[#46013] Dis-treff, hvorfor så forbasket vanskelig å komme seg inn der.

[Gjest Laila N. Christiansen]

Av grunner f.eks. Anne Lise nevner i sitt innlegg nr. 24 ber jeg derfor alle om å henvende seg til DIS-Norge, ikke til andre fora DIS-Norge ikke har ansvar.Det å kunne logge seg inn på DIS-Norges sider er ikke bare nyttig for Slektsforum og DIStreff, men for for eksempel egen medlemsadministrasjon (hvor man selv kan endre sine adresseopplysninger osv. (som selvsagt alle er enig i bør være forbeholdt medlemmer) osv. Så alle bør finne ut hvordan de gjør dette. Det er det samme brukernavn (dn12345 og passord (xyz123) over alt.Ellers er denne nyttig: Lenke Igjen, Lykke til! Laila

[Gjest Remi Pedersen]

Ang (13) og (21) om hva du kan få se på DIS-treff uten å være medlem/pålogget.Det medfører IKKE riktighet at dere må ha levert eget slektsmateriale for å søke på DIS-Treff. Alle kan søke så mye de vil, men det er begrensninger i hva slags resultat en får tilbake.Uten pålogging/medlemsskap får en resultat på søk som inneholder for- og etternavn, sogn, fylke og tidsperiode.Dersom du er medlem og logger deg på får du også i tillegg opp mer personopplysninger og du får vite hvem som har registrert dataene.Dersom du leverer inn data selv, så får du også mulighet til å klatre i slektstrærne til vedkommende person der registrator har levert lenkede data.Se ellers: [url="http://www.disnorge.no/distreff/ft-innlogget-info.php?land=no&SetLanguage=NOR>Lenke der dere kan se med egne øyne hva som er forskjellen på de tre måtene.Odd Roar Aalborg: Jeg er ikke sikker på hva du mener med sendrektighet, men jeg forstår deg dithen at du ikke har sansen for at det er inndelt fylkes- og kommunevis og at det derfor tar lang tid for deg å klikke deg inn dit du vil, eller at det har blitt for uryddigt for deg. Eller kanskje du sitter med en treig 33.5 kb analog telefonlinje som gjør at alt går treigt. Dersom det er det siste så vil jeg anbefale deg bredbånd dersom det er utbygd på Osterøy og du ikke er for langt fra sentralen.Jeg går igjennom nesten alle nye innlegg på Slektsforum hver dag, ca. 100-150 stk. og synes det går veldig fint. Jeg har en del områder i Norge som er av mer interesse for meg enn andre og de ser jeg oftere igjennom enn de stedene som ikke interesserer meg så mye. På denne måten synes jeg Slektforum (Sf) er betraktelig bedre enn Brukarforum (Bf) på Digitalarkivet. På Bf må jeg se igjennom alle overskriftene for å se om det er noe som er interessant eller som jeg kan svare på, på Sf ser jeg bare på stedene som interesserer dersom jeg har litt dårlig tid en dag.Når det gjelder å få svar eller ikke, så har det veldig mye med hvor vanskelig spørsmålet er. Etter som jeg forstår så er det spørsmål fra 1700-tallet og om slektsforbindelser som ikke ligger helt oppe i dagen du spør om. Da må du også regne med at antallet personer som kan svare synker betraktelig om noen i det hele tatt kan svare på spørsmålet ditt. Ellers så går det en god del lange debatter på Sf som gjør akkurat det du etterlyser, prøver å finne slektforbindelser med flere personer med samme etternavn f.eks. Bare se på tråden 'Løsning på hvem Otto Jacobsen Friis' foreldre var' under Molde, Møre og Romsdal.Som du sier, Odd Roar, så er kilderegistrering tidkrevende. Jeg holder på med 3-4 stykker selv så det vet jeg alt om. Men i stedet for å rope om at folk i oljelandet Norge ikke kan makte å gjøre litt mer, så kunne du kanskje selv trå til å kilderegistrere et eller annet. Det er ikke så vanskelig som du tror og det er stort sett folk som deg og meg som sitter og gjør dette arbeidet på vår fritid. Arkivverket har nok å gjøre med å få lagt ut bilder av kildene slik at vi kan få lest hva som står i originalene.Jan Erik Aas: Dette har ingenting med brannmur eller virusprogrammer å gjøre. Jeg har ingen problemer med å logge meg inn på alle de PC'ene jeg har prøvd på, det være seg hjemme, på jobb eller på internettkafe.For de av dere som er interessert i å vite Arkivverkets videre planer etter at kirkebøkene er ferdig skannet kan lese dette:

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Takk for en forfriskende kommentar! Slikt liker jeg. Her er det litt å svare på:Ang. DIStreff så er jo dette i utgangspunktet et godt tiltak. Siden jeg ikke har levert data der, har jeg kun sjekket den lukkede utgaven de gangene den har vært åpen noen få dager, men har vel ikke funnet så mye nye data å stole på. Jeg savner spesielt to ting der: En skikkelig kvalitetskontroll, som luker ut slektslinjer som ikke kan dokumenteres, eller i alle fall avmerker disse som usikre. (Noe må jo være galt når forskjellige innsendere presenterer ulike opphav til de samme personene!) Dessuten burde det være enkelt å levere inn egne data der, noe som nå krever et spesialprogram som jeg ikke har sett mye på, men som ikke så helt enkelt ut da jeg prøvenedlastet det for noen år siden. Har for øvrig ikke brukt slektsprogrammer i noen særlig grad ellers heller, siden de ofte virker svært tungvinte å legge data inn i. (Det gjelder vel ikke alle. F.eks. er Family Tree Maker ganske enkelt, så vidt jeg husker.)Med sendrektighet mener jeg at i den grad det i det hele tatt kommer svar i fora som Slektsforum og Trønderslekt, så er det ofte lite nytt å hente hvis ikke tilfeldigheten vil at noen få andre skribenter tilfeldigvis har litt av samme opphavet som en selv. Da kan det komme litt ut av det, ellers ikke. Det sistnevnte er etter min erfaring det vanlige.Når jeg savner svar ang. eldre slekter, gjelder det forhold som gjerne tilhører 1600-tallet og før, og jeg forventer jo ingen direkte oppklaring av slikt, bare at folk som bl.a. utgir bøker eller artikler om aktuelle emner i den forbindelse, og derfor er litt inne i sakene, kan ta seg litt tid til å kommentere nye forslag om antydede løsninger på gamle problemer, som gjerne er av interesse for ganske mange (f.eks. miljøer av typen Aspaslekten eller andre presteslekter). Slik det nå er, er det å fremsette noen nye antydninger og teorier stort sett en tale i et stort vakum, som vel knapt har et ekko en gang. Slikt inspirerer lite til å fortsette, mens litt utviklende reaksjoner kanskje nettopp kan bringe 'saken' noen trinn videre, i så fall til glede for mange, får en anta.Ang. internett, så har jeg på mitt litt verdensfjerne nes i en vestlandsfjord forlengst fått bredbånd, til og med diverse tusen kb pr. sek., så jeg følger da med i utviklingen. Når jeg roper på større innsats i oljelandet, er det fordi jeg synes at det bør være mulig å opprette et fåtall ekstra stillinger i arkivverket, slik at kvalifiserte fagfolk kan foreta utlegging av greit lesbare data på nettet, slik at bl.a. debatter kan foregå på et noenlunde sikkert grunnlag. Selv finner jeg det ikke med min beste vilje særlig givende å strilese og fortolke gamle skrifter, når jeg vet at andre klarer dette så mye bedre enn meg. Derimot vil jeg gjerne ha slike data i leselig form for å underbygge funn av interessante mønstre i dataene når eksakt kunnskap mangler, som det ofte gjør, og jeg har tidligere til og med betalt noen tusen for å få tak i en del slike. Jeg har med det oppnådd et mye bedre grunnlag for mine vinklinger på de aktuelle slektene, og ser stor fordel ved dette. Men det er jo begrenset hvor store summer en kan benytte til slikt, og siden det også angår mange andre, burde det vel mer være en samfunnsoppgave å tilrettelegge litt, særlig siden det samme samfunnet har god råd til en rekke andre tiltak for å berike folks fritid og hobbyer, såsom idrettsanlegg og kulturhus. De blir vel stort sett ikke betalt av privatpersoner. (Blir operaen i Bjørvika det?)

[Gjest Anita Bakken]

Hei! Hadde tenkt å logge meg inn på Dis-treff,men blir nå litt i tvil om nytteverdien.Spiren til min slektsinteresse ble sådd ved at jeg ikke klarte å logge meg inn på DIs.Jeg skulle svare på spørsmål om mine besteforeldre,men la inn svaret på digitalarkivet og dermed var det igang. Jeg la inn et nytt spørsmål og fikk henvisninger til bygdebøker dermed løsnet det.Ellers hadde jeg ikke kommet lenger enn til mine oldeforeldre.Jeg må si at jeg har fått god hjelp både på Dis og på Digitalarkivet,og jeg håper jeg har takket alle.Har og god muliget for å bruke statsarkivet i Trondheim,men jeg ser at kirkebøker og arkiver blir gresk for en som skriver formskrift.Jeg er en lesehest,så jeg leser bygdebøker fra perm til perm.Jeg tror ellers at Dis kunne vært det beste fora for ferskinger som meg,men av de grunner som er nevnt av andre foretrekker jeg digitalarkivet.Jeg prøver også å finne sammenhenger mellom de ulike slekter da på Møre og det synes jeg er spennende.Men jeg har ikke nok kunnskap til å knytte dem sammen.Men jeg har også tenkt at det kanskje er vanskelig å knytte min slekt inn allerede etablerte slekter på Møre.Min oldemor og tippoldemor var strandsittere i Valsøyfjorden og blir bare så vidt nevnt i bygdebøker. Selv om de var klar over at de var av Aspa slekt var det vel viktigere å ha råd til salt i grøten. Jeg kommer nok til å prøve i det lengste med å finne svar selv, men jeg er generellt nysgjerrig og noe utålmodig anlagt. Det er ikke spesielt gode egenskaper for en slektsgransker tror jeg. Med vennlig hilsen Anita Bakken

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Litt om strandsittere: Jeg kjenner ikke til strandsitterne på Møre, men på Hitra ikke langt unna er ikke disse nødvendigvis dårligere stilt enn bøndene på gårdene rundt. Noen av dem bedriver vel handel eller andre sysler i stedet for jordbruk, og de kan også godt være av litt fremtredende slekter i strøket. For øvrig er de direkte underlagt jordherren, i likhet med leilendingsbønder, i motsetning til husmennene, som er underlagt gårdbrukeren med arbeidsplikt hos han. Noen av strandsitterne eier også husene sine selv, som gir dem en litt bedre økonomisk posisjon.

[Gjest Astrid Ryen]

Hei Anita!Du skal ikke gi opp å lære deg gotisk skrift! Du har uten tvil et handicap som slektsgransker, om du gir opp og sier at 'dette er gresk for meg'.Jeg lærte meg gotisk skrift først etter at jeg ble pensjonist. Det har krevd både tålmodighet og mye øvelse. Det kommer ikke av seg selv.Jeg må tilstå at jeg selv ventet i det lengste med å gå helhjertet inn for læringsprossessen. Det siste året har jeg lest mye kirkebøker, og fremgangen har kommet litt etter litt. Så ikke gi opp!Mvh Astrid

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Odd Roar i innlegg 25: Er enig i at dette med navnestil og personforbindelser er viktig for å kunne kartlegge slekter, at det skal føre til endelig bevis må vel avgjøres fra tilfelle til tilfelle.Betalt assistanse for å lese f.eks. kirkebøker og skifter kan bli dyrt ja, men derfor er det jo vikig at en selv prøver å lære seg dette. Da slipper en å betale for dette. Så jeg ville ha brukt tid på å sette meg inn i eldre tiders skrifter hvis jeg var deg. Hvis arkivverket skal legge ut skifter, kirkebøker o.a. i modernisert språk syns jeg det mister mye av den historiske og språklige verdien. Ved å lese gamle skifter o.a. i originalform lærer en også om hvordan språket var på den tiden skiftet ble skrevet. Jeg syns det blir unaturlig hvis alle eldre skrifter skulle oversettes til dagens språk. De såkalte ekspertene som du skriver om har også en gang vært nybegynnere, og har måttet lære seg å lese eldre skrifter.Når det gjelder betalt assistanse så har jeg faktisk gitt assistanse uten å ta betaling, og årsaken til det er blant annet at jeg på grunn av min sykdom ikke er like opplagt og konsentrert bestandig. Når jeg ikke tar betaling kan jeg bruke så lang tid jeg vil, og legge opp det hele etter hvordan jeg har det. Hvis jeg skulle ta betaling så ville jeg ha måttet jobbe mye raskere enn jeg gjør nå.Til Remi i innlegg 27: Enig i at en må regne med at antallet personer som kan svare på slekter på 1700-tallet synker, og på 1600-tallet er det jo enda vanskeligere å få svar. Det er jo selvfølgelig på grunn av at mange ikke har kommet så langt, og kildene på 1600-tallet er vel også sparsomme i forhold til senere tider. I tillegg er jo kildene mer og mer usikre dess lengre bak man kommer.Hva er sf? Forøvrig er debatten om Otto Jacobsen Friis en oppfølger av temaet 'Otte Jacobsen Friis født 1675' hvor jeg deltok og fulgte med en stund, men før de var kommet over på oppfølging i Molde var det kommet utenfor mitt felt og min kompentanse.Til Odd Roar i innlegg 28: Når det gjelder kvalitetskontroll for å luke ut usikre slektslinjer så er det vel snakk om manglende ressurser til å ansette folk ville jeg tro.Når det gjelder svar på slekt på 1600-tallet og 1700-tallet og lengre bakover i tid så svares det ikke der inne på grunn av at de som kan noe med dette ikke er der tror jeg. Det er mange som ikke vet om hverken Slektsforum eller Trønderslekt, og hvordan informasjonen om disse forum skal spres vet jeg ikke helt.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg er helt enig med deg Astrid i at man ikke må gi opp å lære å lese gotisk skrift. Da jeg som 38-åring begynte med slekforskning i januar 1996 kunne jeg ingenting med å lese gotisk skrift, og startet med noen papirer som en tremenning hadde lagt igjen hos min mormor(der var det ikke gotisk skrift) . Fant noe mer i slektsbøker på biblioteket her, og så gikk jeg løse folketellingene 1865 og 1875 på mikrofilm. Først ved 3. gangs lesning fant jeg mine tippoldeforeldre, og dermed gikk jeg over på kirkebøkene. Det var også vanskelig i begynnelsen, og det er fremdeles noe jeg ikke forstår. Har måttet rette opp en del av det jeg gjorde i begynnelsen. Nå har jeg begynt på skiftene, og de var jo også helt gresk for meg i begynnelsen. Der er jeg i 'læringsfase' enda, og regner med å være det en stund.Ellers er også begrepet gotisk skrift også en sannhet med modifikasjoner, for også i kirkebøkene og skiftene kommer dette med personlig skrift inn.

[Gjest Anita Bakken]

Hei! Takk for oppmuntringen. Jeg har ikke lyst til å kalle meg slektsgransker, ser på meg selv som en samler. Gransker kan jeg kansje kalle meg når jeg blir istand til å lese gotisk. Må ærlig innrømme at jeg har syntes det ville ha vært greit om noen hadde en ferdig slektsrekke som hadde plass til slekta mi. Det var iallefall det jeg etterlyste først. Jeg synes det er mer spennende med historier rundt slekter,steder og gårder.Det blir da mer kjøtt på beina. Men veien blir vel til mens man går. Hilsen Anita

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Skrifttyding ønsker jeg å overlate til andre. Etter et forsøk i 1997, da jeg brukte tre dager, men faktisk klarte å tyde fullt ut et dobbelt gårddskjøte (til far og sønn) som gjelder et opphav i første odelslinje fra første halvdel av 1700-tallet, fikk jeg nok av slikt. Hadde dokumentet ikke vært dobbelt med litt ulik skrift på enkelte punkter, hadde jeg neppe klart å tyde det. Tiden kan brukes mye bedre til andre gjøremål, og jeg er fornøyd hvis tekstene skrives i nåtids form, med litt av fortidens stil i behold. Nærmere kontroll kan jo likevel om nødvendig gjøres i originalutgaven. Det er kort og godt snakk om et minimum av effektivitet, som er nødvendig i dagens travle samfunn.Når det gjelder kommentarer til slekter på 1600-tallet, er det særlig her på BF jeg synes det bør forekomme litt mer av det. Et eksempel: På hele 1900-tallet har ikke en eneste gransker klart å finne ut hvem min femtipp, Kristen Anderssen Aalborg på Vollan i Kvikne, er sønnen til, selv om svært mange nordmenn har nettopp han som en av sine aner. Til slutt, etter alle disse årene, fant jeg via 'mønstertyding' ut at broren Jens bor på Romerike (ifølge Sørumboka er han sønn av en kjøpmann i Ålborg), og der er nabo til og gift i samme familiekretsen som en datterdatter av presten Mikkel Aalborg i Vang (Hamar), sistnevnte er for øvrig mor til Colbjørnsen-brødrene i Halden. Dette er utrolig viktig for å kunne identifisere hvem disse Aalborg-folkene egentlig er. Men ennå etter flere år har ikke en eneste erfaren slektsgransker på slekter i Nord-Østerdal, som også av og til titter innom BF, maktet så mye som å kommentere dette ganske oppsiktsvekkende 'funnet'. Jeg lurer jo på hva de er redd for, eller om de er misunnelige fordi de ikke har klart dette selv. Sikkert ikke, men det blir jo ganske umulig å komme noe videre, når det skal være slik. Dette er nevnt, for å illustrere problemet. Det finnes også i andre miljøer. (Ang. opphavet til en gren av Aspaslekten på Hitra har jeg imidlertid fått god assistanse fra folk som Finn Oldervik og Bjørn Jonsson Dale.)

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til (35): Først, ikke alle arbeider med egen slekt. Mitt eget 'område' er Christianias befolkning tidsavgrenset til 1624-1815. Innenfor dette ligger også byens innbyggeres nærmeste slekt (når dette er mulig), hvor de kom fra/hvor de dro.Således er flere Aalborg'ere registrert i tilknytning til Christiania, Bragernes, Romerike o.l. på 16- og 1700-tallet. Det har ligget utenfor mitt interesseområde å koble disse sammen. Her er det kjøpmenn, prester, militærkoner håndverkere osv..Du har selv beskrevet din arbeidsmetode. At forholdet mellom den beskrevne metodikk/min egen tilsier at en utveksling av informasjon og kilder vil innebære én nyter og én yter, er ikke fordi jeg kritiserer andres (din) tidsdisponering. Men da antar jeg at du godtar at andre (som bruker mye tid til nettopp å kontrollere hva som skrives eksempelvis i bygdebøker, slektsbøker osv. - ikke uten grunn) disponerer tiden til dette fremfor å bistå i slike tilfelle som nevnes i (35)

[Gjest Anita Bakken]

Til Odd Roar.Siden både du og jeg er opptatt av aaosynes det er interessant med sammenhenger /koblinger av slekter tillater jeg meg å komme med de ulike linjer jag har fulgt i slektsamlinga mi.Jeg har kun brukt bygdebøker og folketellinger og hjelp fra dis og digitalarkivet. Kanskje du kan hjelpe meg å koble. Tar det bare nå rett og ruffly fra hodet noen navn og steder.Morfars side:Hestnes Valsøyfjord ,Hovde i Vinjefjorden,Grøtan og Halgunset i Rindalen helt tilbake til 1500 tallet .Kommer ikke lenger der. Men tilbake til Røv i Surendal. Nordvik Aspa ,vidre slekt derfra til Henna og Rognskog i Valsøyfjord. Mormors slekt. Soleim på Tustna, Åssgård i Settem. White. Vidre Fugelvåg , Hals , Hitra!. Det er kjente lensmennsslekter på Møre . Jeg ser at det er koblinger her men har problem men vet ikke hvordan kan du? Dette er for vanskelig for en fersking. Hilsen Anita Bakken

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (36): Jeg vet om en del Aalborg'er på 1600-tallet og også senere. Mange av disse er sikkert av andre slekter enn min, men jeg har i enkelte innlegg over tid forsøkt å antyde mulig sammenheng med enkelte av dem, særlig rundt Oslofjorden og på Romerike.Er ikke enig i at 'en yter og en nyter' i nevnte tilfelle. Det viser seg jo at arkivgranskere ofte mangler konkrete data som kan påvise eller bevise interessante slektsopphav. Et overblikk der en søker å antyde ganske tenkbare sammenhenger vil da kunne peke mot passende miljøer å lete i for å finne ukjente og hittil vanskelig oppsporbare slektsopphav. Dette vil da kunne spare mye tid hvis de viser seg å være de riktige. Nettopp skrifttydere blir gjerne så opptatt av vriene detaljer og kontroll av dataene sine at de større vyene i stor grad uteblir. Da er det viktig å utveksle informasjoner med folk som kan se dette i et helt annet perspektiv, om det ikke er særlig detaljert. Siden arkivgranskerne bør være like interessert i å kartlegge slektene så langt som mulig som folk av min type, bør det jo da være i alles interesse med litt debatt om hva som kan tenkes å være sannheten om et delvis uidentifisert slektsmiljø. I det minste kan din sort folk ta seg det bryderiet å mene noe om antydede løsninger kan ha noe for seg, eller hvorfor de evt. ikke kan det, synes jeg. Dette kan vel også tidvis være til litt adspredelse fra det sikkert noe rutinepregede papirarbeidet. (Er selv arkitektutdannet, og det er slett ikke det samme som å være bygningsingeniør eller tømrer. Uten noen til å sammenfatte, planlegge og utforme helheten, blir imidlertid ikke byggverket bra, om enn all verdens detaljer er perfekte. Derav følger det også at personen med oversikten faktisk kan være en ganske viktig og nødvendig figur, om ikke alle synes det.)Til (37): Har nettopp kjøpt (men ikke mottatt ennå) en bok om Skogstad- og Stae-slektene fra Kvikne (inneholder Aalborg), som er godt utbredt fra bl.a. Kanestrøm på Nordmøre. Kommer du borti disse, skal det da være mulig å finne noe.Men siden du nevner With og Åsgård, så har du i alle fall en Aspalinje som ane hvis du ætter fra denne slekten. Den skal være enkel å finne informasjon om hvis du søker litt med f.eks. Google på nettet, og nok også i søkefeltet her på BF. Slikt søk kan kanskje også lokalisere data om de andre gårdene du nevner. Fra Halsa / Rognskog og slekten Hals (på Nordmøre, ikke den i Kvikne) går det enkelte linjer til Hitra, men jeg vet ikke spesielt mye om disse før de kommer dit. Nettsøk kan sikkert også her gi resultater.Har du noe på Hitra, vet jeg kanskje litt mer.For å finne evt. sammenhenger her (slik du nevner) trengs nok noen flere konkrete detaljer, men prøv nettsøk først, så kanskje de kommer frem fra en eller annen privat nettside. En del av disse inneholder en god del riktige data, selv om de gjerne også har en del feil og mangler. Er du heldig, finner du kanskje noen med delvis samme opphav som deg, og da kan jo muligens en del av anetavlen ligge ferdig på nettet allerede.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei, her har det gått for seg i løpet av dagen. Ikke alle har vært like flinke til å holde seg til det opprinnelige tema hele tiden, men det får så være. Slike debatter har lett for å ta sidespor og jeg vil gjerne takke alle som har bidratt.Om vi holder oss til tema, så ser det ut som om noen har gjort samme erfaring som jeg når det gjelder å logge seg på og bruke de forskjellige DIS-fora og det er jo en liten trøst i det. Mens andre, slik som Remi Pedersen m.fl. har gode erfaringer og liker disse godt.Trolig har jeg en viss aversjon mot innlogging og passord på slike sider. Jeg synes det er unødvendig. Derfor blir jeg nok aldri noen ivrig bruker av slike sider heller, om jeg 'en vakker dag' skulle lykkes i å logge meg inn. Vi får se når jeg om en del år blir pensjonist og får litt bedre tid. Nå har jeg i grunnen nok med å følge med her.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Det er mer å irriteres over enn det du tar opp, og da er det jo greit å omtale det litt i 'et passende miljø'. Synes også debatten får litt mer liv da, men den bør jo ikke løpe helt løpsk.

[Gjest Liv Ofsdal]

Til innlegg 28: Som Remi sier så kan alle SØKE på DIStreff men man får bare hentet ut full informasjon hvis man er medlem i DIS-Norge og har sendt inn til DIStreff sjøl.Noe spesialprogram trengs vel egentlig ikke for å sende inn til DIStreff - hvis du ikke tenker på slektsprogram da - men det er det jo mange som bruker likevel ;)Alle slektsprogram kan enkelt lage en fil som sendes til DIStreff-fadder i eget lokallag.DIStereff er ikke ment som en kilde man kan hente informasjon fra - men en måte å skape kontakt med andre som forsker på samme slekt som en selv. Finner man noe interessant så er hensikten å ta kontakt med vedkommende og evt utveksle data hvis man vil det. :) Så kan man avdekke evt feil som måtte være i basen.Lykke til videre med denne utrolig lærerike og interessante hobbyen vi har!!Vennlig hilsen fra Liv

[Gjest anita bakken]

Takk for hjelpen. Jeg har ikke funnet ett eneste slekssted på nettet som viser til min slekt. Har faktisk prøvd. Har du ett forslag? Jeg har ikke funnet noen tilknytting til Kvikne i min slekt.Hvor skulle den eventuelt komme inn? Ja vi har visst sporet av litt men det plager vel ingen.? Jes synes at jeg har vært med på å få litt liv her på forumet. men det har igrunnen vært utilsiktet. Sleksforskning kan da være gøy. Smil fra Anita

[Gjest Remi Pedersen]

Hei Finn!!!Dersom du klarer å grave fram et eller annet nummer av Slekt og Data så skulle dette ikke være noe stort problem.Innlogging er en engangsforeteelse dersom du haker av for at Windows skal huske brukernavn og passord neste gang du logger deg på. Da trenger du bare å skrive brukernavn og passord en gang. Alle ganger senere trykker du bare på knappen Logg inn og PC'en gjør resten. Det tar mindre enn 2 sekunder å gjøre dette.Jeg anbefaler deg å grave et eller annet nummer av dette bladet og gjøre dette en gang for alle så slipper du å ergre deg over dette.Ditt brukernavn er: dn03107 men passordet har ikke jeg, det står på baksiden av Slekt og Data. Et av disse bladene bør du da vel klare å finne.Lagre brukernavn og passord første gang du logger deg inn. Det er det samme brukernavn du bruker både på DIS-Treff og Slektsforum, så er du ferdig med det en gang for alle.Dersom du trenger hjelp så ring meg, så skal jeg geleide deg igjennom det. Men du må ha passordet ditt klart. Mitt nr. er 90102899Hilsen Remi

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til (38) - Jeg er enig at evnen til overblikk/kreativ tenkning er viktig. Men som arkitekt, for å bruke ditt eget eksempel, vet du godt at også makro krever nettopp kompetanse. Og du tar nok feil om eksempelvis arbeidet med 'befolkningen i Christiania 1624-1815' foregår nesten utelukkende på RA/SA, Jeg er absolutt mottakelig for vyer, idéer, forslag, men jeg har til gode å se et eneste ett (for sikkerhets skyld, dette er selvsagt ikke rettet mot Odd Roar Aalborgs innlegg av generell karakter, men en iakttakelse av de innlegg jeg har lest bl.a. her. Så selv om diskusjonen er prinsipiell interessant, så har Finn O. rett i at bl.a. jeg har sporet av temmelig langt fra det han startet.

[Gjest Finn Oldervik]

Til innlegg 43, Remi.Jeg takker så mye for all mulig velvilje, men tror jeg står over, i det minste inntil jeg får litt bedre tid. Siden jeg var 15 år har jeg vært opptatt av slekt og slektsgransking, etter hvert også andres slekter i tillegg til min egen. Og dessverre tar denne interressen noen ganger overhånd, slik at det kan gå utover det arbeidet jeg skal leve av. Av den grunn er det en fordel jo færre slike fora som dette jeg deltar i.Til dere andre. Dere må gjerne diskutere tilgrensede tema og irritasjonsmomenter innen hobbyen vår. Om ikke akkurat overskiften og innledningen dekker alt, så er det fritt fram.Mvh Finn

[Gjest Remi Pedersen]

Finn.At interessen overhånd og går ut over andre ting (som jobb, samliv o.l. (heldiggvis er ektefellen like hekta som meg)) vet jeg alt om. Men om du nå en gang skulle ville måtte kunne inn på Slektforum, ta kontakt. Du vet vi møringer må holde sammen (selv om du er i feil ende).Remi, utflyttet SUNNMØRING :-)

[Gjest Liv Ofsdal]

Vil bare nevne at det er fullt mulig å sende en liten mail til kontor@disnorge.no hvis man ikke greier å finne brukernavn/passord for å logge seg inn på f.eks DIStreff og Slektsforum. :)Vennlig hilsen Liv.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for tipset Liv!Mvh Finn

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (41): Er klar over at DIStreff er ment som et hjelpemiddel til å skape kontakt mellom granskere, men det hadde jo vært greit om disse slektstrærne i utgangspunktet var både riktige og innholdsrike, slik at en kan stole på dem uten å måtte kontakte en rekke folk en ellers ikke trenger å kommunisere med. En har ofte nok slike fra før, og skal disse forbindelsene bli skikkelig ivaretatt, kan en ikke ha for mange andre. Til slutt husker en kanskje ikke hvilke mailer en har sendt til hvem, og da blir det for mange.Med program for innsending tenker jeg på GEDCOM. Da jeg prøvenedlastet det, virket det uinspirerende komplisert, men jeg har altså ikke testet det i forhold til data innlagt i et slektsprogram. Det er et litt generelt inntrykk av DIS: Prosessene gjøres gjerne litt mer komplisert enn det som er nødvendig, i likhet med svært tungvinte slektsprogrammer, der en av og til føler seg hensatt til dataalderens 'steinalderfase' når normalt enkle slektsdata skal skrives inn. Dette er en hovedgrunn til at jeg hittil ikke har laget noen slektsoversikt i et slikt, men problemer med å få gode oversikter i slekter med mye inngifte er også medvirkende. Jeg vil helst ikke se de samme personene nevnt et utall ganger, i stedet for at alle linjer fra og til dem kan vises som ett enkelt system. Men da må vel faktisk 'modellen' være romlig (3D), skal alt bli oversiktlig. (Har selv i enkelte miljøer opptil 30 forskjellige linjer tilbake de samme forfedrene for noen hundre år siden, og det er ganke ille å holde styr på i et slektsregister. Enda verre er alle personene som har en lang rekke forskjellige slekter som felles opphav, og derfor i realiteten er langt nærmere slektninger enn den nærmeste forbindelsen viser. Programmene får ikke med seg slikt i det hele tatt, og gir derfor et vrengebilde av virkeligheten.) Til (42): Foreslår at du søker på gårdsnavn (eller evt. slektsnavn) du vet at du nedstammer fra (evt. skrevet i en eldre form). Av og til er det lurt å føye til f.eks. ordet 'slekt' i søkefeltet for å luke vekk en rekke uaktuelle treff, som f.eks. angår dagens beboere av stedet eller andre gårder med samme navn. Jeg finner en god del nettavler på den måten.Det du nevner i (37) er litt uoversiktlig til å kunne si noe særlig om. Men noen av disse navnene må jo finnes i slektstavler på nettet. Når det gjelder din tilknytning til dem, må du klargjøre den først, slik at du 'kommer riktig avsted' i linjene. Ang. dette (hvis det er uklart) er det kanskje en tanke å stille enkelte konkrete spørsmål på BF, så finnes det kanskje noen her med lokal detaljkunnskap?Når jeg nevner Kvikne-slekt her, skyldes det at denne som sagt finnes bl.a. på Kanestrøm (+ visstnok Hoem, hvor nå det er), og nok er spredt mye ut derfra i dag på Nordmøre. Valsøyfjorden og Vinjefjorden ligger ikke langt unna, så at Kvikne-slekt også kan forekomme der, er slett ikke utenkelig. I Rindal og Vinje kan forbindelser over til Meldal være en mulighet. Til (44): Detaljstudier er selvsagt helt avgjørende for å skape etterrettelige slektstrær. Det er vi absolutt ikke uenig om. Jeg mener imidlertid at en noen ganger kan komme et godt stykke lenger ved å løfte blikket litt og danne noen hypoteser, som en så må sjekke nærmere. Nettopp i den fasen trengs en diskusjon mellom 'detaljisten' i arkivet og forslagsstilleren, som gjerne også baserer sine antydninger på kunnskap om flere tilsynelatende uavhengige miljøer. Når slik debatt ikke forekommer, står tiden fortsatt like stille som alltid før. Jeg er rett og slett vanvittig lei av å måtte gjenta i det uendelige at en person 'muligens er i slekt med den og den' når dette kanskje raskt kunne vært avklart hvis en eller annen litt kyndig kunne foreta et enkelt 'dykk' på riktig sted i 'arkivhavet'.Jeg tar nok et eksempel på hvor umulige enkelte miljøer er ang. dette:Selv har jeg som nevnt ved sammenhold av kjente data funnet at min stamfar i Nord-Østerdalens slekt Aalborg må være bror av den tilsvarende for Romeriksslekten. Selv om faren påstås å være kjøpmann i Ålborg, er han fortsatt like ukjent. Han kan derfor like gjerne bo her i landet. Siden Jens Aalborg i Sørum er i såpass nær kontakt med barnebarnet til presten Aalborg i Vang, må en forbindelse her antas å eksistere. Da er en nærliggende mulighet at faren til de jeg nevner kan være en sønn av denne presten. Så til saken: Kvikne har nettsider med mye interessant stoff om gamle prester i Kvikne og på Tynset, skrevet av A.D. Østigaard. Der hevder han faktisk at presten Aalborg i Vang har sønnen Anders, som er kapellan i Tolga. Aha! er jo tanken da, her må 'the missing link' være. Haken ved det hele er at jeg aldri har sett noen slik prest nevnt der i trakten uten for denne nettsiden, og Vangsboka har heller ingen slik registrert som sønn av presten der. Likevel kan han jo evt. eksistere, men han kan like gjerne være forvekslet med en annen prest med samme fornavn (frykter det).Jeg har vært så frimodig å spørre garvede slektsgranskere i dette miljøet om jeg kan stole på denne opplysningen. Det har hittil ikke vært mulig å få noe svar på det, og heller ingen kommentarer til det ganske interessante jeg ellers påviser ang. dette personmiljøet (også presentert på BF og dertil nevnt på Nermos nettside). Jeg ønsker altså å gjørte mine data etterrettelige, og derfor luke ut forbindelser som ikke er aktuelle. En blir jo ikke akkurat oppmuntret av å møte denne 'veggen', og effekten av den manglende kommunikasjonen er at antagelig titusener av ætlinger av den her omtalte slekten over hele landet fortsatt i lang tid må leve i uvisse om det egentlige opphavet (og gjenta i det uendelige at 'kanskje er det slik eller like gjerne slik'), når dette muligens med ikke altfor mye arbeid kunne vært avklart en gang for alle (slik at levetiden ellers kan brukes til noe annet).Det virker som om en 'bransje' av denne typen ikke ønsker å selge noe i det hele tatt, men heller vil at du skal handle hos helt andre, for å si det slik. Det er jo svært mye annet folk kan drive med i vår innholdsrike tid, f.eks. se på fotballkamper. Der er det mer penger å tjene også for de som er flinke med ballen.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Til (49) : Du skriver 'Jeg mener imidlertid at en noen ganger kan komme et godt stykke lenger ved å løfte blikket litt og danne noen hypoteser, som en så må sjekke nærmere. Nettopp i den fasen trengs en diskusjon mellom 'detaljisten' i arkivet og forslagsstilleren, som gjerne også baserer sine antydninger på kunnskap om flere tilsynelatende uavhengige miljøer. Når slik debatt ikke forekommer, står tiden fortsatt like stille som alltid før.' Dette er ikke vanskelig å være enig i hadde det ikke vært for 'baserer sine antydninger på kunnskap om flere tilsynelatende uavhengige miljøer'. Innbyrdes uavhengige miljøer i denne sammenheng, finnes det? Det er nettopp her jeg har en følelse at argumentasjonen mangler substans. Men er gjerne mottakelig for henvisning til alternativ kompetanse (nå ikke ironisk ment) - jeg snakker nå hele tiden om den makrokompetanse (uten å gå inn på nivå) som kreves for i det hele tatt å kunne fremsette spørsmål. Eksempelet ditt i (49) er vel ikke helt relevant i denne sammenheng, her er vel bare et stykke arbeide for 'detaljisten' for å avklare ja/nei/ikke kildebelegg. All litteratur som er nevnt i denne sammenheng (og mer til) er kjent og står i mange bokhyller, bl.a. min. Dessverre er, som du selv har påpekt, ofte slik litteratur i beste fall mangelfull og langt fra feilfrie (og bygger gjerne på hverandre, det er ikke bare filmbransjen som lager Haisommer II).Skrevet i all hast uten korrekturlesning, håper det er forståelig uansett.