[#53786] Hvor kjøpte David ølet? - Ord og utrykk fra daglig tale.

[Gjest Ingvild Hansen]

Det var det året det var så bratt.Er det noen som kjenner den? Jeg syns den er så bra! Den kan dessverre ikke brukes her (Danmark) - de skjønner ikke vitsen! Ingvild

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

'Det var det året det var så bratt' kommer fra en av Øystein Sundes morsomme viser. Det var nok noe han hadde funnet på selv, ikke noe gammelt ordtak. Hele visa består av bare slike uttrykk: året det var så mye motvind, året det var så mye småstein osv.

[Gjest Vera Ilseng]

Stølle: I min familie bruker vi ordet i dagligtale; og det uttales med 'sch'-lyd. Uttrykket er sterkt knyttet til at den man kaller stølle - gjerne på bakgrunn av noe (dumt) vedkommende har gjort - er noen man er glad i. Så når vi sier stølle til noen, er det altså et positivt ladet ord! Jeg tror at ordet også fra gammelt av hadde denne positive greia ved seg, men at det mange steder har blitt borte. Det samme mener jeg har skjedd med betydningen av 'gubbe' og 'kjæring' - jeg kunne aldri tenke meg å omtale gubben som 'mannen min'! Det blir kunstig her ute på bygda, men allikevel blir jeg ofte misforstått.En annen morsom ting her i bygda er omtalen av pasienter i privat forpleining, slik som var vanlig for en del år siden. Disse menneskene, som ofte var utviklingshemmet, ble omtalt som 'paschienter' (med svært trykktung førstestavelse!), og alle visste da hva man snakket om. Det var heller ikke nødvendigvis noe negativt i den betegnelsen. Lokalt har vi fremdeles uttrykk som henger sammen med dette fenomenet - à la 'er du helt paschient, eller?'

[Gjest Aase R Sæther]

Øystein Sunde er også opphavsmann tilfulltreffaren 'Du må'kke komme her og komme her' - eit uttrykk som er komplett umuleg å oversetje. Eg trur du må vere veldig norsk for å forstå det.

[Gjest Marianne Solli]

Til Kari (146). Angående dråper, så er det 'ikke fullt før det renner over.'Og ... 'den som intet våger, intet vinner,' ... men skulle det ikke heller ha vært 'Den som intet våger, taper intet.''Når sola går ned i vest arbeider den late best.'Marianne

[Gjest Birger Forsmo]

Til nr. 152. Jeg er ikke så sikker på at det var Øystein Sunde som fant på det uttrykket. For i Nordland ble det mange ganger sagt: 'Det var et sørgelig bratt år med mye dårlig ver'.Birger

[Gjest Marianne Solli]

'Å være tung i vekt' er også et uttrykk min mor brukte om noe som ikke stemte helt overens med hva det så ut som.Og 'sørgelig bratt år' ... og 'vanskelig å finne flateste veien til toppen' er mye brukte uttrykk nordpå.

[Gjest Birger Forsmo]

Hvis vi hjemme ikke klarte å spise opp all maten (middagen) sa alltid mor: 'Det er stor skam å ete mye men større skam å forlate lite.Gjev eg låg, sa kjerringa. Ho satt på sengekanten.Angående nr.66 så husker jeg fra 1961 da jeg skulle innom en butikk i Fana og spurte om de hadde 'Fransbrød og heitevegger'. Den unge dama i butikken så på meg og på den andre noe eldre butikkdamen og sa på ekte Bergens-dialekt: Han spør om vi har fransk brød og heite vegger. Ingen av de fosto hva det var. Men i Stavanger brukte vi å kjøpe det.Birger

[Gjest Birger Forsmo]

Jeg har et spørsmål: Hvor kommer uttrykket 'Ful' fra? Jeg vet at det i Nord Norge betyr noe helt annet enn på Stavangerkanten.Birger

[Gjest Marianne Solli]

Angående uttrykket 'Gjev eg låg..' (158), så kan det virke som om det bare er å legge seg nedpå igjen, og det er det jo for de aller fleste, men noen personer har vanskeligheter med å bevege seg, så det å komme seg opp eller ned kan i noen tilfeller volde smerter. Jeg tror dette uttrykket har noe med dette å gjøre.Hva betyr 'ful' i stavangerområdet?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Til (158): Dei to butikkdamene kan ikkje ha hatt mykje greie på bergenske brød. Her er litt lesestoff om slikt: Lenke

[Gjest Birger Forsmo]

Til Marianne. I Stavangerområdet eller heller Rogaland betydde det samme som man sier om Veren (Gra-ver). Men i Nordland betydde det noe helt annet, at den og den var ful betydde sur, uberegnelig, osv. De kalte enkelte at 'han der er en fuling' kanskje ikke helt å stole, sur osv. En onkel av meg kom på besøk fra Nordland og til Stavanger. I den forbindelse så inviterte min far og mor en del av vennene sine, som hørte til på Bedehuset. Mor hadde strikkemaskin og en av gjestene spurte om hun strikket mye. 'Nei, sa mor, 'for den er så lealaus (altså stativet den sto på). Ja, men det er ikke noe problem svarte en av mennene som var snekker. 'Det er ikke noe problem, det er bare å slå på noen jokkerter. Min onkel ble nokså storøyd. En av dame sa. 'Nå må du ikje bare peise i oss'. Nå de hadde gått så kom en av damene tilbake og sa: 'Jeg glømte taska mi'.Da de var gått sa min onkel at han aldri i sitt liv hadde hørt så mye griseprat av Bedhusfolk. Derfor kan der være stor forskjell på ordenes betydning fra Nord-Norge og Sør-Norge.Birger

[Gjest Marianne Solli]

Akk ja, de kan få sagt det disse 'bedehusfolka.' Du kom med noen gloser jeg ikke har hørt på mange år.Marianne

[Gjest Ola Ljødal]

Øystein Sunde har nok hørt spesialuttrykkene i Odalen, der de også sier:' Det var det året alle potetene var like store.' Så akkurat disse uttrykkene har han nok annammet.

[Gjest Birger Forsmo]

Marianne. Det var nok ikke 'bedehusfolka' det var noe i veien med, for dette var gjengse uttrykk i Rogaland!Birger

[Gjest Marianne Solli]

Sa æ at de` va nåkka i veien med bedehusfolka?Marianne

[Gjest Birger Forsmo]

Marianne. Sa jeg at du sa det?Birger

[Gjest Marianne Solli]

Neeeei, og da er vi jo 'enige og tro til Dovre faller vel'?Marianne

[Gjest Birger Forsmo]

Flott, Marianne!Birger

[Gjest Marianne Solli]

Så er det noe med 'det er et kleint menneske som aldri gjør feil.'Takk for hilsen, Birger :)Marianne.

[Gjest Inger Falch-Jacobsen]

Kjenner noen til opphavet (ikke betydningen) til uttrykket 'vinningen går opp i spinningen'? Jeg får assosiasjoner til garnframstilling, og føler at uttrykket er snudd om og modifisert fra 'spindingen går opp i (t)vindingen'. Når man lager garn skal fibrene først spinnes til tråd, og deretter trådene tvinnes til garn. Tvinner man feil vei, løser tråden seg opp. Prøv selv!Og så er jeg glad i 'fint skal det være, sa kjerringa, hun tørket bordet med kattungen'. Dette er en sammenblanding av 'fint skal det være, sa kjerringa, hun fikk en mahogniflis i baken', og 'en får klare seg med det en har, sa kjerringa, hun tørket bordet med kattungen'.En søt historie med kattetema: Mannen som våkner etter fyllekalas av at katten går over gulvet: 'Er du enøyd, du da, katte!' Kona svarer: 'Katta kommer ikke, ho går!'

[Gjest Finn Oldervik]

Hehehe!Godt å få fram smilet alt frå morgonen. Har ikkje høyrd desse før.

[Gjest Marianne Solli]

Til 171. 'Vinningen går opp i spinningen' skriver seg fra lønnsomheten ved denne prosessen, som er heller skral; fortjeneste og tap går nærmest opp i opp. (Omtrent som om man gir ut en slektsbok vel?;)Morsomme uttrykk du kommer med, Inger :)Ellers: 'Måtehold er en dyd,' sa kjerringa; hun rakte gebisset til mannen, så han også kunne få smake på maten.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Dersom noen var fattige eller satt heller dårlig i det, sa min mormor: 'De var så fattige at rottene gikk baklengst ut döra med tårer i öynene.' Har aldri hört andre enn min mormor og min mor bruke dette uttrykket.

[Gjest Reidun Søbstad]

'Nei, de' e' ikkje alt som piffte som kjem på vaggel.' Dette uttrykket hørte jeg for første her om dagen da jeg snakket med en eldre kar fra Rogaland. Det var hans avslutningsreplikk på en liten prat vi hadde om livets videverdigheter.Reidun Søbstad