All aktivitet

Om vi holder den 14-årige Lina (født rundt 1856) som datter av Elias og Elen, samt at gruppen Seval, Lina (7 år, født rundt 1863) og Ada (i såfall er Elen) er den gruppen som vi debatterer, blir det to døtre ved navn Lena. En forklaringsmodell kunne i så fall være at Lina, født rundt 1863, er den samme som Valdine Anette, født 26.07.1862. Alderen stemmer, men navneomformingen er ikke rett fram

Seval bor sammen med Ada, og på neste side er vel enda et medlem i husholdet. Det er nok ei Lena Brechen, anslått fødselsår 1863:

Og der dukka Seval Brekken opp: Navn Seval Brecken Kjønn Male Alder 18 years Fødselsår (anslått) 1852 Fødested Norway Rase White Type hendelse Census Hendelsesdato 1870 Sted for hendelse Quincy Township, Houghton, Michigan, United States Sted for hendelse (Original) Quincy, Houghton, Michigan, United States Husstandens identifikator 140 Linjenummer 39 Sidetall 19 Tilknyttet publikasjonsnummer M593 "United States, Census, 1870", FamilySearch (https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MHHL-CC8 : Tue Oct 21 08:14:40 UTC 2025), Entry for Ada Brecken and Seval Brecken, 1870.

Anne døpt 11.04.1865, nr. 69: https://www.digitalarkivet.no/kb20050706011088 Geniprofil fra 2015 sier født 11.04.1866. Dette er en videreføring av en feil i folketellingen 1910. https://www.geni.com/people/Ane-Semundset/6000000011358236325 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036801001702 Folketellingen 1920 er derimot riktig. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074131001441 Slekt og data har registrert et gravminne fra 07.03.1943 for Anna R. Semundset, født 11.07.1854. Det er ikke mulig å lese all teksten på fotografiet av gravstenen. Her passer kun fornavn, fødselsdag og slektsnavn/bosted. Jeg har ikke funnet en person som passer til personen i gravminnet. https://slektogdata.no/gravminner/grav/fab152c1-e978-498d-93c8-bd85c5aeeec2 Gunerius døpt 06.01.1867, nr. 7: https://www.digitalarkivet.no/kb20050706010587 Geniprofil fra 2021 sier født 17.12.1866. Denne datoen hører til dåp nr. 2, Augustinus, på samme siden som Gunerius sin dåp. Her nevnes det også at Gunerius har reist til Washington. https://www.geni.com/people/Gunerius-Semundset/6000000014762087952 Folketellingen 1920 viser at Gunerius er tilbake. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074131001440 Ikke alt som legges ut kan tas for god fisk. Mvh Ove Gunnar

20/8-1889 Maren Marie i Hgsd til ? - av 18/9-1889 i Hgsd (til do, dvs. Østersø) 15/10-1889 Broderen i Hgsd til ? - av 5/12-1889 i Hgsd (do, dvs. Østersø) 26/3-1890 Enigheten i Hgsd til ?? - av 16/5-1890 i Hgsd (do, dvs. Østersø) 11/3-1891 Pilen i Hgsd til ?? - av 7/11-1891 i Hgsd (do, dvs. Østersø) 28/4-1898 Lovunen i Hsudn til Sverige - av 13/9-1898 i Hgsd 19/4-1899 Dina i Hgsd til Østersø - av 18/7-1899 i Hgsd

Takk begge, gode funn. Da er hypotesen om at familien utvandra i 1865 bekreftet gjennom søskene Waldo (Valter Aage) og Lina i census for 1900, samt at Lina reistee sammen med resten av familien. Fra før var bare Valter Aage regnet som sikker utvandrer sammen med foreldrene At Lovise oppretter testament i 1904, med to venninner som arvinger, kunne helle i retning av at det ikke var igjen noen av nærmeste slekt. Foreldre var døde, mora Elen i 1903 som enke. Om tanken skal ha noe for seg må Valdo og Lina være døde mellom 1900 og 1904, og også de ennå ikke gjenfunne søskenene Sevat/Selald, f. 1851 og Valdine Annette, f. 1862

Takk Fikk en del hjelp her også Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 482 15/3-1872 Recta i Stavanger til Gothenborg - av 10/6-1872 i Stavanger (skipper) 5/7-1872 Røvær i Stavanger til Gothenborg - av 17/9-1872 i Stavanger (skipper) 20/9-1872 Røvær i Stavanger til Stettin - av 10/12-1872 i Stavanger (skipper) 16/7-1873 Reolander i Stavanger til Gothenborg - av 6/3-1874 i Bergen (skipper) 6/3-1874 Reolander i Bergen til Gothenborg - av 19/10-1874 i Stavanger (skipper) 6/11-1874 Reolander i Stavanger til Østersjøen - av 18/1-1875 i Stavanger (skipper) 5/4-1877 Pilen i Aalesund til Kjøbenhamn - av 25/5-1877 i Bergen (skipper) 6/8-1877 Navigator i Stavanger til Hamburg - av 20/8-1879 i Glochester (2.styrmand) 2/6-1880 Aarvak i Hsund til Island - av 24/11-1880 i Hsund (skipper) 9/4-1881 Anne Dorthea i Hsund til Østersjøen - av 31/5-1881 i Hsund (skipper) 13/9-1881 Sophie i Hsund til Sverige - av 29/10-1881 i Hsund (skipper) 3/11-1881 Pilen i Hsund til Sverige - av 6/12-1881 i Hsund (skipper) 1/4-1882 Anne Dorthea i Hsund til Østersjøen - av 9/5-1882 i Hsund (skipper) 20/7-1882 Perlen i Stavanger til Island - av 5/12-1882 i Hsund (skipper) 22/9-1883 Søblomsten i Hsund til Sverige - av 21/12-1883 i Hsund (skipper) 3/5-1884 Helene i Hsund til Island - av 1/11-1884 i Hsund (skipper) 23/10-1885 Prosperitet i Hsund til Sverige - av 22/12-1885 i Hsund (skipper) 13/4-1887 Progres i Hsund til Østersjøen - av 9/8-1887 i Hsund (skipper) 7/9-1887 Pilen i Hsund til Østersjøen - av 12/10-1887 i Hsund (skipper) 30/4-1888 Flora i Hsund til Østersjøen - av står tom (skipper) Haugesund sjømannskontor, AV/SAST-A-102007/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartsrulle Haugesund krets nr. 1-1922, 1868-1948, s. 672 16/10-1888 Pilen i Hgsd til - av 6/11-1888 i Hgsd 11/4-1889 Pilen i Hgsd til Østers - av 22/6-1889 i Hgsd 20/8-1889 Maren Marie i Hgsd til ? - av 18/9-1889 i Hgsd 15/10-1889 Broderen i Hgsd til ? - av 5/12-1889 i Hgsd 26/3-1890 ??? i Hgsd til ?? - av 16/5-1890 i Hgsd 11/3-1891 Pilen i Hgsd til ?? - av 7/11-1891 i Hgsd 7/11-1891 Callander i Hgsd til Østersjøen - av 8/4-1892 i Hgsd 22/4-1892 Skjold i Hgsd til Østersjøen - av 13/6-1892 i Hgsd 29/7-1892 Calander i Hgsd til Havfiske - av 29/9-1892 i Hgsd 26/4-1892 Pilen i Hgsd til Østersjøen - av 24/6-1893 i hgsd 29/4-1893 Brødrene i Hgsd til Havfiske - av 26/9-1893 i Hgsd 10/4-1894 Olava i Hgsd til Island - av 17/9-1894 i Hgsd 25/4-1895 Pallander i Hgsd til England - av 4/6-1895 i Hgsd 26/5-1895 Brødrene i Hgsd til Havfiske - av 25/9-1895 i Hgsd 19/10-1895 Pilen i Hgsd til Østersjøen - av 20/11-1895 i Hgsd 31/3-1896 Pallander i Hgsd til Sverige - av 16/7-1896 i Bergen 29/7-1896 Mira i Hgsd til Havfiske - av 1/9-1896 i Hgsd 28/4-1898 Loviner? i Hsudn til Sverige - av 13/9-1898 i Hgsd 19/4-1899 Dina i Hgsd til ??? - av 18/7-1899 i Hgsd Klarer noen disse også?

Jeg trenger hjelp til transkribering av langt skifte. Jeg klarer kun å lese bruddstykker. Det er om Anders og kona på plassen Berenthus under Nordseter. De har 5 barn. jeg kan betale hvis noen kan ta dette. https://www.digitalarkivet.no/sk20081008620447 Dag Jarnøy

Tusen takk

Ganske bra med lenker i HISTREG https://www.histreg.no/index.php/person/daid/pg00000005076372 Kort omtale i Utsira gard og slekt side 161 https://www.nb.no/items/98ad5258ff697903bc0ff33363ec66c5?page=0&searchText=Utsira gard og slekt

Noen forslag: 2/6-1880 Aarvak i Hsund til Island - av 24/11-1880 i Hsund (skipper) 23/10-1885 Prosperitet i Hsund til Sverige - av 22/12-1885 i Hsund (skipper) 7/9-1887 Pilen Hsund til Østersjøen - av 12/10-1887 i Hsund (skipper) 11/4-1889 Pilen i Hgsd til Østers o[?] - av 22/6-1889 i Hgsd 20/8-1889 Maren Marie i Hgsd til ? - av 18/9-1889 i Hgsd 11/3-1891 Pilen i Hgsd til ?? - av 7/11-1891 i Hgsd 25/4-1895 Pallander[Ja] i Hgsd til England - av 4/6-1895 i Hgsd 29/7-1896 Mira i Hgsd til Havfiske - av 1/9-1896 i Hgsd Mvh

Overført fra Haugesund krets Nr 45. Rullen eksisterer nok desverre ikke Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 482 15/3-1872 Recta i Stavanger til Gothenborg - av 10/6-1872 i Stavanger (skipper) 5/7-1872 Røvær i Stavanger til Gothenborg - av 17/9-1872 i Stavanger (skipper) 20/9-1872 Røvær i Stavanger til Stettin - av 10/12-1872 i Stavanger (skipper) 16/7-1873 Reolander i Stavanger til Gothenborg - av 6/3-1874 i Bergen (skipper) 6/3-1874 Reolander i Bergen til Gothenborg - av 19/10-1874 i Stavanger (skipper) 6/11-1874 Reolander i Stavanger til Østersjøen - av 18/1-1875 i Stavanger (skipper) 5/4-1877 Pilen i Aalesund til Kjøbenhamn - av 25/5-1877 i Bergen (skipper) 6/8-1877 Navigator i Stavanger til Hamburg - av 20/8-1879 i Glochester (2.styrmand) 2/6-1880 Aarvat? i Hsund til Island - av 24/11-1880 i Hsund (skipper) 9/4-1881 Anne Dorthea i Hsund til Østersjøen - av 31/5-1881 i Hsund (skipper) 13/9-1881 Sophie i Hsund til Sverige - av 29/10-1881 i Hsund (skipper) 3/11-1881 Pilen i Hsund til Sverige - av 6/12-1881 i Hsund (skipper) 1/4-1882 Anne Dorthea i Hsund til Østersjøen - av 9/5-1882 i Hsund (skipper) 20/7-1882 Perlen i Stavanger til Island - av 5/12-1882 i Hsund (skipper) 22/9-1883 Søblomsten i Hsund til Sverige - av 21/12-1883 i Hsund (skipper) 3/5-1884 Helene i Hsund til Island - av 1/11-1884 i Hsund (skipper) 23/10-1885 Pros???? i Hsund til Sverige - av 22/12-1885 i Hsund (skipper) 13/4-1887 Progres i Hsund til Østersjøen - av 9/8-1887 i Hsund (skipper) 7/9-1887 ??? i Hsund til Østersjøen - av 12/10-1887 i Hsund (skipper) 30/4-1888 Flora i Hsund til Østersjøen - av står tom (skipper) Haugesund sjømannskontor, AV/SAST-A-102007/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartsrulle Haugesund krets nr. 1-1922, 1868-1948, s. 672 16/10-1888 Pilen i Hgsd til - av 6/11-1888 i Hgsd 11/4-1889 Pilen i Hgsd til ??? - av 22/6-1889 i Hgsd 20/8-1889 ??? i Hgsd til ? - av 18/9-1889 i Hgsd 15/10-1889 Broderen i Hgsd til ? - av 5/12-1889 i Hgsd 26/3-1890 ??? i Hgsd til ?? - av 16/5-1890 i Hgsd 11/4-1891 ??? i Hgsd til ?? - av 7/11-1891 i Hgsd 7/11-1891 Callander i Hgsd til Østersjøen - av 8/4-1892 i Hgsd 22/4-1892 Skjold i Hgsd til Østersjøen - av 13/6-1892 i Hgsd 29/7-1892 Calander i Hgsd til Havfiske - av 29/9-1892 i Hgsd 26/4-1892 Pilen i Hgsd til Østersjøen - av 24/6-1893 i hgsd 29/4-1893 Brødrene i Hgsd til Havfiske - av 26/9-1893 i Hgsd 10/4-1894 Olava i Hgsd til Island - av 17/9-1894 i Hgsd 25/4-1895 Pallander? i Hgsd til England - av 4/6-1895 i Hgsd 26/5-1895 Brødrene i Hgsd til Havfiske - av 25/9-1895 i Hgsd 19/10-1895 Pilen i Hgsd til Østersjøen - av 20/11-1895 i Hgsd 31/3-1896 Pallander i Hgsd til Sverige - av 16/7-1896 i Bergen 29/7-1896 Aura? i Hgsd til Havfiske - av 1/9-1896 i Hgsd 28/4-1898 Loviner? i Hsudn til Sverige - av 13/9-1898 i Hgsd 19/4-1899 Dina i Hgsd til ??? - av 18/7-1899 i Hgsd Klarer noen mine hull?

Takk for det! Svaret ditt er veldig nyttig! Forumet er fantastisk. Jeg håper at jeg snart kan hjelpe andre slik du har hjulpet meg. Mvh, Jeffrey Huset Minneapolis, USA

Permanent nettadresse: https://www.digitalarkivet.no/sk20090105700250 Thord Tostensen myndig gift og boende på Pladsen Haxlien ei tilstæde

Død 14.11.1909 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005076372

Hei jeg trenger litt hjelp med denne setningen omtrent midt på side 2 https://media.digitalarkivet.no/view/25213/250 3. Thord Tostensen myndig gift og boende på pladsen Haxlien (?) på ???? Kan noen tyde dette for meg ? Mvh Tom Andre

Dette er den typen som brukes i dag. Kan kjøpes hos diverse stempelleverandører: https://www.sam.no/kat/produkter/stempler-for-kontor/pregeverktoy-pregestempel-lakksignet/lakksignet/LAKKSTANG?srsltid=AfmBOop-1jobqwelowqI1arP8kaB4Or76BvkxosXuoFstRXe1gbUnz5Q

Tusen takk begge. Selv om fødselsdagen er oppgitt feil i 1920 og ved begravelsen er person og bosted riktig. Ved folketellingen 1910 er fødselsdagen også feil. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036805000830 Selv om denne familien ser ut til å ha bodd på samme sted så opptrer Edøy og Hopen forskjellig i kildene. Felles, så separate kirkebøker. Hopen del av Edøy herred, så eget herred. - Ikke lett med manglende lokal geografikunnskap. Mvh Ove Gunnar

Født/dåp 17/3-1837 i Torvastad prestegjeld Folketelling 1875 - Stavanger,Clausegade, skipper, gift med Emilie Folketelling 1900 - Torvastad herred, Skipper og fisker gift med Ingeborg Karine Overført fra Haugesund krets Nr 45. Rullen eksisterer nok desverre ikke Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 482 15/3-1872 Recta i Stavanger til Gothenborg - av 10/6-1872 i Stavanger (skipper) 5/7-1872 Røvær i Stavanger til Gothenborg - av 17/9-1872 i Stavanger (skipper) 20/9-1872 Røvær i Stavanger til Stettin - av 10/12-1872 i Stavanger (skipper) 16/7-1873 Reolander i Stavanger til Gothenborg - av 6/3-1874 i Bergen (skipper) 6/3-1874 Reolander i Bergen til Gothenborg - av 19/10-1874 i Stavanger (skipper) 6/11-1874 Reolander i Stavanger til Østersjøen - av 18/1-1875 i Stavanger (skipper) 5/4-1877 Pilen i Aalesund til Kjøbenhamn - av 25/5-1877 i Bergen (skipper) 6/8-1877 Navigator i Stavanger til Hamburg - av 20/8-1879 i Glochester (2.styrmand) 2/6-1880 Aarvat? i Hsund til Island - av 24/11-1880 i Hsund (skipper) 9/4-1881 Anne Dorthea i Hsund til Østersjøen - av 31/5-1881 i Hsund (skipper) 13/9-1881 Sophie i Hsund til Sverige - av 29/10-1881 i Hsund (skipper) 3/11-1881 Pilen i Hsund til Sverige - av 6/12-1881 i Hsund (skipper) 1/4-1882 Anne Dorthea i Hsund til Østersjøen - av 9/5-1882 i Hsund (skipper) 20/7-1882 Perlen i Stavanger til Island - av 5/12-1882 i Hsund (skipper) 22/9-1883 Søblomsten i Hsund til Sverige - av 21/12-1883 i Hsund (skipper) 3/5-1884 Helene i Hsund til Island - av 1/11-1884 i Hsund (skipper) 23/10-1885 Pros???? i Hsund til Sverige - av 22/12-1885 i Hsund (skipper) 13/4-1887 Progres i Hsund til Østersjøen - av 9/8-1887 i Hsund (skipper) 7/9-1887 ??? i Hsund til Østersjøen - av 12/10-1887 i Hsund (skipper) 30/4-1888 Flora i Hsund til Østersjøen - av står tom (skipper) Haugesund sjømannskontor, AV/SAST-A-102007/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartsrulle Haugesund krets nr. 1-1922, 1868-1948, s. 672 16/10-1888 Pilen i Hgsd til - av 6/11-1888 i Hgsd 11/4-1889 Pilen i Hgsd til ??? - av 22/6-1889 i Hgsd 20/8-1889 ??? i Hgsd til ? - av 18/9-1889 i Hgsd 15/10-1889 Broderen i Hgsd til ? - av 5/12-1889 i Hgsd 26/3-1890 ??? i Hgsd til ?? - av 16/5-1890 i Hgsd 11/4-1891 ??? i Hgsd til ?? - av 7/11-1891 i Hgsd 7/11-1891 Callander i Hgsd til Østersjøen - av 8/4-1892 i Hgsd 22/4-1892 Skjold i Hgsd til Østersjøen - av 13/6-1892 i Hgsd 29/7-1892 Calander i Hgsd til Havfiske - av 29/9-1892 i Hgsd 26/4-1892 Pilen i Hgsd til Østersjøen - av 24/6-1893 i hgsd 29/4-1893 Brødrene i Hgsd til Havfiske - av 26/9-1893 i Hgsd 10/4-1894 Olava i Hgsd til Island - av 17/9-1894 i Hgsd 25/4-1895 Pallander? i Hgsd til England - av 4/6-1895 i Hgsd 26/5-1895 Brødrene i Hgsd til Havfiske - av 25/9-1895 i Hgsd 19/10-1895 Pilen i Hgsd til Østersjøen - av 20/11-1895 i Hgsd 31/3-1896 Pallander i Hgsd til Sverige - av 16/7-1896 i Bergen 29/7-1896 Aura? i Hgsd til Havfiske - av 1/9-1896 i Hgsd 28/4-1898 Loviner? i Hsudn til Sverige - av 13/9-1898 i Hgsd 19/4-1899 Dina i Hgsd til ??? - av 18/7-1899 i Hgsd Klarer noen mine hull i transkribering? Finner noen mer om han?

Tusen takk, det stod øverst på dagens liste å følge disse søsknene videre. 🙂

Samme i ft1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074137001103

Nei, mitt eldste er bare fra 1872, så jeg må nok melde meg ut av ‹konkurransen›. Før den har begynt 😉 Men gleder meg til å følge dette. 🙂 Mvh

Av praktiske hensyn tilgjengeliggjøres to luker samtidig. Neste påtenkte slipp blir da fredag 5. desember. Bakgrunnen er at to saker i tingbok nr 3 ble videreført på tinget året etter, slik at fortsettelsen dermed ble innført i tingbok nr 4. Saksopplysningene står best til hverandre når de leses i sammenheng. Lister 3 (1663-1663): Fol. 18b-19a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610434 Saken om Vigeland fortsetter 28.4 1663, etter påtrykk av Jon og Tollak Hille. Med stevning datert Huseby 22.2 1663 har de innstevnet Olaug og Aslaug Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger for 2 huder i Vigeland. Flere andre stevninger nevnes. Kristoffer Bustad melder skriftlig avbud med henvisning til stevnefrister m.m. Skriveren oppsummerer rettens forståelse av saken ved å vise til en salig lagmanns dom om at «de Sveinalls folk» er nærmere det omtvistede godset i Vigeland, og at «de Hilløy folk» ikke eier mer der enn 1/2 hud etter deres pergamentbrev. Nå akter imidlertid hilløyfolket å føre vitneprov om at de er nærmere de 2 huder i Vigeland enn sveinallsfolket. Nå bevises det med Odelsbalkens 5. og 6. kapittel at Sveinalls ætt som samme gods skal forsvare, ikke lovlig er stevnet. I stedet for dem er Olaug og Aslaug Vigeland stevnet, selv om de er fremmede til godset. Retten godtar derfor Kristoffer Bustads krav om å utsette saken inntil hilløyfolket stevner rette odelsmenn. Også kongens ombudsmann, som er bøkselsrådig over samme gods, har hilløyfolket seg med den 1/2 huds bruk etter lagmannsdommet tilegnet. Og ettersom førnevnte giftingskvinne ikke benekter å ha mottatt pantepenger av hilløyfolket for samme 1/2 hud, så kan det påstevnede pantebrev (av) hilløyfolket ikke regnes. Fol. 22b–24a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610438 Olluff Ærsæid [Ola Erseid i S-A], Annon Onneland och Hellie Wattland [Vatland] går til sak mot Osßmund (Stålesson) Verisland och Laie ibd: om retten til 1 hud "leiegods" i Versland i Liknes, som Er med gifting Vdkommen etter deres salige morbror Reiar Annonssz: och hans sl børnn. Saksøkerne mener de er rette arvinger, og at Osmund og Laie [Lage] bruker og disponerer hudskylden til største skade for dem som avdødes arvinger. Osmund og Laie med deres konsorter, som Er aff dend broder gren, Oßmund omundßen, hevder at de er nærmere arven etter som de er brødrungbarn mens deres motpart er søstrungbarn. Nevnt det bruk Laie hadde på Osmunds barns vegne, men også nevnt at Laie disponerer sitt gods på sin kvinnes vegne (er hun Osmunds enke?). Saken utsettes så Helge Vatland kan møte alle loddseiere på brorleggen, som etter Omund Versland og Lars Jakobssons beretning består av følgende personer: Osmund Versland, Lauritz biercke Land, Laie Versland, Gundell Rønisdall og Thore Knarffuestølle på sine barns vegne. Saken kommer opp igjen 19.4 1664 – da i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 28b–29b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610507 Aanun Vnneland, Hellj Vatland och Olle Erßeied møter igjen for retten i saken mot Osmund Veresland och Lauge ibm. Sammen med Osmund og Lage Versland er deres medeiere; Tore Knarstøls barns, representert av Ommund Vatne, samt Lars Birkeland og Stian (Stigan) Strisland (i Konsmo?) på sine kvinners vegne. Ommund Vatne hevder at gamle osmun Veresland var arving etter Reier Aanonsen, og mener at arven derfor skal følge brorleggen. Innført at saken står mellom brødrungebarn (broder vngebørn) på den ene siden og søstrungbarn (søster uvngebørn) på den andre siden, om hvem som skal ha arven som ble tømt etter den ene broren Reiar Ånonsson, som døde barnløs etter sin bror osmund aanundsen (skriveren har formulert seg litt krøkkete her, men teksten på s. 29b levner ingen tvil om at Osmund døde først). Etter brorens død var det tre døtre i live: Marite Aanons daater, som avlet barn etter seg, Ollug Aanons daater, som døde barnløs, og Toedne, som også hadde barn etter seg. Oppgitt at det angivelig skulle være en brorsønn til ved navn Halffuor, men det kan ikke bevises om han har arvinger etter seg. Retten konstaterer at ættleggen er riktig, og at saksøkere og deres motpart alle er etterkommere av Aannon Suege, far til Reier, Osmund som døde først og Marit, Oddlaug og Tone. Reier arvet Versland etter sine foreldre, men siden broren Osmund – Osmund Stålesens morfar – allerede var død og Landslovens arvebolk ennå gjaldt (ny lov innført sommeren 1605), ble han arvet av sine gjenlevende søstre (opplysningen midt på fol. 29b, der det sies at arven ble fordelt for 60 år siden, bør ikke tas helt bokstavelig all den tid poenget var å få frem at de aktuelle dødsfallene skjedde mens landsloven ennå gjaldt). Saksøkerne var etterkommere av søstrene som hadde barn, altså Marit og/eller Tone, og siden slektsbegrepet søstrungbarn brukes bør de i prinsippet ha vært deres barnebarn. En slik slektsrelasjon korrelerer med omtalen av de saksøkte når det gjelder Osmund Stålesson som brødrungebarn (han var barnebarn av Osmund Ånonsson), samtidig som den ikke er i overensstemmelse med teksten i 1663 som omtaler Reier Ånonsson som morbror til saksøkerne. Andre kilder vil trolig kunne avdekke de korrekte slektsforholdene. Fol. 37a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610453 Rolff schomager aff Mandals Lehn har stevnet Nils Moland, Vrei Jåsund med alle deres medeiere for en arv hans kone – Ingerj Roduffsdaater – ikke fikk (etter [Nils og] Siri Hesteland). Rolf omtales også som Rolff Hansen. De innstevnede er gruppert etter tingsted: Først Nils Moland, Torkjell Tjorteland på sin kvinnes vegne, Vrei Jåsund på sin kvinnes vegne, Sjurd og Nils Moland, unge Ånon Vivlemo, Bjørn Spetteland, Øystein "Roedesen Søuffdland" (Saudland) og Hallvord Helle fra Foss tingsted. Deretter fra Hægebostad sokn og Vass tingsted: Ola Reiersson Jåddan, Torkjell Tollevsson Jåddan, Torgrim Snartemo, Mikkel ytre Foss og Nils Tredal. (Fol. 37b): Nils Moland angir selv å ha følgende medarvinger: Ånon Grønsfjords arvinger, Ånon og Torkjell Erikstad og Torkjell Stokka (de skal trolig tolkes som Ånon Grønsfjords arvinger). Gunnhild Snartemos arvinger, som fikk en full søsterlott, nemlig Jakob Skjeggestad, Tosten Sunde, Torkjell Sunde, Tosten quel: (=Kvelland?), Ola abbelsze (stedsnavn?), Torkjell Taraldsson, Ingeborg Øysteinsdotter Li, Elling og Ståle Støle på deres kvinners vegne, Knut Nepstad i Konsmo sokn, Gisle «Biergel:» (=Bjerland i Bjelland) på sin kvinnes vegne, Ådne Hørisland i Heil: sokn (trolig Høvårsland i Hægeland), Gunnvald Tjødvaldssons sønner (trolig fra Jåddan i Hægebostad) som er i Holland, Kari Jåddan (Hægebostad), Jofre "Stentland" (Steinsland i S-A?) som var av den ene søsteren, Sjurd Omland, Nils Omland, Tjødvald Jåddans døtre som har solgt sitt gods til de andre av sine medarvinger, Børield (manns- eller kvinnenavn?) Hundesland, samt Torbør Gitlesteins arvinger som er Einar med sine søsken. (Fol 38a): Nils Moland vedgår at Ingeri Roduffsdotter er av en søsterlegg mens han selv er av eldste brorlegg. Av tingrettens oppsummering fremgår det at Rolv Hansson begjærer å få vite når skiftebrevet etter sin kvinnes oldefar ble opprettet. Saken kommer opp igjen i 1664 – i Lister tingbok nr 4 (1664-1664), fol. 9b-10a og 11a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 (Fol 9b): Rolv Hansson skomaker krever overfor Nils Moland at hans kvinne Jngerj Rodus daater får sin del av arven som falt og tømtes etter salige Sirj Hesteland. Nils Moland svarer på seg og sine medkonsorters vegne med å fremlegge et skiftebrev av 12. april 1604 (på fol 11a fremgår det at skiftebrevet var etter Niels och Sirj Hesteland). Rolv Hansson spør Nils Moland om Siri Nilsdotter Snartemo (Sirj Nielsdaater Snartemoe) var død da skiftet ble avholdt (fol 10a). Nils svarer da at han ikke vet, at han aldri kan huske å ha sett henne (dvs Siri Snartemo) selv om han nå er 66 år gammel. Rolv Hansson spør så Nils Moland og «Consorter» om de benekter at hans kvinne Ingri Rodusdotters bestemor Siri Nilsdotter Snartemo arvet hennes foreldre som var Nils og Siri Hesteland. Nils Ånonsson og Vrei Jåsund svarer da at Siri Snartemo døde før hennes foreldre. Derfor fikk ikke hennes barn noen arv etter dem (konklusjonen er at Siri Snartemo senest døde i 1604, siste året Landslovens arvelov gjaldt). (Fol 11a): Saken fortsetter 12. februar ved at Rolv skomaker spør Nils Moland om de har flere brev. Nils svarer at skiftebrevet (fra 1604) er godt nok. Torkjell Jåddan og Ånon Vivlemo svarer på samme spørsmål ved å angi at de har en likelydende gjenpart av samme skiftebrev, unntatt et skiftebrev som hand Epter hans sl: fader haffuer bekommedt. Rolv skomaker har ingen brev og spør om ikke en slig arffue søgning iche til foerne at vere beuist før Jon Omland gjorde sitt vitnesbyrd. Rettens oppsummering og domslutning: Med referanse til skiftebrevet Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne innga (fol 11b), ser retten nærmere på det påstevnede godset som i 1604 ble skiftet dem i mellom etter Nils og Siri Hesteland. Av skiftebrevet erfarer retten at Rolv Hanssons kvinnes godmor (dvs bestemor), som var en søster ved navn Siri Nilsdotter etter den gamle lov ble utelukket fra å arve fordi hun døde før sine foreldre. Etter arvetallets første kapittel i den gamle loven fikk Siri Nilsdotter - hennes sønn Rolluff som er Jngrij Rolleffsdaaters fader - ingen arv så lenge brødrebarn var til. Nevnt Rolv skomakers tingsvitne fra Tore Reidarsson og Barbra Olsdotter opptatt 24.3 1663, hvor Tore og Barbra hevder at Siri Snartemo - som var Rolv Hanssons kvinnes mor - skulle ha levd tre år etter at den nye loven kom her i landet (dvs til 1607). Retten mener at vitnebrevet ikke rokker ved skiftebrevet, som ellers har vært upåtalt i over 60 år av Rolv Hanssons kvinnes far og farbrødre. Nils Moland og Vrei Jåsund på egne og medeieres vegne skal derfor fortsatt følge arven. Fol. 38b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610455 Sak om Gitlevåg i Spangereid. Det henvises til et brev fra 1594. Merknader: Jeg (LEN) mener brevet omtaler en Torgrim Leland. (PRC): Brevet fra 1594 uttrykker at en torgrim leland enten har arvet eller på annen måte hatt eller fått eierskap til 14 engelsk i Gitlevåg. Saksøkeren i 1664, Beintein Lauen (i Hægebostad) hevdet at hans forfedre har arvet Torgrim (behøver ikke å ha vært livsarvinger, kan også ha vært utarvinger). "torgrim leland" kan også tolkes som "torgier leland", men siden oppsitteren Torgrim i 1617 eier 19 1/2 engelsk i Gitlevåg er den første navneformen mer sannsynlig (SAK, Lista sskr., tingbok 4 (1664), fol 38b–39a). Fol. 50a-55a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610468 Målstevne på øvre Vigeland 2.-3.11 1663 med Tolle og Jon Erikssønner Hilløy som saksøkere. Ved hjelp av lensherre Juel har de innstevnet Gunnar Ormsson Sveinall og Jon Ormsson Høye for å svare i prosessen. På vegne av seg og sin bror svarer Gunnar at de har fått for kort frist, kun 3 uker og 3 dagers varsel. Saken utsettes dermed for deres del. (Fol 50b) Med lensherre Christopher Parsbergs stevning har Jon og Tolle Hilløy stevnet «Ollu» (Olaug) og «Aaslu» (Aslaug) Vigeland samt Anbjørn Barstøl og deres medarvinger. Kristoffer Bustad opptrer som Olaugs lagverge mens Vodju Fidland på samme vis skjøtter «Aasleff» (Åslaug) Evensdotters interesser. Hilløymennene hevder at vitneprovene de skal fremføre viser at de er nærmere til 2 huder i øvre Vigeland enn førnevnte kvinner (Olaug og Aslaug) og deres medkonsorter. De krever også at Olaug og Aslaug ved hjelp av odels- eller byttebrev beviser om de er nærmere jordegodset enn hilløyfolket. (Fol 51a) Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer med å henvise til en skriver og tolv menns ættleggsdom datert 14.4 1618 dengang da de ble innstevnet at Sveinalls folk. Nevnt «… epter de sig haffuer bebreidet til Vigelandtz Goeds, och epter slig forhandling Ollu med sin sl: mand Knud Aanonsen Vigeland haffuer sig Jndhandlet forne part i Vigeland …» (fol 51b) så bør ikke vitneprovene kunne omvelte samme dom. Med henvisning til at saken i lang tid har vært i prosess, mener retten at vitneprovene likevel bør innføres i tingboka. Første vitne ut er Sjurd Hårikstad som beretter å ha hørt sin værfar Jon Jensson Stiland fortelle ham at Hallkjell (Stia)nsson og Svein Lunde var brødre. Og dersom hans værfar skulle «fire» noen for Vigeland da skulle han fire hilløyfolket siden de var åsetesmenn for to parter i Vigeland, Stiland og Rødland. Nevnt at Jon en tid bodde på Vigeland (fol 52a): Somund Hævåger beretter at han gjorde tjenerarbeide for Jon J(e)nsson Stiland, som da bodde på Vigeland. Da de snakket om Vigelands gods sa Jon at Hallkjell Stiansson og Svein Lunde var brødre og rette odels- og åsetesmenn til godset. (Knut) i Hovdstølen forteller at han en gang reiste til lagtinget så overnattet han på Jåddan, i Tjødvalds stue. De kom da i snakk om «det Vigelands gods», som Tjødvald arvet etter sin sønn Bjørn. På spørsmål om hvem som arvet det etter Tjødvalds død svarte Tjødvald at det da ville falle tilbake til hilløyfolket. Ommund Vigeland berettet at hans avdøde far for mange år siden ga vitneprov som er innført i «den Ætlegs dom». Hallvord Støle provet at hans far sa at skriveren og Orm Sveinall vekslet noen ord seg imellom. Peder Hansson (skriveren) sa da til Orm at hadde jeg visst det jeg nå vet, da skulle det ikke således ha gått. Tore i Neset fortalte at hans far fortalte ham at da Bjørn Tjødvaldsson døde, da tilfalt det Hilløy-folket en stor arv, da de hadde (fol 52b) en brorlodd i Vigeland etter Svein Lunde og nå var åsetesmenn for halvparten i Vigeland, Rødland og Stiland. Tore forteller også at han ikke vet annet å vitne enn at Jon Hilløys sønner og svogre en tid lang bodde på Vigeland. Minst to vitner avvises pga svogerskap i tredje ledd til Hilløyfolket. Det gjelder Per Eigeland (fol 52b) og Marte Geiskedal (fol 53a) Gjest Møgedal kjenner ikke til annet enn at Bjørn Tjødvaldsson bodde på Vigeland og gamle Jon Hilløys sønner på øvre Vigeland. Hvem som eide godset vet han ikke. Rasmus Opshus vitner om at den gang han var hos gamle Jon Hilløy for å fri til hans datter, da fortalte Jon at han var åsetesmann til halvparten i Vigeland. Tjodge Opshus beretter sin mor Torborgs ord om at hun ble «forschøt» av Kristoffer Bustad og konsorter for at de ikke etter loven kunne (fol 53a) kunne føre hennes ord til tinget. Ellers kunne Tjødge fortelle at hans godfar (bestefar) sa til ham at hilløyfolket var åsetesmenn til Vigeland. Jon Hilløy fremlegger et pergamentbrev dat. 10.7 1588 pålydende «en 1/2 hud» (i betydningen 1 1/2 hud?) i øvre Vigeland, Stiland og Rødland. Brevet har vært i retten på Lister lagting 7.9 1663. Videre spør Jon Hilløy om ikke Kristoffer Bustad og Vodju Fidland har noen atkomstbrev å vise til som er eldre enn hans. Hvis ikke mener han at han bør følge Vigelands gods etter egne brevs innhold. Kristoffer Bustad og Vodju Fidland svarer på vitneprovene med å fremlegge en lagmannsdom hvor de tolv menns ættleggsdom og flere brev er innført. Dokumentene er (fol 53b) fortsatt lovlige og ukasserte. De hevder at de hilløy folks vitneprov ikke beviser at de er nærmere til odel eller løsning, men at godset etter lagmannsdommen som før bør følge nevnte kvinner, deres barn og arvinger. Etter at retten har fått en dags betenkning foreslås det forlik mellom partene (i fol 54a nevnes Olaug Stiansdotters sønn Knut Knutsson på egen og søsters vegne, samt Anbjørn Barstøl på sin kvinnes vegne). Ingen dokumenter skal heretter komme (fol 54a) noen av partene til skade, unntatt ættleggsdommen som skal bestå og følge Olaug og Aslaug og deres barn og arvinger. De får da halvparten i øvre Vigeland som er 2 huder, samt 4 engelsk i Rødland. Jon Hilløy gir fra seg alle sine brev mot at han og Tolle Eriksson Hilløy får 1 hud i Stiland. OBS (LEN: En halvdårlig avskrift av denne saken og resten av tingboka er å finne i SAK. PRC: Vårt referat over er utarbeidet på grunnlag av originalkilden og ikke nevnte avskrift). (PRC): I en sak om Rødland på tinget i 1739 (Lister tb 54, fol 304a-b): https://www.digitalarkivet.no/rg20081203650306 nevnes saksøkeren Ola Olsson Rødlands værfars far Salve Olsson og [hans søster] Magnhild Olsdotter, samt Rasmus i Vaslia med Knut Knutsson Vettesdals opprettede makeskiftebrev 3.12 1683, skiftebrevet etter Salve Olsson dat 8.9 1694 med forklaring om gods overdratt Per Syrdal. Sistnevnte kan noe senere identifiseres med saksøkerens svigerbror Per Olsson som i 1716 gikk i kongens tjeneste som matros. [PRC: Salve Olsson hørte trolig hjemme på Syrdal] Lister 4 (1664-1664): Fol. 9a-11b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610487 Hesteland og Snartemo omtalt, med henvisning til skiftebrev 1604, nevnt i ref. fra tb. nr 3. Fol. 24a–26a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205610501 Anders Moedtland [Motland i Liknes] vitner om at for 28 aar sidenn Kiøbte hand tou fure trehr aff gammell Sl. Tholag Dyrli.

Tråden Amerikabrev er stengd for kommentarar, men no i jubileumsåret kunne det vere morosamt å finne ut kven har det eldste amerikabrevet? Eg har eit ihende, altså, ikkje mitt, skrive i 1846. Nokon eldre?

Firkanta lakkstenger var tilsals på norske bokhandlar på 1970-talet, i alle fall.