Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene '1700-tallet'.
Fant 11 resultater
-
Daglønner Johan Wilhelm Skrøder og Dorthe Cathrine Dal g. 1735 - søker foreldrene deres m.m.
Tarald Stein postet et emne i Brukernes eget forum
Vielsen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000197288 Nykirken Sokneprestembete, SAB/A-77101/H/Haa/L0007: Ministerialbok nr. A 7, 1719-1781, s. 71 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070416620381 De får følgende barn: 1735 Hieronimus http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006030810 1737 Maren Cathrine https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006033608 1739 Anne Mette http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006035077 (hvor moren kalles Dorthe Andersdtr.) 1739 Maren Cathrine http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000006035085 1741 Andreas Hanssen(!) http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006037681 1742 Ane Mette http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006038949 1744 Jan Wilhelm http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006041701 1745 Dorthe Cathrine http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006043442 1748 Boel https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006046907 (min ane, så hun har jeg ganske mye om) 1750 Sara http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000006048836 Jeg har verken dåp eller begravelse for daglønner Johan Wilhelm og kona Dorthe. Fadrene har ikke felles etternavn, men mange bruker slektsnavn (til mannen) og ikke patronym, så det er vanskelig å vite. Mange ser ut til å ha tysk opphav, i likhet med Johan/Jan Wilhelm. Navnet Schrøder er relativt vanlig blant tyske innvandrere (geseller) og etterkommerne deres, men mange tilhører overklassen i motsetning til min. De er oppført med følgende adresser noen av dåpene 1741 paa Toldbod 1742 i Rosenb. gaarden 1744 hos Henrich i Porten Historisk informasjon om disse er også interessant. -
Hjelp til tekst fra pantebok (Bergen, Laksevåg 1700-1800)
Gard Gjesdal postet et emne i Hjelp til skrifttyding
Jeg skjønner knap et ord. Det er ca. fem sider sammenlagt og består av to separate innføringer i pantebok fra rundt 1800, for gården «Gravdal» i Laksevåg, Bergen. Det er (så vidt jeg har skjønt) en kartforretning og et skjøte: Tinglysingsmateriale: Hordaland fylke, Skjold i Nordhordland, Pantebok nr. II.B.a.12 (1778-1847), Pantebokside, Side 12 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Kartforretning begynner nederst til venstre, sidetall 12 i panteboken. Skjøte begynner i midten til høyre på side 16. - Jeg vet det er mye stoff og at jeg spør om mye 😀 Alternativt henvises til noen som tar betalt for lese sånt?- 3 svar
-
- 1700-tallet
- 1800-tallet
-
og 3 flere)
Merket med:
-
Har noen "løsgjengere" fra Mandals len som jeg trenger hjelp til å finne/plassere. Som nevnt i overskriften dreier det seg om Lars Gjestsson Berge, Johanne Sjursdotter Dønnestad, Torbjørn Bjørnsson, Ingrid Stiansdotter, Erik Olsson, Sjur Knutsson og Arnfinn Kristensson. Bortsett fra sistnevnte kan de alle knyttes opp mot en slektskrets med bakgrunn fra Dønnestad i Tveit og Eigeland i Sør-Audnedal. Noen som tilfeldigvis drar kjensel på disse navnene?
- 6 svar
-
- agder
- 1700-tallet
-
og 1 flere)
Merket med:
-
Gjesvål gård (gnr 31, bnr 7) Orkdal (Orkland kommune)
Kjersti Lie postet et emne i Spørsmål om arkivmateriale og bruk av arkivene
Jeg skriver en Wikipedia-artikkel om Gjesvål gård i Orkdal: https://no.wikipedia.org/wiki/Gjesvål Skrondals trebindsverk Orkdalsboka er en god kilde, som er sitert av flere senere forfattere, forskere og andre, MEN han var ikke verdensmester i å oppgi kilder … Jeg lurer på hvor jeg kan finne, helst skannet, teksten til rapporten etter det han kaller, i anførselstegn, «besigtelse»r når ny eier overtar. Det skal ha vært én i 1762 (iflg bind 2, s. 239) eller 1765/-66 da feltskjær Wasmuth overtok. I Orkdalsboka står det om mange mangler ved bygningene på gården, visstnok anført i «besigtelsesrapporten». Det var verken saue- eller grisehus der, f.eks. Hvor kan jeg se denne rapporten. Det er tydelig at Skrondal har hatt tilgang/har sett den. Da Henrik Schiødt overtok gården i 1772, skal det ha vært 18(!) hus på gården. «Som vanleg let Schiødt halde synfaring på eigedomen …» (Orkdalsboka, b. 3.1, s. 136) Hvor kan jeg se denne rapporten? I 1754 var det en storbrann på gården. 11 bygninger strøk visstnok med. Det er nevnt tingsvitner i sakens anledning. Hvor kan jeg finne en rapport om brannen og følgene? Jeg antar/håper at jeg kan finne noe i Statsarkivet i Trondheim, men er usikker på hvor jeg skal begynne å lete.- 9 svar
-
- besiktigelse
- gårder
-
og 2 flere)
Merket med:
-
Michael Nordström og Brita Andersdotter i Göteborg siste halvdel av 1700-tallet - hvor kom de fra?
Christer Kjølsrud postet et emne i Brukernes eget forum
Er det noen her på forumet som har erfaring med slektsforskning i Sverige, spesielt Göteborg? Jeg prøver å finne ut mer om mine 3xtippoldeforeldre Michael Nordström (1745-1788) og Brita Andersdotter (1753/1756-????). De døper fire barn i Domkyrkoförsamlingen (Göteborgs Gustaviförsamling): 1) 17. april 1780 døper Packhuskarlen Michael Nordström og Brita Maria Andersdotter (ingen alder nevnt) sønnen Hans Jakob. (Hans Jakob begraves 16.10.1781): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0040608_00206#?c=&m=&s=&cv=205&xywh=4047%2C-254%2C3602%2C2070 2) 5. februar 1782 døper Michael Nordström og Brita Andersdotter (alder 26 / født ca 1756) sønnen Hans: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0040609_00018#?c=&m=&s=&cv=17&xywh=3925%2C3120%2C2977%2C1710 3) 4. juli 1784 døper Michael Nordström og Brita Maria Hällberg (alder 31 / født ca 1753) sønnen Anders: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0040609_00038#?c=&m=&s=&cv=37&xywh=4038%2C2042%2C3277%2C1554 4) 17. september 1787 døper Michael Nordström og Brigitta Maria Andersdotter (alder 34 / født ca 1753) dattera Johanna Kristina (min 2xtippoldemor): https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0040609_00069#?c=&m=&s=&cv=68&xywh=3920%2C3932%2C3962%2C1879 At presten roter med navnene Brita/Maria/Brigitta, kan man vel forstå, men jeg synes det er rart at han legger tre år til alderen hennes mellom dåp 2 og 3. Svenske kirkebøker pleier jo å være veldig nøyaktige på alder. I dåp 3 er Andersdotter byttet til Hällberg. Det rare er at det i dåp 2 er et dåpsvitne som heter Brita Hellberg. I kirkebøkene finner jeg ingen Brita Andersdotter død mellom 1782 og 1784, og jeg heller ingen Michael Nordström gjengift i denne perioden. Derfor regner jeg med at det er samme mor i alle disse fire dåpene. Michael begraves 43 år gammel 6. november 1788: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0040609_00268#?c=&m=&s=&cv=267&xywh=2985%2C2073%2C4795%2C2755 På grunn av kirkebranner mangler det mange kirkebøker for Domkyrkoförsamlingen. Jeg har gått gjennom gifte fra 1762 til 1780, men finner ikke Michael og Brita gift der. Jeg har også gått gjennom infyttningslängdarna fra 1762 til 1780. Der finner jeg veldig mange Brita Andersdöttrar, men ingen Michael Nordström. Dessverre finnes det ikke husförhörslängdar for Domkyrkoförsamlingen før 1818, så jeg får ikke noe hjelp der heller. Etterslekten til Michael og Brita har jeg god kontroll på, men hvis noen med mer erfaring enn meg kunne hjelpe meg med disse spørsmålene, hadde det vært flott: - Hvor kom Michael Nordström og Brita Andersdotter fra? - Når og hvor ble de gift, og hadde de noen barn før 1780? - Hva skjedde med Brita etter at hun ble enke i 1788?- 31 svar
-
- göteborg
- domkyrkoförsaml
-
og 2 flere)
Merket med:
-
Fra Kolberg i Vardal til Brynstad i Biri
Per Reidar Christiansen postet et emne i Brukernes eget forum
Ingeborg Olsdatter Kolberg konfirmeres 1746 i Vardal og gifter seg i samme bygd 17. oktober 1756 med Per Persen fra Brynstad i Biri. Paret flytter deretter til hans hjemgård, hvor de etter hvert bærer følgende barn til dåp i Biri kirke: - Marte, døpt 8. etter trinit (før august) 1757, med fadderne Per og Anne Steig, Marit Berg, Halvor Dagfinnrud og Ola Persen Brynstad. - Per («Peder»), døpt 5.1 1760, med fadderne Ola og Marit Berg, Johanne Galtestad, Per Steig og Ola Evensen Båberg. - Ola («Ole»), døpt fest trinit (før 1. etter trinit) 1762, med fadderne Per og Anne Steig, Gubjør Galtestad, Ola Berg og Even Hansen Gullord. - Kari, døpt januar 1765, med fadderne Per og Anne Steig, Marit Berg, Erik Gullord og Jens Persen Brynstad. Så dør Ingeborg Olsdatter brått 9. august 1765, og ved begravelsen noen dager senere oppgis hun å være 36 år gammel, altså født i 1728/1729. Hvem var Ingeborgs foreldre? Siden hun konfirmeres i 1746 som Ingeborg Olsdatter Kolberg i Vardal, må hun nødvendigvis antas å være døpt i intervallet 1728-1732. Det gir følgende kandidater fra nærområdet, de to førstnevnte fra Vardal: 1. Ingeborg, døpt 21.10 1731 i Hunn anneks i Vardal som datter av Ole Hunn. 2. Ingeborg, døpt 27.1 1732 i Vardal hovedkirke som datter av Ole Åsen (Øveråsen). 3. Ingeborg, døpt 1.12 1731 i Biri som datter av korporal Ole Ellingsen (NB Ikke fra Nøss og heller ikke fra Alm i Vardal). Fadderne er Amund Skinnelien, Jens Nilsen nordre Udal, Pernille Udal og Berte Skinnelien. Skifteopplysninger hjelper oss til å eliminere vekk de to siste kandidatene. I skiftet etter Lisbet Johansdatter på Øveråsen i Vardal, oppgis det 18.2 1743 at hun og forrige ektemann Ola hadde barna Johannes, Johanne, Barbro og Anne. Også ved skiftet etter korporal Ola Ellingsen på nordre Udal i Biri 24.7 1742, nevnes det fire barn, men ingen Ingeborg. Nærmest i alder er datteren Inger, som var 11 år. Navnet er ikke feilskrevet, for Inger døpes …. (gjenstår å SJEKKE !!!). Hvem Ola Hunn var, fremkommer ikke uten videre av de vanligste kildeseriene. Han kunne vært identisk med Ola Johansen fra Serstad på Østre Toten, som (iflg. Vardal bygdebok bd 1, s 258) eide gården Hunn fra 1729 til 1735, men nok en gang viser skifteopplysninger at det ikke kan ha vært tilfelle. Skiftene fra ham og kona fra årene 1759, 1766 og 1770 viser riktignok en datter Ingeborg, men hun var gift med Gunnar Einarsen Serstad. En annen innfallsvinkel kan være å se på hvem som er kausjonister for Ingeborg Olsdatter Kolberg da hun høsten 1756 trolover seg i Vardal kirke med Per Persen fra Brynstad i Biri. Per Kolberg og Anders fra nabogården Dal kan selvsagt bare ha vært gode naboer som stilte opp, men det er også nærliggende å tenke seg at minst en av dem var hennes verge og nettopp derfor gir sin tilslutning til at forholdet som planlagt skal kulminere i ekteskap. Kausjonisten Anders Amundsen på Dal i Biri, sønn av Amund Andersen (-1742) på Dal og Anne Olsdatter (-1762) fra Koll i Biri, var gift med Lisbet Rasmusdatter (1719-1795) fra Enger i Vardal. Sammen hadde de barna Amund (1744-), Ole (1745-), Ingeborg 1747-), Anders (1752-) og Agnete (1755). Familieforholdene til Per Kolberg, den andre kausjonisten, er vanskeligere å utrede. Det vi vet er at han bor på Kolberg, gården Ingeborg Olsdatter ble konfirmert og gift fra. Tre uker før Ingeborg gifter seg avholdes det et skifte på Kolberg. Arvelateren heter Rasmus Hermansen, men mer interessant er opplysningen om at Per Olsen, «som kaller seg Skårstad eller Kolberg», er avdøde Pål Olsens etterfølger i ektesengen. Pål Olsen var stesønn til Rasmus, og sønn av Malene Kjellsdatter og Ola Haraldsen (sk. 1710) på Kolberg. I bygdeboka for Vardal står det at Peder Olsen Kolberg, som i 1757 skjøter gården til sønnen Johannes, muligens var sønn til Ola Klemetsen på øvre Kolberg. Den siste antagelsen motbevises av en opplysning i skiftet etter Malene Kjellsdatter 19.9 1742. Her oppgis nemlig Per Olsen (fol 227b) å være sønn av Gunnild Skårstad. Det bringer oss igjen til nok ett skifte, nemlig det som avholdes på Skårstad våren 1742 etter Ola Persson. Sistnevnte etterlater seg da enka Gunnild Persdotter og seks barn. Nest eldste sønn, tyveåringen Per, må være identisk med den Per Olsen som senere (1756) «kaller seg Skårstad eller Kolberg». Per har også en to år yngre søster Ingeborg, men hun er helst identisk med den Ingebor Olsdatter «skorstad» (Skårstad) som 18.11 1744 gifter seg i Vardal med Jon Olsen «(H)oug» (Haug). Etter å ha studert det nærmeste slektsnettverket til Ingeborg Olsdatter Kolbergs kausjonister, føler jeg foreløpig ikke at tampen brenner. Vi vet at hun i 1765 ikke hadde slektninger i Biri (i hvert fall ingen som kunne tiltros vergemål), og at konfirmasjonen i Vardal i 1746 gir visse føringer for å finne fødselsåret. Var hun født i slutten av 1731 som datter av Ola Hunn må hun ha vært en forholdsvis ung konfirmant, i alle fall ut fra det faktum at flertallet av konfirmantene senere synes å ha vært 16 og 17 år gamle. Ola Hunn kan foreløpig ikke avskrives som far. Noen som vet noe mer om Ola Hunn og/eller Ingeborg Olsdatter Kolberg? Må jeg kanskje utvide søkeområdet for å komme i mål med denne saken?- 4 svar
-
- vardal
- 1700-tallet
-
og 1 flere)
Merket med:
-
I dette skiftet er det nederst på venstre side listet opp de husene Nils Arntsen og Gidsken Nilsdatter eide: https://media.digitalarkivet.no/view/24854/230 Jeg leser: 1 Sengestue med loftt malet gl. anseet for 5 - " - " 1 Dito udindreed anseet for 4 - " - " 1 stabuur staaendes ved Sauge-stuen gl: for 1 - " - " 1 Ditto Norden for anseet for 1 - " - " 1 Ditto med Lem østen for anseet for 3 - " - " 1 gl: boe med Hemnis 1 - " - " 1 Nøst ved Leer Siøen " - 5 - " 1 gl: Nøst ved Hemnis Siøen " - 4 - 8. Spørsmålet mitt gjelder stabburene. De hadde et "nordenfor". Jeg antar da at det sto i Lofoten i forbindelse med fiske. Men hvor dro helgelendingen på tur østover, der han trengte et stabbur stående?
-
Såvidt jeg kan forstå er der en række personer, som er interesseret i Johan Henrik Bremer, som var skriver i Flekkefjord. Han døde vistnok i 1731. Jeg vil her gøre opmærksom på, at jeg i dette forår udgav en bog med titlen BRANDSØ - øens historie indtil år 1900. I den er Johan Henrik Bremer nævnt i forbindelse med beretningen om karantænestationen på Brandsø under pesten 1709-12. Venlig hilsen Pia Viscor
- 2 svar
-
- bremer
- flekkefjord
-
og 1 flere)
Merket med:
-
Anders Jespersen (ca.1702-1766) to muligheter for hvem som er faren fra Manntallet 1701, men ingen informasjon til å bekrefte relasjonen
Håkon Kolltveit Larsen postet et emne i Brukernes eget forum
Jeg har en Anders Jespersen som ble født i 1702 ifølge begravelsen hans. Han var gift i 1733 i Domkirken i Bergen. og var bosatt på Hetlevik på Askøy. Jeg finner ingen dåp på han. Min teori er at han er født på Askøy og døpt i Domkirken eller i Manger Her er Anders Jespersen i HBR: http://www.histreg.no/index.php/person/pv00000000988370 Jeg antar at faren må oppholde seg på Vestlandet i 1701. Så jeg har søkt i manntallet 1701 på farsnavnet for alle områder tilhørende Vestlandet. Siden fødselsåret er fra begravelsen i 1766, så er det jo stor sannsynlighet for at han var født før 1701 og jeg har derfor også søkt på "Anders" med "Jesper" som relatert person. Jeg får totalt to resultater som jeg mener kan passe, som jeg lenker til: Jesper Ollsøn: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000618251 Jesper Suartzkop: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000594626 Jesper Ollsøn er fra Dale sokn i Holmedal i Sogn og Fjordane. Han passer fordi han har en sønn som er født i 1698 som heter Anders og er den eneste "Jesper" som har en "Anders" som sønn. Men jeg finner ikke noe på han eller sønnen etter manntallet. Jesper Suartzkop/Schwartzkop er fra Manger prestegård. Han har riktig alder til å være faren og han er også den eneste i Nordhordland med "Jesper" til fornavn. Denne Jesper skal ifølge Radøy Bygdebok samt flere kilder på nettet være gift med en Anna Christina Smith rundt 1720 og bli sorenskriver i Hardanger. Min teori er at han får et uekte barn. rett etter manntallet. Jeg lurer på om noen kan finne noe mer på begge disse alternativene, samt å komme med flere?- 20 svar
-
- 1700-tallet
- manntallet 1701
-
og 3 flere)
Merket med:
-
Gotisk skrift fra 1778 i en huspostill fra Sogn
Are Øverseth Blomfeldt postet et emne i Hjelp til skrifttyding
Er det noen som klarer å tyde de 3 øverste linjene som står skrevet med penn på denne siden i en huspostill (se lenke til fil i nettskyen google drive)? https://drive.google.com/file/d/0B-wFZkr653Y7T2MwV1FuUDAzZlU/view?usp=sharing Så langt har jeg: "Denne Bog Haver Jeg Kiøbt For at ? ? Frælles ? og Læggende ? Udi.", evt "....for at søge Veien, fælles Skat og læygende fied udi." Midt på står det nok et bibelsitat. Om noen har lyst må de gjerne gi seg ut på å tyde det også. Men det er altså de tre første linjene jeg først og fremst ønsker tydet. Nederst står det: Nyborg d: 14 Martius Anno 1778 O L Nyborg Bakgrunn: Dette er fra en huspostill som eieren Ole Lassesen på Nyborg i Sogn kjøpte i 1778. Det er festet to sider fra skoleprotokoller på permene. Elevene kommer fra Leikanger (Feios og Hamre) nord og sør for Sognefjorden, fra starten av 1800-tallet, 1820-tallet og 1831. Jeg tror tydingen av teksten kan gjøre det lettere å finne ut av forbindelsen mellom postillen/eieren og protokollsidene. Jeg har gått gjennom navnene, men kan ikke finne noen forbindelse slektsmessig. Nyborg ligger noe lenger vest enn der elevene på protokollsidene er fra. Selv om Lassesens datter giftet seg og flyttet til Straumsnes, rett vest for Feios i 1835. Kanskje postillen etterhvert har blitt felleseie for sognet i en eller annen form, og at kirken, som ansvarlig for skoledriften, brukte postillen i utdannelse av elevene. Kanskje Lassesen har antydet noe om felleseie/holde styr på soknebarna allerede da han skrev dette? Jeg vet dessverre ikke når Lassesen døde, men jeg skal finne det ut og se om det står noe i skiftet om postillen. Takk på forhånd!- 20 svar
-
- huspostill
- gotisk skrift
-
og 2 flere)
Merket med:
-
Fra før av har jeg litt om de to som er nevnt nedenfor. Nå lurer jeg på om noen har noe mer eksakt. Jon Ellingsen (muligens født c. 1767 på Aure) gift med Sissel Olsdatter i Lunder kirke 02 Jan 1791 Sissel Olsdatter (muligens født c. 1764) Paret var bosatt på Bårnås i 1801.
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive