[#15801] Ridder Halvard Engelbregtsson (Slekten Rustung?)

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Originalmanuskriptet er neppe forfatta før 1680, då Marit, datter av herr Jens Augustinussen i Innerøy, kan ha ekta kapellanen Daniel Pedersen. Det ser ikkje ut til at mange av oppplysningane er noke yngre enn dette. Jens Augustinussen døydde 1684, og det kan vel tankast at han, som den eldste i den eldste greina, skreiv tavla. Jens kan ha vore fødd kring 1620. Språket i tavla er ellers 1680sk, som du ser.Farfaren til herr Jens var prest, og farfaren var gift med ei datter av den modige presten Hans Johanson i Ytterøy, som må ha vore fødd seinast kring 1540 for å ha utvist heltemot under sjuårskrigen. Sjølvsagt visste t.d herr Jens at far til herr Hans var ''en Adelsmand af Senjen'', og at han heitte Johan. Som vi veit nesten krydde det av adelsmenn i Senja og kringliggande len i 1530-åra. Men vi kjenner ingen med tilnamnet Trygge. Eg reknar med at opplysninga om at ''stamfaren'' Johan var gift med ei brordatter av erkebispen kan ha halde seg så lenge, og eg vil rekne det som langt meir enn bare ein fisfornem familietradisjon.Eg treng altså ikkje ha noke i bakhanda for å oppmode deg til å ta dette manuskriptet på alvor. Det ein kan stille spørsmål ved er om Schøning sin transkripsjon er heilt rett, for det første fordi vi ikkje kjenner noken med namnet Trygge på denne tida, for det andre fordi vi ikkje kjenner noken erkebispebror Halvard. Alt hadde vore mykje lettare dersom ''riddaren'' t.d hadde heitt Aslak Engelbrektson...Apropos adelige: Eg har fått det for meg at dei etterreformatoriske kannikane mest av alt liknar på adelsmenn, der dei satt med ovrike prebender som dei hadde tildelt seg sjølve.Under arbeidet mitt med det eg vil kalle ''presteadelen'' i Borgund på 1500-1600 tallet har eg fått ein del nye opplysningar om opphavet til presteslektene Gaas og Parelius (etterkommarane til soknepresten Claus Corneliussen). Opplysningane er ikkje mogne for publisering enno, men eg meiner dei kan ha relevans for temaet her.

[Gjest Gunn Huglen]

Hei! Et spørsmål fra en som undrer seg over denne debatten. Har lest Tor Erlands slektside. Der finnes den omtalte bror av Olav Engelbrektson på en anetavle under RUSTUNG-ætta. Håper lenken kommer rett inn her. http://www.home.no/torerlan/rustung.htm Jeg leser gamle slektsdokumenter etter min svigerfar Alf Huglen, om de gamle Adelsslekter. Jeg prøver å sammenlikne med nye data som jeg har mottatt fra en canadier som har arbeidet med de gamle 'Norske' adelslekter i over 30 år. Min svigerfar brukte mye tid gjennom livet til å granske gamle dokumenter i arkivene. Når jeg søker på DIS-Treff på de samme gamle slektene, finner jeg at folk har levert utrolig mange unøyaktige opplysninger. Her i debattforum er det ikke noe som blir lest av flere, enn spørsmål som handler om de gamle slektene. For meg som 'Ikke-spesialist' er det ikke lett å finne ut hvem man skal stole på. Måtte bare komme med et hjertesukk, når jeg hører at dere er så uenige om hvem som har rett i tolkning av gamle kilder. Takk i alle fall for interessante teorier. Mvh. Gunn Huglen.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eit stort problem for norsk genealogi, og dermed også for norsk historiegransking, er at denne type gransking - slektshistorie - svært lenge, og til dels enno var prega av folk utan tilstrekkelig kompetanse. Særlig mangelen på kildekritikk har vore skrikande.Eit døme: Christoffer Trondson heitte ikkje Rustung, og det er derfor både galt og villeiande å kalle ei heimesida om han med dette namnet, sjølv om Tore Erland på mange vis bør vere eit føredøme.Tore H Vigerust har i mange år stridd for at faget genealogi, og særlig mellomaldergenealogi, skal få eit løft, t.d gjennom studietilbod ved universitet og høgskolar. Sjølv har han gjort ein flott jobb med å rense opp i all den ''møkka'' som har vore publisert opp gjennom tidene, og som stadig blir reprodusert i form av ættetavler, ættebøker og heimesider. Jobben ser nemlig ikkje ut til å ta slutt, for det trykte ord har ei ufattelig evne til å stå ved lag, sjølv om det altså dreier seg om makkverk.At Tore tar seg tid til å vere med i ordskifte som dette og andre her i Brukarforumet, bør alle vere glade for - for det er lærerikt. Når det gjeld kven ein skal ''stole'' på, er spørsmålet delvis feil stilt, for det er ingen som automatisk har rett i kraft av tittel eller kompetanse. Ein skal stole på seg sjølv, og sette fram hypoteser på grunnlag av aktiv kildekritikk og temma fantasi.

[Gjest Gunn Huglen]

Takk for et hyggelig svar fra deg, Bjørn Dale. Jeg er helt enig i dine vurderinger. Flott at noen orker å ta på seg et slikt 'ryddearbeid'. Tror nok at for mange sender fra seg slektstoff uten å ha sammenliknet og vurdert kildene. Alt for mange stoler 'blindt på det skrevne ord' uten å stille seg spørsmål.Mvh. Gunn Huglen.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Ja ikkje sant ! Lat oss få eit middelalderforum , slik dette forumet er no , er det ei salig blanding av alt fra Adam og Eva og fram til besteforeldre født i 1910 og deromkring . Og her er for mykje stoff , og ofte har innholdet på somme tema lite å gjera med brorparten av innholdet i dei . Og kildekritikk ! , vel , eg sitt her med ein artikkel fra NST 1972 ' Eit våpen og eit ætteproblem' som ein så høgt skatta og vel ansett person som Asgaut Steinnes har skrive . Han bedriv her udokumentert synsing så det monner . I mine innlegg her på forumet har eg avogtil prøvd å vinkla ting litt bråkjekt (men eg prøvar no å vera sakeleg og) i håp om at ein eller annan skulle føla seg litt provosert så vi kunne fått til ein diskusjon .... Men responsen har vore so som so , Bjørn J Dale og Arne Sollie har gitt nokre innspel utan at ting har tatt laust skikkeleg . Det er godt mogleg at eg har eit sært og kansje litt snevert interessefelt (1100 - 1400 talls slekter )? men det tvilar eg på når eg ser alt det rare fra den tidsbolken som svevar rundt på webben . Dette innlegget hadde vel heller ingenting med tittelen på denne debatten å gjera (beklager det Øystein Lillegaard) men høvet var no der jmf. dei siste innlegga før meg .

[Gjest Øystein Lillegaard]

Det er helt i orden Leiv Magne. Jeg har fulgt diskusjonen den siste tiden med stor entusiasme og synes det har kommet frem en del gode poenger, for en som ikke regner seg som annet enn en amatatør på området, er det vanskelig å forstå en del av dette. Hvorfor er det så viktig at Hans blir benevnt som Trygge eller ikke? Sønnen har underskrevet i domkapitlet (dn X11-816). Dette skulle vel tilsi at det må ha vært en Johan og denne Johan må ha vært av forholdsvis høy rang? Om han så het Trygge eller ikke- er det avgjørende? Når det gjelder bror til Olav Engelbregtsson, så forstår jeg at en påstand om en adelsmann som ikke er funnet nevnt i samtidens kilder skaper furore. Denne påstanden er riktignok ikke min, men fremkommer i Schønning sin anetavle. Men er det ikke i virkeligheten slik at man ikke en gang sikkert kjenner til alle etterkommere til Olav selv, han som var Norges riksråd, erkebiskop og satt med det gjenværende av kongens tidligere makt?Kan det være at danskene fjernet en del av arkivene til den 'kjetterske' erkebiskopen?Ellers vil jeg få takke for noen interessante innlegg og jeg følger diskusjonen med spenning.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg for min del tror ikke at erkebiskop Olav Engelbrektsson hadde barn eller etterkommere, og de kildene, fra sent 1600-tall og enda senere, som hevnder dette, er etter min mening ikke troverdige på disse punkter.Forøvrig så er dette Brukerforumet ubrukelig for å holde løpende seriøse middelalderdisksjoner, fordi strukturen (og redigeringen) ikke tillater det. (Manglende gjenfinnings- og søkemuligheter mv.) Anbytarforum (www.genealogi.se), drevet av Sveriges Släkrforskarförbund, har en bedre løsning. Jge har i henved tre års tid bedt Norsk slektshistorisk Forening, helst i samarbeid med DIS, lage et bedre opplegg med Anbytarforum som forbilde. Hittil har det ikke skjedd noe, fordi dette Brukerforumet har hatt stor trafikk. Så får en håpe på en bedring i fremtiden. Det er forøvrig neppe en statlig oppgave å drifte et slikt debattforum.

[Gjest Andreas Snildal]

Dette er jo helt på siden av opprinnelig tema, men vet Tore Vigerust hva som eventult må til for at NSF (og DIS) kan få startet opp et forum ala Anbytarforum?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til Øystein: Etter mitt skjønn kan ein slutte følgande av tavla 'De Johannssoners Slegte=Register': 1)Herr Hans Johanson i Ytterøy var son av ein Johan, som kan ha vore fødd kring 1530 og var ein adelsmann, kanskje i Senja. Johan må ha tilhøyrt dei verdslige stormennene i erkebipen sin krets, kanskje éin av dei seksti setesveinane hans. 2) Johan var gift med ei brordatter av erkebisp Olaf Engelbrektson, dvs datter av ein verdslig stormann, men neppe riddar; tavla opnar også for at kona til Johan kan ha vore datter av erkebispen sjølv. 3) Namna Trygge og Halvard kan vere yngre tillegg.Til Tore: Vi ønsker oss alle eit meir spesifikt forum for mellomaldergenealogi, og vi håper at du får gjennomslag i strevet ditt med å få til dette. I mellomtida er det greitt nok å drøfte slike spørsmål her, slik at dei mange brukarane og lesarane kan få eit inntrykk av kor vanskelig genealogi faktisk kan vere.

[Gjest Øystein Lillegaard]

Til Bjørn! Takk for ett greit og oversiktlig svar som klargjør det som er essensen rundt slektstavlas 'tvilsomheter' og også for en grei tolkning. Jeg tyder også selve slektstavla på samme måte.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Eg må rette ein lapsus: Eg meinte at Johan var verksam kring 1530; han må ha vore fødd kring 1500.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg ønsker meg et forum (av typen Anbytarforum) der en redaktør aktivt redigerer debattrådene. Denne trådens tittel kunne f eks endres til Olav Engelbrektssons ætt?, med stikkord og lenker til Gerhard Schønnings genealogier, De Johanssoners Slegte-Register, Trygge mv.Når det gjelder NSF, så henger det på vilje. DIS har kompetanse nok i massevis til å få det datamessige på plass. Det finnes nok av folk som er kompetente og villige til å redigere.

[Gjest knut fasting]

Hei.Jeg tror vi kommer langt med ett nytt forum for FAGLIG debatt. Dette kan enkelt overlates til dem som fører de faglig tunge debattene, de enkle etterlysningene kan lett fryses ut ved at de ikke besvares, eller henvises til Brukarforum, eller Arkivforum.Vi greier da vel å skille snørr og bart ?; o} knut f

[Gjest Knut Fjogstad]

Til siste innlegg, noe usikker på om man forstår det feil, men kanskje harLenkedette temaet muligheter senere i en faglig debatt?Mvh Knut

[Gjest knut fasting]

Hei Knut!På Hedmarken har dom et godt uttrykk: itte ji dei, Severin.For øvrig: Ja, jeg mener at det er et poeng med å kunne få bekrefte/avkrefte mange av de aneforbindelsene som ligger ute på nettet og som legges inn i de utallige anetavlene rundt omkring. Noe i likhet med en verifiseringstrakt man kan kjøre ting gjennom.Jeg mener vel at en slik form på et tema IKKE bør presenteres på et FAGLIG FORUM, men om så var, kanskje vurderes med en smule humor ?; o} knut f

[Gjest Tore B. L. Erland]

Til Bjørn Jonson Dale i innlegg 28:Jeg vet at Christoffer ( Kristoffer ) ikke brukte navnet Rustung og at jeg ikke burde ha det med på nettsiden min som overskrift. Grunnen til at jeg har valgt å bruke det er fordi at 3/4 av de som søker etter informasjon om Christoffer bruker ordet Rustung i søkefeltene og at nettsiden min da vil komme opp som treff når jeg har dette navnet på nettsiden min.Jeg holder for tiden på med å samle inn mer stoff til nettsiden min i samarbeid med andre og etter at alt er redigert og skrevet inn på dataen, vil jeg legge det ut i løpet av høsten 2006 / våren 2007. Da vil jeg også legge ved informasjon angående navnet Rustung.Men nok om det. I diverse kilder og på diverse nettsider kan man få inntrykk av at Christoffer var av adel og at han derfor ikke kan ha giftet seg med en evenuelt frilledatter av Knut Pedersson Schanke. Men var Christoffer av adel på denne tiden? Han var tross alt sjørøver en periode og han hadde jo heller ingen kjent adelsnavn.To av døtrene hans tok senere til seg navnet Tronds. Kan det være at Christoffer ble adlet i Danmark da han ble utnevnt til admiral? Han ble jo god venn med den danske kongen og datteren Anna ble jo forlovet med en jarl, mens datteren Elsa giftet seg inn i Mowat ætta. Så kanskje det rette etternavnet på slekten bør være Tronds og ikke Rustung.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Long time, no see...Tore, Tore og alle andre interesserte sjeler: Olaf Engelbrektson sin verdslige stab finn vi i dei bevarte rekneskapa hans fra 1532-37. Utanom dei 60 setesveinane som er opprekna i 1533 hadde han minst like mange, bordfaste sveinar, og ei lang rekke andre tenarar, både 'drengar' (som var på veg til å bli sveinar), skrivarar, meir eller mindre høgtlønte handverkarar og arbeidsfolk.Erkebispen si hird i 1530-åra talte kring eller vel 120 sveinar, 60 setesveinar og minst like mange som fikk regulær (og svært god) lønn. Ei slik hird hadde han rett til å ha etter Sættargjerda i Tønsberg 1277. Det var då tale om 'hundre' sveinar, og dette må ha vore eit storhundre på 120.I tillegg hadde Olaf Engelbrektson det som heilt tydelig må ha vore ei regjering. Dessutan hadde han eit par eigne 'drengar', i 1532 Halvard Taraldson og Trond Aslakson (Myn herres drenger). Trond Aslakson kan vel ha vore son av erkebispen sin bror, setesveinen Aslak Engelbrektson, og Halvard Taraldson kan ha vore bror til Gaute Taraldson, som skal ha vore søsterson til Olaf E.Her er vi altså framme ved ein mulig kandidat til riddaren Halvard, for det er ingen tvil om at Halvard (og Gaute) hadde svært høge ombod for erkebispen. Etter Sættargjerda 1277 hadde ikkje erkebispen bare rett til å ha vanlige sveinar (væpnarar), men også skutilsveinar, som noke seinare blei kalt riddarar.Likevel: Ein søsterson er ikkje ein bror. Spørsmålet reiser seg då om Gaute Taraldson og Halvard Taraldson kan ha vore erkebispen sine halvbrør? Vidare: Korleis veit vi at Gaute var Olaf Engelbrektson sin søsterson?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har ikkje lese denne debatten tidlegare og dermed er det også eitt og anna som kanskje gi høve til nokre små kommentarar. Eg ser at Bjørn m.a. finn det lite rimeleg at Johan Trygge, stamfaren i De Johannessoners Slegte=Register, eigentleg ikkje heitte Trygge, men heller noko anna. Grunngjevinga er m.a. at Johan ikkje er nemnd i Aspatavlene.Eg kan heller ikkje skjøna at det var nokon grunn til å nemna Johan Trygge i desse tavlene (tavla). Dei fleste som har pusla litt med dette meiner vel at det er den Erik som vart gift med Sunnive Ivarsdotter av Aspa som førte namnet Trygge inn i slekta. Andre alternativ kan vera Hustru Lisbeth, kona til Audun Torsteinsson på Veien. Same kva alternativ ein vel utanom den direkte etterslekta til Aslak og Fru Gro, så er det ingen grunn til å nemna nokon Johan Trygge i denne tavla. Det er elles også fleire andre som med god grunn kunne ha stått på tavla som manglar, men det er ein annan sak.Elles er det mange måtar til dømes den Erik som levde sist på 1400-talet og først på 1500-talet kunne ha vore i slekt med Johan Trygge. Johan kunne til og med ha vore son til Erik i eit tidlegare ekteskap. Eller han kunne ha vore ein brorson. Av mange er Erik halde for å vera identisk med kannik og sokneprest i Aure, Hr. Erik Torsteinsson.Den første som vert omtala med tilnamnet Trygge i Aspaslekta er ikkje Christen Eriksson Trygge, son til Erik Audunsson på Kvalvåg, men sistnemnde. I eit skifte på 1600-talet vert det nemleg omtala ei sølvkanne, og denne sølvkanna er i skiftet sagt å vera Erik Trygges sølvkanne. I og med at skiftet var i den nærast etterslekta til Erik, samtidig som Erik Audunsson (Trygges) sølvkanne er bevart og i den skjønneste orden, så kan det sikkert også slåast fast at Erik hadde ei slik kanne. At det skulle vera kona til Erik, Maren Christensdotter som førte Trygge-namnet inn i Aspa-ætta, slik Klaus Johan Myrvold antydar i sin artikkel i NST, er eg ganske viss på at må vera urett. Også etterkomarar til broren (Ivar) nytta Tryggenamnet.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Mange manglar på Aspetavla, t.d søstrene Anne og Magdalena, døtre av Angerd Torsteinsdatter Kuse og Tørris Amundson; mens søstra deira er nemnt, Elisabet gift med Trond Ivarson. Grunnen til at Anne og Magdalena ikkje er med, kan vere at dei enno ikkje var gifte då tavla blei sett opp.Vidare kan erkebispen Olaf Engelbrektson og søskena hans mangle på tavla. Eg har nemlig ein frekk teori: Joran, mor til Olaf, var datter av erkebispen Olaf Trondson. Med Engelbrekt Gunnarson hadde Joran sønene Olaf, Aslak og Saxe, i vissa var dei søner av Engelbrekt.For meg kan Johan Trygge godt ha heitt dét. Det er ingen ting i vegen for at ein mann på hans tid hadde eit slikt godt, 'nynorsk' ætt- eller tilnamn.Endelig: Kven kan Erik på Aspetavla ha vore? Det kan i vissa ikkje ha vore kanniken Erik Torsteinson. Kannikar kunne sjølvsagt få barn dei med, og eg går ut fra at dei fleste hadde det, men dei kunne ikkje gifte seg, og heller ikkje bli oppførte på ættetavler som del av eit ektepar.No er vi så heldige å ha bevart ein veritabel adelskalender for 'torskekysten', nemlig manntalla for tiandpengeskatten 1520-21. Når vi ser vekk fra fruene Ingerd Erlendsdatter (Losna) og Ingerd Ottesdatter (Austråt), tronar Erik på Austnes i Haram, Sunnmøre, nest øvst etter ein Tord Oddson på Andenes, som skatta 130 våger råskjær og 20 lodd sølv. Omrekna blir dette (24 sk/våg, 1 mark = 16 sk = 1 lodd sølv) 215 mark. Erik på Austnes skatta 76 lodd sølv av lausøyre, 30 av jordegods og 36 av barnepengar, i alt 142 lodd sølv. Torstein Erikson på Veigen svarte samtidig 35 mark av lausøyre, 19 lodd sølv av jordegods + 6 lodd og 1,5 mark samt 10 våger fisk av ei jekt, i alt 41,5 mark.På den såkalte Synnes- eller Synestavla fra 1586 finn vi ellers ein Erik som son av Bård Jonson på Synes, trulig setesvein og far til setesveinen Eilif Bårdson på Synes, nemnt 1533. Eg trur at Erik på Austnes var lik denne Erik Bårdson på Synestavla, og at han var gift med Sunniva Ivarsdatter. Å prove det er verre.

[Gjest Finn Oldervik]

Her var det eitt og anna som kan kallast 'nytenking' ja. At det var Erik på Austnes som var gift med Synnøve Ivarsdotter har eg ikkje all verdens tru på, men ein kan jo aldri veta. Ein såpass godsrik person som Erik måtte i tilfelle ha etterlatt seg jordegods, helst på Sunnmøre, som seinare kom i eiga til sønene på Nordmøre. Det ser vi lite eller inkje til seinare.Elles gjer Bjørn eit lite nummer av at Erik skattar av vesentleg mykje meir enn Torstein Eriksson. Ein må då hugsa på at mykje av det som ein kan kalla Aspagodset i tida rundt 1520 var spreidd på fleire personar, m.a. morbror til Torstein, Jon Ivarsson, samt også Ivar Jonsson på Stokke som kanskje var son til Jon Ivarsson.Så skal eg så vidt nemna litt om personar som manglar på tavla frå Aspa. Etter mi meining er erkebiskop Gaute Ivarsson ein av dei. Eg er framleis overtydd om at han var son til Ivar Trondsson på Aspa. I rettsaka om de 4 doktorers prebende i Trondheim i 1578 vert da også Aspafolket kalla Gaute si næraste slekt. Dette var eg ikkje merksam på då eg skreiv artikkelen min som m.a. omhandla dette emnet i NHÅ i 1988. Heller ikkje Grønli nemner dette i artikkelen sin i NST og truleg har heller ikkje han vore merksam på dette. Grønlis artikkel står seg utan tvil framleis godt kva gjeld slektshistoriske arbeid, men det ville vera å tillegga han overnaturlege eigenskapar om han skulle vera i stand til å få alle brikkar på plass ved første forsøk.Når eg vektlegg dette med Gaute såpass, så er det også med tanke på å finna identiteten til den Erik som var far til borna år Synnøve Ivarsdotter. Eg held altså Gaute Ivarsson og Synnøve Ivarsdotter for å vera søsken. Om dette skulle vera rett, så var Gaute også den næraste overordna til kanniken, Erik Torsteinsson. Sjølv om det idag nok ville ha vorte sett på som korrupsjon, så trur eg at Gaute, som rikets fremste mann på den tida, hadde makt nok til å godkjenna eit slags ekteskap mellom Erik og søstra, Synnøve. Erik er då heller ikkje nemnd i ættetavla i Aspa. Han er berre kjend som far til Synnøve sine born. Det er gissa at Erik Torsteinsson er født om lag i 1440. Han er første gongen nemnd som Kannik i Nidaros i 1470 og i 1497 er han nemnd som kannik og sokneprest i Aure. Det er med andre ord ingenting reint kronologisk som skulle tilseia at det ikkje kunne vera denne Erik som var far til m.a. Torstein Eriksson på Veien.Når det gjeld ættenamnet Trygge, som vart teke i bruk siste halvdel av 1600-talet, så skulle det koma av at ætta meinte seg å nedstamma frå Olav Trygvasson i følgje Schønning m.fl. Om det er noko hald i dette, så må vel det same gjelda for Johan Trygge, i det minste om det er snakk om same slekta.Elles må eg vedgå at også eg trur det var eit samband mellom ætta på Synes og Aspaslekta, men korleis denne slektskapen var har eg førebels ingen teori eller hypotese om.

[Gjest Øystein Lillegaard]

Er det noen sammenheng mellom de slektstavler transkribert av Simon Ellefsen http://www.nose.dk/GerhardS/ og Aspatavla som også G. Schønning har samlet inn? Kan det tenkes at Schønning har funnet alle disse tavlene hos en og samme person? En som nedstammer fra alle disse slektene? Som beskrivende eksempel på hva jeg tenker, kan jeg nevne en mulighet; Kunne G. Schønning ha fått disse tavlene fra barn av Anders Michelsen Schielderup?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Øystein: Dette har eg inga meining om. Tavlene kan godt ha vore funne éin stad, men dette treng ikkje å ha vore hos ein person som sjølv var av ei av ættene; det kan ha vore ein samlar (som Schøning sjølv).Finn: Jordegodset til Erik på Austnes låg snautt på Sunnmøre. Erik var leiglending på Austnes, og i det området han budde, Nordluten av Sunnmøre, var stordelen av jorda enten i 'offentlig' eige eller i eiga til Giskegodset, og det litje jordegodset ellers kjenner vi, i grove drag, eigarane til. Ellers gjorde eg ikkje noke nummer av at Torstein på Veigen skatta mindre enn Erik på Austnes; det dreidde seg om eit døme.Når det gjeld Aspeætta og Synesætta høyrte disse ættene til ein samfunnsklasse som på 1500-tallet snautt utgjorde meir enn 200 hovedpersonar på 'torskekysten' fra og med Bergen og nordetter. Denne klassen er ellers greitt opprekna i 1563, i manntallet for skipsskatten fra dette året, der dei aller 'viktigste' personane i området er førte som skipperar, skipsreiarar. Enno på denne tida blei disse folka kalt knapar, som då tydde lågadelsmenn. Disse knapane hevda ellers å ha leidangsfritak.Stordelen av det geistlige aristokratiet i dei to nordlige bispedømma, Bergen og Nidaros, i seinmellomalderen ser ut til å ha vore rekruttert fra denne kystadelen. Når vi skal granske ætter i dette sosiale skiktet på denne tida må vi heile tida ha i bakhaudet kor liten denne klassen var. Likeeins må vi rekne det som rimelig at omtrent alle prelatane, også bispar og erkebispar, hadde friller og barn; at dei levde i sølibat (som dei reint formelt gjorde, sidan dei ikkje var gifte) må vere ein protestantisk myte.Dermed kunne vi ha både presteætter, bispeætter og, jamvel, erkebispeætter før 1537. Svært mange av prestane i Nidaros bispedømme var prestesøner og/eller uektefødde. Eg har lenge hatt ein sterk mistanke om at Aspeætta var sjølvaste erkebispeætta, og at den mystiske Aslak, stamfaren, ikkje var ein Jonson, men der imot ein Bolt. Ein middels jordeigar, korkje på Sunn- eller Nordmøre, og lågadelsmann, væpnar eller setesvein, var nemlig 'gift' med eller fikk barn med ei 'fru Gro'.No har ingen, så vidt eg har sett, gjennomført ei grundig drøfting av opphavssituasjonen til Aspetavla. Ulikt Synestavla kan det ikkje ha dreidd seg om økonomiske motiv (kartlegging av eigartilhøva til eit visst gods). Og på 'reformasjonstida' var slektsgransking for granskinga si eiga skuld neppe vanlig. Kva kan så tavleskrivaren ha villa med å kartlegge dette slektsnettverket? Eit førebels svar kan vere: Han ville finne ut kven han kunne alliere seg med, lite på...

[Gjest Knut Handeland]

På Bogge-Bugge (Baggar.Öyrisfjords-Otting.Romsdal) bør det ha bodd ei mektig ætt i perioden etter 1300, og det kan være i denne slektskretsen det felles opphavet til Aspa-Synnesættene kan ligge.Det ser ut som en Nils på Bogge er (sålangt) stamfar til disse.Han tror jeg har hatt ett slektskap med Sudrheimsætten.Denne Nils hadde minst 2 sønner Jon og Brynjulv.(Og trolig en Kollbein (Kolbjørn) Nilsson og ei ukjent Nilsdatter gift med en Aslak Bogge-Haga-Sandvik.)-Kolbein Nilsson kan ha hatt sønnen Sæmund. -Brynjulv Nilsson kan være far til Ridderen Jon Brynjulvsson Eikenes-Dale og han igjen far til Brynjulv Jonsson (Rose)Eikenes-Hjelmersnes.-Det er også en Jon Sterker-Størkersson(Styrkåresson)som hører til her hos disse.Denne Jon Nilsson (Bogge) kan være bindeleddet til Aspa-Synnes.Tror disse folkene er verd å se litt mer på.Mvh Knut

[Gjest Finn Oldervik]

Til Bjørn (47)Skal eg forstå deg slik at du prøver å seia at Aslak Jonsson i Aspa er ein fiktiv person og at det er Aslak Bolt som er far til Aslakdøtrene. Om så er tilfelle så tek eg det som ein spøk. Aslak Jonsson i Aspa må då vera dokumentert godt nok, både i ættetavla frå Aspa og frå minst to brev i DN. Desse to er; [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17240&s=n&str=>Lenke

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ikkje akkurat ein spøk, men eit forsøk: hypotese. I Aspetavla står ættfaren oppført som 'Aslach' (ikkje Jonson), og bare i eitt brev (1443) opptrer han under namnet Aslak Jonson. Dette brevet er pussig, som du vil sjå når du granskar det nærare, det er nemlig utferda 'by proxy'. 'Aslak Jonson' kan godt ha vore eit pseudonym.Det er mulig at eg er heilt på villspor, men eg har fått det for meg at det fanst ei erkebispeætt. Ellers trur også eg at erkebispen Gaute Ivarson var av denne ætta.'Ffru Gro' er ellers uhyggelig interessant. Som eg nemnte ovafor: Korleis skulle ein, å sjå til, mellomstor jordeigar på Nordmøre, kunne vere gift med ei riddardatter? Er det ikkje meir rimelig at Gro fikk fruenamnet fordi ho var 'gift' men ein mykje mektigare mann enn som så?