Søk i nettsamfunnet

Hei! Jeg bor i Fresvik i Vik kommune. Bygdene Feios og Fresvik ble overført fra Leikanger tidlig på 90-tallet. Er det mulig å jobbe med bare en del av kommunen - som vel for oss blir Leikanger?

Gerhard B. Naeseth (1913-1994) i Madison, WI, den vel umomstridne største eksperten på utvandring frå Noreg til Amerika, børja kring 1970 å skriva av for hand alle dei norske innførslene i amerikanske folketeljingar, først og fremst 1850, 1860 og 1880. Særleg har eg vore oppteken av FT1880, og Gerhard sendte meg i si tid kopiar av alle desse avskriftene som han gjorde. I utgongspunktet hadde han alt identifisert ganske mange av dei personane som var innførte før listene kom til meg, medan eg såg det som mi oppgåve å identifisera so mange som mogeleg av dei tusener av emigrantar som var komne frå indre Sogn. Sidan er ogso eit stort tal hallingar vortne identifiserte av lokal ekspertise. Desse avskriftene danna i si tid grunnlaget for databasane som no ligg ute i Digitalarkivet av norske i Amerika 1880, men listene ville vore so mykje meir spennande og interessante dersom me kunne få lagt inn dei mange tusen identifikasjonane som er påskrivne kopiane, og dessutan ville det vore ønskjeleg å få sett i gong arbeidet med å freista identifisera fleire av dei uidentifiserte emigrantane som dukkar opp i desse listene, som ofte vil vera emigrantar frå andre kantar av landet! Eg ser for meg at me på eitt eller anna tidspunkt kan enda opp med eit «Norgeskart» over Amerika... Eg trur ikkje det er relevant å påleggja arkivverket ansvaret for ei slik oppgåve, men listene bør jo leggjast ut for publikum. Eg meiner å vita at NAHA har stor interesse av eit slikt prosjekt, og eg reknar med at DIS-Noreg òg vil ha interesse av dette? Kanskje ogso NSF? Men når det gjeld sjølve identifikasjonearbeidet, er me naturleg nok avhengige av ekspertise frå heile landet - eit felles løft til ein felles base som alle vil ha nytte av! Eg sit på desse listene i dag, men er òpen for innspel for korleis dette kan gjennomførast!

Eg er sikkert ikkje åleine om å ergra meg over at dødsfall til forulukka sjøfolk frå Bergen ikkje finst i kyrkjebøkene og databasane som ligg ute på Digitalarkivet, so no tenkte eg å innbju til ein dugnadsinnsats for å registrera i alle fall nokre av desse. Eg gjer dette i vanleg tekstformat med tilvising til sida som dødsfallet står på. Her følgjer sju år f.o.m. 1838 t.o.m. 1844: 1838: Ellert Ellertsen, skibsfører, ingen alder, anmeldt 21.2.1838 som død på sjøen: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610660 1840: Henrick Andreas Bjerck, skipper, 57 år, forulykkedes på sjøen 3.10.1840: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610714 1841: Ole Gautesen Bøchmann, 30 år, omkom på sjøen i Lofoten medio desember 1840: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610722 Tron Tronsen Hoxnæs. ca. 30 år, omkom i Lofoten i mars 1841: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610725 Benjamin Sivertsen, skipper, 46 år, død i Lofoten 12.2.1841: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610725 Georg Olaus Thorp, skibsfører, 28 år, død i Svolvær i Lofoten 11.4.1841: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610726 1842: Jens Berntsen Hægdahl, styrmand, 50 år, døydde 28.11.1841: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610739 Willum Pedersen, skipper, 29 år, døydde i Lofoten 6.2.1842: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610747 1843: Andreas Hansen, skipper, 31, døydde på reise til Venedig (dato ikkje oppgjeven): https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610760 Tollef Thorsen, skibstømmermann, ingen alder, døydde i Vestindien juli 1843: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610773 Knud Aamundsen, matros, 34 år, døydde i Vestindien juli 1843: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610773 1844: Petter Næsgaard, styrmand, 53 år, dødsdato og stad ikkje oppgjeve: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610779 Carl Johan Christiansen, skibstømmermand, omkom på sjøen (ingen dato): https://www.digitalarkivet.no/sk20081111610785 So mange er det ikkje, men det kan jo tenkjast at ein eller annan leiter etter nettopp den eine... Elles lyt eg seia som tyskarane gjer kvar gong dei har trekning i pengelotteriet: Resultat utan gevær! Ideelt sett burde ein samanlikna dødsbasen frå kyrkjebøkene med dødsmeldingslista, og kanskje kan me gjera det i neste omgongen...? Eg vonar at andre har lyst til å vera med på dette!

Ca 600 fotografier fra Esso sitt arkiv er gjort tilgjengelig i Arkivverkets nye digitale fotoarkiv. Selve fotoarkivet med alt innhold slippes ikke før 11. mars, men du kan allerede nå kose deg med disse fotoene av bensinstasjoner fra hele Norge. Jeg siterer fra nyhetsmeldingen på Arkivverket: "I bildeslippet kan du finne bilder av Esso-stasjoner fra Svalbard til Kristiansand. Eldste foto av bensinstasjon som er datert er fra Harstad 1929. Det nyeste fotografiet er fra sent på 1980- eller begynnelsen på 1990-tallet. Gjennom bildene kan du studere alt fra produktutvalg, moter, utvikling i bilparken, omleggingen fra bilverksted til supermarked og velstandsutvikling. Bensinstasjonenes utseende har forandret seg gjennom årene, og Esso-stasjonene har vært i forgrunnen på designutvikling. I fotosamlingen kan vi følge denne utviklingen: Fra enkle stasjoner på 1950-tallet til store lysende katedraler på 1980-tallet. De aller fleste bildene har et stedsnavn eller kommune/fylkesnavn knyttet til seg, og det er mulig å søke på disse, men det var ikke alle steder det fantes en Essostasjon." En del av bildene har ikke stedplassering og det er her vi håper dere kan hjelpe. Les mer om arkivet, bildene og hvordan dere kan bidra i nyhetsmelding: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Bli-med-paa-nasjonal-dugnad-Finn-din-bensinstasjon

Selv om Digitalarkivet er så heldig å ha egne ressurser til å transkribere kilder, så er Digitalarkivet også helt avhengig av frivillig innsats og stor dugnadsiver for å øke mengden søkbar informasjon på nettsidene. Prosjektet med Det norske folk i 1814 er i sluttfasen (korrekturlesing av data), så nå gjør vi klar for nye prosjekter og håper at mange vil delta: siste rest av folketellingen 1875 - tellingen er nesten komplett, men vi mangler noen transkriberinger for Hordaland og Sogn og Fjordane, tellingen er skannet og det fins registreringsprogram du kan bruke Ferdigtranskribert, men ikke alt av data er publisert enda. folketellingen 1891 er skannet og tilgjengelig på nettsidene, her kan vi også tilby transkriberingsprogram Ferdigtranskribert, men ikke alt av data er publisert enda. begravelseslister og dødsfallslister fra kirkebøkene etter 1900 er skannet og mye er tilgjengelig (det som ikke kan vises på nettsidene tar våre egne registreringsenheter), her kan man registrere i Augustus2 navnelister fra folketellingene 1815-1855 (med fokus på 1815-tellingen), her er alle kjente lister fra 1815 skannet og tilgjengelig, her står man fritt til å velge transkriberingsprogram NYTT: folketellingen 1920 er skannet, men sperret fram til 1. desember 2020. Det er likevel mulig å bli med i dugnad her om du signerer taushetserklæring og databehandleravtale. Merk at det er særskilte føringer for behandlingen av dataene i denne dugnaden og at denne følger nye retningslinjer for samarbeid med frivillige: https://www.arkivverket.no/om-oss/hva-er-arkivverket/policy-for-frivillighet-i-arkivverket Under Kilderegistrering (https://www.digitalarkivet.no/content/contribution-tasks) står det mer om prosjektene og hvordan vi ser for oss at kildene kan transkriberes. Der er det også oversikter som viser hvilke kilder som er tilgjengelig for transkribering og hvilke som er ferdige. Ta kontakt med oss før oppstart slik at vi får reservert kilden(e) og unngår dobbeltarbeid: digitalarkivet@arkivverket.no Bidragsytere til Digitalarkivet blir gjester i Digitalpensjonatet. Les mer om Digitalpensjonatet https://www.digitalarkivet.no/content/about-dp