[#16490] Veri- eller falsifisering av adelslinje - Haftore-slekt/Rosensværd

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Nå vet man kanskje ikke når Willum Halvorsrud levde, men det er kanskje en mulighet for at han var Jøran Willumsdatters far? Forutsatt altså at det ikke var en samtidig av henne.Jeg tror ellers ikke at Willum (Wilhelm) var/er et SÅ uvanlig navn på akkurat disse traktene. Mener å ha støtt på navnet utover på 1600-tallet i Øymark/Rødenes/Aremark ved gjennomgang av skattelister. Eksempler på enkelte andre navn som ellers er sjeldne, men som har vært eller er mye/en del brukt i forskjellige deler av Østfold er: Tøger, Villads og Kjønig (kjæleform av Konrad).

[Gjest Sten Høyendahl]

Willum Halvorsrud i Øymark var i live ifølge landskattelisten for 1613, så han kan under ingen omstendigheter være Jøran Willumsdatters far. Hvor vanlig navnet Willum egentlig var, kan man trolig danne seg et bilde av ved å se på de eldste skattelistene for indre Østfold. Jeg tar for meg her de listene har jeg har for hånden:Øymark, bygningsskatt 1601: Willum Halvorsrud, Willum Grislingås (ikke der i 1613).Rødenes, landskatt 1620: ingen (Willum Rakkestad var jordeier i 1624).Rakkestad, jordeiere 1615: ingen.Skiptvet, landskatt 1610: ingen (Willum Borger, Asgaut Skogs sønn, står som jordeier ett tiår senere).Spydeberg, landskatt 1610: ingen (men en Willum 'i Wetenn', hvem han nå var, står oppført i sagregnskapet samme år).Eidsberg, Askim, Trøgstad, bygningsskatt 1593/94: ingen.Et slikt utvalg av skattelister for ett enkelt år har selvsagt begrenset verdi (jeg har ikke for hånden Aremark, sognene sør/vest for Øymark eller de eldste listene for Rødenes), men det befinner seg tross alt rundt tusen personnavn på de ovennevnte listene. Mye tyder vel derfor på at Willum ikke var blant de vanligste navnene i indre Østfold rundt 1600.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det følgende er en oppdatering av undersøkelsene mine rundt Amund Årnes og etterslekten hans. Noe er gjentatt fra tidligere, bl.a. er jordegodset nå ført på en slik måte at det skal være enklere å lese. Jeg har også fått gått igjennom en større menge skattelister enn sist gang. Der ikke annet er nevnt, har jeg undersøkt landskatten i lensregnskapene. Idd og Marker var eget len i perioden, men de eldste skattelistene finnes likevel i Akershus lensregnskap.Ved skiftet på Anonby i Øymark 20/1 1589 etter Amund Gundersen Søgård og kone Jøran Willumsdtr. fikk barna utlagt følgende i arv:Tord Amundsen: Søgård 1 pd. 1 fj., Klemetsby i Rødenes 1 pd. Hjemmegave: Moum i Borge 1 fj.Gunder Amundsen: Søgård 1 lpd., Skolleborg i Aremark 1 td. korn 3 sett., Klemetsby 1 pd. 7 lpd. Hjemmegave: Kilen i Øymark ½ hudAnne Amundsdtr.: Søgård 4 lpd., Lund i Rødenes ½ pd., Søby i Øymark 1 hud. Hjemmegave: Nedre Sandtorp 1 fj.Gunhild Amundsdtr.: Søgård 2 lpd., Åmodt i Viken og i Hodal sogn 1 td. korn, Søby 1 ½ sett. Hjemmegave: Ulleberg i Ullerød 1 fj.Tyrri Amundsdtr.: Søgård 2 lpd., Anundby 1 td. korn 1 ½ sett., Søby ½ pd. Hjemmegave: Nakkim i Degernes ½ hud.Amund Årnes’ jordegods:ASAK i Berg pr.gj.: 1613-14: 1 skp. malt, 1618: d.o., 1620: ½ skp., 1622-24: 1 pd., 1624 (odelsskatten): d.o., GIFTINGSGODS, 1625: d.o., 1628-29: d.o.SKOLLEBERG i Aremark: 1613-14: 1 skp. korn, 1618: 6 kalvskinn, 1620: 8 skinn 1 'schienkell' [= 1 fetling?], 1622-24: d.o., 1624 (odelsskatten): d.o., ODELSGODS, 1625-26: d.o., 1627: 7 kalvskinn, 1628: 6 skinn, 1629: 7 skinn,KLEMETSBY i Rødenes: 1613-14: ½ skp. korn 1 hud.'SUEBY' [søby!, se også nedenfor under Ingebret Li]: 1613-14: 1 td. korn 1 hud, 1618: 15 lpd. korn 1 hudMOSEBY i Rødenes: 1613: 1 skp. 3 sett.. 1614: 1 pd. korn, 1618: 1 skp. melFOLKENBORG: 1613-14: 13 ½ lpd. korn, 1618: 13 ½ setting korn, 1620: ½ skp. 7 ½ lpd., 1622-23: 1 pd. rug 1 ½ lpd., 1624: 1 pd. rug 1 lpd., 1624 (odelsskatten): 1 skp. rug, ODELSGODS, 1625: 1 pd. rugmel [!] lispund, 1626: 1 skp. rug 1 lpd., 1627: 18 1/2 lpd., 1628: 8 ½ lpd., 1629: 18 1/2 lpd.BRYNILDRUD [i Våler sogn?]: 1613 ½ pd. korn, 1614: d.o.KILEN: 1613-14: ½ hud.NAKKIM: 1613-14: ½ hud, 1618: d.o.NUSTAD [i Gausdal]: 1613-14: 4 kalvskinn.HOUM i Gausdal: 1613-14: 7 kalvskinn, 1618: 1 hud 2 kalvskinn ['Hougetorp'], 1620: 1 hud 2 skinn ['Huedom']LEIKVAM i Gausdal: 1618: 1 hud, 1620: d.o., 1622-24: 2 huder 2 (kalv)skinn, 1624 (odelsskatten): d.o. ODELSGODS, 1625-29: d.o.ÅRNES: 1613: ikke nevnt, 1614: ikke nevnt, 1618: 1 skp. korn, 1620: d.o., 1622-24 d.o., 1624 (odelsskatten): ½ skp. korn, GIFTINGSGODS, 1625: d.o., 1626: 1 skp., 1628-29: d.o.KROSSBY i Aremark: 1618: 1 pd., 1620: 1 skp., 1622-24: d.o.,1624 (odelsskatten): d.o. GIFTINGSGODS, 1625: d.o., 1628-29: d.o.1629 er siste året Amund er oppført i landskatten, han er trolig død dette året.Ingebret Moseby (1620-22), Li (1623-51), fra 1652-59 enken Signe, deres jordegods:MOSEBY i Rødenes: 1620: 1 skp., 1622-24: d.o., 1624 (odelsskatten): d.o., ODELSGODS, 1625: d.o., 1627: 2 skp., 1628-34: 1 skp., 1635-39: ½ skp. korn, 1640-52: 1 skp. 1653: Ikke nevnt, 1654: 1 pd. 1 fr., 1655-59: 1 pd.'SUENDZBYE' i Øymark 1620 [må senere være identisk med SØBY i Øymark, kalles ”Sueby” i 1622, senere 'Søeby'/'Søby'/'Søbye']: 1620: ½ skp. 3 lpd., 1622: 1 td. 3 lpd., 1623: ½ pd., 1624: 1/2 skp. 2 lpd., 1624 (odelsskatten): ½ pd. 2 lpd. ODELSGODS, 1625: d.o., 1628: 1 skp. 2 lpd., 1629: 1/2 skp. 2 lpd., 1630-31: 1 skp. 2 lpd., 1632-33: 1/2 skp. 5 lpd., 1634: 1 pd., 1635: 1/2 skp. korn, 1636: ½ skp. korn 1 hud, 1637-39: 1/2 skp., 1640-43: 1 skp., 1644-59: 1 skp. 1 hud.KILEN i Øymark: 1620: ½ hud, 1622-23: d.o.STUBSRØD (Stusrud) i Øymark: 1620: 3 lpd., 1622: Ikke navnt, 1623-24: 4 (kalv)skinn, 1624 (odelsskatten): d.o., GIFTINGSGODS, 1625-33: d.o.NORDRE ENG i Øymark: 1622: 1 ½ lpd., 1623-24: 2 ½ lpd. (mel), 1624 (odelsskatten): d.o., GIFTINGSGODS, 1625: d.o.,1628: d.o., 1629: Ikke nevnt, 1630-31: 3 lpd., 1632-33: 2 1/2 lpd.VOLEN i Øymark: 1622: 3 skinn. (skal muligens være Stubsrød, som lå under Volen, og som ellers ikke nevnes akkurat i 1622, se også kommentar nedenfor).RØRVIK i Øymark: 1622: ½ lpd.SKOLLEBERG i Aremark: 1622-23: 2 skinn, 1624: 4 kalvskinn, 1624 (odelsskatten): 1 kalvskinn 1 'scheckling', GIFTINGSGODS, 1625-26: d.o., 1627-29: 4 kalvskinn, 1630-32: 11 kalvskinn, 1633: 8 kalvskinn, 1634- 38: ½ hud, 1639: 1 kalvskinnLI i Øymark: 1623-24: 2 skp. korn, 1624 (odelsskatten): d.o. i begge Li-gårdene, GAVEGODS, 1625-29: d.o.SØGÅRD i Øymark: 1624: 2 lpd., 1624 (odelsskatten): 2 lpd. mel, ODELSGODS, 1625-30: d.o.NORDBY i Asak-bygden: 1624 (odelsskatten): 3 kalvskinn, ODELSGODS, 1625: 4 kalvskinnLEKVAM i Gausdal: 1630-32: 2 huder 2 skinn, 1633-36: 2 huder, 1637-39: 1 hud, 1640-50: 2 huderFOLKENBORG: 1630: 18 1/2 (?) lpd., 1631: 17 1/2 lpd.ULSRUD i Gausdal: 1633-37: 4 kalvskinn, 1638-39: 3 kalvskinn, 1640-50: 4 skinnSILLEVIK i Øymark: 1634: 1 hud 1 1/2 kalvskinn, 1635: 1 hud 2 1/2 kalvskinn, 1636-40: 1 hud 1 1/2 kalvskinn, 1641: 1 hud 2 kalvskinn, 1642-53: 1 hud 1 1/2 skinn, 1654: 1 hud 2 skinn, 1655-59: 1 hud 1 1/2 skinn'BJØRN ENGENN' (Bjørnengen i Gausdal, under gården Reistad): 1644-48: 2 skinnANKERØD i Øymark: 1647-51: 13 lpd., 1652: 3 fr., 1653: 15 lpd., 1654: 9 lpd., 1655: 9 lpd. 1 rem.BUER i Øymark: 1650: 8 lpd.KROSSBY i Aremark: 1651-54: 3 fr., 1655. Ikke nevnt, 1656: 3 fr., 1657-59: 15 lpd.LØKEN i Spydeberg: 1652-59: 1 pd.Siri Årnes’ jordegods:ÅRNES: 1630-33: 1 skp., 1634: 2 pd., 1635-36: 1 1/2 skp. korn, 1637: 1/2 skp., 1638-48: 1 skp.ASAK: 1630-33: 1 skp., 1634: Ikke nevnt, 1635: 1 skp.KROSSBY i Aremark: 1630-34: 1 skp., 1635: 1/2 skp., 1636: 1 ½ skp. korn, 1637-39: 1/2 skp., 1640: 15 lpd. korn, 1641-43: 1 skp., 1644-47: 1 skp. 5 lpd., 1648: 1 skp. 1 fr.LI i Øymark: 1630-33: 1 skp.FOLKENBORG i Rødenes: 1632: 18 1/2 lpd., 1633: 1 skp. rug 2 1/2 lpd.TARALDRØD i Rødenes: 1634: 13 1/2 lpd., 1635: Ikke nevnt, 1637: 1/2 skp. 1638-40: Ikke nevnt, 1641-44: 15 lpd., 1647: 14 lpd., 1648: 13 1/2 lpd.SANNEM i Rødenes: 1640: 1 skp. korn, 1641: Ikke nevnt, 1642-48: 1 skp.FØRISDAL i Rakkestad: 1641: 1 skp. korn1648 er siste året som Siri oppføres i odelsskatten, hun er trolig død dette året.Jon Årnes nevnes i skattelistene fra 1644 som medbruker på Årnes, eide da 1 skp. i Årnes og 1 pd. i Klemetsby i Rødenes. Jon Olsen, 50 år i 1664, brukte halve gården (1 pd.). Iflg. 'Rødenes' s. 432 var han Siri Årnes' svigersønn (og da formodentlig også Amunds, se nedenfor). I 1648 eide han 1 skp. i Årnes, 1 skp. i Klemetsby og 1/2 skp. i Solberg i Høland. I 1649 eier han 2 skp. i Årnes, 1 skp. i Klemetsby og 1 skp. i Sandem, som tyder på at han har tatt arv etter Siri.Fra Kjeldeskriftavdelingen i Riksarkivet: Dokument av 10/6 1617 innlånt til avskrivning 12/2 1957. Eier: Erling Igsi, Spydeberg:'Jhs. KJendis Jeg Engebritt Tormossen Boendis Paa Arestad J Trygstad sogn, och for alle witterligt Giør mtz dette mitt obne breff skyldig att vere Erlig och Velact Mand Amund Aarnes och Hans Kiere Hustru Sirj Torssdatter Femb och tiffue Gode Rigs daler som dj mig Venligen Laondt och mtz forstract haffuer till att Jndløsse huoss Erlig och welbyrdig Fru, Fru Bold Galle Min Jord och Grund mtz Efftersom min Pandtebreff Jeg hendis S: Hossbund och Hende derpaa giffuitt och offuerLeueridt haffuer Saa och Effter hendis Egen haandschrifftz paa samme Pandtis Goduilligen opladelsse der om formelder, Saa haffuer Jeg nu i dag mtz min Egen frij vilghe och Beradde houg Saa och mtz min Kiere hustruis Saa och Min Kiere Broders Vilghe och Sambtøche haffuer i Pandt Sett och nu mtz dette mit obne breff J paandtsetter forne Amund Olsen paa Aarnes och Hans Kiere Hustru Sirj torssdaatter och Begge dieris Børn och Arffuinger En Fiering schyld vdj en Gaardt Kaldis Folchenborg Liggendis J Øuesmarch Prestegield Som er forne Sirj Torssdatters Odal Saa vell som mitt, Huilche forne Fiering schyld de Samtligen schall haffue Nyde Bruge och Beholde i Tredue Aar mtz Landschyld och anden herlighed, Och dersom Jeg eller mine Arffuinger iche Løser forne Fiering schyld igien inden en och treduffue Aar, daa schall forne Amund Aarnes och Hans Hustru Sirj tordssdaatter och Begge dieris Børn, Nyde Bruge och Beholde forne Fiering schyld for itt Euigt och Odall och Arff, Och Huis Breff Jeg haffuer Jgien Løst aff Fru Bold galde, Saa Vell Som och hendis Opladelse Breff Saa och Sex Papirs breffue Same Fiering schyld Anlangende haffuer Jeg forne Amund Leueridt och offuer Andtuordit Att dette forschreffne Saa i Sandhedt er som forschreffuitt dette Bekiender Jeg mtz mitt Boemerche her neden Vnder att lade tegne Och Venligen Ombeder Jeg Erlige och Velacte Mend Michell Seffrennssen forige Kong: May: Fogitt offr Jde och Marcher Lhen Michell Skarissen paa Holdt och Christen Jarn Laugrettz Mend i Aremarch prestegield som Vaar offuerendis der Jeg Pendingen Annamitt dette mitt Pandtebreff till witterlighedt mtz mig att forsegle Actum Aarnes tridie Pindtz dag Anno 1617[Et tegnet bumerke og 4 påtrykte segl]Haffuer ieg schreffuit dette breff vdj Christen Nielsen tingschriffueres sted effter hans fuldmagt hand mig haffuer giffuit dett Bekiender Jeg mtz min handt her vnderschreffuen Michell Skarissen Egen haandt'.Det er flere interessante detaljer i det som er skrevet over: Godset i Søby og Nakkim som Amund Årnes eier, synes å komme fra Tyri Amundsdtr. Søgård. Godset i Søby kalles Ingebret Lis odel i 1624, noe som kunne tyde på at Tyri var hans mor. I 1624 har Ingebret også 2 lpd. i Søgård som kalles hans odel, selv om Amund Årnes saktens ikke er nevnt med dette tidligere. 2 lpd. i Søgård var blant det som Tyri arvet i 1589. Det peker også i retning av at moren var derfra. Jeg antar at godset i Søgård uansett ville ha vært kalt Ingebrets odel, selv om han skulle ha skaffet seg det selv, for det synes uansett som det kan ha foregått makeskifte mellom søsknene på Søgård etter skiftet, siden Amund Årnes i perioder sitter med gods i Skolleborg (odel!), Klemetsby og Kilen. Ingebret Li kan ha fortsatt med makeskifter med sine morsslektninger. Jeg har imidlertid ikke studert godset som de andre søsknene fra Søgård sitter med på Amund Årnes’ tid eller senere.Den ting at godset i Årnes, Asak og Krossby i 1624 kalles Amunds giftingsgods, kunne tyde på at Amund var gift to ganger. Det er riktignok ingenting DIREKTE som sier at Amunds første kone var Tyri Amundsdtr. Søgård, men ut fra det godset som ble fordelt ved skiftet på Anonby i 1589, og det godset som Amund Årnes og Ingebret Li satt med senere, virker det som om det må ha forholdt seg slik. At han var gift med Siri Torsdtr. er utvilsomt. I dokumentet av 1617 snakkes det om BEGGE DERES BARN. Det kan tolkes på tre måter: 1) at begge barna var av 2. ekteskap med Siri, 2) at det var ett barn de hadde sammen pluss ett barn som Amund hadde fra før, men som Siri var stemor for, og 3) at det i alt var tre barn, ett som Amund hadde fra før (Ingebret) og to som han hadde med Siri, og at det bare var de siste to som brevskriveren ønsket å inkludere i handelen. Det siste kan ikke være tilfelle, for Ingebret sees i en kort periode å sitte med gods i Folkenborg. Det er heller ikke særlig sannsynlig at der har vært tre barn som har nådd voksen alder, for det ser bare ut til at det var to som tok arv: Først Ingebret etter sin mor og dernest sin far, og senere (trolig) en datter etter Siri (og faren). Jeg heller derfor i retning av at ”begge deres barn” må bety alternativ 2. (Jeg er imidlertid ikke sikker på hvor Siris gods i Taraldrød ble av etter hennes død. Det var i hvert fall ikke Jon Årnes som satt med det umiddelbart etterpå). Det at det synes å være en betydelig aldersforskjell på barna, peker i samme retning, hvis ikke datteren har giftet seg veldig sent. Ingebret Li må være født senest på 1590-tallet, siden han forekommer i odelsskatten i 1620, men han var nok født etter 1589 siden ikke Tyri nevnes som gift. Datteren til Amund og Siri må vel være født i 1613 eller før, eller senest før handelen i 1617. Er det kjent hva hun het?Amund eier ikke noe i Årnes til å begynne med. Det betyr nok at han var giftet inn på gården, og at svigerfaren (evt. enken hans) fortsatt levde. I bygningsskatten 1601 nevnes Tord Årnes. Det er vel Siris far. Jeg har ikke klart å finne ut av hvor Amund Olsen var før han kom til Årnes.I ”Rødenes” s. 457f. sies det bla. at det i 1640 er Siri Årnes’ SØSTER Berthe Løken i Spydeberg som eier Folkenborg, og i 1657 ”dennes sønn” Jon Gudmundsen Løken, senere Jon Li i Øymark. I den nylig utgitte gårdshistorien for Spydeberg gjentas det at Jon Gudmundsen Store Løken f. ca. 1604, var sønn av ”Birte Torsdtr. Årnes eller Li fra Øymark” og Gudmund Jonsen Hovin. Dette er ikke rikig, i hvert fall ikke at Berthe var moren. I Kjeldeskriftavd. i RA har jeg funnet flere interessante avskrifter av dokumenter som har vært eller fortsatt er eid av Erling Igsi. Det første er et skifte dat. 24/3 1646 etter Berthe Toresdtr. på Store Løken, gift med Jon Gudmundsen. Altså: Jon Gudmundsen var IKKE sønn av Berthe Toresdtr., men gift med henne! På dette skiftet arvet hennes datterbarn Anders Olsen på Hollebøl i Hobøl, Mari Olsdtr. på Auten i Spydeberg og de to ugifte døtrene Marthe og Rønnaug Olsdøtre., som oppholdt seg hos Anders på Hollebøl. Jon og Berthe hadde altså ikke felles barn. Av et skifte dat. 30/1 1636 på Ekeberg i Hobøl går det frem at denne datteren til Berthe het Ingeborg Andersdtr. Sluttelig var det et skifte på Mortvet i Eidsberg 22/10 1593 etter Anders Anundsen Mortvet. Her arvet enken Beret Toresdtr. og barna Ingeborg, Rønnaug og ”Goye” (=Gjøa/Gyda?) Andersdøtre. De to siste var vel døde uten livsarvinger før 1646, ettersom det bare var datteren Ingeborgs barn som da arvet.Så var det spørsmålet om Berthe Toresdtr. var søster til Siri Årnes: I skiftet av 1646 sies Berthe Løkens ”odelsgods” å ha vært 2 skp. i Li i Marker, 12 ½ lpd. i Ytterbøl i Marker, 18 ½ lpd. i Folkenborg i Rødenes, 1 pd. i Brynildrud i Våler sogn og 10 lpd. i Rustad i Enebakk. I 1593 er det ikke nevnt noe jordegods. Parten i Ytterbøl, 12 ½ lpd., ble skiftet etter datteren Ingeborg i 1636 (blant annet jordegods). De 2 skp. i Li var det Ingebret Moseby som fikk i gave av enken Karen Li omkr. 1623. Karen Li nevnes én gang i landskatten, nemlig i 1618. Da eier hun 2 skp. i Li og 1 skp. i Kvisler. I 1622 heter det at hun bruker begge Li-gårdene, og det går også frem av Ingebret Lis gavegods i 1624 at det gjaldt begge Li-gårdene. Jeg kommer tilbake til Karen Li nedenfor. I denne sammenheng holder det å nevne at godset i Li i utgangspunktet ikke hadde noe med Siri Årnes å gjøre, men at det må ha blitt avhendet av Ingebret Li i forbindelse med skiftet etter faren omkr. 1629/30 til stemoren Siri Årnes, som satt med dette 1630-33, da hun har solgt det til Jon Gudmundsen Løken. Når det gjelder godset i Folkenborg, 18 ½ lpd., samsvarer det med det som h.h.v. Amund Årnes, Ingebret Li og Siri Årnes eide inntil 1633. Partene varierer riktignok noe år om annet. Ingebret har avhendet det til stemoren omkr. 1631, og Siri har åpenbart solgt det til Jon Løken samtidig med godset i Li. – Det ser ut som om ”odelsgods” i skiftet av 1646 er brukt på samme måte som i de såkalte ”odelsskattene”: Det var gods man EIDE, noe kanskje med odel, noe ikke.Berthe Løkens dattersønn Anders Olsen Hollebøl var myndig i 1636, og det heter også at den eldste søsteren Mari Olsdtr. (senere på Auten i Spydeberg) ”Var hindis egenn Verge och Thill Laugalder kommenn”. De to søstrene Marthe og Rønnaug var ennå umyndige, og broren Anders ble ”fjerholdsmann” for dem. De var ennå ugift i 1646, men innen 1650 var de begge gift, Marthe ca. 1647 med enkemann Ellef Helgesen Sigtun i Kråkstad (han sitter med arvegodset hennes fra 1648). De to hadde trolig ikke barn da Ellef døde ca. 1651 (skifte det året), men hun hadde i hvert fall barn med hans ettermann på gården. Anders Hollebøl var neppe født senere enn 1610. Hans mor Ingeborg Andersdtr. kan ha vært født omkr. 1585 eller før, hun nevnes som den eldste av barna ved skiftet i 1593. Det vil si at hennes mor, Berthe Toresdtr. vel var født omkr. 1560. På den annen side har Siri Årnes neppe vært født stort senere enn 1580-90, siden hun hadde en datter født noe før 1617, og som var gifteferdig omkr. 1644. Siri Årnes har også en far i live i 1601, så det er vel ikke så sannsynlig at Berthe og Siri var halvsøsken heller. Jeg synes ikke at det etter dette er så mye som taler for at Siri Årnes og Berthe Løken var søstre, hvis det ikke finnes annet materiale som kan underbygge det. Berthe kan etter min mening i og for seg like gjerne ha vært fra Eidsberg, der hun bodde med sin første mann. Navnet Tore®/Tord er ikke spesielt uvanlig i dette området.I den tidligere nevnte artikkelen av Per Seland, ”De eldste slektene på gårdene Heggen og Fougner i Gausdal” i NST XXVIII (1981), skriver han på s. 165 at Ingebret Li eide ”4 huder i Leikvam (hele gården)”. Av oversikten ovenfor kan vi se at dette ikke stemmer. Han eide aldri mer enn 2 huder 2 skinn, og i perioden rundt 1647 eide han nøyaktig halvparten, dvs. 2 huder. Men det er lett å forstå hvorfor Seland trodde at han eide gården: Det er nemlig ikke spesifisert hvem alle eierne var, bare at det var Ingebret Li som ”bøgger”, var bygselrådig. Dette er åpenbart en fallgrube i skattematrikkelen.Seland skriver videre på s. 166 om Ole Lekvam som 24/11 1670 la frem et brev dat. 1633 der Simen Heggen og Ingebret Fougner pantsatte til Lars Reistad to søsterlodder i ”Biørengen i Reedstad Jord”. Dette har tydeligvis Ingebret Li fått tak i, fordi han skatter av ”Bjørnengen” 1644-48. Seland skriver videre om Ingebret Amundsens kjøpebrev av 18/2 1651 der han ”iblant andet hans Odelsgodtz” også selger til Ole Leikvam 2 kalvskinn i Bjørnengen (som her altså kalles ”Biørengen”). Det andre han selger til Ole samtidig, er de 2 hudene i Leikvam og 4 skinnene i Ulsrud. – Det er forresten verdt å nevne at Ole Leikvam satt med 3 skinn i Bjørnengen i 1624, så det godset som Erik og Ole Leikvam og Amund Årnes og Ingebret Li eier til sine tider i Gausdal, er merkelig sammenvevet.I ”Rødenes” s. 261 står det at Ingebret Amundsen brukte Moseby i Rødenes ca. 1620/21, men at han så flyttet til Li i Øymark, ”idet han ble g.m. enken etter Jon Tordsen Li – Karen”. (…) ”Ingebret Li var død i beg. av 1650-årene og var da gjengiftet med en Signe”. Jeg har kommet til at det ikke er sannsynlig at Ingebret var giftet inn på Li, dette av 3 grunner: 1) Ingebret Li står oppført i 1620-22 med gods i Stubsrød, Nordre Eng og Skolleberg, som i odelsskatten 1624 er angitt som hans ”giftingsgods”. Han må altså allerede ha vært gift i 1620! Karen bodde da fremdeles på Li. 2) Godset i Li, som Ingebret står med fra 1623, det første året da han befinner seg på Li, er i 1624 angitt som ”gavegods”, en underlig betegnelse hvis han skulle ha giftet seg til det. 3) Karen Lis gods i 1618 er overhodet ikke samsvarende med det som i 1624 er angitt som Ingebrets giftingsgods. Hun eide gods i Li og Kvisler. Jeg tror at forklaringen er at Ingebret og Karen har inngått en kontrakt om at Ingebret skulle ta seg av Karen på hennes gamledager, mot å motta godset i Li for umaken, derav betegnelsen ”gavegods”. Slike kontrakter var ikke så uvanlige (såkalte ”fletføringskontrakter”).Det er derfor ikke aldeles utenkelig at Signe er mor til Ingebrets barn, og kanskje til og med hans eneste kone: I kontribusjonen 1661 står det om Sillevik at gården skylder til ”Sl. Signe Lies arvinger” 1 hud 1 ½ sk. Om Søby står det riktignok samme år at gården skylder til ”Sl. Ingebret Lies arvinger” 1 pd. 1 hud, men det var uansett Signe som hadde eid Søby etter Ingebrets død. Ikke en tøddel ble dessuten skiftet i de 8 årene som Signe står som eier etter Ingebrets død, jfr. ovenfor, i motsetning til hva som skjedde da Amund Årnes døde. Det synes heller ikke å ha vært noen bevegelse i Ingebrets gods som tyder på at noen har mottatt morsarven sin (hvis han skulle ha vært gift med Karen eller en ellers ukjent kone).Hvem kan så Ingebret Lis kone ha vært? Hvor kom hun fra? Enten hun nå het Signe eller ei, moren til hans barn, så synes jeg det virker sannsynlig at hun var datter til Svend A. Volen i Øymark, og søster til Aslak Svendsen Volen. (Svends farsnavn kan altså ha vært Aslaksen). Svend Volen var lagrettemann i 1591, og seglet hans viser initialene S.A. og et bumerke i form av en slags valknute. Volen ligger meget langt fra Li, og enda lenger fra Moseby. Li ligger nordvest for Øymarksjøen, mens Volen ligger sørøst for samme. Svend Volen levde ennå i 1601, men var død før 1613. Da nevnes hans enke Anne med dette godset: I Volen 1 skp. korn, i Stubsrød 2 huder, i Gundeng 2 huder, i Sillevik 1 hud 1 ½ skinn, i Rørvik 1 ½ skinn. I 1618 er det: I Volen1 skp., i Stubsrød 1 ½ hud, i Sillevik 1 hud 1 ½ skinn, i Rørvik 8 kalvskinn. I 1620: I Volen 1 skp., i Stubsrød 1 hud 3 ½ skinn, i Sillevik 1 hud 1 ½ skinn. I 1622 og 1623 nevnes først ”Aslak og Anne Vollens jordegods”: I Vollen 1 pd., i Stubsrød 1 hud 3 ½ kalvskinn, i Sillevik 1 hud 1 ½ skinn. Så følger Aslaks gods ”som holler thill hos sin moeder”: I Gundeng 11 skinn, i Stubsrød 1 skinn, i Nordre Eng 13 lpd. (12 ½ lpd. i 1622), i ”Grindemarken” 1 ½ skinn. Alt lå i Øymark. I odelsskatten 1624 nevnes først Anne Volen med dette godset: I Volen 1 skp. korn ODELSGODS, i Stubsrød 1 hud 1 ½ kalvskinn ODELSGODS, i Sillevik 1 hud 1 ½ kalvskinn ODELSGODS. Aslak Volen nevnes med dette: I Gundeng 11 kalvskinn ODELSGODS, i Stubsrød 4 kalvskinn PANTEGODS, i (Nordre) Eng 13 lpd. ODELSGODS, i Grindemarken 1 ½ kalvskinn ODELSGODS, i Rørvik 1 lpd. korn PANTEGODS. – En meget interessant oppdagelse er at Ingebret Li i odelsskatten faktisk er nevnt med sitt gods MELLOM Anne Volen og Aslak Volen! Det er altså ikke naboer vi snakker om her. Sammenlign så det som Ingebret til ulike tider er oppført med i Stubsrød (Volen i 1622), Nordre Eng, Rørvik og Sillevik, så synes det sannsynlig at Ingebrets kone var fra Volen. Det virker også som et makeskifte mellom svogre når Ingebret Li i 1634 har mottatt 1 hud 1 ½ skinn i Sillevik, som Aslak Volen satt med året før, mot å gi fra seg 4 skinn i Stubsrød og 2 ½ lpd. i Nordre Eng, som altså begge benevnes som Ingebrets giftingsgods i 1624.”Stubsrød” eller Stusrud nevnes ikke i skattematrikkelen 1647, men var nok også da, som det var senere, et underbruk av Volen. I 1664 skyldte Volen 1 pd. 2 huder 2 skinn med underliggende Stubsrød. I 1647 sies gården Volen å skylde 1 pd. 1 ½ huder 2 skinn, så da er nok Stubsrød ikke tatt med. ”Grinnemorch” (med litt ulike stavemåter) nevnes hos Rygh som et forsvunnet navn, men det var altså ikke mer forsvunnet på 1600-tallet i hvert fall enn at det i 1647 nevnes som et underbruk til begge Eng-gårdene. Grinnemorch ødegård under Nordre Eng hadde en skyld på 1 hud, og ditto under Søndre Eng skyldte 5 skinn. Aslak Volen synes å ha eid begge Eng-gårdene i 1647.Amund Ingebretsen Moseby eide KROSSBY (i Rødenes) 1654-59: 1 pd. 1 fr. (Etter svigerfaren, som satt med dette godset i 1653, men ikke i 1654). Som nevnt ovenfor satt Signe Li med godset til Ingebret like til hun selv døde, samme år som Amund Moseby. Det er derfor ikke riktig når det i ”Rødenes” s. 261 sies at ”Amund ble ikke eier av Moseby før i slutten av 1650-årene og ble heller ikke gammel på Moseby og døde c. 1660”. Siden Amund Moseby var ute av listene i 1660, er det kanskje mest sannsynlig at han døde i 1659.1660 er det store forandringer: Da er både Signe Li og Amund Moseby altså ute av listene. I stedet er det under ØYMARK(!) nevnt 'Sl. Amund Mosebys arvinger', som eier følgende: Moseby 1 pd. og Søby 3 skinn. Under her står oppført Anne Ingebretsdtr., som torde være en datter av Ingebret Li og søster til avdøde Amund Moseby. Hun eide 15 lpd. i Krossby og 1 fr. i Vestgård. - Samme år er forøvrig Amund Mosebys svigerfar, Iver Klund, atter oppført med 1 pd. 1 fr. i Krossby, som han hadde eid tidligere.I 1661 er Tord Vagelsby i Øymark oppført med følgende jordegods: 3 1/2 skinn i Søby i Øymark, 1 pd. i Moseby i Rødenes, 15 lpd. i Krossby i Øymark og (igjen) 3 skinn i Søby i Øymark. De tre siste partene står det eksplisitt har kommet til i 1661. Tord har åpenbart tatt vare på godset til Amund Mosebys arvinger - var han gift med Anne Ingebretsdatter, siden han også er oppført med hennes 15 lpd. i Krossby? Tord Vagelsby var gift allerede i 1645 (koppskatten), og han hadde en sønn Helge Tordsen f. ca. 1642, som hadde overtatt på Vagelsby innen 1664. I odelsjordeboka for 1662 står det at Tord Vagelsby eide MED sine BRODERBØRN 7 1/2 skinn i Søby, og samme sted er det også angitt at Tord Vagelsby eide i Moseby på sine BRODERBØRNS vegne 1 skinn. Jeg kjenner ikke Tord Vagelsbys farsnavn, men 'bror' kan kanskje her bety svoger?En sammenligning av kontribusjonsskatten for 1661 og 1662 er også nyttig:I 1661 står som eier av Søby: Sl. Ingebret Lis arvinger 1 pd. 1 hud.I 1662 står som eiere: Ulvhild Finnestad i Eidsberg 1 skp. 3 skinn, Tord Vagelsby og sl. Amund Mosebys børn 7 1/2 skinn, Christoffer Funnerud 1 1/2 skinn.I 1661 står som eier av Sillevik: Sl. Signe Lis arvinger 1 hud 1 1/2 skinn.I 1662 står som eier av samme: Christoffer Funnerud 1 hud 1 1/2 skinn.Det er kjent at Christoffer Eriksen Funderud i Rødenes, 47 år i 1666, var gift med en Gudbjørg Ingebretsdtr. Gårdshistorien oppgir ikke hvor hun kom fra, men det kan synes som om hun var datter til Ingebret Li. Disse barna kjennes: Amund 8, Ingebret 5, Ole 3, Åste og Guri.Ulvhild Torersdtr. Finnestad var gift med Gunder Ingebretsen, d. ca. 1659. Siden det var Ulvhild Finnestad som var eier av en part i Søby i 1662, må hun ha vært en arvng gjennom sin mann. (Som det også er påpekt i innlegg 40).”Rødenes” s. 262 mener at Oluf Aslaksen, som var lensmann etter Amund Moseby og bodde på Moseby før han flyttet til Lund, var gift med en sannsynlig datter til Ingebret Li: Ingrid Ingebretsdtr. I så fall må hun ha mottatt gods etter Ingebret og Signe Li som jeg pr. i dag ikke har oversikt over. De eide i hvert fall intet i Moseby. Dette er noe som må undersøkes nærmere.Det kan etter dette synes som om Ingebret og Signe? Li hadde disse barna: Amund, Gunder, Anne, Gudbjørg og kanskje Ingrid.

[Gjest Sten Høyendahl]

At innlegget ditt foreløpig ikke har hatt respons, Svein Arnolf, skyldes absolutt ikke mangel på interesse, men en slik mengde opplysninger og vurderinger tar det sin tid å fordøye.Din hypotese om at Engebret Lis svigerfar er Svend Volen i Øymark er svært interessant. I første omgang har jeg et par fakta å tilføye:Svend Amundsen Volen og hans hustru Anne Olsdatter er nevnt i to av RA's utrykte diplom, 16. januar 1601 og 30. november 1602. Av sistnevnte diplom framgår at Svends brødre var Anders, Lars og Halvor Amundssønner. Svend fikk her tildelt 4 1/2 lpd i Gunneng, og Anders 4 lpd i Volen.Selv har jeg ikke lest disse diplomene, og opplysningene har jeg i min tid notert fra kortblad i RA's kassetter for utrykte diplom (det brukes fortsatt samme system som på slutten av 1800-tallet).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Takk for tipset om diplomene. Jeg har kikket på dem i dag, og har transkribert dem som følger:1) 'Vy efftherschne Anders Thomisen fougit Offuer Idtt Och Markir, Mikil Søffrensen Och hendrick hiortt fordom fougitter ther samestedz Anders Laursen Tingschriffuer Offuer Marckir Och Ahnesten Nielsenn Tingschriffuer paa Idtt giører alle witterligtt att Anno 1601 then 16 Januarj waare wy paa waalen y Øyemarck sogen Offuer en wenligh contrachtt och forligilse emellom suen Amondzen paa forne waalen och Thønis Mikilsen paa Krosby paa then ene, Annon fosby Och Jon grobbell Paa deris Kuindirs Och Medarffuingers Wegne paa then anden syde, Om Itt Jorde skiffte som war giortt emellom affgangen peder wlffsen och fornhe Thønis Mickilsen y det aar 1578 anden Mondag Nest før Jull wdj huilke Jorde skiffte forschne Annon och Jon mente dennom att were Mishollen Bleff da forne bydis breff grand giffueligen Offuer Lesett och forffaret effther beggj parters begering, Beffandz da forne Annon och Jon och deris Medarffuinger att werre Mishollett thre skind paa deris syde, dog dett halffue skind i forne 3 skind skall kortis hoss dennom y ospistrand saa de her effther skall følge halffempte skind i holtt, Och huis de halffthridie skind seg belanger bleff forschne eigis mend derom wenligen och well forligtt Med Ja och handerband I saa Maade att forne suend och thønis skall wederlegge forne Annon fosby och Jon grobell tho skind y guneng Och dett halffue skind haffuer forne Amon och Jon goduilligen affstaad och effther Ladett Och her met Kuitt och Klartt dennom Emellom om forne Jorde byde ther med forschne therris bydis breff wid syn fulde Machtt att bliffue, Til sandhed haffuer wy Ladet henge woeis zifnether her Neden for Datum(?) wtt supra'.2) 'Wy Epter skreffne Torkill Inerzønn fuoggit offuer Iide og marke leen, Miekil Seffrennzønn Tynngskriffuer Amundt fozby konngenz lennz mandt offr Aremarke och ømarke, kundt giøre at wy warre paa fosby denn 30 nouembr Anno 1602, Saugge wy och hørde, Att dj giorde Jorde skiffte Sig Imellum, Aff enne Halffue Suenndt Amunssøn, och Anne Oluffz datter Egenn Konne Hanns, en Aff Andre Halffue, Anderz Amundtzøn, Lauridtz och halffuer Amunndtzønner Brødre, mz dj skelordom, att forne Suenndt Amunzønn och hanns Arffuinger frelseligen skall følge och eige - iv skynndt y lanndskyldt Jmdt(?) wdj gudt enng, som ligger y ømarker y grobell fierdynndt, som er forne Anders Amundtzønn och hanns Brødres Rette och Sannde Odall, der imodt skal forne Annders Amunndtzønn och hanns Brødre och Arffuynge, frelze ligenn følge och Eiegge iiij lispunndt Kornn y lanndtt skylldt Jmdt(?) y en gaardt kallis wollenn y ømarke wdj Stiekklle fierdynng, frelst och henhollt for huer manndt, och gaffue dj hynn anden odall for odall, och skal samme iorde skiffte staa wriggeligenn først vdj - x Aar, och siden saa lennge derum Adt nøggis paa Baade Sider, Men worder der noggit wfrellz paa enten sider daa gaa huer wsigt til sit Eggit Igenn, der mz holle dj Haandene sammen och Saugde Att dj dette(?) [...?] wille fast och vbrødeligen hollde til wigennsbørdt wnnder [...] synngneter datum [wt] supra'.Ett av de to seglene som fortsatt henger ved det siste diplomet viser samme type hvalknutelignende bumerke som Svend Volen brukte i 1591, omskriften er helt uleselig.Dette siste diplomet er skrevet med tildels noe gnidrete skrift, dels er noe tekst slitt bort eller skjult av seglremser.Det står faktisk ikke noe om at de nevnte Amundssønnene var Svends brødre. De behøver ikke ha vært det, selv om de hadde samme farsnavn.Kan ellers opplyse at det siste året som Anne Volen nevnes i skattelistene sammen med sønnen, var 1632. Hun har nok falt fra det året. Det kan derfor også ha vært et oppgjør etter Annes død som Ingebret og Aslak har foretatt i 1634 (evt. i 1633, og så har det blitt registrert fra 1634.)

[Gjest Sten Høyendahl]

Atle S. Langekiehl har i Genealogen 2/2004, medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, publisert artikkelen 'Slektene på Skog i Skiptvet og Søgård i Øymark'. Han tar her for seg Asgaut Eriksen Skog i Skiptvet og Jøran Villumsdatter Søgård i Øymark, som det har vært debattert endel på i dette temaet.Langekiehl hevder at Villum Østby, som nevnes i gjengjerden av 1514 for Skjeberg, var far til Jøran Villumsdatter, og framsetter også en hypotese om at Villum senere flyttet til Skog og var Asgaut Eriksens farfar.Langekiehl anser verifisert at både Jøran Søgård og Asgaut Skog nedstammet direkte fra lagmann Sigurd Sjøfarsson, og framsetter med bakgrunn i dette ytterligere hypoteser. Han antyder at Villum Østby kan være bror av Thorgeir Nilsson på Søgård (nevnt 1476) og at de begge kan være sønner av Nils Sigurdsson, Sigurd Sjøfarssons sønn, men holder også mulighetene oppe for at Villum kan ha vært gift med en av Thorgeir Nilssons arvinger.De som har fulgt tråden i dette temaet anbefales å følge Langekiehls resonnementer ved å gå til anskaffelse av Genealogen 2/2004.

[Gjest Berit Holmen]

Jeg har lyst til å komme tilbake til innlegg nr. 1. Der oppgis det at Håkon V fikk barn med Katharina Sigurdsdtr., og at dette er datteren Agnes. Jeg har også sett at Isabelle Joigny har vært nevnt som mor til Agnes. Andre steder står moren som ukjent. Hva er det riktige? MVH Berit

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Det som er rett, er at mora er ukjent. Det finst ikkje noko kjelde som seier rett ut kven som var mor til Agnes. Den einaste nokonlunde kvalifiserte gissinga vart i si tid gjort av Asgaut Steinnes (i NST 1972 -- trur eg), men eg trur like lite på Steinnes som på dei andre teoriane kring dette.

[Gjest Berit Holmen]

Takk for hjelpen, Jo Rune. Hvem hadde Asgaut Steinnes funnet frem til at kunne være Agnes sin mor? MVH Berit

[Gjest Rita Hole]

(Innlegg 1) -Berg i Østfold :Sogneprest,katolsk omkr.1420 Rolf Sjofarsøn Rosensværd.I 1420 finder vi Bergpresten Rolf Sjofarsøn Rosensværd som vidne ved et skifte paa Remmen(Dipl.norv.x,106)...ved hvilken leilighed de faldne arvelodder ' blev hensatt i kister i kirken '. (Kilde Kirker og kirkegods i Berg,Ivar Sætrang 1915)Finnes det en plass for denne presten i anerekken?Rita

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg lar andre svare på spørsmålet, men gjør bare oppmerksom på at i originalbrevet brukes ikke Rosensværd-navnet. Det ser ut til å være tilføyd i parentes av utgiverne av diplomatariet: Lenke

[Gjest Rita Hole]

Viss det er riktig at presten i Berg 1420, Rolf Sjofarsøn var en Rosensværd,passer det at han kunne være sønn av Sjøfar f. ca 1340 bosatt på Østby i Skjeberg.'Gyldendals store konversasjons leksikon 1972'- Rosensværd (også kalt Hartgenger)nå adelsslekt,utbredt i Østfold.Som stamfar regnes Sjøfar f. ca 1340 bosatt på Østby i Skjeberg.To av hans sønnesønner Sjøfar Sigurdsen og Niels Sigurdsen ble adlet 1458 og adelskapet stadfestet 1580 for lagmann Mogens Bårdsen til Østby(ca 1546-93)Slekten gikk tidlig over i bondestanden (Handingmand).Rita

[Gjest Tore H Vigerust]

Sukk. Jeg har kapitulert forlengst.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Man må aldri gi opp! Om man bare ønsker og tror hardt nok og lenge nok, så kan det skje et under : )Men å vente på den omforente forståelse av problemstillinger rundt Østby-ætten i dette forum er vel fånyttes. Hva var det Borten sa om å bære staur rundt 1970?mvhAre

[Gjest Kai Werner Østreng]

Tore og Are S Jeg synes ikke dere skal gi opp. Dette forumet har betydelig verdi selv om jeg forstår at frustrasjonen melder seg når noen noen for nte gang begynner fra scratch uten å kjenne til svært kjente forhold.Slik jeg ser det er det i hvert fall et punkt i Rita Holes innlegg som fortjener en kommentar eller nærmere vurdering. Dette er spørsmålet om tidspunkt for adlingen av brødrene virkelig var 1458, jfr. kommentarer i fotnote i Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie.Vennlig hilsen Kai

[Gjest Knut Fjogstad]

Som nevnt i innlegg nr. 92 er intet umulig. Likeledes er det først når man kan verifisere det angjeldende ved tilnærmelse til betrakningsnivået og sammenhengene utenfra og innover, men det er enda en umulighet.Mvh Knut

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

?????

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jeg antar at spørsmålstegnene til Svein Adolf har sin bakgrunn i henvisningen til innlegg 92 fra det øyensynlige innlegg 91.Her har nok tre innlegg plutselig forsvunnet fra debatten. Mitt innlegg vil nå få nummer 93, men fra siden med oversikt over debatter, vil det stå at debatten har 96 innlegg. Henvisningen til innlegg 92 gjaldt derfor trolig innlegg 89.

[Gjest Tore H Vigerust]

(Svein Arnolf, ikke Adolf)Det er best å starte diskusjonene om Østby-ætten eller Rosensverd helt fra begynnelsen av igjen. (Jeg har allerede tatt et initiativ ovenfor DIS.) En seriøs diskusjon må ta utgangspunkt i den mangfoldige faglitteraturen som allerede foreligger (og ikke bare én, to eller tre tilfeldig utvalgte titler). Diskusjonen må redigeres (underforstått: av meg). Personer som ikke har satt seg inn i faglitteraturen, må gjerne få stille spørsmål, men ikke komme med vidtgående ytringer på tvers av konklusjoner i ubestritt faglitteratur. De som har satt seg inn i sakene (slektens genealogi gjennom faglitteraturen) trenger et diskusjonsforum, de også. For målet er vel å komme videre?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Selv oppfatter jeg Ares innlegg 89 'Man må aldri gi opp! Om man bare ønsker og tror hardt nok og lenge nok, så kan det skje et under : )' en smule ironisk - tro kan muligens flytte fjell, men hjelper sjelden til å komme frem til noe nytt innenfor genealogi.Fremsettelse av hypoteser basert på tilgjengelig kildemateriale er derimot mer interessant. Jeg hilser derfor Tores utspill velkommen. - Og hvis ikke debatten skal føres i dette forumet, Tore, tipser du oss kanskje om hvor den skal føres?

[Gjest Tore Granly]

Jeg ser fram til å få lov til å følge med i en debatt hvor sjansen for å bli villedet er minimal. Så jeg vil også støtte Tore H's utspill velkommen.mvh Tore

[Gjest Kai Werner Østreng]

Løsningen kan kanskje være en ny Newsgroup/Maillist som krever registrering og med Tore H som Moderator med rettigheter til å slette og korrigere innlegg ? (I det internasjonale Rotary-systemet har vi flere slike)Mvh Kai(District Internet Communication Officer Rotary International District 2260 Medlem Norsk Rotaryforum, Informasjonskomiteen Webmaster Rotary International District 2260 Webmaster Nordby Rotary Club Assistant Webmaster rotary.no)

[Gjest Lars Løkkebø]

Hei, spørsmål til Tore H. Vigerust. Jeg sendte et spørsmål knyttet til Østby-slekten for snart to år siden. Har også prøvd å ta direkte kontakt med deg på mail etter dette, uten å få svar. Lurer derfor på om du kan ta kontakt med meg.Lars Løkkebø

[Gjest Lars Løkkebø]

Hei. Har det skjedd noen utvikling. Er det noen som har begynt fra skratch med Østby-ætten.....Lars

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har startet med en bibliografi over Østby-ætten (rosensverd) på Slektsforum (under adelsslekter før 1600).