All aktivitet

Du har kanskje dette fra før, men legger det inn: Martha Maria blir i alle fall konfirmert i 1832 - nr. 48 Sør-Trøndelag fylke, Dolm, Kvenvær, Fillan, Sletta (Frøya) i Hitra, Ministerialbok nr. 634A04 (1827-1842), Konfirmerte 1832, Side 144 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050608020530

Nå er systemet opp igjen. Jeg vet ikke hva som har skjedd.

Legger inn lenke til en lengre artikkel fra Arbeiderbladet 19. oktober 1950 https://www.nb.no/items/1a21d99ab0d47fc585a42a64ccff1608?page=3&searchText="kristoffer moe"

Denne har du vel kanskje. Saken fra 1948 (denne endte med full frifinnelse) er nevnt her, dommen på side 519, men du må søke om tilgang https://www.nb.no/search?q="kristoffer moe"&mediatype=tidsskrift&fromDate=19480101&toDate=19481231

? Kan det være at han døde i 1974? https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002176734 Notiser i Aftenposten 11.05. og 8.6.1974

Jeg finner Kristoffer Moe i Polititidende i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek: https://www.nb.no/search?q="kristoffer moe"&mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle="Polititidende"&fromDate=19150101&toDate=19191231 https://www.nb.no/search?q="kristoffer moe"&mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle="Polititidende"&fromDate=19200101&toDate=19201231 Det ser ut som det dreier seg om underslag og bredrageri. Når jeg søker på navnet Kristoffer Moe, f. 24.11.1893, på Digitalarkivet, får jeg blant annet treff i fangekortene fra Botsfengslet. Men jeg ser at fangekortene er sperret for innsyn på nettet. For flere opplysninger om Kristoffer Moe i Botsfengslet, må du nok henvende deg til Arkivverket. Jeg finner ikke noe eget skjema som gjelder straffesaker, og det nærmeste jeg kommer, er dette skjemaet: https://www.arkivverket.no/innbyggere-nearingsliv/innbyggere-og-naeringsliv-skjema/skjema-for-generelle-foresporsler/

Da må du nok vite navnet på den personene, som landssviksakene gjelder. Eller vet du i hvilke landssviksaker han er vitne/mellommann? Hvor har du hentet disse opplysningene fra?

Det er APIet til Digitalarkivet som ikke har virket de siste timene. Vi har varslet Arkivverket.

Histreg.no gir for øyeblikket bare ERROR og SESSION TIMED OUT

Hei, jeg arbeider med en familie- og mikrohistorisk undersøkelse og håper noen her kan hjelpe meg videre med å kartlegge Kristoffer (Christoffer) Moe, født 24.11.1893 i Lesja, død 1963. Jeg har funnet en del kilder, men står nå fast – særlig når det gjelder mulige straffesaker/dommer, både før og etter andre verdenskrig. Kort oversikt over personen: Navn: Kristoffer / Christoffer Moe Født: 24.11.1893, Lesja Yrke/roller: Arbeider (tidlig), senere pastor/forstander, leder i Samaritans fengselsmisjon, redaktør Bosteder: Oppdal, Trondheim/Strinda, Oslo, senere Farsund/Vanse Død: 1963 (sted ikke endelig bekreftet) Kilder jeg allerede har funnet: Folketellinger FT 1900 (Oppdal): https://www.digitalarkivet.no/pf01037443000476 FT 1920 (Oslo): https://www.digitalarkivet.no/pf01073681010185 Kirkelige handlinger Konfirmasjon 1908, Strinda (Moholt): https://www.digitalarkivet.no/pk00000001524594 Vielse 1923, Vanse prestegjeld: https://www.digitalarkivet.no/pv00000010470449 Dåp av sønn 1924, Farsund: https://www.digitalarkivet.no/pd00000034738730 Flytting Mulig flytteprotokoll (Oppdal): https://www.digitalarkivet.no/pe00000001227371 Straffespor Oslo politikammer – Forbryteralbum 1915–1920: https://www.digitalarkivet.no/pc00000003947607 Oslo politikammer – Forbryteralbum 1920–1921: https://www.digitalarkivet.no/pc00000003944893 Disse albumene tyder på gjentatt kontakt med politiet, men jeg har ikke funnet selve dommene eller straffesakene. Bakgrunn for spørsmålet I samtidige og etterkrigsavisartikler omtales Kristoffer Moe som «tidligere straffet», og han var også en kontroversiell figur etter krigen i forbindelse med innsamlingsvirksomhet og religiøst arbeid. Han er i tillegg nevnt i landsvikersaker (ikke som tiltalt, men som vitne/mellommann). Jeg forsøker nå å finne ut: Hva gjaldt straffesakene i forbryteralbumene? Finnes det domsprotokoller, forhørsrettsaker eller bøtesaker knyttet til ham? Kan det ha vært etterkrigssaker (1945–1963) som ikke ligger direkte i landssvikarkivet? Eventuelt ligger det noen landsvik sak på han? Hvor bør jeg lete videre – by-/herredsrett, statsarkiv, politijournaler, fengselsarkiv? Spørsmål til forumet: Har noen erfaring med å spore konkrete dommer ut fra oppføringer i forbryteralbumet? Vet noen hvilke arkivserier ved Statsarkivet i Oslo som er mest relevante her? Finnes det registre over betingede dommer/bøter som ikke er lett synlige digitalt? Alle tips – store eller små – mottas med stor takk. Dette er et viktig spor i både familiehistorien og en større mikrohistorisk studie av gråsoner mellom religion, kriminalitet og samfunn i første halvdel av 1900-tallet. På forhånd tusen takk 🙏 Vennlig hilsen Adèle Marie

For kirkebøker og mange andre kildetyper spesifiserer Digitalarkivets visning hva som er registrert som fornavn og hva som er registrert som etternavn, f.eks. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000029456192 Visninga for folketellinger presiserer derimot ikke dette, f.eks. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037367000444 Databasetabellen for personer i folketellinger har separate felt for fornavn, patronymikon og slektsnavn. Etter hva jeg forstår, slås de to sistnevnte sammen og utgjør etternavn i søk. Så lenge registratorene bruker de nevnte tre feltene "riktig", bør det hele være nokså forutsigbart, men det vil alltid finnes tilfeller hvor det er tvil om hvordan navn bør registreres, og noen misforståelser vil det alltid være. Jeg mener det er en registreringsinstruks om at initialer skal plasseres i fornavnsfeltet, der hvor det ikke kan avgjøres om det er et fornavn, patronymikon eller slektsnavn som er forkortet. I tilfellet min oldefar Søren M. Hunskaar (jf. over) er derfor Søren M. registrert som fornavn, selv om jeg vet at initialen gjelder et patronymikon.

Jeg har foreløpig ikke noe svar på spørsmålet ditt, men jeg ser at vi har omtalt Erik Olsen i "Digital bygdebok for Stange": https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Asperud_(Stange_gnr._70/32) Jeg kan ta en kikk på etter Erik og se om det kan være mulig å avgjøre hvor han kom fra.

Tusen takk Even.

Det er rigtig dejligt, at så mange har tid til at hjælpe. Tusind tak hilsen Lone

Nå finner jeg det ikke. Kanskje det er feil. Jeg glemmer 1841...

Ja, det står 19 år. I siste kolonne står det 'Suffisant', dvs. enten tilstrekkelig, eller solid https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=suffisant og kolonneoverskriften ser ut til å være 'Deres[?] om- stændigheder'

Nej, hvor er I dygtige. I har jo løst mit problem med at finde dokumentation for, at Andreas Slimand er søn af Jonas Sliman og Anne Elisabeth Tagesen. Kæmpe stort tak til jer. Lige et spørgsmål mere: Står der i Skifteprotokollen, at Andreas i 1762 skulle være 19 år? Jeg troede, han var ville være 8 år. Kan I læse hvad der står i sidste kolonne? Hilsen Lone

Takk for tips. Kun Olava født 1786 som har etterkommere på Kverva, men av hennes tre barn kan jeg ikke se det er ført opp noen etterkommere. Er det noen som har noen tips eller navn i denne tilsynelatende utdøende slektsgren?

Gården heter SNERSRUD og jeg har forfedre der. TSK

Det spørsmålet må rettes til Arkivverket. Vi bruker deres søkefunksjon. Det er også Arkivverket som er ansvarlig for hvordan dette er håndtert i kildene. Jeg er ikke sikker på svaret selv. Men på de fleste av denne typen spørmål tror jeg at det ikke er noen absolutte regler som er gjennomført i alle kilder over hele landet og i hele den aktuelle perioden. Man må prøve seg frem. Sjeldne etternavn kan gi treff i etternavnfeltet eller i et stedsnavn og kanskje først etter at slutten av ordet er erstattet med "*".

Skjemaet du går videre til er dette https://www.arkivverket.no/samleside-for-skjema/tema-generelle-foresporsler/skjema-delta-pa-frivillighetsarbeid-pa-digitalarkivet/

Du er gjerrig med lenkene dine, Erlend 😉 Selv om dette funnet er formidabelt, forstå meg rett. Men krevde litt kløning (fra denne klossmajoren) å kunne produsére direkte lenke til innførselen. Nr. 63 v. side. Det er jo så forbilledlig tydelig skrevet og barna har Erlend allerede oppgitt, men bare for ordens skyld: Anne E. er/var Jonas Sliemands Hustrue. Mvh

Skriver så blekket spruter her, så gøy, Marie Larsdatter bruker vel mannens navn og kaller seg Marie Andersen. Tusen Takk Inger Hohler ❤️ og Nina Tiller ❤️

Med de siste par tingbøkene er vi kommet frem til en tid hvor arbeidsomme sorenskrivere tar tak i vidløftige odelssaker og ser verdien av å referere til eldre dokumenter. Et eksempel er den siste saken, som her gjengis nokså detaljert. Denne saken fortsetter riktignok inn i den neste tingboka, men av praktiske årsaker presenteres den i sin helhet i denne luken. For den nysgjerrige vil flere av sakene i tingbok nr 16 kunne gi opplysninger om slektskap og dokumenter, opplysninger vi dessverre ikke har hatt kapasitet til å gjengi. Lister 16 (1687-1689): Fol: 1a-7a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000003 Saken om Birkeland (jf tb 15) fortsetter på Tingvatn i Vass tingsted 8.12 1687 ved at Sigmund Birkeland og Fredrik Hægebostad møter i retten. Det vises til et kjøpebrev av 20.11 1635, lest for retten på Birkeland 20.10 1637, videre et pantebrev av 28.8 1640 (fol 2b) med henvisning til at de ikke hadde fått penger av Fredrik Håreksson. Flere slektsopplysninger. * * * * * Fol. 58b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000061 Guttorm Gullefsen går til sak på vegne av seg selv og flere på grunn av arve- og odelsgods i Netland. De innstevnede legger fram et pantebrev fra 1592 som forteller at Citanternes gofaders fader har pantsatt halvparten i Nettland for 25 ½ rdr. Navnet på oldefaren nevnes ikke. Merknad (PRC): Saken innledes på fol 45b og her fremgår det at stridens kjerne er 9 engelsk arve- og odelsgods i Nettland. Ser dessuten ut til å være en relatert sak i tingbok 11, fol. 19. * * * * * Fol 62b-63a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000065 Under et saketing på Vigeland 11.3 168(8) har Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. stevnet Knut Engelands arvinger for retten til å innløse pantegods i samme gård. Knut Engelands arvinger navngis som Tolli Gare, Ådne i «Waare» (Udvåre), Ola Moland, Askild Blørstad, Anders Røsseland, Gunnstein Engeland, Nils Solås og Knut Røyseland i Hartmark sokn, og de fremlegger følgende skifte- og pantebrev: 28.2 1622, 12.8 1652, (u. d.) 1646 og 1.4 1643, 24.3 1648 (to brev). Saksøkerne fremlegger på sin side brev av 22.10 1635, 30.5 1625, 8.11 1625 og 22.10 1635 for å forklare at de er neste odelsmenn. Saken utsettes til neste ting. * * * * * Fol. 66b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000069 Anders Olsson Kvåvig og Hilleborg Taraldsdotter med flere stevner Rasmus Hellevatn og mener at gården Hellevatn kommer fra deres fars bestefar (goefader) Knud Vaße. Det nevnes ikke noe årstall knyttet til Knut, men det fremlegges et brev fra Knuts sønn Jens Knutsson Løyning av 27.5 1633, og et av Knuts sønnesønner, Asbjørn og Jens Jakobssønner Hellevatn, datert 4.5 1639. * * * * * Fol. 88a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000090 Sak om Gåsestein (S-A) hvor Per Hemmingsson [=Henningsson?] Gåsestein stevner Bjørn Sigmundsson Eigeland. Flere brev fra 1670- og 1680-årene, men også et rydningsbrev på Gåsestein, datert så tidlig som 13.8 1615. * * * * * Herfra følger en og samme sak (inkludert fortsettelsen i tingbok 17): Fol. 87a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000089 I en sak om Engeland (Engeland med Bokstadli i S-A) på Foss tingsted 11.3 1689 møter Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. på egne og medkonsorters vegne. De legger i rette et brev utgitt 22.10 1635 av Torgi Larsson (Torgie Lauritsen) til Ola Taraldsson (Olluf tareldsen paa Skrefie i Holm sogn) (Skrøvje i Holum) om, på særskilte vilkår, å overta 1 hud 6 eng. i Engeland. Saksøkerne regner seg å være neste odelsmenn til samme skyldpart. Dernest legger de frem en dom, datert 30.5 1625 om at Olluf skrevie og Hallvord Eigeland (Halfuor Egeland) skal betale de påstevnede kirkekyrne og tre års leie av Lars Engelands (Laurs Engelands) gods, som de i lag bruker. Dessuten et skiftebrev datert 8.11 1625 om at Ola Skrøvje (Oluff SkreVie) som eldste bror sammen med sin søster fikk 13 eng. i Egeland og Hallvord sammen med sin søster fikk 13 eng i Engeland. Av saksøkerne beretter Ola Sørensson å være av eldste brorgren mens Vrei og Håvard med flere av deres konsorter er av den yngre brors gren. Motparten, Torchel Skougsfiord og Niels Røberg, legger fram en lagmannsdom fra 22.9 1574 om at Torbjørn Frøysland (Torbiørn Frøisland) vant en tredjepart i Engeland fra Tarald Hallvordsson (Tarald Haluordsen) og Jakob Røksland (Jachob Refsland). Dommen om tredjeparten i Engeland bekreftes av lagmannen 17.12 1577. Videre (fol. 87b) fremvises det: et pantebrev på 17 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 28.2 1622 fra Lars Eivindsson (Lauritz Eifuenszen) til Gasse Frøysland (Gassze frøszland) for 60 rdr et kjøpebrev utgitt av Tiøl Lauritszen 12.8 1652 (tgl. 16.3 1654) til Knud Laurszen, om at han (Tjøl) for 20 rdr mer enn pantebrevets pålydende selger ham samme gods til odel og eie. Samme brev melder at godset forskriftsmessig er lovbudt (nærmeste odelsberettigede) Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 (tgl. 2.10), hvor han tillater Knut Larsson å flytte til Engeland et brev av 1646 (tgl. 9.4 1647) hvor Tjøl Larsson for 14 rdr pantsetter sin arvepart i Engeland til Knut Larsson et pantebrev pålydende 2 engelsk, utstedt 24.3 1648 (tgl. 2.10) av Halfvord Taralszen til Knut Larsson Sorenskriver Laurs Kieldszens dom 26.11 89 (dvs 1689), hvor Jørgen Engeland «kiendis fra» Engeland En Henrik Richardssøns dom av 19.4 1631, hvor Kristen Engeland tildømmes åsetet på Engeland et kjøpebrev fra Kristen Kristensson Bokstadli til Torkjell Ansteinsson på (i tb 17, fol 12a kalles han Torkjell Ansteinsson på østre Skogsfjord) «aasolde» og tilstand så vel som odelsgang og ågang, rydning og bygning, som han var rette odelsmann til i Engeland, datert 16.8 1676 (tgl. 30.9). (Nederst fol 87b): Fortsettelse av saken 3. juli mellom Vrei, Ola og Håvard Eigeland på den ene siden og Torkjell Skogsfjord og interessenter på den andre siden. «Egelands mænd» fremlegger (fol 88a): skiftebrevet etter Anders Engelands kvinne Bodil Olsdotter 12.6 1665, hvor 1/2 hud i Engeland ble delt i hver sin halvpart på 5 engelsk et pantebrev på 5 engelsk i Engeland, utgitt av Per Skrøvje 26.9 1657 (PRC: ikke oppgitt hvem han pantet til) et kjøpebrev på 6 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 1616 (men tinglyst først 14.8 1637!) av Reidar Jakobsson (Reÿer Jachobsen) og Knut Larsson til Ola Taraldsson Skrøvje (dette brevet blir i 1689 fremlagt av Torkjell Skogsfjord). (Brevet også ref. i tb. 17, fol 11a, men da oppgis skyldparten å være 5 engelsk) et skiftebrev på gods i Engeland, datert 28.2 1643. Torkjell Skogsfjord hevder at selv om saksøkerne kan ha rett til godset så har den lange hevdstiden gjort at de har tapt sin rett. Han mener at saksøkerne ikke har rett til godset bortsett fra til en skyldpart på 2 engelsk som står i pant. Dersom pengene kommer vil han ikke nekte dem innløsning. Saken utsettes til neste ting … * * * * * … og kommer til doms 11.7 1689, men da i neste tingbok (jf. Lister 17 [1689-1690], fol. 10b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000012 Her angis det at saken står mellom Vrei og (fol. 11a) Ola Eigeland og deres motparter, Knut Engelands arvinger. I domslutningen påpeker retten at Vrei og Ola Eigeland ikke har annet å styrke saken sin med, til å løse godset fra Knut Engelands arvinger som Lars Eivindsson hadde pantsatt til Gasse Olsson på Frøysland, enn et brev utgitt av Torgi Larsson til hans slekt og frende Ola Taraldsson på Skrøvje, som Vrei og Bjørn stammer fra og som var deres faders(?) bestefar i Holum sokn. Torgi skulle angivelig innløse godset senere, når han var blitt mann om å gjøre det. Brevet datert 22.10 1635 var ikke tinglyst, og retten er i tvil om det er gyldig. Videre pekes det mot en seks manns dom av 30.5 1625, hvor det ble dømt at Ola Skrøvje og Hallvord Eigeland har betalt Mats Brinsdal og Jens Schoffue for to kirkekyr som Lars Eigeland hadde «forkommet». Senere på samme side vises det til et jordbyttebrev av 8.11 1625 som beviser at Ola Skrøvje og Hallvord Egeland lot skifte sitt gods seg imellom etter deres salige far, Tarald Evindsen og deres mor. Gjentatt opplysningen om at Ola fikk 13 eng. i Engeland med sin søster. Brevet først tinglyst 20.6 1687. (fol. 11b): Nevnt at Per Schrøuig, som hadde Ola Skrøvjes datter, pantsatte eller solgte 5 eng. i Engeland til Knut Larsson Engeland. Knut Engelands arvinger legger i rette deres atkomstbrev til de 17 1/2 eng de eier der: Først Lauridtz Effuindsen Engelandts: som er Vreÿ og biørns farbroder, hans pantebrev til Gasse Olsson på Frøysland (Halse) på 17 1/2 eng for 60 rdr., datert 28.2 1622 og vært i rette på Foss ting 29.7 1648 Deretter en seksmannsdom 19.4 1631 om at Kristen Kristensson Bokstadli, som hadde Tjøl Larssons søster, at han skulle gi Gasse Frøyslands arvinger sine penger, nemlig 60 rdr. igjen dersom han ville ha tilbake sin svigerfars gods I skiftebrevet etter Siri Frøysland, datert 28.2 1643, fremgår det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj Frøislandtz sønnesøn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gård. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643. Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sønn, Tjøl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri Frøysland var mor til. Her konfirmerer Tjøl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt åsete og sin odelsrett til Knut Larsson. (fol. 12a): En sorenskriver og seksmannsdom 29.11 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gund(l)ou Gangsaae, Gassze schogsfiord, Olluff Frøÿsland og Jon schibstad for at de nekter ham å besitte Engeland, som han har begjært å besitte og tilbudt dem tredjeårstake av. Dommen lyder at Jørgen må fraflytte og eierne selv kan bruke gården. Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 til Knut Larsson om at han og hans medarvinger kan bruke Engeland inntil gården innløses. Tjøl Larssons kjøpebrev 12.8 1652 på hans arvedel, åsete og odelsrett i Engeland, som han for 6 år siden har pantsatt. Nå selger han til Knut Larsson. Tidligere fremvist for retten på Vigeland 9.4 1687. En sorenskriver og seks menns dom av 29.(11) 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gunnlaug (Gundlou) Gangså, Gasse Skogsfjord, Ola Frøysland og Jon Skjeibstad. Jørgen har begjært å få bruke Engeland og derfor tilbudt dem tredjetake (en sum penger), men retten kommer frem til at han må fravike gården til fordel for ovennevnte eiere. Kristen Kristensson Bokstadlis kjøpebrev til Torkjell Ansteinsson østre Skogsfjord, dat 16.8 1676 og tgl. 30.9 1676. (fol. 12b): Dom: Knut Engeland har pantet til seg det omtvistede godset av Lars Eivindsson og siden kjøpt det av hans barn og svoger, som er Tjøl Larsson og Kristen Kristensson Bokstadli. Deretter har de besittet jorda upåtalt så lenge at det etter lovens forskrift om 20 vintres besittelse er etablert odelshevd under denne ættleggen. Vrei og Bjørn Egeland taper dermed saken og dømmes til å betale Knut Engelands arvinger 6 rdr. i omkostning for deres unødvendige stevning. Kommentar (PRC): Engeland i Rolands manntall i Valle sokn skylder i 1617 (nr 1974) 3 huder og har da følgende eiere: Kristen 1/2 hud 4 engelsk, Lars 1/2 hud 3 engelsk, Ola Skrøvje i Mandal og hans medeiere 1/2 hud 3 engelsk og Gasse Frøysland i Mandal 1 hud.

... hos sin Mormor Marie Andersen indtil hendes Moder blev gift med bemeldte Jørgen Mjeldem Så tippoldemoren til trådstarter er hennes mor, men mormorens patronym stemmer ikke med dåpskilden i første post, som sier Marie Larsdatter og Anders Johannesenom foreldrene.