsland (Laudal), Kåland (Bjelland) (Mioland Abisland, Koeland) og så mye i Augland i Konsmo sokn som var Helge Sørenssons arve(de) odel. [Makeskiftebrevet er også referert i tb nr 44, fol 246b og 254b]. Videre et kjøpebrev datert 23.6 1639 som forklarer at hans kvinnes farfar foruten det han tidligere hadde makeskiftet til seg også hadde kjøpt av Johannes Sørenssons odelsgang i en tredjepart i vestre Stiland. Deretter hadde han løst samme tredjepart av Jens Eigeland. Torbjørn Vrålsson viser videre til at hans kvinnes bestefar for 40 rdr hadde pantsatt 1 hud i vestre Stiland til Gunnar Andersson. Dette godset var Helge Sørenssons arv og odel. Etter at brevene var lest opp ble Gjest Ånonsson, som er bror til Torbjørn Vrålssons kvinnes første mann, forespurt om ikke Klaus Helgesson som var svigerfar til hans salige bror, ikke med sine egne penger innløste hudskylden hans (Klaus sin) salige far Helge (fol 184a) Sørensson hadde pantsatt Gunnar Foss. Videre henvises det til skiftebrevet 22.10 1690 etter Gjest Ånonssons bror, avdøde Jon Ånonsson, som tidligere hadde hatt Torbjørns kvinne. Av skiftebrevet etter Klaus Helgesson ble det forklart at 1 hud 5 engelsk i Stiland var innført som odelsgods. Halvparten ble da tilskiftet hans kone som fortsatt lever og resten gikk til hans barn. Som følge av dokumentasjonen mener saksøkeren det at den halve huden i vestre Stiland bør henne alene tilhøre siden det bevises å være hennes arvede odel og hennes svigerfar Ånon Torusson Tjorteland ikke har noe (fol 184b) der på vegne av sin avdøde sønn. Ånon Tjorteland oppgis å være hans (dvs kvinnes) formanns far. Gjest Ånonsson på sin svigermors vegne, som er Klaus sin søster, hevder å være berettiget til å innløse godset deres far arvet. Saken utsettes til leidangstinget i Valle sokn 12.12. NB Fortsettelsen av saken er notert i tingbok nr 19, fol 36a-37b. Retten gir da et godt resymé av sakens forløp og det henvises til 1631-dokumentet og sies at Helge Sørensson Stiland byttet bort sin odel i Sjævesland, Mjåland, Åbåsland, Kåland og Augland for to parter i vestre Stiland. Anbefales å lese fol 36b! Saken går til endelig dom på tinget på Vigeland i 1694, da ved at Toru Ånonsson Tjorteland saksøker Torbjørn Vrålsson, jf tingbok 21, fol 2a-3a).
  10. Anita S. Johannessen

    Maria/Maren Larsdatter gift i Bergen, hvor kommer hun fra?

    Takker så mye, jeg setter stor pris på hjelpen ❤️ Mvh Anita
  11. Even Stormoen

    Maria/Maren Larsdatter gift i Bergen, hvor kommer hun fra?

    Berthe Johanne Andersdatter, øverst til høyre. Maren Magnesd [??] I Lungaarden Pigen Marthe Olsd 18R 81 Knud Olsen Dagl Johannes Johansen Dagl Lunggaarden Jacob Jacobsen paa Møllendal Malene Bertine Andersdatter, nr. 15 [Dette er ved første øyekast ingen dåps- men tilgangsliste – dog ser det ut at presten har brukt skjemaet til dåp. Og han skriver ille . . .] [??] kone Anne Johanne Micelsdtr[?] Pigen Gurine[?] Madsdatter Kalds[?] mand Niels Jurisen[?] Kiører Mons Nielsen Arbm Johannes Johnsen ved Lunggarden Oline Martine Andersdatter, nr. 24. Bordarbeidsmandskone Kar- nelske Albrigts Datter og Pigen Johanne Margrete Anders Datter Peder Christensen Dixlemand, Søren Iversen og Ole Knudsen Bordarbeids- mænd. Marte Marie Andersdatter, nr. 12. Gjertrue Niels Dat: Dagl: Kone og Pigen Anna Sesilie Ols Dat: Ole Monsen, Ole Nielsen og An- ders Gundersen Bordarbeidsmænd og Johanne Caroline Andersdatter, nr. 62 Marie Johns Dat: Dagl: Kone og Pigen Christine Peders Dat: - Søren Iversen og Ole Knudsen Bordarbm., Peter Nielsen Dixlemand. Mvh
  12. Nei, det var så mange treff på Peder Andersen, så jeg søkte på skannet kirkebok, jeg. Så leter jeg egentlig etter Peter/Petter Andersen Hammer, men det kan jo også være skrevet som Peder og Per. Takk for bidraget, Sølvi Løken 🙂
  13. Hvor har det blitt av de gamle emigrantprotollene, - Emigrantprotokoller fra Oslo 1867-1966, Emigrantprotokoller fra Kristiania og tilleggslisten? Alle mine lenker til disse protokollene er nå "døde". Det betyr at jeg må lete opp kildene på nytt. Hvor kan jeg finne emigranter når jeg ikke kjenner året for emigrasjon uten å søke igjennom 44 protokoller?
  14. Arnstein Rønning

    Kjenner noen dette våpenskjoldet ?

    Et bilde jeg tok i 2009 https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Wedel.JPG#mw-jump-to-license
  15. Roy-Petter Askim

    Rasmus Nielsen

    Født/dåp 10/7-1842 i Stavanger https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040540442 far Niels Torgersen/Rachel ... 1863 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007381189 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234007272 1900: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037246000613 Nes/Flekkefj. Emigrerte 1906: https://www.familysearch.org/no/tree/person/sources/M92Y-64Z Død 9/1-1907 99 år gml. 16/4-1859 skipper Næss JA(B.C.) på Brødrene i Stavanger til Newcastle - av 8/12-1860 i Stavanger 11/9-1885 Stella i Ffjord til Sverige - av 29/9-1885 i Ffjord (skipper) 7/9-1886 Deodata i Larvik Ja, men skrevet Laurvig til England - av 20/11-1886 i Ffjord (skipper) 22/1-1896 Euclides i Grimstad til Pernambuco - av 12/5-1896 i Macao (skipper)
  16. Matthias Kolberg

    Marenius/Marelius Pedersen f. 16.10.1892 i Leirbotn (dagens Kviby), Talvik

    Her, samme lenke som Talvik 1910 ovenfor
  17. Olaf Larsen

    Nytt kirkeboksøk?

    Total mangel på oversikt, man må scrolle seg gjennom en masse som man mister oversikten over underveis. Helt ubrulelig! Det lages nettsider som man skylder på at skal ha "univerell utforming", dvs. scroll deg ihjæl, men du får jo digre bokstaver med masse luft imellom på kjøpet, da! Tror de virkelig at det er til hjelp for svaksynte eller de med en form for bevegelseshemming? Man risikerer jo å få jo betennelse i scrollefingern. Se hva de som ikke er brukere, lager av galskap til oss: https://www.uutilsynet.no/regelverk/regelverk-og-krav/746 Hadde de enda klart å lage et valg for oss; behold de gamle sidene for oss som ikke trenger nymotens "forbedringer", ved siden av de nye.
  18. Ole christian Torstrup

    Rasmus Nielsen

    Født/dåp 10/7-1842 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, styrmand, gift med Grethe Folketelling 1891 - Hidra og Nes herred, gift med Grethe Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 268 16/4-1859 skipper Næss? på Brødrene i Stavanger til Newcastle - av 8/12-1860 i Stavanger 23/3-1861 skipper Knudsen på Cort Adeler i Stavanger til Østersjøen - av 25/5-1861 i Stavanger 25/5-1861 skipper Knudsen på Cort Adeler i Stavanger til Archangel - av 17/8-1861 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 86 17/8-1861 styrmand på Cort Adeler i Stavanger til Kønigsberg - av 26/11-1861 i Stavanger 22/3-1862 styrmand på Cort Adeler i Stavanger til Stockholm - av 3/6-1862 i Stavanger 14/6-1862 styrmand på Cort Adeler i Stavanger til Stockholm - av 1/12-1862 i Stavanger 18/4-1863 styrmand på Svanen i Stavanger til Gothenborg - av 2/10-1863 i Stavanger 2/10-1863 styrmand på Svanen i Stavanger til Malmøe - av 4/1-1864 i Stavanger 12/3-1864 styrmand på Løven i Stavanger til London - av 5/11-1864 i Stavanger 22/3-1865 styrmand på Preciosa i Stavanger til England - av 16/11-1865 i Stavanger 21/12-1865 styrmand på Ørnen i Stavanger til Rouen - av 29/2-1866 i Stavanger 6/4-1866 styrmand på Ørnen i Stavanger til Østersjøen - av 2/8-1866 i Stavanger 18/8-1866 styrmand på Ørnen i Stavanger til Stockholm - av 1/2-1867 i Stavanger 26/4-1867 styrmand på Ørnen i Stavanger til Stockholm - av 1/2-1867 i Stavanger 23/4-1868 skipper på Reolander i Stavanger til Bergen & Østersjøen - av 25/7-1868 i Bergen 25/7-1868 skipper på Reolander i Bergen til Kønigsberg - av 23/12-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 350 14/7-1869 Cort Adeler i Stavanger til Newcastle - av 15/2-1870 (styrmand) 23/3-1870 Gleitner i Stavanger til Indenrigs - av 13/4-1870 i Stavanger (fører) 13/4-1870 Enigheden i Stavanger til Varberg - av 23/6-1870 i Stavanger (fører) 23/6-1870 Enigheden i Stavanger til Varberg - av 13/7-1870 i Stavanger (fører) 20/7-1870 Marte Levane i Stavanger til Preusen - av 1/11-1870 i Stavanger (fører) 12/6-1871 Marte Levane i Stavanger til England - av 15/12-1871 i Stavanger (fører) 15/5-1872 Marte Levane i Stavanger til Sverige - av 27/7-1872 i Stavanger (fører) 4/9-1872 Marte Levane i Stavanger til Sverige - av 31/10-1872 i Stavanger (fører) 5/5-1873 Marte Levane i Stavanger til Sverige - av 22/11-1873 i Stavanger (fører) 22/11-1873 Freya i Stavanger til Amerika - av 20/2-1875 i Stavanger (fører) 31/5-1875 Freya i Stavanger til England - av 4/1-1876 i Stavanger (skipper) 18/2-1876 Freya i Stavanger til England - av 1/9-1876 i Stavanger (skipper) 13/2-1877 Freya i Stavanger til England - av 11/6-1877 i Stavanger (skipper) 9/7-1877 Freya i Stavanger til Finland - av 16/12-1878 i Stavanger (skipper) 13/2-1879 Freya i Stavanger til Amerika - av 8/12-1880 i Stavanger (skipper) 21/2-1881 Freya i Stavanger til Amerika - av 27/11-1882 i Stavanger (skipper) 30/4-1883 Freya i Stavanger til Finland - av 12/2-1884 i Stavanger (skipper) 11/9-1885 Stella i Ffjord til Sverige - av 29/9-1885 i Fjord (skipper) 7/9-1886 Deodata i Larvik ? til England - av 20/11-1886 i Ffjord (skipper) 22/3-1887 Deodata i Ffjord til Chrsand & Udl. - av 31/10-1887 i Ffjord (skipper) 10/11-1887 Deodata i Fjord til England - av 2/12-1887 i Ffjord (skipper) 13/4-1888 Emil i Ffjord til Namsos & udl. - av 22/9-1889 i Ffjord (skipper) 22/2-1889 Emil i Ffjord til England - av 5/10-1889 i Ffjord (skipper) 25/4-1890 Emil i Ffjord til Namsos & Udl. -av står tom (skipper) 22/1-1896 Euclidos ? i Grimstad til Permambuco - av 12/5-1896 i Macao (skipper) 6/6-1905 Ansgarius i Stavanger til England - av 3/7-1905 i Ffjord (skipper) Klarer noen mine hull i transkribering? Finner noen mer om han?
  19. Ancestry.com har en avisabonnementstjeneste, men det er en separat tjeneste fra hovednettstedet Ancestry.com. Jeg er ikke medlem av det nettstedet. Det er flere medlemmer av denne siden som har tilgang til aviser. Det ville være best om du startet et nytt emne, da det kan føre til nye innlegg.
  20. Anita S. Johannessen

    Maria/Maren Larsdatter gift i Bergen, hvor kommer hun fra?

    Ser ut som jeg må ha fadderne til alle barna her, er det noen som kan hjepe med tyding? Berthe Johanne Andersdatter, øverst til høyre. Malene Bertine Andersdatter, nr. 15. Oline Martine Andersdatter, nr. 24. Marte Marie Andersdatter, nr. 12. og Johanne Caroline Andersdatter, nr. 62
  21. Wiggo Marelius Pedersen Opdahl

    Marenius/Marelius Pedersen f. 16.10.1892 i Leirbotn (dagens Kviby), Talvik

    Hva mener du med at den er lagt inn feil og eventuelt hvor?
  22. Wiggo Marelius Pedersen Opdahl

    Marenius/Marelius Pedersen f. 16.10.1892 i Leirbotn (dagens Kviby), Talvik

    God observasjon. Det hadde jeg oversett. Da må det være den Marelius som jeg savner informasjon om. Jeg skal ta en ny runde i kirkebøkene i omkringliggende sogn og se om jeg kan finne han.
  23. Jeg synes det har kommet fram en svært aktuell kandidat - takk for gode bidrag! Jeg har ikke tilgang til ancestry, men har oppfattet at de har mange klipp fra aviser mv. Er det mulig å begrense søk slik at det blir overkommelig å se gjennom funnene? Vh Jarleif
  24. Ole christian Torstrup

    Hans Andreas Helmiksen

    Tusen takk
  25. Roy-Petter Askim

    Hans Andreas Helmiksen

    Født/dåp 27/2-1840 i Stavanger (feil årstall i rullen, født/døpt 1842) https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040540013 Helmik Christian Haagensen (både FT og død omtaler født 1842 og foreldrene ble gift 1841) 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196002411 Hos moren 9/11-1872 Memoranda JA i Bordeaux til Norge - av 9/12-1872 i Tvedestrand (fører) 1/3-1890 Abel i Marseill(e) til Progresso(Brasil) - av 17/7-1891 forlist på Brasilien (skipper) 22/10-1910 Atom i Stavanger til Cadix - av 10/8-1911 i Altona (styrmand) Sylphide’s forlis 1895: https://www.nb.no/items/5d29168ffef075b07e7c29b5da80c18c?page=0&searchText=%22sylphide
  1. Last inn mer aktivitet
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.