[#53912] Petter Christian HÖIER/HÖYER angivelig f. i Molde ca. 1790 - hans opphav sökes

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Arnfrid's innlegg # 549;- hvilken imponerende liste med referanser når det gjelder Tönder! - et stort takk, Arnfrid.Jeg har også hatt kontakt der når det gjelder HEGELUND/HEGGELUND.Skal forsöke å svare Ola TEIGE noe mer utförlig hva angår Höjer senere denne helgen.

[Gjest Per Nermo]

Jeg har nå ''lagt ut'' en oppdatert utgave at mitt slektsregister på web'en, der jeg bl.a. har lagt inn en del av de HØYER, HOYER, HØIER, HØJER som er diskutert her. Se (http://nermo.org/slekt/index/ind0998.html). 'Neste bunke' fås ved å trykke på 'NEXT'. 'BACK' går bakover igjen.Kommentarer er kjærkomne, gjerne til e-mail adr. nermo(a)online.no.

[Gjest Per Nermo]

Vær obs. på at 'Ø' sorteres som 'O' i min database.

[Gjest Per Nermo]

Det ser ut til å være over 130 HØYER, HOYER, HØIER, HØJER pr. dags dato i registeret mitt.

[Gjest Per Nermo]

Det er ikke til å stikke under en stol at registert mitt inneholder en god del antagelser og hypoteser. Der en persons foreldre ikke er verifisert, er dette i de fleste tilfeller anmerket ved teksten ''(usikre foreldre)'' i forbindelse med vedkommende fødsel eller dåp.

[Gjest Morten Søgård]

Ser at du har fått med 'mine' Høyer.Jeg er ikke sikker på at det er dem som er foreldre til min ane Anna Kirstina Loemand.http://home.online.no/~m-soega/768.htm

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Per's innlegg # 552 - 555;Imponerende!Gjentar for sikkerhets skyld lenken til Per NERMO's homepage hva angår oppdatering om HÖYER/HÖIER;http://nermo.org/slekt/index/ind0998.htmlSom 'forsiktig' nevnt i innegg # 523 var dette et önske som hadde oppstått etter en lang PCH-debatt med flere sub-tråder om mange ulike HÖIER/HÖYER-grener. En kan lett miste tråden - som noen har uttrykt det.Mange takk til deg Per for at du realiserte det vårt önskemål med registreringen av de hittil ca. 130 H-ere.MvhThomas

[Gjest Per Nermo]

Takk for takk'en, men (som sagt), jeg garanterer ingen oppfølging ....

[Gjest Per Nermo]

(556/Søgård) Hvilke alternativer har du som foreldre til Anna Kirstina Lohmann/Loemand f.1704 ?

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Per's innlegg # 558;- Forståelig, - men det er jo mer enn et godt utgangspunkt, og ikke minst som en 'felles' database som en lett kan referere til.

[Gjest Morten Søgård]

Til Per Nermo: Jeg har ingen andre alternativer enn de du nevner.Men jeg trodde at det dreide seg om den Peter Høyer som var fullmektig for Giord Andersen i Christiania på førsten av 1700 tallet, noe som ble tilbakevist av Ola Teige tidligere her i tråden.Han Peter Johansen Høyer blir født og dør i Danmark.Men er den eneste som passer ved søk på Family search.Denne Eskild Loemand da, som er gift med Marina Høyer,Anna Ks søster,kan det være mulig at han er den samme Eskild som nevnes blandt Den Fierde Rode i Manntall for Kjøbenhavns brannstyr av Bergen by 1731 http://www.vigerust.net/by/bergen1731.html ?

[Gjest Per Nermo]

(561/530:) Hvem/hva var egentlig denne Giord/Gjord Andersen i Christiania, som 1703-1711 hadde Peter Boysen Høyer (1677-1721) som fullmektig ? Denne Peter Boysen Høyer ble altså senere toller i Chria. 1705, materialforvalter i Kr.sand og kst. fogd i Nedenes, bosatt i Bringsvær. Hvordan monne han være ''svoger'' av Andreas Svennichsen Høyer, kjøpmann i Kristiansand og ''fetter'' av Melchior Høyer, fogd i Telemark ? Kan noen angi nærmere disse slekts-linjene ?

[Gjest Per Nermo]

Var det denne Gjord Andersen som i 1678 ble g.m. prestedatteren Elisabeth (Samuelsdatter ?) Thrane ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Gjord Anderss. er omtalt NST 8: 41, 44 fl, 23: 77, 27: 19Utrover det har jeg ikke noen opplysninger, men er det denne?'Andersen, Gjord, 1651-1720, Handelsmand, Assessor i Overhofretten. Han var født 5. Marts 1651 i Jylland og var formentlig allerede i 1670-Aarene bosat som Handelsmand i Christiania, hvor han nævnes som Stadskapitajn 1692; 1699 fik han Bestalling som virkelig Kommerceraad, var før 1709 udnævnt til Kammerraad og fik 1712 Justitsraads Titel; han var derhos Assessor i Overhofretten, hvor han i 1718 fungerede som den ældste. Under Krigen i Norge i Begyndelsen af det 18. Aarhundrede var han Forpagter af «de fire Species» (Vin, Brændevin, Salt og Tobak) og skal derved betydelig have forøget sin allerede før anselige Formue. 1697 kjøbte han i Forening med Jørgen Poulsen Sædegaarden Fossesholm paa Eker og 1712 efter sin Svigerinde, Oberst Jacob v. Bülows Enke, Aker i Vangs Sogn paa Hedemarken. Han døde i Christiania 19. April 1720 og var siden 1678 gift med Elisabeth Thrane, f. 23. Juni 1650, d. paa Gaarden Berg ved Christiania 1. Nov. 1713. Hun var en Datter af Hr. Samuel Poulsen Thrane, Sognepræst til Nes paa Romerige, og havde med Gjord A. 6 Sønner og 2 Døtre, af hvilke 2 Sønner og 2 Døtre overlevede hende; de sidste bragte ved deres Giftermaal Formuen til Familierne v. Rappe og Scheel.Nicolaysen, Norske Stiftelser III, 911. J. B. Hass’ Ære- og Efterminde, Mskr. Nr. 338 in fol. i Univ. Bibl. i Chra. ved Aar 1720. Ligprædiken over hans Hustru af B. Diechman, Kbh. 1714.H. J. Huitfeldt-Kaas.' (fra Dansk biografisk leksikon)

[Gjest Per Nermo]

(564:) 'Utvilsomt' samme mann, i 1690-årene blant Norges rikeste menn, skodde seg bra på sitt embede, tydeligvis.Datteren Dorothea ble som 41-årig jomfru gift med opphavsmannen til begrepet 'rappenskralle', den etter sigende særs storkjefta baron, generalløytnant, stiftsamtmann i Akershus, mv., Friderich Otto von Rappe (1679-1758), om hvem Stiftsprosten i Akershus, Otto Holmboe skrev i sin dagbok:''1758 2. dec. døde Gen.-Lieut. Fredr. Otto von Rappe i Kiøbenhavn efter nogle Aars urolig Omflakken. Han var født i Frederikshald 3die Oct. 1679. Var yndet af Faa, medens han levede, begrædt af Ingen, da han døde, saa han ved sin Død gjorde Verden den største Tieneste, han nogensinde har gjort. 3 Stene i blren.'' (Kilde: innlegg av Per B. Lilje på Rootsweb, Lenke).

[Gjest Per Nermo]

F.O. von Rappe var også Ludvig Holberg's modell for ''den stortalende soldat''.

[Gjest Ola Teige]

Gjord Andersen var trelasthandler og kjøpmann, og han var 1703-1707 tollforpakter sønnenfjells (med tittelen generaltollforvalter). Peter Høyer var ansatt privat av Andersen, men med oppgaver knyttet hovedsakelig til drift av tollforpaktningen. Andersen var ganske riktig som sagt en av Christianias rikeste rundt 1700.Hvis dere tillater meg å drive litt skamløs reklame for mine publikasjoner: Les mer om Gjord Andersen, hans næringsvirksomhet og hans forpaktninger her: [url="http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=020022808&kid=biblio>Lenke, her: Lenke og her:

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Per's innlegg # 562;- ja, det er et interessant spörsmål du stiller her. Personlig har jeg ikke mulighet å svare direkte på det, men det er kanskje andre som har noe (mere) å bidra med.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Ola's innlegg # 567;- du er mer enn velkommen til å 'gjöre reklame' for dine publikasjoner i denne PCH-tråden. Veldig interessant!Som tidligere nevnt her skal jeg ved förste leilighet mer enn gjerne svare på ditt innlegg # 548.Nok en gnag takk for dine bidrag.

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Ola's innlegg # 548;- endelig kommer det utlovede svar. Höjer er som du påpeker interessant å besöke av flere årsaker. Som nevnt i innlegg # 362 tok vi (4 PCH-aettlinger) i Desember kontakt med et par instanser i området da vi önsket en mere generell orientering. Imidlertid lot besöketseg da ikke realisere pga kompliserte flyforbindeler etc.Formålet var/er fortsatt en ren allmen orientering, - og i saerdeleshet eventuell informasjon i denne PCH-tråden bl.a.Boken du nevner av Claus C. ROLFS i 2002 er allerede bestilt.Vi har vaert i kontakt med bl.a.;- Institut for Sönderjysk Lokalhistorie (ISL)- Tönder Museum- Söfartsmusset i AabenraaDessuten er besök ved Tröjborg Slotsruin, Holmen Museet ved Lögumkloster og Höjer Mölle- og Marskmuseum etc. önskelig.Som nevnt tidligere har vi blitt bemött med en veldig stor velvilje og hjelpsomhet, - og vi ser frem til å realisere besöket.Det sökes ikke eksplisitt etter kilder hva angår innvandringen til kun Norge fra dette området.Ved Riksarkivet i Haag, - via Arbeidsgruppen for geneaologiske undersökelser i Tyskland, har vi også samlet inn en del interessant litteratur fra dette 'grense-området'. Det samme gjelder for Universitetet i Groningen, men det meste foreligger på Nederlandsk.Om du önsker naermere data og kontakt-personer så oppgi gjerne en e-post adr. MvhThomas

[Gjest Inger Eide]

Det har vært rolig her en tid, kanskje arbeides det i det stille.Har noen av dere sett disse papirene beskrevet i Anthon M. Wiesener: Katalog over Bergen Museums manuskriptsamling ...LenkeMs. 98 A Stormernes Genealogie. Et stykke av Stormenes genealogi med oplysninger om slegtene Nyrop, Smidt, Høyer, Leth, Coldrup, Sommerfeldt, Nimb, von Ophoven. Skrevet i sidste halvdel av 17- tallet. 4°. 6 beskrevne blader. H.Kan man bestille kopi?IE

[Gjest Thomas Friis Konst]

Til Inger EIDEs innlegg # 571;- mange takk for henvisningen til WIESENERs katalog.Det er som konstatert rolig i tråden, - så kanskje også andre arbeider i det stille.Selv vet jeg ikke om det kan bestilles kopi av omtalte kilde, men det er mulig at andre her i Forumet kan svare på spörsmålet.

[Gjest Thomas Friis Konst]

God Påske,- til alle som deltar og fölger denne såkalte PCH-tråden.Det er som Inger EIDE påpeker i innlegg # 571 - kanskje slik at det arbeides i det stille.Imidlertid går vi videre med saken her, - og når det foreligger nye data vil de bli lagt ut.Takker for all interesse.

[Gjest Arnstein Rønning]

Her fant jeg noe som veldig KANSKJE kan ha noe med Høyer i Trondheim å gjøre. Det er hentet fra ei nylig utkommet bok 'Adels- og våbenbreve udstedt af danske (unions-)konger indtil 1536' utgitt av Nils G. Bartholdy.Herman Hoyer får av hertug Frederik (1) for ærbarhed, ærlighed, dyd og fornuft for seg og sine etterkommere et våpen til evig tid - dato 15. februar 1513.Det vises bl.a. til Knud Gether: Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge. Lyngby 1986-87, s. 821.Brevet er på gammel tysk, og jeg har funnet følgende som synes å beskrive våpenet:'..vnse leue getrowe Herman Hoyer van Gade begauet ock vor vnns thom dudermaell hochlich berömt is vnnd darumme mit wolbedachtem mode gudem Rade vnd rechtem weten demsülven Herman dit nage-schreuen Wapen vnd Cleinat mit nhamen (så kommer vel beskrivelsen) einen roden Schilt darinne dat öuerhalue deill eines Einhirns vnd op dem Helm derglicken Alsdan dassülue wapen vnd Cleinat...osv'Slik jeg forstår dette, har våpenet et rødt skjold og inne i dette, den øvre halvdel av en hvit enhjørning og det samme på hjelmen, dvs en halv hvit enhjørning.

[Gjest Arnstein Rønning]

Nå ser jeg at også 'Danske adelsvåpen' av Sven Tito Achen nevner dette våpenet. Det som blir litt spesielt, er at det her står følgende:'Høyer. En halv enhjørning i hvidt. På hjelmen en halv rød enhjørning. Uradel, Sønderjylland. Herman Høyer i Husum 1526; Johan Høyer i Ejdersted 1630. NDA side 135.'Boka beskriver et våpen med motsatte farver i forhold til det originale brevet.