[#16490] Veri- eller falsifisering av adelslinje - Haftore-slekt/Rosensværd

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har kommentar til dette, men har ikke kildene mine her. Planlegger å skrive et innlegg om dette (sent) i kveld.Kan si såpass her og nå at det i en eldre artikkel i NST er fremkommet en hypotese om at Ingebret Amundsen Lis far var Amund Ingebretsen Fougner, d. ca. 1645 på Søndre Fougner i Gausdal, pga. eiendomsforhold. Jeg har personlig aldri sett noe bevis fremlagt for at Amund Årnes var faren, men dersom noe slikt finnes, er jeg interessert i å se det. Jeg er også etterkommer etter Ingebret Amundsen Li, nemlig.Jeg så ikke denne debatten før i dag, derfor kommer dette så sent.

[Gjest Iver Mosvold]

Til innlegg 28: Det er antakelig mange anetrær som kommer inn på Aarnes/Lie-ætten. (inkl. undertegnede). –Og jeg har ventet på at denne debatten blir tatt opp igjen. – Men hvilken eldre artikkel i NST vises det til i innlegg 28 ?I innlegg 16 (v/Lars Løberg) tas spørsmålet om forholdet mellom Åsa Ulfsdotter (Rose) og listas farfar Jon Haftoreson opp, samt identiteten til Åsa og broren Arnstein sin far. Nå er våren (nesten) kommet er det noe nytt ?Iver Mosvold.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hypotesen om Ingebret Amundsen Lis forbindelse til Fougner i Gausdal fremkommer i artikkelen ”De eldste slektene på gårdene Heggen og Fougner i Gausdal” av Per Seland (NST XXVIII s. 154ff.).S. 165ff.: (…) ”I 1647 het oppsitteren på Leikvam Ole, mens eieren var Engebret Amundsen Li i Aremark i Østfold. Sistnevnte var lensmann i Aremark. Ved siden av 4 huder i Leikvam (hele gården) eide han også ½ hud i Ulsrud i Gausdal (hele gården). I tillegg eide han følgende jord i Østfold: Ankerud i Øymark, 13 lispund (av 20 ½) Søby i Øymark, 1 pund tunge, 1 hud (alt) Sillevik i Øymark, ½ hud, 1 ½ skinn (av 1 ½ hud, 2 ½ skinn) Moseby i Rødenes, 1 pund, ½ lispund (av 1 pund, 5 ½ lispund)Gården Li hvor han bodde, eide imidlertid Jon Løken i Spydeberg. Som tidligere nevnt var Engebret Amundsen Li lensmann, og det forklarer vel hans store mengde med Jordegods. (…) I odelsmanntallet av 1615 heter brukeren på Leikvam Erik. Han blir skattlagt for 81/2 huder og 5 ½ skinn jordegods, hvorav 3 huder i Leikvam, 1 hud i Kalstad, 7 skinn i Houm og ½ hud i Reistad. Når man så finner i odelsmanntallet for 1624 at Engebret Fougner eier 3 skinn i Fougner, ½ hud i Leikvam og ½ hud i Houm så synes det å være en nær forbindelse mellom Engebret-navnet på nordre Fougner og på Leikvam. [seland nevner på s. 165 at en av de to kirkevergene ved Gausdal hovedkirke 13. august 1576 var Engebret Leikvam]. Amund Engebretsen Fougner som nevnes på Harildstad i Fron i det minste i tiden 1612-1622 og som bodde på Fougner i årene 1627-1645 må antas å være født omkring 1580-1585. Engebret Engebretsen Fougner som nevnes i 1665 er da 54 år gammel og født omkring 1611. Det kan ikke være ham som nevnes i odelsmanntallene i 1615 og 1624, men isteden hans far. Denne Engebret nevnes tilbake til det første skattemanntallet vi har i 1611. Det er mye som taler for at Engebret og Amund må være brødre. Engebret Fougner eier jord i Leikvam og Houm, og Amund Engebretsen er antagelig far til lensmannen Engebret Amundsen Li i Aremark som i 1645 eide hele Leikvam. Begge disse antatte brødre er sannsynligvis sønnene til Engebret Leikvam i Gausdal, n. som kirkeverge i 1576 (…)”Så langt Seland. Det viser seg imidlertid ikke å være SÅ enkelt. Jeg gjorde noen undersøkelser i går kveld, og fant da følgende (i korthet fortalt):Amund Årnes eide i landskatten 1620, men ikke i 1618, bl.a. 1 hud i Lekvam i Gausdal sogn og 1 hud 2 skinn i ”Huedom”(?) [Houm??] i samme sogn. Dette siste sees han ikke med senere. I 1623 hadde han 2 huder 2 skinn i Leikvam, og dette står han oppført med som odelsgods i 1624. Den samme parten har han så sent som i 1628, som er det siste året jeg rakk å undersøke.Ovennevnte Erik O. Leikvam (forbokstaven i farsnavnet finnes i seglet hans som er bevart fra 1624 da han var lagrettemann mens odelsskatten ble tatt opp) eide som Seland sier i 1615 bl.a. 3 huder i Leikvam og 7 skinn i Houm. I 1624 har han derimot bare 11 skinn i Leikvam og 1 ½ hud 1 skinn i Houm. I 1626 skatter han tilsynelatende atter av 3 huder i Leikvam, men dette er trolig feil, for i 1627 er det 11 skinn igjen. Dette hadde han så sent som i 1628, skatter senere som leilending.Ingebret Fougner eier i 1624 ½ hud i Leikvam og ½ hud i Houm.Dette tyder på at det er 3 familier som har eid parter i Leikvam (og muligens Houm, dersom det ”Huedom” som Amund Årnes syntes å eide i 1620 kan være dette. Det lå i hvert fall i Gausdal). Det viser også at det var Amund Årnes som først satt med dette godset, og ikke Ingebret Li. Ingebret Li har derimot kjøpt opp de resterende parter i Leikvam etter hvert, hvis ikke Amund Årnes selv gjorde det etter 1628. Av det andre jordegodset som Amund Årnes og senere Ingebret Li satt med, synes det ganske klart at dette var far og sønn. Jeg mener derfor nå at det ikke kan være riktig å koble Ingebret Amundsen Li og Amund Ingebretsen Fougner som Seland har gjort. Det er uansett interessant at Amund Årnes hadde odel i Leikvam. – På en slektsside på nettet kalles han ”Olsen”, jeg vet ikke hva kildegrunnlaget for dette evt. er, men minner igjen om Erik Leikvams forbokstav ”O” i farsnavnet. Amund Årnes’ familiebakgrunn er vel ikke kartlagt, og kanskje han var fra Gausdal?Ingebret Li eide forresten 2 skp. i Li i 1623 og 1624, innen 1628 hadde han avhendet dette. I 1624 kalles dette godset i Li ”gaffuegodtz”. Annet som han og Amund Årnes eide i 1624 kalles h.h.v. odelsgods og giftingsgods.Jeg er nå interessert i holdbarheten i den påståtte forbindelse mellom Jøran Willumsdatter og Rosensverd (personene nr. 10 og 11 i innlegg 1).

[Gjest Kenneth Holter]

Svein Arnolf Bjørndal: Opplysningene du kommer med er svært interessante. Det ser ut til at vi kan stryke Amund Engebretsen Fougner.Men hva er egentlig kilden for at Tyre Amundsdatter Søegaard er gift med Amund Aarnes, eventuelt at hun er mor til Ingebret Lie (eventuelt begge deler)? Om det ikke stemmer, må jo linjen kuttes allerede mellom 12 og 13.Jeg håper noen der ute sitter på svaret.

[Gjest Lars Løberg]

Artikkelen om Åsa Ulvsdotter og hennes opphav gikk i trykken i NST sist uke og vil bli sendt ut nå uka som kommer. Fortsatt ikke for sent å melde seg inn og få den i posten allerede neste uke.www.genealogi.no

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Kenneth: Jeg har skrevet dette innlegget på forhånd, så det nedenstående er bare delvis svar på det du spør om. Får evt. komme sterkere tilbake senere, hvis ikke andre har noe å bidra med.Kaare Bjerke nevner i artikkelen ”Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg” i NST XV (1956) s. 203 et diplom dat. Akershus 3. mars 1596: Stattholderen stevnet Tjøstel Bårdsen til Bleken, lagmann i Oslo, og hans medarvinger fru Anne Styggesdatter til Østby, enke etter ”Magnus” Bårdsen, jomfru Anne Bårdsdatter samt Peder Christensen, lagmann i Agder, på hans hustrus vegne – på forlangende av Tore og Gunder Amundssønner i Ømark i Marker – til å møte på Bø stevnestue i Skjeberg sogn 30. aug. for å avgi vitnesbyrd om Østby og Østby gods.Tore og Gunder Amundssønner identifiseres som sønner av Amund Gundersen Søgård i Øymark og kone Jøran Vilhelmsdatter, hvis datter Tyri Amundsdtr. altså skal ha vært gift med Amund Årnes (i 1635 kalles enken på Årnes ”Siri”, det står helt klart å tydelig. Feilskrift av fogden eller Amunds 2. kone? Rett nok kan man av Amunds jordegods anta at han var gift med en datter på Søgård, men går det eksplisitt frem av noen kilde?)Kaare Bjerke antar i ovennevnte artikkel at Amund Gundersen Søgård ”antagelig” har vært sønn til en av herr Bårds søstre (Bård Rolfsen, d. ca. 1573, prest i Stange på Hedemarken), men noe mer konkret sies det ikke om dette.Om Sigurd Rolfsen (person nr. 9 i innlegg 1) nevner Bjerke på s. 205f bl.a. skiftet etter ham på Ramstad i 1556, der det mellom barna Oluf, Gunhild, Velgerd og Birgitte ble skiftet gods i Østby, Kykle, Bø, Slang, Sarpsfoss, Tofteberg øvre gård, Borge nedre gård, Sem i Biri og Haug i Mussedal. Det er altså Gunhild Sigurdsdtr. som er nr. 10 i tavlen, og som er gjort til mor til Jøran Villumsdtr. på Søgård. Denne koblingen er imidlertid ikke gjort av Kaare Bjerke. Han kan ikke si noe sikkert om Gunhild, men tror at hun kan ha vært på Auberg i Råde eller Åkeberg i Råde (en Gunhild ”Ogeberg” eide 1575 pant i Berger i Aremark), hvis hun ikke fortsatt ble værende i Skjeberg.Det er i hvert fall sikkert at intet av det ovennevnte jordegodset gjenfinnes på skiftet etter Amund og Jøran Søgård som fant sted på Anonby 20/1 1589. Der nevnes (i avskrift fra en hjemmeside på nettet, som igjen henviser til Bygdebokarkivet i Rakkestad) gods i Søgård, Klemetsby i Rødenes, Skolleborg i Aremark, Lund i Rødenes, Søby i Øymark, Åmot i Vigen og i Hodal sogn, Moum i Borge, Kilen i Øymark, Nedre Sandtorp, Ulleberg i Ullerød sogn og Nakkim i Degernes sogn.Atle Steinar Langekiehl nevner i artikkelen ”Slektene fra Møklegård og Kil. De eldste kjente ledd” i NST XXXIII (1991) s. 83 at Asgaut Skog i 1611 bl.a. eide en part i Moum i Borge, men noe mer om Asgauts opphav eller eventuelle forbindelse til Søgård-slekten hadde han ikke å tilføye.Av diplomet fra 3/3 1596 kan man vel anta at det har vært en forbindelse mellom Søgård og Rosensverdene, men jeg har ikke kommet over noen sekundærlitteratur som har kommet med vektige indisier på hvordan denne forbindelsen kan ha vært. Inntil nye (seriøse) resultater legges frem, vil i hvert fall jeg anbefale å kutte slektsoppsettet ved person 10 og 11 i innlegg 1.Jeg har forresten kommet over en interessant forbindelse til mellom Amund Årnes og Gausdal: I 1613 og 1614 står han oppført med 4 kalvskinn i Nustad. Dette godset har han kvittet seg med innen 1618. I 1615 eier Erik Leikvam i Gausdal 1 ½ hud i Nustad, 1624-28 riktignok bare ½ hud i Nustad. 1647-matrikkelen oppgir to Nustad-gårder i Gausdal, den ene var rent krongods, begge var på 1 hud hver. Hvordan Erik har eid 1 ½ pd. i 1615 blir da litt mystisk, med mindre skylden er satt ned – eller det er feilskrift i 1615. Jeg er videre temmelig sikker på at det mystiske ”Huedom” i 1620 (i hvert fall slik jeg leste det) må være gården Houm, som skrives ”Hodem” i skattematr. 1647. Amund Årnes er oppført med 7 skinn i noe jeg leser som ”Houdom” eller ”Houdum” i 1613 og 1614, og godset er oppgitt like før Nustad. Godset i Lekvam var kommet til i 1618 (1 hud). Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at Amund ikke eide noe der før i 1620, men det er altså feil.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Den følgende oversikten er resultat av mine undersøkelser så langt:Skiftet på Anonby i Øymark 20/1 1589 etter Amund Gundersen Søgård og kone Jøran Willumsdtr.:Tord Amundsen: Søgård 1 pd. 1 fj., Klemetsby i Rødenes 1 pd. Hjemmegave: Moum i Borge 1 fj. Gunder Amundsen: Søgård 1 lpd., Skolleborg i Aremark 1 td. korn 3 sett., Klemetsby 1 pd. 7 lpd. Hjemmegave: Kilen i Øymark ½ hud Anne Amundsdtr.: Søgård 4 lpd., Lund i Rødenes ½ pd., Søby i Øymark 1 hud. Hjemmegave: Nedre Sandtorp 1 fj. Gunhild Amundsdtr.: Søgård 2 lpd., Åmodt i Viken og i Hodal sogn 1 td. korn, Søby 1 ½ sett. Hjemmegave: Ulleberg i Ullerød 1 fj. Tyrri Amundsdtr.: Søgård 2 lpd., Anundby 1 td. korn 1 ½ sett., Søby ½ pd. Hjemmegave: Nakkim i Degernes ½ hud.Amund Årnes:Årnes: 1613: ikke nevnt, 1614: ikke nevnt, 1618: 1 skp. korn, 1620: d.o., 1623: d.o., 1624 (odelsskatten): ½ skp. korn, GIFTINGSGODS, 1628: d.o. Asak i Berg pr.gj.: 1613: 1 skp. malt, 1614: d.o., 1618: d.o., 1620: ½ skp., 1623: 1 pd., 1624 (odelsskatten): d.o., GIFTINGSGODS, 1628: d.o. Skolleborg i Aremark: 1613: 1 skp. korn, 1614: d.o., 1618: 6 kalvskinn, 1620: 8 skinn 1 ”schienkell” [= 1 fetling?], 1623: d.o., 1624 (odelsskatten): d.o., ODELSGODS, 1628: 6 skinn Klemetsby: 1613: ½ skp. korn 1 hud, 1614: d.o. ”Sueby” [søby?, se også nedenfor under Ingebret Li]: 1613: 1 td. korn 1 hud, 1614: d.o., 1618: 15 lpd. korn 1 hud Moseby: 1613: 1 skp. 3 sett.. 1614: 1 pd. korn, 1618: 1 skp. mel Kilen: 1613: ½ hud, 1614: d.o. Nakkim: 1613: ½ hud, 1614: d.o., 1618: d.o. Houm i Gausdal: 1613: 7 kalvskinn, 1614: d.o., 1618: 1 hud 2 kalvskinn [”Hougetorp”], 1620: 1 hud 2 skinn [”Huedom”] Nustad [i Gausdal]: 1613: 4 kalvskinn, 1614: d.o. Leikvam i Gausdal: 1618: 1 hud, 1620: d.o., 1623: 2 huder 2 (kalv)skinn, 1624 (odelsskatten): d.o. ODELSGODS, 1628: d.o. Folkenborg: 1613: 13 ½ lpd. korn, 1614: d.o., 1618: 13 ½ setting korn, 1620: ½ skp. 7 ½ lpd., 1623: 1 pd. rug 1 ½ lpd., 1624 (odelsskatten): 1 skp. rug, ODELSGODS, 1628: 8 ½ lpd. Brynildsrud: 1613 ½ pd. korn, 1614: d.o. Krossby i Aremark: 1618: 1 pd., 1620: 1 skp., 1623: d.o., 1624 (odelsskatten): d.o. GIFTINGSGODS, 1628: d.o.Ingebret Moseby (1620), Li (1623-):Moseby: 1620: 1 skp., 1623: d.o., 1624 (odelsskatten): d.o., ODELSGODS, 1628: d.o., 1636: ½ skp. korn Li i Øymark: 1623: 2 skp. korn, 1624 (odelsskatten): d.o. i begge Li-gårdene, GAVEGODS ”Suendzbye” i Øymark 1620 [må senere være identisk med Søby i Øymark, ”Søeby”/”Søby”/”Søbye”]: 1620: ½ skp. 3 lpd., 1623: ½ pd., 1624 (odelsskatten): ½ pd. 2 lpd. ODELSGODS, 1628: 1 skp. 2 lpd., 1636: ½ skp. korn 1 hud Kilen i Øymark: 1620: ½ hud, 1623: d.o. Stubsrød i Øymark: 1620: 3 lpd., 1623: 4 skinn, 1624 (odelsskatten): d.o., GIFTINGSGODS, 1628: d.o. Nordre Eng i Øymark: 1623: 2 ½ lpd. (mel), 1624 (odelsskatten): d.o., GIFTINGSGODS, 1628: d.o. Skolleborg i Aremark: 1623: 2 skinn, 1624 (odelsskatten): 1 kalvskinn 1 ”scheckling”, GIFTINGSGODS, 1628: 4 skinn,1636: ½ hud Lekvam i Gausdal: 1636: 2 huder Ulsrud i Gausdal: 1636: 4 kalvskinn Sellevik i Øymark: 1636: 1 hud 1 ½ kalvskinn Søgård i Øymark: 1624 (odelsskatten): 2 lpd. mel, ODELSGODS, 1628: d.o. Nordby i Asak-bygden: 1624 (odelsskatten): 3 kalvskinn, ODELSGODSSiri Årnes:Årnes: 1636: 1 ½ skp. korn Krossby i Aremark: 1636: 1 ½ skp. kornDet er flere interessante detaljer her: Godset i Søby og Nakkim som Amund Årnes eier, synes å komme fra Tyri Amundsdtr. Søgård. Godset i Søby kalles Ingebret Lis odel i 1624, noe som kunne tyde på at Tyri var hans mor. I 1624 har Ingebret også 2 lpd. i Søgård som kalles hans odel, selv om Amund Årnes saktens ikke er nevnt med dette tidligere (de år jeg har undersøkt). 2 lpd. i Søgård var blant det som Tyri arvet i 1589. Det peker også i retning av at moren var derfra. Men det synes også som det kan ha foregått makeskifte mellom søsknene på Søgård etter skiftet, siden Amund Årnes i perioder sitter med gods i Skolleborg (odel!), Klemetsby og Kilen. Jeg har imidlertid ikke studert godset som de andre søsknene fra Søgård sitter med på denne tid.Den ting at godset i Årnes, Asak og Krossby i 1624 kalles Amunds giftingsgods, kunne tyde på at Amund var gift to ganger. Han eier heller ikke noe i Årnes til å begynne med. Betyr det at han var giftet inn på gården? Han må uansett ha giftet seg med (den nye) kona før 1613, siden han på det tidspunkt sitter med Asak. Ingebret Li må være født senest på 1590-tallet, siden han forekommer i odelsskatten i 1620. Det er vel det første året.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Oversikten ble dessverre ikke så lett leselig som jeg hadde håpet. I min original står gårdene pent plassert under hverandre, men det lar seg visst ikke gjøre her, med mindre man bruker dobbel linjeavstand.

[Gjest Kenneth Holter]

Efter å ha studert de siste innleggene, synes det egentlig ganske klart at personene 11-14 er korrekte, med Amund Årnes som far til Ingebret Li.Sten Høyendahl nevner i [26] at Jøran Willumsdatter skal være av Østby-ætten, mens Kaare Bjerke skal ha antatt en forbindelse til Østby-ætten gjennom Amund Gundersen Søgård. Det hadde vært spennende å se på kilder som kan belyse dette. Finnes det nyere forskning?En annen spennende forbindelse (om enn noe utenfor temaet) er den mellom Amund Årnes, kirkevergen Ingebret Leikvam (og hans efterslekt) og Erik O. Leikvam.Jeg synes forøvrig det var på tide å melde seg inn i Norsk Slektshistorisk Forening, så jeg kan følge med på artiklene som omhandler disse og andre slekter.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Svein Arnolf Bjørndals henvisning (i innlegg 33) til Bygdebokarkivet i Rakkestad gjelder Odd F. Fladstad : 'Jøran Willumsdatter Søegaard, Maren Cathrine Wogn og deres aner '(Stensilert bokhefte, utgitt Rakkestad, 1984) Jeg har et eksemplar av dett: På side 6 gjengis hele teksten i skiftet på Anonby i Øymark etter Jøran og Amund Gundersen Søegaard, den 20.januar 1589. Her fikk bla. Tord ( Amundsen) 1 fjerding av Moum i Borge, Gunhild (Amundsdatter) 1 fjerding i Ulleberg (i Ullerød sogn) som kan ha kommet fra Østbyætten. Barna er nevnt i følgende rekkefølge: Tord, Anne, Gunhild, Tyrri. Gunhild (Amundsdatter) antas som datterdatter og oppkalt etter Gunhild Sigurdsdtr , dtr av Sigurd Rolfsen Østby(Rosensverd)På side 12 gjengis hele stevningen fra Tore (Tord) og Gunder Amundssønner mot Tiøstel Baardsen den 3.mars 1596 (Avskrift etter avskrift av Odmund Schie). Her gjør de krav på Østby gods på sin moders (Jørans) vegne.Eierparter til Moum og Ulleberg på Skog i Skiptvedt .: Iflg Martha Østensvig var det i bygningsskattemanntallet 1600 over 'jordeiende bønder i Skiptvedt for bl.a. 'Asgaut (Asgud) Skaugs innkomst disse eiendommer: Moum i Borge, Ulleberg og Hornes i Skjeberg' Det er antatt at eiendomsparter fra Østbyætten er kommet til Skog via Gunhild Sigurdsdatter. (Asgud Skog kan være en sønn av Willum (Skog) og Gunnhild Sigurdsdtr og var en sameiende bror av Johanne Skog gm. Hofuour Olufssøn Aamodt, Skiptvedt)Odd F. Fladstad konkluderer ut fra diverse indisier at Jøran Willumsdtr Søegaard er datter av Willum (Skog) og Gunhild Sigurdsdatter og derved datterdatter av Sigurd Rolfsen. Atle Steinar Langekiehl har senere gått mot dette i NST, 1991, men uten å argumentere for og dokumentere sitt standpunkt.

[Gjest Kenneth Holter]

Er denne Willum (Skog) nevnt i noen kilder, eller er han kun en konstruksjon av argumentasjonen?

[Gjest Sten Høyendahl]

1596-brevet som jeg viste til i innlegg 26 er senere kommentert av Bjørndal (33) og Østreng (37). Den versjonen jeg har sett lyder slik:'Stattholder Axel Gyldenstierne til Lyngbygaard stevner velbyrdig Tiøstel Baardsøn til Blegiindt, lagmann i Oslo og hans medarvinger som er: Erlig og velbyrdig jomfru Anne Baardsdatter samt Peder Christensen, lagmann på Agdesiden på eders hustrus vegne, på forlangende av Tore og Gunder Amundssønner og deres medarvinger i Ømark i Marker til at overvære og høre på nogle prov og vitnesbyrd om Østby og Østby gods som de vil tage på sin moders vegne, og som siger de vet og kan berette. De skal møte på rette stevnestue i Skjeberg mandag nest etter St. Bartolomæi dag nestkommende. Vitnesbyrd tages av 6 menn.Dat. 3. mars anno 1596 (Axel Gyldenstiernes segl'.Dennne versjonen står trykt i Leif Ottar Bergers bok 'Søegaard - Haraldstad - Grimstad - Grini - Berger-slekten 1530-1985' (Askim 1986). Det framgår her at originalen er i privat eie i Rakkestad, og at det er en kopi i RA (jeg har ikke sjekket teksten mot RAs kopi, men det burde selvsagt vært gjort - trolig befinner kopien seg blant RAs innlånte diplomer).Legger man teksten i stevningen til grunn, vil Jøran Willumsdatters sønner ta Østby og Østby gods 'på sin moders vegne'. Jeg uttrykte meg nok vel bombastisk i innlegg 26, men det må kunne sies at mye taler for at Jøran Willumsdatter stammet fra Østbyætten.Bjørndal etterlyser i innlegg 30 bakgrunnen for Amund Årnes' patronymikon Olsen. I Martha Østensvigs bok 'Aarnæs-Slekten i Øymark' (Halden 1942) forefinnes på s. 416 et brev datert 2. pinsedag 1617, der Engebret Thormodsen på Årstad i Trøgstad har hatt forretninger med Amund Olsen på Årnes og hans hustru Siri Thordsdatter. Også dette dokumentet er åpenbart i privat eie.Dokumenter i privat eie er i det hele tatt noe som ofte går igjen i denne delen av landet, spesielt for Rakkestad, der det finnes en hel underskog av avskrifter av til dels uregistrerte eldre dokumenter i bygdas lokalsamling. Disse er for det meste skrevet av i første halvdel av 1900-tallet, og det er vel neppe noen som lenger har oversikt over hvor originaldokumentene befinner seg. Trolig har mange av disse gått tapt i senere tid.

[Gjest Sten Høyendahl]

Når det gjelder Engebret Amundsen Li, er det vel neppe kjent at en av hans sønner etter alt å dømme var lensmann Gunder Engebretsen Finnestad (død ca 1659) i Eidsberg. Engebret eide 1 pund og 1 hud i Søby i Øymark i 1647. Denne parten satt Ulvhild Finnestad, Gunder Engebretsens enke, med i 1674 (Akh. stiftsamt, Idd og Marker len, legg 98.2, odelsskattemanntall 1674). Dette ble påvist av Jon Anjer for noen år siden, men er så vidt jeg vet ikke publisert.Gunder Finnestads eneste sønn het da også Amund: Amund Gundersen Sandåker (c1651-1723) i Rakkestad.Ellers vil jeg berømme Svein Arnolf Bjørndal for all verdifull informasjon han har lagt ut på nettet om Li/Årnes/Søgård, svært anvendelig for dem som ønsker å forske i denne materien.

[Gjest Sten Høyendahl]

Beklager en avskrivningsfeil i 1596-brevet. Tjøstel Baardsens medarvinger skal være: 'Erlig og velbyrdig fru Anna Styggesdatter til Østby, salig Mogens Baardsøns enke, og erlig og velbyrdig jomfru Anne Baardsdatter, samt Peder Christensen, lagmann på Agdesiden på eders hustrus vegne..'Derifra og ut er det forhåpentligvis korrekt.

[Gjest Kenneth Holter]

Informasjonen om Gunder Engebretsen Finnestad var artig, eftersom jeg også har han som ane (i tillegg til Amund Engebretsen Moseby).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Kan noen forklare på hvilken måte godset i Ulleberg i Ullerød sogn og Moum i Borge som Søgård-slekten eide skulle ha kommet fra Østby-ætten (jfr. innlegg 37)? Det er en påstand jeg rett og slett ikke skjønner utfra den oppregning av godset til Østby-ætten som finnes i artikkelen til Kaare Bjerke. Jeg er ikke lokalkjent nede i Skjeberg-traktene: Skal dette evt. forstås slik at Ullerød og Moum har hørt til noe ikke nærmere definert 'Østby-gods' tidligere?

[Gjest Kai Werner Østreng]

I Fladstads bok omtales dette som Rosensverd-gods (og ikke som en del av Østby-godset) og dette kan favne noe bredere. Jeg har dessverre ikke full oversikt over alle eiendommer og parter som har tilhørt Rosensverd-ætten (som i den senere tid er omdøpt til Østbyætten), men jeg skulle gjerne hatt det...:-)Samtidig etterlyser jeg en tilnærmet oversikt over Sigurd Haftoressons eiendommer. Har noen av dere dette eller kan gi litteraturreferanser?Vennlig hilsen Kai

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Så var det hva Fladstad bygger på, da. Jeg har ikke tilgang til den boka selv, men tviler på at godset er nærmere definert. Ellers hadde det sikkert vært å finne i avskrift på en av slektssidene på nettet, som bl.a. har oppgitt Fladstad som referanse.Hvis Tyri Amundsdtr. på Søgårds mor skulle ha vært en datter til Sigurd Rolfsens datter Gunhild, slik det har vært påstått, skulle en vel ha forventet at noe av det godset som ble skiftet etter ham senere hadde vært i Søgård-slektens eie. Jeg kan ikke se at det forholder seg slik. (Se innlegg 33).Noe annet som jeg synes er påfallende, dersom Sigurd Rolfsen skulle ha vært morfaren, er den ting at Tore og Gunder Amundssønner fra Søgård 3/3 1596 stevner Hr. Bård Rolfsens arvinger ang. Østby-godset. Ville det ikke da ha vært mer naturlig å stevne etterkommerne etter Sigurd?Det at både Sigurd Rolfsen og Amund og Tyri Søgård hadde en datter Gunhild er et syltynt argument for slektskap. Det kan godt være at Tyris mor het Gunhild - det vet vi ikke - men det kan også ha vært andre Gunhild'er blant Rosensverdene enn Gunhild Sigurdsdtr., for det virker jo ganske åpenbart at deler av denne slekten fortsatt ligger i mørke.

[Gjest Kenneth Holter]

Hei. Se på denne linken: http://hem.bredband.net/nygtor/ostfold/281.htmDenne Asgaut (Eriksen) Skog, som må være født ca. 1560, har altså barn som heter Willum, Erich og Jøran (!) og eier part i Moum i Borge, som også fordeles blant barna til Amund og Jøran på Søgård.Asgaut eier også part i Huseby i Råde, og hans far (Erik) er kanskje identisk med den Erik som er på Huseby, og som jeg har sett flere steder blitt kalt 'av slekten Kamp'.Denne Erik må i så fall være født omkring 1530, og kan således være bindeleddet mellom slekten på Skog og Jøran på Søgård.Spørsmålet mitt blir altså om vi kan anta at Jøran Willumsdatter er av Kamp-slekt, slik det jo også er blitt hevdet andre steder på internett? I den forbindelse kan det nevnes at Bård Rolfsens kone i følge én likpreken (som finnes på Vigerusts sider) heter Karen Kamp. Kan Amundssønnenes stevning av Bård Rolfsens arvinger egentlig gjelde hans kone?Det er mulig jeg er helt på jordet nå, i så fall får noen sette meg på plass.

[Gjest Kenneth Holter]

Forøvrig skulle jeg likt å vite om herr Bård Rolfsens kone® er nevnt i andre (mer pålitelige) kilder enn de to likprekene som er gjengitt på Vigerusts nettsider, altså om vi kan si noe som helst sikkert om Bård Rolfsens kone®.

[Gjest Tore H Vigerust]

Dere får gjerne lage lenker til de aktuelle kildene på min webside, om dere ønsker det. Det er fritt frem. Hva som ikke er fritt frem, er de omfattende klippene ut av kildene.

[Gjest Tore H Vigerust]

Herr Bård Rolvssons (Østby-ætten) hustru var Kari Tjøstelsdotter (Ørnefot eller Skelle), d. 1584, en søster til Nils Tjøstelsson, død før 1613 (far til herr Bård Nilsson [ørnefot], sogneprest på Biri fra 1603).

[Gjest Kenneth Holter]

Jeg beklager 'klipping', her er linker til de to likprekene som inneholder de to alternativene til Bård Rolfsens kone:[url="http://www.vigerust.net/adel/likpreken_handingmand1701.html>Lenke (Karen Ouri, datter av Tiøstel Ourie Christoffersen til Hofwind og Karine Gas af Hofslund)og

[Gjest Kenneth Holter]

Kryssposting der.Betyr det at foreldrene til Karen og Nils ikke er kjent? Og er begge forslagene i likprekene feil?

[Gjest Kenneth Holter]

Tjøstel Nilsen ('herr Tjøstel på Gran')?