Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#53786] Hvor kjøpte David ølet? - Ord og utrykk fra daglig tale.


Recommended Posts

  • 2 uker senere...
Gjest Elsa Waagenes Udbjørg

Jeg vet ikke om dette har vært lagt inn under et annet emne, men da jeg lette i 1900-tellingen for 0301 Kristiania, kom jeg over en gift kvinne i Sigurds gade 5 som, under 'Yrke', 'Suger paa Bjørnelabben.' Ville man ha uttrykt seg slik ved en Folketelling?

Gjest Hilde Stavem

I yrkestitlene på dem som ikke er hovedforsørgere kan det virke som det er litt ironi i folketellingene.I FT 1801 på en gård i Lesja er en mann på 44 år ført opp med hushald: 'i huset af medlidenhet' og yrke: 'uhældig kiøbmand af fridericstad'.I FT 1865 på en gård i Nordland er en gammel mann ført opp som 'strandsidd. gammel og svag', og på en annen gård står det 'en gammel fisker som er givet livsbrød'.På FT 1865 i Gudbrandsdalen har en husmann med jord, som også er skredder og skinnfellmaker, skrevet at kone og en voksen datter 'spinder meget'. Om barna på 14 og 8 år har han skrevet at de 'betler ofte'. Er dette ironi, eller kan de virkelig ha tigget for å bidra til husholdningen?

Gjest Per Nermo

Jeg kan ikke se noe islett av 'ironi' eller forsøk på humoristisk kommentar i noen av de nevnte (innlegg #467), som etter min mening er nokså presise beskrivelser av personens livssituasjon, der yrke ikke er relevant. 'Av medlidenhet' og 'af charité' benyttes om hverandre i tellingene, og beskriver vel nærmest at personen bor 'på legd'. (Det fantes ikke noe utbygd sosialvesen/trygdesystem, og ingen gamle- eller sykehjem !). Vedkommende var altså ute av stand til å forsørge seg selv, og ble ydet mat og husrom ('givet livsbrød') mer eller mindre uten vederlag av folk som hadde ressurser til dette.'Strandsitter' er en vanlig 'yrkesbetegnelse' i folketellingene i kyst-distriktene.På Nannestad så jeg en ung mann som i iflg. merknadsfeltet var blitt 'blindet av sin egen tamme stork'. Dette er vel i grenseland av hva som er nødvendig av detaljer i en folketelling ....

Gjest Per Nermo

Forøvrig var det vel i FT 1865 ikke slik at det var medlemmer av husstanden som selv fylte ut telle-skjemaene; dette ble nok gjort av en 'øvrighetsperson' (prest eller annen skrivefør) som besøkte husstanden. Derfor finner vi gjerne de samme uttrykk og betegnelse anvendt hyppig i samme geografiske område.

Gjest Aase R Sæther

Eg har site her og kosa meg med denne tråden til frukosten, og hengjer meg opp i eit lite ord i (386) - der avsluttar Kirsten Olaug Mølstre, Haugesund, med helsinga Nanna då, og då får eg lyst til å spørje kvar i landet (utanom Haugesund) er denne helsinga gangbar blant vaksne?På våre kantar veks ein frå dette ordet omlag samtidig med bleiene.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.