[#46013] Dis-treff, hvorfor så forbasket vanskelig å komme seg inn der.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Dette forum er vel finansiert over skatteseddelen og div. avgifter, og det er jo flott.DIS Norge sine sider derimot finansieres gjennom medlemskap, og da er det medlemmene som betaler, og gratispassasjerer får som i andre sammenhenger stå og se på at toget går. Jeg bruker begge fora og synes begge har positive og negative sider. På disforum kan en gå direkte til en kommune og se det som er aktuelt for dette området. Ellers så er jeg ingen slektsforsker men bare en som leter etter slekta.Helge.

[Gjest Finn Oldervik]

Til 49 og 50.Å samle og systematisere allerede kjent kunnskap er jo et ”must” samme hvilken vitenskap en skal gi seg ut på å tilføre noe nytt. Mange har en tendens til å glømme dette grunnleggende punktet. Men oftest er det slik at skal en komme videre med sine teorier eller hypoteser innen slektsforskning (og dette gjelder først og fremst eldgamle problemstillinger innen faget), så må en tilføre noe nytt, enten i form av nye originalkilder, eller event,. ved å sammenstille allerede kjent kunnskap på en ny, og for mange overraskende måte. Slik kan en kanskje få andre til å fatte interesse for sine teorier og hypoteser. Tidligere så var jo dette et langt lerret å bleke for å si det mildt. I artikkels form måtte man fremstille sine tanker, for så om noen år vente på en eventuell reaksjon fra miljøet artikkelen henvendte seg til. De fleste forfatterne døde før de kom så langt.I dag har vi det langt lettvintere. Vi kan skrive et innlegg her på dette forumet og vente å få en reaksjon på hypotesene/teoriene i løpet av noen timer/dager. Trolig er vi utrolig bortskjemte i forhold til tidligere ”åndsfrender”. Vi begynner kanskje å bli vel storforlangende.Til 51.Det er greitt at DIS Norge sine sider finansieres gjennom medlemskap, men om det er slik at medlemmene stenges ute på grunn av en tåpelig 'passordpolitikk', slik en får inntrykk av gjennom denne tråden, så må jo DIS Norge begynne å tenke seg om. I stedet for å være gratispassasjerer så må vi vel heller hevde at vi ikke får reise for den biletten vi har betalt for.Ha en god dag! Mvh Finn Gunnar

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (50): Det jeg tenker på er slekter som i eldre tid (utrolig nok med datidens ferdselssystem) gjerne er bosatt på steder som ligger til dels svært langt fra hverandre, med grener som derfor ikke ser ut til å ha noe som helst med hverandre å gjøre hvis ikke et felles opphav er kjent. Dette gjelder jo særlig embetsslekter og (lav)adel, men det er jo helst slike en finner data om i elde tid. Ang. det miljøet jeg nevner bl.a. i (49), så finnes det utvilsomt en rekke forbindelser mellom Nord-Østerdalen og Romerike / Vinger (og Danmark) på 1600-tallet og tidlig 1700-tall. Når en vet hvor lang tid det tar å kjøre gjennom 'sjumilsskogen' i Østerdalen selv på dagens linjalrette veier, er det nesten utrolig å se det tettpakkede personnettverket som på den tiden finnes mellom 'fjellheimen' og de fjerne lavlandsbygdene nær Oslofjorden.Ved å sannsynliggjøre ukjente forbindelser her (i tillegg til de kjente), kan arkivfokus settes på de aktuelle personene. Har en da lykken med seg (og finner noe konkret som 'beviser' litt mer), kan mye arbeid med tilfeldig leting helt andre steder sløyfes. Noen ganger bør dette kunne spare mye arbeidstid.Det jeg kanskje savner aller mest er et mer direkte samarbeid med danske arkiver, slik at innvandrere derfra til Norge om mulig kan lokaliseres (i arkivet der, hvor de jo etter hvert 'forsvinner') og deretter gjenfinnes her i landet. De fleste har jo både et fornavn og et patronym, og det begrenser det mulige utvalget. Sannsynlig plassering av personen i norsk miljø er jo da viktig, og nettopp det kan gjerne påvises via sannsynlige relasjoner til andre dansker her. Det er det jeg prøver å gjøre for å få slutt på en usedvanlig langdryg uvisshet om svært mange personers opphav. Er det kanskje mulig med litt kommunikasjon innad i arkivverket også, slik at ikke en og samme person må gjøre hele arbeidet alene?

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (52): Min metode er altså å sammenstille allerede kjent kunnskap på en ny måte. Dette mener jeg er viktig for å komme ut av tilvante tankemønstre, der det er 'helt umulig' å finne forfedrene til ganske mange personer.

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Jeg kan ikke forstå hva som er tåpelig med å komme seg inn på Dis Norge sine medlemssider.Men finnes det enklere system for å komme seg inn på et medlemsforum som ikke skal være åpent for alle så er det sikkert velkomment med gode forslag.Personlig forstår jeg ikke problemet, og synes systemet er veldig enkelt.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

En del av tilbudene der kan faktisk brukes helt uten innlogging, så de 300 kr medlemskapet koster pr. år har jo en samfunnsmessig nytteverdi utover egne egoistiske interesser. Det er sikkert regjeringen glad for. Kanskje den til gjengjeld kunne gi arkivverket litt mer penger til nettutlegging av meget nyttige data i en for allmennheten greit tilgjengelig form?

[Gjest Finn Oldervik]

Til 55Det er vel ingen som har hevdet at det er tåpelig å komme seg inn på Dis Norge sine medlemsider. Det som er tåpelig er at 'passordpolitikken' stenger ute flere medlemmer enn ikkemedlemmer. Jeg kan ikke forstå at det er noen ulykke om ikkemedlemmer kommer seg inn på sidene. Om det er noe Dis Norge vil 'ha for seg selv', så bør de ha en intern sortering som går på E-postadresse, ikke slik som jeg opplevde at jeg ble avkrevd passord for å få lov til å svare på noen enkle spørsmål, selv om jeg har vært medlem siden foreningen ble dannet.

[Gjest Britt Iren Neergård]

Har med stor forundring fulgt denne tråden og til slutt: ”Det som er tåpelig er at 'passordpolitikken' stenger ute flere medlemmer enn ikkemedlemmer”Den eneste grunnen til å bli utestengt er at man ikke leter frem sitt brukernavn og passord. Når en klarer å bruke Digitalarkivet er det den enkleste sak av verden å logge seg inn på DIS sidene

[Gjest Jan Erik Aas]

Jeg gir meg ikke med at brannmur/virusprogram kan være en kilde til innloggingsproblemet. For noen år siden fikk jeg ikke feltet vis-neste-50 i brukerforumbildet til å virke. Årsaken viste seg nettopp å være brannmur-/virusprogrammet. Kanskje noen innstillinger kan fikses på ?Ellers er det en ide å gidde å framskaffe passordet.

[Gjest Finn Oldervik]

Til 59. Joda jeg har prøvd passordet som jeg fikk tilsendt fra Web-ansvarlig. Det funket ikke.Mvh Finn

[Gjest Jan Erik Aas]

Innlegg 60: OK, da kan jeg forstå din frustrasjon.

[Gjest Tore H Vigerust]

Om DIS-treff: Mye av innholdet i DIS-treff er feil og burde aldri vært publisert.DIS burde først opprette en redaksjon for DIS-treff bestående av ca 15 personer, som fordeler arbeidet sitt i samordning med en valgt redaksjonsleder. Redaksjonen velger arbeidsmetoder og regler for kvalitetskontroll. Alt innholdet i DIS-treff må deretter fjernes. Redaksjonen starter arbeidet med å kvalitetskontrollere innholdet - ifølge reglene. Etterhvert som innhold er klarert gjennom kontrollen, legges dette på nytt ut igjen. Resten som blir igjen, og som ikke passerer kontrollen, makuleres. Hvert redaksjonsmedlem må ta ansvar for 'sitt' redigerte innhold, og det må gå frem av innholdet hvilken redaksjonsmedlem som har kontrollert det ulike innholdet, og når kontrollen fant sted.Utopisk ? Litt sent å komme med denne kritikken nå. Jeg er faktisk den eneste personen som reiste innvendinger mot opplegget for DIS-treff FØR det startet opp. Våren 1990.MEN jeg har etter mange og dype samtaler om saken med min venn Alf Christophersen, utvikleren av DIS-treff, forstått at det ikke er meningen at innholdet i DIS-treff skal være korrekt, eller 'sant'. Formålet er rett og slett at medlemmene skal komme i kontakt med hverandre, gjennom finne felles aner. Det er gjennom felles aner en møter slektninger, og i den dialogen som oppstår mellom medlemmene (via andre kommunikasjonsformer, f eks epost) får de avklare selv hva som er korrekt og ukorrekt av anelistene.Jeg forstår altså hvordan DIS-treff skal fungere, og at innholdet dermed ikke behøver være korrekt. (Mine innvendinger gjelder jo først og fremst middelalderstoffet som ligge rute.) Men av ulike diskusjoner har jeg snappet opp at enkelte brukere anvender det publiserte stoffet i anelistene på DIS-treff asom om det skulle være korrekte anelister ! Og hvis noen av medlemmene har misforstått dette, og trodd det er korrekte anelister, mens det i virkeligheten kun er menst som verktøy for å finne andre slektninger, så synd for dem ! Men kanskje noen av dem, som derved er blitt lurt, snart - eller i fremtiden - kan slutte seg til mitt forslag til hvordan arbeidet bør gjøres for å gjøre innholdet mer korrekt ?

[Gjest Kjell-Erik Andal]

Grei diskusjon dette, men forstår ikke Finn som startet innlegget. Han er frustrert ovar at han ikke kommer inn på DIS-treff, og når han blir forklart hvordan, sier han at han ikke gidder. Hva er problemet da?

[Gjest knut fasting]

Tore: du gir en glimrende begrunnelsen for- hvorfor DIStreff bare bør være åpent for medlemmer- hvorfor Finn bare kan la hele innloggingsproblematikken seile sin egen sjø.; o} knut f

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Enig med (62). Synes at DIStreff bør være etterrettelig som slektsinformasjon. At det i tillegg også kan skape kontaktmuligheter mellom slektsgranskere er jo bra, men det er da begrenset hvor mange slike en har anledning til. Da er det mye bedre at informasjonen kan hentes direkte i en troverdig form. Hvis en ikke selv har lagt inn data, kan en kanskje heller betale en ekstra avgift for å få lov til å logge seg inn? En hundrelapp eller to i året for dette må da vel værte overkommelig for de fleste?Synes det er en uting at feilinformasjon nærmest bevisst legges ut på nett, siden slikt nesten alltid sprer seg til flere nettsider, og dermed snart ender opp som en nærmest allmennt akseptert 'sannhet'.

[Gjest Finn Oldervik]

Til 62, Tore.Takk for denne orienteringen. Dette var jo en grei avklaring når det gjelder hva man kan vente å finne på Dis-treff og hva som er meningen med forumet.Jeg begynner å lure på om det er noe jeg har misforstått. Ved et par tilfeller har jeg kommet inn på 'en side' (egentlig flere) gjennom lenker innlagt her på dette forumet. Der har deltagerne stilt forskjellige spørsmål ang. slekt som jeg enkelt kunne ha svart på. Når jeg prøvde å svare ble jeg avkrevd passord, slik at dette mislykkes. Trolig har det ikke vært Distreff-sidene jeg har vært innom, men hvilke sider er dette?Til 63. Du bør kanskje lese hele historien, dvs alle innleggene mine. Det er ikke snakk om hva man gidder, men hva man vil bruke sin tid til.Til 64. Grei konklusjon etter min mening!Mvh Finn

[Gjest Tore H Vigerust]

I DIS-treff kunne en eventuell redaksjon f eks bestemme at det kun skal gjennomgås innhold for personer føst før 1600, og at en definerer innholdet som er yngre, for korrekt. Da ville det jo bli mye mindre stoff som skal undersøkes. Eller en kunne be innsenderene legge frem bedre kildemateriale som underbygger anelistene. På den andre siden: det er usikkert om det lar seg finne hele 15 personer, eller så mange som det vil være behov for, for å redigere innholdet i DIS-treff.Jeg har hært mange troverdige historier om folk som har funnet godbiter i DIS-treff (som er korrekte). Tjenesten har hjulpet mange. Ulempen er at tjenesten også har villedet mange.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Ang. (67): Tror nok 1700 er en bedre grense. Det finnes en del uklarheter ang. slekter på 1600-tallet, som jeg f.eks. nevner om egen slekt ovenfor. Det gjelder nok også for en god del andre slike, som ganske mange ætter fra.

[Gjest Tore H Vigerust]

Gjerne 1700 for min del.Logikken bak DIS-treff-innholdet er at den enkelte innsender helt og holdent står ansvarlig for eget innsendt materiale, og at DIS ikke står til ansvar for noe som helst, utove rå bringe slektsforskerne sammen.Jeg for min del mener at en foreningen må skape merverdi i forhold til det enkelte medlems kompetanse / kapasitet. En forening må kunne tilføre stoffet bedre innhold. Nettopp slike prinsipper ligger bak utgivelser av trykte tidsskrifter, som f eks NST. Her granskes innholdet av en redaksjon, og idag, også av referenter og redaksjonsråd, før artiklene, etter at forfatteren har fått tilbakemelding og kunne få rette opp deler av innholdet, blir trykt og utgitt. Tidsskriftets utgitte innhold er kvalitetskontrollert før utgivelsen.Denne praksisen bør for all den også innføres i en forenings digitale tekstutgivelser. Et må kunne betrakte DIS-treffsom en digital utgave fra en forening (DIS) og som foreningen derved kan gå god for gjennom et redaksjonellt arbeide. Alf Christophersen, og mange med ham, har motargumentrt med at man ikke kan kontrollere alt. Men heller ikke i trykte tidsskrifter kontrolelres alt. Når DIS-treff vil utgi mye mer innhold digitalt enn et trykt tidsskrift får til (som NST), mener jeg det bare krever en enda større redaksjon.Men i DIS-treff-tankegangen har man aldri ønsket å innføre redaksjon, hittil. Mange brukere tror visst at innholdet på en slags måte er gjennomgått av foreningen, men det er ikke riktig.

[Gjest Arild Kompelien]

Her foregår to paralelle diskusjoner, som burde vært splittet? Men skitt la gå som det heter. Jeg syner Odd Roar i utgangspunktet tar opp ei vesentlig side ved slektsforskninga som gir assosasjoner og tanker. Synes selv noe av det artigste med slektsforskning er de gangene man opplever samarbeid om problemer. Forstår jeg Odd Roar rett, er det noe av det han savner. Likevel synes jeg hans tilnærming eller forventning blir feil. Greitt nok at man kan samle tidligere kunnskap, og så komme med hypoteser rundt problemer. Men for å komme videre derfra må man arbeide med hypotesene, og det betyr å grave seg ned i kilder, eventuelt finne nye kilder. Med andre ord mye arbeid som i tillegg tar tid. Ut fra det Odd Roar skriver forstår jeg ham dithen at det er andre som skal gjøre dette arbeidet. Det fungerer ikke alltid, forståelig nok.Skal diskusjonen være fruktbar bør alle parter ha noe å bidra med. Det vil si at de bør ha satt seg inn i problemet, og forsøkt å løse det gjennom de kilder man kjenner til. Utveksling av tanker kan i lykkelige tilfeller føre til at man skrittvis kan komme i mål.Det er fullt lovlig å drive slektsforskning på ethvert nivå, men kompliserte problemer det ikke er funnet løsning på tidligere lar seg sjelden løse ved en etterlysning på Digitalarkivet. Her på Digitalarkivet er det mye av det Geir nevner som at noen nyter, mens andre yter. Mye kunne folk ha funnet ut av sjøl med liten innsats. Men det er ærlig nok, det koster ofte lite å svare.Men for å komme videre med de tankene Odd Roar tar opp, er det viktig at man yter noe sjøl. Hvis ikke stopper det opp.

[Gjest Britt Iren Neergård]

Sidene hvor en legger ut etterlysninger og kan være behjelpelig med svar er SLEKTSFORUM. Adr.er [url="http://www.disnorge.no/genress/>http://www.disnorge.no/genress/ klikk på Slektsforum i øverste kolonne til høyre eller gå rett inn på lenken

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Kommentar etter (69):Personlig skal jeg gjerne betale litt ekstra i medlemskontingent hvis det kan føre til at den aktuelle foreningens ambisjonsnivå ang. kvalitet i dataene som presenteres kan heves noe.Når jeg nevner 1700 som grense, vil det bl.a. sette bom for følgende:Det gledet meg for noen år siden (da DIStreff en kort stund var åpen for alle) at jeg der endelig kunne finne løsningen på gåten om mitt slektsnavns geografiske opphav. En innsender der beretter nemlig at min (og svært mange andres) 5-tipp i Kvikne er sønnesønn av Kristen Aalborg på Øysund på Helgelandskysten, som medfører adelige aner fra slekten Benkestok til en rekke uvitende om dette stolte opphavet.Da er det litt synd at jeg ellers aldri har funnet nevnt det manglende leddet, nemlig en 'Anders Kristensen Aalborg' fra Fleskum ved Ålborg, som attpå til ifølge bidragsyteren dør på Tynset i 1703 (tatt etter hukommelsen), han skulle i så fall flytte fra Nordland ned til Jylland og så opp igjen til Nord-Østerdal for å 'passe' som far til den Kristen Anderssen som vitterlig lever der, men langt fra så lenge som bidragsyteren oppgir. Hvor mye annet slikt inneholder DIStreff egentlig, og hva er egentlig nytteverdien ved å diskutere slektstavler på dette kvalitetsnivået?Jeg legger inn dette først, så tar jeg (70) etterpå.

[Gjest Odd Roar Aalborg]

Til (70): Det ønskelige er at folk som er skikkelig kyndige i arkivarbeid går ned i materien, det hjelper vel lite om overfladiske amatører når det gjelder å finne riktige dokumenter og tyde vanskelige skrifter (regner meg som en slik) prøver å gjøre jobben. Slik innsats forutsetter jo også at en helst bor like ved de aktuelle arkivene, og kan bruke mye tid der. Hvor mange gjelder dette egentlig for?Imidlertid går det an å påpeke tenkelige personsammenhenger som kanskje kan bidra til å løse slektsproblemer, og disse må da kunne diskuteres på nettet av flere aktører som kanskje kan ha en og annen detalj å tilføye fra hver sin synsvinkel. (Da er det viktig at også 'fagfolk' prøver å bidra, for bl.a. å få luket vekk helt opplagte feil, så ikke tid brukes på disse.)Det må vel være bedre å komme litt videre på dette vis enn nærmest å ligge i en evig dvaletilstand?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg har benyttet DIS-treff svært lite (har ikke levert noe selv). Så var jeg innom helt tilfeldig for noen dager siden, og fant tippoldefar min, som da var av Franck-ætt, og som har vært helt i det blå for meg i over 30 år.Det må jeg si at jeg satte svært stor pris på! Det er ikke så lett å leite etter Ole Olsen, som i tillegg er ført opp i ei bygdebok som en antatt sønn av feil person.Dette står når du får opp resultet av søkingen:'Vi anbefaler på det sterkeste at alle data som man kommer over i DIStreff, sjekkes med bidragsyteren og mot originalkilden. Vær også klar over at bidragsyter også sitter inne med mye informasjon som ikke vises her og som du kan ha stor glede av. Dessuten blir du kanskje kjent med en fjern slektning :-)'Du får opp navnet og mailadressen til bidragsyter. Jeg tok kontakt, og fikk en svær fil med opplysninger som var av stor verdi (særlig etterslekt).

[Gjest Arild Kompelien]

Til Odd Roar i (73).Den dvaletilstanden du nevner er et resultat av at de som har prøvd, ikke kommer lenger. Nettopp derfor er det viktig selv å ta et tak hvis man skal ha forhåpninger om ny bevegelse. Å ønske at andre skal gjøre det setter ikke nødvendigvis i gang noen prosess.Din holdning der du skiller mellom amatører og proffer blir et stengsel for selv å bidra. Har man først startet med slektsforskning må man i det minste kunne lese, og da ligger mange kilder åpne for enhver. Om man er amatør går det an å lese skifter, pantebøker og tingbøker. Det er ikke så mye annet de proffe kan gjøre heller. At man finner mange dyktige blant de proffe, bør ikke være til hinder for at man som amatør også kan bidra noe. Men lite kommer gratis. Det gjelder for alle.