Gå til innhold
Arkivverket

Hvem var Anders Knudson Skilbrei, Gaular SF f. ca. 1740 sønn av?


Rune Thorstensen
 Del

Recommended Posts

På 9.3.2015 den 21.18, Knut S. Andersen skrev:

Takk for raske og grundige svar. Kjenner du til boken Fedraminne av Martin Raaheim (Hamar 1983)?

Her er det listet opp navngitte aner for Simon Olsen Næs (Haukedalen) 5-6 generasjoner (tilbake til 1500-tallet.

Kan sende deg PDF fil hvis det er av interesse.

 

Nå finns denne boken tilgjengelig på nb.no

 

Fedraminne frå Sunnfjord og Mjøsbygdom, Raaheim, Martin | utgivelsesår = 1983

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092048073

 

Men, jeg vet ikke helt om jeg stoler på det som står der. Mye er rett, og det er tydelig at her har han gått gjennom kilder i dybden. Der det er henvist til skifter finner jeg begrenset med feil, men noen plasser har det nok gått litt vel fort i svingene. Men, så er det de deler som totalt mangler kildehenvisninger. Hvordan har han kommet til disse resultatene?

 

Eksempelvis fra side 62

 

image.png.26b148a2e88812b93438f233e0c677c1.png

 

Det er helt korrekt at denne Peder Sjursen var fra gården Hage og var bosatt på Hov, men er han far til trioen Ola, Eirik og Lars Pederssønner som beviselig var brødre, og hvor har han funnet en datter Marte?

 

Fra panteboka kan man lese at denne Peder Sjursen hadde en sønn Tore som var bosatt på gården Kleppe i Fjaler.

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - II Tinglysing, Bb: Pantebok nr. II.B.6a, 1742-1769, s. 95
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070808181168
Kiendes jeg undertegnede Peder Siursen How og hermed vitteliggjør at have soldt skiødet og afhendet til velærverdige og vellærde Hr. Friderich Arents sogneprest til Askevolds prestegield i Sundfjord, en halv laup smør med bøksel og herligheder udj gården How i Indre Dahle skibbreide og bemelte fogderi beliggende hvilken jeg mig af sl: og høylovlig i .... Kong Friderich den Fierde efter skiøde af 25. februar 1727 ....... bla bla bla
... Hvilket jeg med mit nafn og zignete bekrefter, samt til vitterlighet af min kjære søn Tore Pedersen og Nils Johansen Helgeim underskrevet og forseiglet. Helleviig=gaard d. 30 oktober 1747. Peder Siursen Hof mit signet, Tore Pedersen Klepes hands navn skrevet med påholden pen, Nils Johansen Helgeim.

 

Og i Fjaler-boka, bind 2, side 125 fremgår følgende:

 

"Kleppe. L.nr. 123. Br.nr. 4. Gamal skyld: 1 pd. 13 1/2 m. 3 dal.
5 sk. Ny skyld: 3,12 m.
Ole Jensson var bonde på dette bruket 1708-1741. Han fylgde
etter Anders Knudson, nemnd 1683 og 1701.
Hans Nilsson var brukar 1742-1744, og Thore Pederson 1745-
1758."

 

Historien i Fedraminne kan fortsatt være korrekt selv om han tydeligvis ikke har funnet denne sønnen Tore,, men hva er kildegrunnlaget?

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1755-1760, s. 10b-11a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640579
Peder Siursen Hof vitner på tinget i 1756. For 42 år siden dro han fra gården Hage. Nå er han bosatt på Hof og født på gården Hage.

 

Her er for øvrig flere andre som vitner og redegjør hvor gammel de er og hvor de er født, så for de som ønsker å finne håndfaste kilder der personene selv forteller deres fødested har slike vitneutsagn høy grad av troverdighet.

 

Eksempelvis får vi her høre fra Britte Jonsdatter Nes hvor gammel hun var i 1756 og hvor hun var født.

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1755-1760, s. 9b-10a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640578

Tinget på Indre Dale i 1. mai 1756:
Vitnet Britte Jonsdatter Nes er innstevnet på tinget. Hun forteller om seg selv: Britte Jonsdatter Nes mod 70 år gammel forteller at hun er født og opalt på gården Hatlestad.

 

At hun var fra gården Hatlestad kan også utledes av andre kilder.

 

Her kan man jo se på side 615 i Gaular 4 hva som står om hennes fødested. Ørnehaug er skivebom, men hvor har de hentet den opplysningen fra montro?

 

Fra samme kilde:

 

Marthe Jonsdatter Selstad over 80 år gammel forteller at hun er opalt på Hatlestad
Mons Årberg mod 60 år gammel forteller at han er opalt på Hage
Otte Hermandsen Waagen forklarte at han for 34 år siden bega han seg fra Hage hvor han er født

 

Hvem var denne Marthe Jonsdatter på Selstad datter av?

Hvem er denne Mons på gården Årberg som tydeligvis er fra gården Hage?

 

Finner ingenting om disse folkene i Gaular--bøkene....

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 28.3.2016 den 15.06, Rune Thorstensen skrev:

 

 

På 28.3.2016 den 14.34, Lars Østensen skrev:

# 95 Knut må ha vært gift 3 ganger. Kone # 2 er for meg ukjent. Barn med siste kone var:

 

Anno 1749 den 9 april ...blev skifte holden paa den gaard Hielmeland .... efter afg: Marta Olsdatter .... enchemanden Ole Olsen paa den ene og den S: qvindens børn navnlig:

1. Anders Knudsen boer paa Qvamme
2. Agate Knudsdatter gift med Peder Tostensen Langeland
3. Sÿnneve Knudsdatter gift med Knud Andersen Yndestad
4. Ales Knudsdatter gift med Anders Simonsen Niøsen

alle myndige og nærværende .......

 

Sammenlign med skiftet etter Peder Knudsen. Peder og hans fullsøsken må ha vært av Knut Hjelmelands andre ekteskap der mor er ukjent. Peders halvsøsken er av første og siste ekteksap.

 

Anno 1728 den 19 Apill blev holden arveskifte og deling paa gaarden Yndestad ..... efter den afg: mand Peder Knudsen i mellom hans efterlevende hustru Inger Ingebrigtsdatter, og den afdødes søskende nafnlig:

Halvor Knudsen
Alis Knudsdatter
Synneve Knudsdatter
Maritte Knudsdatter

Som er den avdødes fuldsøskende (Jeg har satt navn på deres mor i parantes slik jeg forstår det)

Johannes Knudsen (mor Ales)
Ole Knudsen (mor Ales)
Anders Knudsen (mor Marta)
Aagathe Knudsdatter (mor Marta)
Synneve Knudsdatter (mor Marta)
Alis Knudsdatter (mor Marta)

Som er den avdødes halvsøskende
 

I tingboka stevnes Knud Hjelmeland for gjeld på 2 Rd etter sin salige sønn Anders Knudsen etter dom av 3. desember 1715.

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1717-1721, s. 11b-12a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660595

 

image.thumb.png.830fdac98eb8791d7a0ab3cc0109af04.png

 

Så ja, Knud Hjelmeland hadde 2 sønner som het Anders Knudsen, og den første må være død før 1715. Vi kan da anta at den andre Anders Knudsen som havnet på Kvamme var oppkalt etter han.

 

Det er den Anders som var født ca 1691 som kalles salig i denne dommen fra 1715, og derved blir det selvfølgelig bare rot i Gaular-boka jmf.:

 

image.png.a282e40726570ecd17d7f1de238d03c7.png

Endret av Lars Østensen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mere fra Hjelmeland. Gaular, bind 6a, side 366:

 

image.png.0982fd5e75ae1d5604a0634410e8035a.png

 

Anders Pedersen Hjelmeland var ikke gift med enka etter Jakob Andersen. Han var gift med en datter av Jakob Andersen. Sønnen til Jakob Andersen, Mads Jakobsen, var forlovet med en datter av Knud Hjelmeland. Dette fremgår av tingboka:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1712-1714, s. 159b-160a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401630553
Til samme tid og sted hafde Knud Hielmeland nu atter ig(ien) ladt varsle Anders Hielmeland for et løfte sl: Madz Hielmelands fader sl: Jacob Hielmeland med citanten Knud haver indgaadt, hvilket Knud videre ville referere sig til det for... her  i ???lagde forfadede indlæg. Anders Hielmeland fremkom og tog til gienmælle beraabte sig saa ej at have indgaaet noget løftte eller contract med Knud Hielmeland i ringeste maade tilmed forrettede Anders Hielmeland at som han haver ej hørt noget tale at Citanten fordrer paa skiftet etter sl: Jacob der var hans værfader iche heller den tid benefnte Anders bøxled sin værfaders jord Hielmeland som sønnen sl: Madz skulle hatt der var forloved med Knud Hielmelands datter, videre ??? Anders ??? at svare hertil......

 

Tillegg:

Dom i saken ble at Knud Hjelmeland måtte søke regress mot enken etter Jakob Hjelmeland for dette løftet om ekteskap som ble gjort mellom Jakobs sønn Mads og Knuds (ikke navngitte) datter. Mads har tydeligvis avgått med døden etter 1710, men før dette giftemålet ble fullbyrdet. Og slik jeg leser saken var avtalen at dette paret skulle få overta gården etter Jakob, og at det er derfor Knud Hjelmeland stevner Anders Pedersen Hjelmeland som tydeligvia overtok gården ved å gifte seg med en datter av Jakob Hjelmeland.

 

 

 

Endret av Lars Østensen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10.5.2014 den 15.42, Lars Østensen skrev:

# 47 Det står for øvrig at de 2 ektemennene til Ingeborg Simonsdatter bodde på Næss i Wigs sogn. Jeg antar at dette er gård nr. 46 Nes i Viksdalen sogn (Gaular bind IV), men der finner jeg ingenting om de 2 ektemennene hennes. Opplysninger som klargjør hvilken gård Næss i Wigs sogn dette er mottas med takk......

 

Halvsøsteren til Simon Olsen Kvamme finns det skifte etter. Hun er benevnt som barn # 7 av Lars Giertsen Ness i Wigs sogn og Ingeborg Simonsdatter. Kalles da Kari Larsdatter gift med Hans Jonsen Qvamme

:

Anno 1757 den 14de october ......blev paa den gaard Qvame ........ efter afdøde ? qvinde Kari Larsdatter i mellom ægtemanden Hans Jonsen paa den ene og i ........... ægteskap aflede børn og arvinger paa den anden side:

1. Sønnen Ole Hansen boende paa Hattlestad i Wiigs sogn
2. Datteren Sigri Hansdatter gift med Hans Anthonsen Furre i Aschevolds sogn
3. Datteren  Sigri Hansdatter  den yngste gift med Rognald Angidal i Førde sogn
4. Ingeborg Hansdatter gift med Ludvig Jonsen Qvame
 

 

image.png.f4c099123c15da8e9b377da37da7100a.png

 

Det stemmer, og hennes første ektemann får vi vite navn på i tingboka:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1709-1711, s. 183b-184a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401630371
Karen Nes stevner Nils Eikeland på tinget for ukvemsord og gjeld i 1711. På hennes vegne møter hennes broder Simon Kvamme. Dette gjelder 4 Rd som står på rente.

 

Og videre fra tingboka:

 

Niels Eicheland der var ???? vedgick at være skyldig til Karen Næss .....derimod beraapte hand sig paa at have hafft Karen Næss sin mand ved nafn Hans Bergersen til kost hos sig en tid lang som var paa en tid 20 uger saa 14 dager, iblant 3 uger....

 

image.png.79ad7fd4642ce6c78123437bcf304b11.png

 

Og dette fremgår av Fedraminne-boka, side 63:

 

image.png.1a911dc9eb4c213876405b14433c4bcc.png

 

Her er minst 3 feil. Kona til Lars Johannesen het Anne Olsdatter. Paret hadde kun 6 barn, og Kari Larsdatter gift med Hans Jonsen Kvamme var ikke barn av dette paret, men hun var derimot halvsøster til Anne Olsdatter gift med Lars Johannesen Hov.

 

Mao. så er det all grunn til å være skeptisk til det som fremgår i den boken......

 

Endret av Lars Østensen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under gården Hestad fremgår følgende i Gaular, bind 4, side 672:

 

image.png.8863a102f1b35ea7f8f7d299947c95f1.png

 

Ingen kone angitt, men hun het Anne Olsdatter og var enken etter Lars Torsen Hellebust jmf.:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - II Tinglysing, Ba: Pantebok nr. II.B.1, 1727-1731, s. 407
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070808170410
Kari Larsdatter Ness skriver under på en regning til kjøpmannen på vegne av sin mann Jon Olsen Ness i Viks sogn. Som medunderskriver er hennes stefar Johannes Hestad.

 

Men, det som er mer interessant er denne Johannes Jonsen Hestad som dør uten livsarvinger og der det er angitt en mengde utarvinger:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - IV Skifte, Ac, 1742-1763, s. 187b-188a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126700651

 

Her er det meget vanskelig å lese hva som står, men jeg ser at han hadde en halvbror Ole Johannesen som var død. Denne Ole Johannesen bodde på Åse, men hva er mulig å få ut av informasjon fra dette skiftet på tross av at det knapt er lesbart?

 

Fra Gaularsoga, side 185:

 

image.png.71b78ae528e244d196326399109ce8f5.png

 

Problemet er at det som står der umulig kan stemme gitt det som står i skiftet.

 

Den første arvingen som nevnes er hans brodersønn Lars Nilsen Hestad. Videre nevnes halvbroderen avgagne Ole Johannesen barn som starter med sønnen Erik Olsen Hage i Førde sogn som er død og har etterlatt en sønn Ole Eriksen på Abildset i Vefrings sogn og en datter Dorthe Eriksdatter som er død og har etterlatt 2 barn. Deretter kommer sønnen Ole Olsen Åse i Bygstad sogn osv.

 

Nå er det tilfeldigvis slik at denne Ole Olsen Åse som er en av arvingene i dette skiftet også døde uten livsarvinger slik at det er et skifte til som omhandler deler av samme persongalleriet:

 

Anno 1768 den 23de November ...... lensmand Hans Hansen Grønhaugen og 2de vurderings mand .... blev paa gaarden Aase i Bøgstad sogn foretaget registrering og vurdering efter afdøde daurmand Ole Olsen til paafølgende skifte og deling i mellom enken Marte H?????datter og den afdødes efterladte nærmeste arvinger navnlig:

1. Broder Erich Olsen Hage død og efterladt sig:
a) Ole Erichsen Arildset (skal være Abildset gitt skiftet over) ogsaa død og efterladt sig 3de sønner og 3de døttre hvis moder ved sidste skifte-session mødte og angav saavel deres navn og alder som og da for ? for? under Svanøe-bisp? juridiction befinnende formynder som følger:
I. Erich Olsen 15 aar gl: formynder Jens Siursen Øfre -redne?
II. Siur Olsen 8 aar gl: formynder Anders Hendricksen Lien
III. Hendrich Olsen 6 aar gl: formynder Lars Olsen Arildset ... efter moderens forlangende blev insadt Martin Martinsen Vasbotnen ....
IV. Helge Olsdatter 16 aar gl: formynder Martin Martinsen Vasbotnen
V. Sophia Olsdatter 12 aar gl: formynder Mads Iversen Lovig?
VI. Sara Olsdatter 4 aar gl: formynder Rasmus Endresen Nydale
b) Daarte Erichsdatter Hage som efterladt sig 1 søn og 1 datter navnlig:
I. Erich Larsen 14 aar gl:
II. Syneve Larsdatter 17 aar gl: for? begges fader Lars Gregoriussen Hage blev formynder
2. Broderen Johannes Olsen Aase død og efterladt sig følgende børn navnlig:
a) Siur Johannesen Aase
b) Ole Johannesen Fusche ogsaa død og efterladt sig en eneste søn ved navn Johannes Olsen 7 aar gl: til formynder stiffaderen Anders Josephsen Fausche
c) Orloug Johannesdatter gift med Jørgen Christophersen Haaland
d) Brithe Johannesdatter gift med Knud Østensen Strand
3. Marte Olsdatter Espeland død og efterladt sig 5 børn navnlig:
a) Axel Gundersen Bringeland ogsaa død og efterladt sig en søn ved navn Frantz Axelsen 22 aar gl: til curator Lars Bøgstad
b) Johannes Gundersen Lunde
c) Anna Gundersdatter Hougsbøe ogsaa død og efterladt sig 1 søn og 1 datter navnlig:
I. Johannes Andersen 22 aar gl:
II. Marta Andersdatter 24 aar gl:
Til formynder Simon Andersen Kvegalia?
d) Synneve Gundersdatter gift med Lars Hermandsen Berge
e) Ingeborg Gundersdatter Fureness ogsaa død og efterladt sig 3 umyndige sønner ved navn Mads, Halvor og Gunder Olssønner for ? faderen Ole Halvorsen Fureness tilformynder blev beskikket
4. Søsteren Synneve Olsdatter gift med Ole Tønnesen Lien

Ellers indfant sig og registrerte efter den afdøde ved navn Ole Olsen boende paa gaarden Aarebergbotnen i Sande sogn hvilken som han var lyst i kul og kiøn af den afdøde hans fader for? sig var ble? ? til at ? eftersom, men som at blev oplyst at han var avlet i ? af faderens ? i sit første egteskab og altsaa som et sønn-barn ikke ......

 

I skiftet som knapt er lesbart kan man utlede at Johannes Olsen Åse hadde en datter til som het Johanna Olsdatter som på det tidspunkt var gift med Knut Ottesen Bringeland. Trolig er hun død uten livsarvinger før 1768 jmf.:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1751-1755, s. 259b-260a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640541
Publisert Knud Otthesen Bringeland og hans hustrue Johanna Olsdatter gavebrev dat: 7 jul. 1755.

 

 

Jeg mistenker at fellespunktet her er Anna Andersdatter, og at hun var gift 1. med Johannes Olsen og 2, med Jon Mogensen Hestad, og at de som listes opp som arvinger etter Johannes Jonsen er barn av hans halvsøsken, men hvem var disse og hva er mulig å få ut av dette skiftet?

 

Og det er jo mer enn merkelig at dette ikke er gått opp på en ordentlig måte i forbindelse med disse bygdebøkene som er utgitt for Gaular....

 

Arvingene er identisk med de som er nevnt i skiftet etter Johannes Olsen Hestad:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - IV Skifte, A.a, 1677-1687, s. 60b-61a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126620353

Formynder ble farbroren Erik Ness. Han var født rundt 1613 og døde rundt 1698 i følge Gaularboka.

 

Det er 5 arvinger som alle er død. Ole, Nils, Knud, Gitlaug og Sigri Johannessønner og døtre, og de var alle halvsøsken av Johannes Jonsen hvilket betyr at Jon Monsen Hestad må ha vært gift med enken etter Johannes Olsen Hestad som var Anne Andersdatter.

 

Fedraminne skriver følgende:

image.png.801e63553fdd0205f6aa5ce09fcfdddb.png

 

image.png.99f18879a3f136483bb43570bf747d17.png

 

Hvilket umulig kan stemme gitt det skiftet etter Johannes Jonsen forteller. Johannes Jonsen Hestad døde barnløs, men det stemmer tilsynelatende at hans mor må ha vært først gift med Johannes Olsen Hestad og deretter med Jon Monsen Hestad.

 

Halvbroren Nils Johannesen bodde på gården Helle og var gift med Johanna Larsdatter datteren til Lars Olsen Berge.

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - IV Skifte, Ab, 1749-1752, s. 427b-428a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126640629

 

De barna som nevnes som arvinger i skiftet etter Johannes Jonsen sin halvbror Nils Johannesen Helle er identisk med arvingene i skiftet over.

 

Her er en arving til, se Gaular, bind 4, side 626 under gården Kvamen:

 

image.png.cfe5f9f20f6d6f377eea26d771167d5d.png

 

Gitt skiftet over så var denne Sigrid Johannesdatter mor til både Mons og Johannes da det er deres barn som tar arven etter Johannes Jonsen Hestad.

 

Endret av Lars Østensen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skiftet etter Ole Olsen Åse er interessant på en annen måte også....

 

2. Broderen Johannes Olsen Aase død og efterladt sig følgende børn navnlig:
a) Siur Johannesen Aase
b) Ole Johannesen Fusche ogsaa død og efterladt sig en eneste søn ved navn Johannes Olsen 7 aar gl: til formynder stiffaderen Anders Josephsen Fausche
c) Orloug Johannesdatter gift med Jørgen Christophersen Haaland
d) Brithe Johannesdatter gift med Knud Østensen Strand

 

I Gaular, bind 6a, side 404-405 under gården Nord Fauske fremgår følgende:

 

image.png.22751ad761ba194a812232f541977d5c.png

image.png.aa92f7a9ed556d1d2d22e8910ed22889.png

 

Denne Ole Johannesen står uten opphav, men han var selvfølgelig sønnen til Johannes Olsen og fra gården Åse gitt det som fremgår av skiftet etter Ole Olsen Åse.

 

Gaularsoga, side 404 forteller:

 

image.png.1a63027aa2c9dd1c6cf0ac0141bc79fc.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en trykkfeil i innlegg # 155 som jeg ikke får rettet lengre:

 

"I skiftet som knapt er lesbart kan man utlede at Johannes Olsen Åse hadde en datter til som het Johanna Olsdatter som på det tidspunkt var gift med Knut Ottesen Bringeland. Trolig er hun død uten livsarvinger før 1768 jmf.:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1751-1755, s. 259b-260a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401640541
Publisert Knud Otthesen Bringeland og hans hustrue Johanna Olsdatter gavebrev dat: 7 jul. 1755."

 

Det skal selvfølgelig være Ole Johannesen Åse som er far til Johanna Olsdatter og ikke Johannes Olsen Åse.....

 

I Gaular, bind 6a, side 351 kaller de denne første kona for Johanna Olsdotter Hage uvisst av hvilken årsak:

 

image.png.f3b74e0a4fd72faf888339e5e7b9dd0c.png

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Johannes Jonsen arvinger var:


1. Halvbroderen afgangen Ole Johannesens børn:
a) Sønnen Erik Olsen Hagen død etterlatt seg en sønn Ole Eriksen på Apildset i Vefrings sogn og en datter Dorthe Eriksdatter død
og etterlatt seg to børn Erik Larsen og Synneve Larsdatter begge umyndige. Faren Lars Gregoriussen ble formynder for disse 2.
b) Sønnen Ole Olsen bor på gården Åse i bygstad sogn
c) Johannes Olsen død etterlatt seg 4 barn, Siur og Ole Johannessønner begge myndige samt Orlaug og Britte Johannesdøttre begge umyndige
Som formynder til Orlaug Johannesdatter ble Ole Olsen Åse ansatt og formynder til Britte Johannesdatter ble Johannes Olsen Åse
d) Datteren Martha Olsdatter Espeland død og etterlatt sig 5 barn, Axel og Johannes Gundersønner myndige og Anna Gundersdatter død har 2 barn Johannes Andersen og Martha Andersdatter umyndige, .... Synneve Gundersdatter enke bor på Berge i Bøgstad sogn og Ingeborg Gundersdatter gift med Ole ?????
e) Synneve Olsdatter gift med Ole Tønnesen Lien
f) Johanna Olsdatter gift med Knud Ottesen Bringeland


2. Halvbroren afgangen Nils Johannesen børn:
Johannes og Lars Nilssønner og Borni Nilsdatter


3. Halvbroren afgangen Knud Johannesen Stubseids børn:
a) Johannes Knudsen død og etterlatt seg 4 børn: Lars og Knud Johannessønner samt Alet og Ingeborg Johannesdøtre alle umyndige
b) Ole Knudsen udi Bergen Hospital
c) Inger Knudsdatter enke opholder seg i Bergen
d) Anna Knudsdatter bor på Boursæt(?) i Askevoll
e) Sigri Knudsdatter tjener på Undersæt(?) i samme sogn


4. Halvsøsteren afgangen Gitlaug Johannesdatter Bourdals(?) etterlatte børn:
a) Sønnen Johannes Andersen Bourdal(?) død etterlatt seg fem børn, And(ers) og Lars Johannessønner samt Anna Johanne Johannesdatter gift med Lasse Eikenes, Martha Johannesdatter gift med Peder Jonsen Rafsnes(?) og Guren(?) Johannesdatter ugift
b) Halvor Andersen bor på Fuersætter i Askevoll
c) Afgangen Ole Andersen Bourdals(?) børn, to sønner og to døttre, navnlig: Lars Olsen bor på Bourdal(?), Ole Olsen tjener på ???
Kari Olsdatter gift med Anders Olsen Bourdal(?) og Mari Olsdatter ugift 3 år gl:
d) Datteren afgangen Aagaate Andersdatters børn:
- Sønnen Ole Herlevsen død haver etterladt seg to børn navnlig: Herlev(?) Olsen 12 år og Anna Olsdatter 14 år begge hos deres moder udi Grimelien
- Aagate Herlevsdatter gift med Benoni(?) Domben
- Ales og
- Anne Herlevsdøttre som begge er i Bergens Hospital

 

Arving # 3 og 4 finns det god dokumentasjon på i Askvoll-bøkene. Tydeligvis kjente forfatteren der til dette skiftet da både Knud og Gitlaug er oppgitt å være fra Hestad i Gaular.


5. Halvsøsteren Sigri Johannesdatter død hendes eftterlatte børn som og ved døden er frafalden navnlige:
a) afgangen Mons Gundersen har disse børn navnlig: Elling... , Anders, Mons og Lasse Monssønner,
Johanna Monsdatter den ældste gift med Peder Andersen Gryt?? samt Guri og Johanna den yngste Mogensdatter

(Han hadde 2 sønner til Jon den eldste og Jon den yngste som trolig er angitt mellom Elling og Anders, men det er komplett umulig å tyde det som står der i det aktuelle skiftet)
b) sønnen afgangen Johannes Gundersen efterladt sig ??????? børn: Mons Johannesen bor på Bændnes(?) udi Dale sogn, Jon og Gunder Johannessønner begge myndige, Sigri Johannesdatter gift med Johannes Kirkeli og Gitlaug Johannesdatter ??????

 

Det finns skifte etter ektemannen til Sigri Johannesdatter og den ene sønnen der arvingene fremgår. Ved skiftet etter ektemannen var det færre barn som fortsatt var i livet etter disse brødrene enn ved dette skiftet, men opplysningene stemmer fortsatt overens:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1740-1745, s. 282-283
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401630752
Bemelte tid publisert et skiftebrev forrettet den 14de November 1741 etter Johannes Gundersen Ruschen som var eier for 1pd 9 l smør udj i gården Ruschen, hvoraf hans enke Giertrud Nilsdatter tilfaldt 16 1/2 l smør, og øvrige 16 1/2 l deltes hans 5 børn imellom.

 

Gaular, bind4, side 645:

 

image.png.93cee92198adf8b3a38a625bbd7dfb3b.png

 

Med andre ord er det store mangler i Gaular-bøkene......

 

Sammenlign:

 

Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord sorenskriveri, Svanø birk tinglag, Skifteprotokoll A 13a , 1742-1763, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Merknader: Fol. 1-300.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24201/247/
Permanent bildelenke: URN:NBN:no-a1450-sk20081126700709.jpg
Anno 1760 den 28de Nov: blev skifte og deling holden paa den gaard Qvamen i Wigs sogn efter afgangen Gunder Monsen og den i mellom hands efterladte arvinger navnlig:

 

1. Sønnen afgangen Mons Gundersen Qvames børn:
a) Elling Monsen
b) Jon Monsen
c) Jon Monsen den yngste
d) Andreas? Monsen
e) Mons Monsen
f) Johanna Monsdatter
g) Guri Monsdatter gift med ? ? Aasen
h) Johanne Monsdatter den yngste


2. Sønnen afgangen Johannes Gundersen Ruschen der efterladt sig:
a) Mons Johannesen
2. Jon Johannesen
3. Gunder Johannesen
4. Sigri Johannesdatter

 

Men, hva er det egentlig de har holdt på med når de skrev Gaular-bøkene?

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - IV Skifte, Ab, 1752-1767, s. 118b-119a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126640805
Anno 1753 dend 27de april.... blev arveskifte holden på den gård Qvamme i Indre Dale skibbreide og Wigs sogn beliggende eftter afg: Sigri Johannesdatter, imellom hendis effterlatte mand Gunder Monsen på den ene, og deres i ægteskab sammenaflede fælles børn og arvinger navnlige:
1. Sønnen Mons Gundersen myndig bor på Qvammen
2. Sønnen afgangen Johannes Gundersens eftterlatte børn, tre sønner og to døttre navnlig:
a) Mons Johannesen myndig tjener på Trods
b) Jon Johannesen 27 år
c) Gunder Johannesen 20 år
d) Sigri Johannesdatter gift med Johannes Johannesen Kirkeli og
e) Gitlaug Johannesdatter 14 år gammel på den andre side
Til curator for ????? blev ansadt svogeren Johannes Johannesen Kirkeli og for Gunder Johannesen, Mons Jonsen Roska, som i lige måde blev ansadt til formynder for Gitlaug Johannesdatter...

 

Det som står i Gaular, bind 4, side 626 under gården Kvamen om at dette var ektemannens barn fra første ekteskap er jo direkte vrøvl, og skiftet etter Sigri må de jo ha sett i og med at hun er angitt som død ca 1753.

 

Endret av Lars Østensen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående arving # 1 så er det et skifte til som omhandler disse:

 

Anno 1764 den 6th oktober..... blev skifte holdet på den gård Bringeland i Indre Dale skibreide og Bøgstad sogn efter afg: Johanne Olsdatter
imellom enkemanden Knud Ottesen og den afdødes nærmeste arvinger navnl:
1. Broderen afg: Erich Olsen Hages børn, 1 søn og 1 datter ved navn:
a) Ole Erichsen bor på gården Apildset
b) Dorthe Erichsdatter Hage død og efterladt sig 2de børn navnlig: Erich Larsen 7 år gl: og Synneve Larsdatter 5 år
For hvilke til formynder blev beskikket faderen Lars Gregoriussen Hage
2. Broderen Ole Olsen bor på gården Åse
3. Broderen Johannes Olsen, død og etterladt sig 4 børn sc:
a) Siur Johannesen Åse
b) Ole Johannesen død og etterlatt sig en søn Johannes Olsen 3 år gammel for hvilken til formynder blev beskikket stiffaderen Anders Josephsen Fauske
c) Orlog Johannesdatter gift med Jørgen Håland
d) Brite Johannesdatter trolovet med Knud Østensen Ousen
4. Søsteren Synneve Olsdatter gift med Ole Tønnesen Lien
5. Søsteren Marte Olsdatter, død og etterladt sig 2 sønner og 3 døttre navnlig:
a) Axel Gundersen Bringeland død og etterladt sig 2de børn navnlig:
I.Frantz Axelsen 16 år til formynder Ole Espeland
II. Marte Axelsdatter over 20 år til formynder Johannes Gundersen Lunde
b) Johannes Gundersen bor på gården Lunde
c) Anna Gundersdatter Høglien død og eftterladt sig 2de børn sc:
I. Johannes Andersen 16 år og
II. Marte Andersdatter 26 år
For hvilke til formynder blev beskikket faderen Anders Johannesen Høglien
d) Syneve Gundersdatter gift med Lars Berge
e) Ingebor Gundersdatter Furrenes død og eftterladt sig 3 børn sc:
I. Mads Olsen 9 år gl:
II. Halvor Olsen 8 år gl: og
III. Gunder Olsen 5 år
For alle tre blev faderen Ole Halvorsen Furrenes beskikket til formynder.

 

Og fra kirkeboka over gravlagte i 1764:

 

image.png.ef4c104d38ce06462a7eed0732b99ac4.png

 

Hun var mao. født ca 1691 om vi skal tro alderen hennes når hun gravlagges.

Endret av Lars Østensen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.5.2014 den 16.28, Egil Russøy skrev:

Eg veit ikkje kor mykje det hjelp deg ved å dokumentere at faren heitte Knut, men i alle fall er det skifte etter Knut Skielbred i 1763, der sønnen Anders Knudsen 24 år er oppgitt. Ektefellen til Knut les eg til Syneve Johannesdtr, og ho er vel då mor til Anders.

Skifte startar i første kolonne på høgre side

Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord sorenskriveri, Svanø birk tinglag, Skifteprotokoll A 13b , 1763-1772, oppb: Statsarkivet i Bergen.

 

Merknader: Fol. 301-600. Register.

 

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24202/80/

 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081127610080.jpg

 

 

mvh Egil

Her er noen opplysninger som kan brukes til å finne ut noe om opphavet til Knud Johannesen Skilbrei eller kona hans avhengig av hvem av dem som var utarving etter kona til Kristen Eriksen Nos. Opplysningene forteller meg at det som står i Gaular-boka under gårdene Undeland og Nos for å uttrykke det forsiktig er mangelfulle.....

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1742-1760, s. 246b-247a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660975
Publisert Johannes Olsen Noss, Clemet Olsen Kårstads, Anders Johannesen Eide, Ole Johannesen Solåsens og Knud Johannesen Skilbreis skjøte på 2p6m i Undeland udgiven til Erik Olsen Nos, datert 26 aug 1758

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - II Tinglysing, Ba: Pantebok nr. II.B.2a, 1732-1762, s. 467
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070808170944
Dette gjelder skiftet etter Christen Erichsen Noss. Han døde ca 1747 uten livsarvinger og hans slektninger som er fullstendig urelatert til de som skjøter denne parten Erik Olsen Nos var hans arvinger jmf. skiftet etter han. Enken het Gjertrud Olsdatter, og i forbindelse med skiftet etter Christen Erichsen faller på hennes part denne parten i gården Undeland. Trolig er det i forbindelse med hennes død denne gårdsparten faller på utarvingene over. Se under gården Nos angående Kristen Eriksen og kona.

 

Sentralt her er hvem som satt med eierskapet til denne parten i Undeland, og det står det ingenting om i Gaular-boka.

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - II Tinglysing, Ba: Pantebok nr. II.B.1, 1727-1731, s. 440
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070808170443


Gunder Olsen Espeland hadde kjøpt denne parten på offentlig auksjon. I 1731 selger han samme part til Kristen Eriksen Nos.

 

Personene som selger gården må være beslektet eller verger til de egentlige arvingene.

 

Fra Gaular, bind 5, side 590 under gården Nos:

image.png.2c6dd470cc18fc4d9ff770631af22653.png

 

image.png.646ddd2fa56f61addcca8fe7b90a885c.png

Trolig skal vi til Kårstad for å finne fellepunktet:

 

image.png.1cfdd3032c8d95fa849022184b9a23d9.png

 

image.png.e136c7c22d90a6a67ddc087c5acc712b.png

 

Skal vi tro at Ola Finnsson Kårstad hadde en datter Gjertrud som var gift med Kristen Eriksen Nos, og at det er hennes brødre som er Johannes Olsen Nos og Ole Olsen Kårstad og som arver henne slik at parten faller på utarvingene ?

 

Trolig er det kona til Knud Johannesen Skilbrei som er arving i og med at Knuds søster eller hennes ektemann ikke er nevnt i forbindelse med denne transaksjonen. I så tilfellle var trolig kona Synneve Johannesdatter datter av Johannes Olsen Nos.

 

 

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
På 24.5.2014 den 12.44, Lars Østensen skrev:

Angående Anna Pedersdatter Kleiva som nevnes som søster til sersjanten over:

 

Fra Gaularsoga:

 

"Kleiva
Torstein Andersen g.m. Anna Pedersdatter Hjelmeland (Bringeland), syster åt Ingeborg Skilbred. Barn:
Anders Mjåset, Askvoll
Peder Sunde til Langeland
Aksel Sunde
Berent g.m. Madsi Ludvigsdatter Ullebust, Førde
Brita g.m. 1. E. Lasse Nilsson. 2. E. Peder Wie i Førde
Gunnhild Hagenæs, barn Mads f. 1756
-------
Sidsele fikk gården."

Opplysningene ser ut til å stemme sånn nogenlunde. Anna Pedersdatter var neppe fra Hjelmeland så langt jeg kan skjønne. Sidsele Tostensdatter som overtok bruket Kleiven kan ikke ha vært av ekteskapet med Anna Pedersdatter.

 

Se: http://www.fylkesarkiv.no/sites/default/files/Steen_Forde_Bind_4komplett.pdf

 

Her omtales folkene på gården Vie:

 

"Lasse Nilsen døde 68 år gammel 1750. Skiftet etter ham holdtes 10.juni 1750, og det viser at hans enke het Brita Tostensdatter, som var fra Kleiven i Bygstad sogn, Ders barn var: 1.Elias, 18 år, 2.Nils, 15 år, 3.Anders, 7 år og 4.Ålet, 11 år. Boets beholdning var 41 rdlr. Hvor Lasse Nilsen var kommet fra, har jeg ikke funnet noen opplysninger om. Ved tinget på Indre Holmedal august 1743 stevnte han Johannes Johanesen Kleiven, fordi denne ikke svarte deres felles svigermor, Anne Pedersdatter Kleiven, kår, men saken forliktes på neste ting. ... Lassens enke, Brita Tostensdatter, giftet seg med Peder Tobiassen, og 1751 finner vi denne sittende som bygselmann på bruket."

 

Anne Pedersdatter på Kleiven var mao i livet i 1743. Hun må være født før 1680 da sønnen Anders på Mjåset dør 64 år gammel i 1765, og derav var født ca 1701.

 

Skifte etter Lasse Nilsen:
Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord sorenskriveri, Lenet tinglag, Skifteprotokoll A 5b , 1749-1752, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Merknader: Fol. 252-478. EDB-register.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24190/74/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081126640524.jpg
Opplysningene angitt over stemmer med det som står i skiftet. Enkens laugverge var hennes broder Peder Tostensen Langeland. For Nils Lassesen ble formynder Axel Torstensen Sunde i Dale sogn (altså enkens bror). På Sunde dør en Peder i 1772 og en Axel i 1773. Jeg antar at dette var hennes brødre. Jmf. alder angitt ved gravleggelse var de i så fall født hhv. ca 1707 og 1716. Broren Peder var gift med Agate Knudsdatter på Langeland som det er skifte etter 8. mai 1758. Han har vel da etter denne tid, men før 1763 flyttet til broren på Sunde i Dale.

 

"Den 28.september 1772 holdtes etter begjæring av "de "gale Fogd (min anmerkning: så langt jeg kan se står det "de gamle folk") Peder Tobiassen og Kone Britha Tostensdatter" registrering i deres bo til frabytte mellom deres barn. Felles barn var der ikke, men Peder hadde i et tidligere ekteskap en ugift datter, Synneve (bind5 s18.), 36 år gammel. Av Britas barn med hennes første mann var Nils nå død. Hennes gjenværende barn var: 1.Elias Lassesen, som nå hadde fått bygsel på lnr. 126, 2.Anders, myndig og soldat, og 3.Aalet, gift med Knut Nilsen Hafstadøyene. Boets beholdning var bare 1 rdlr, 2 mk. 8 sk. og dem fikk Peders datter, Synneve. Når Peder Tobiassens kone døde, vet jeg ikke, men antakelig var det i tiden mellom 1772 og 1780, en tid som faller innenfor det tidsrom man mangler ministrialbok for. Det var i Peder Tobiassens tid at brukets skyld ble satt ned til 20 mark."

Skifte etter Peder og kona:
Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord sorenskriveri, Lenet tinglag, Skifteprotokoll A 8b , 1769-1775, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Merknader: Fol. 458-912. EDB-register.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24195/204/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081126670204.jpg
Opplysningene over stemmer (nesten) med innholdet i skiftet.

 

Torstein og Anna hadde også ein son på Holmelid i Fjaler:

 

Skifte 17/5 1749 på Holmelid, Dale sokn i Fjaler etter Thomas Tostensen mellom enkja, Sigri Andersdtr. og mannens etterlatne arvingar:

  • Mora, Anna Pedersdatter, held til på Vie i Førde.
  • Broren, Anders Tostenson, busett på garden Mjåset i Askvoll.
  • Peder Tostenson, busett på garden Langeland i Gaular.
  • Aksel Tostenson, busett på garden Sunde her i soknet. (Sunde ligg i dag i Gaular).
  • Bernt Tostensen, soldat ved ??? garden i København.
  • Systera, Brita Tostensdtr., g. med Lasse Nilsson Vie.
  • Systera, Gunhild Tostensdtr., 30 år.

Laugverge var brorson til enkja, Halvor Torson Bjørvik.
Kurator for den fråverande broren, Bernt Tostenson: Broren, Aksel Tostenson Sunde.
Formyndar for Gunhild Tostensdtr.: Broren, Anders Tostenson Mjåset.

 

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 5a (1746-1749), Skifteprotokollside, Side 180b-181a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126640378

 

https://www.geni.com/people/Thomas-Holmelid/6000000105053842857

 

Enkja var syster til Tore Andersson Årøy:

 

Skifte 8/6 1753 på Årøy i Sande sokn i Gaular etter avdøde Tore Andersen mellom enkja, Gitlaug Gregoriusdtr. og fellesborna:

  • Jon Toreson, bur på Sletteland.
  • Halvor Toreson, bur på Bjørvik.
  • Anders Toreson, korporal, bur på Birkeland.
  • Ole Toreson, 23 år.
  • Anna Toresdtr., 27 år.
  • Gitlaug Toresdtr., 20 år.

Enkja sin laugverge: Sonen, Jon Sletteland.
Formyndar for døtrene: Anders Gunnarson Årøy.

 

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 6 (1752-1767), Skifteprotokollside, Side 187b-188a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126640874

Endret av Torbjørn Igelkjøn
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anne Pedersdtr. Kleiva (Bringeland)

Birthdate: estimated between 1658 and 1700

 

Hun kan umulig være født så tidlig som 1658 når hun hadde en datter som var 30 år i 1749, og ergo født ca 1719. Dersom vi antar at fertilitetsalder var til ca 45 år på den tiden så kan hun være født ca 1674. Hun var trolig født mellom 1674-1684.

   
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Estimata til Geni henger eg meg ikkje så mykje opp i, det hender at det blir estimert at folk er fødde før eit tidspunkt lenge etter sin død...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...
På 5.8.2019 den 12.52, Lars Østensen skrev:

(...)

Fra Askvoll, bind 2a, side 231:

 

image.png.ac17cb1f06c465db46cdf4fb0e9626b5.png

 

Hvilket er enda underligere gitt det som fremgår av skiftet etter Mikkel Haraldsen.....

Trolig var denne Lars Larsen gift med helsøster til Nils Pedersen Selberg, Agate Pedersdatter Laukeland som var født ca 1697, og de må ha hatt barn som var i livet i 1741 gitt det som fremgår av tingboka. Før 1763 må disse barna være død i og med at ingen av dem er nevnt på skiftet etter Mikkel Haraldsen.

 

 

kone nr. I og II er sjølvsagt den same, nemleg Agathe Pedersdtr. Laukeland. Ho og dottera, Mari vart gravlagde 21/5 1741.

Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 7 (1739-1748), Kronologisk liste 1741, Side 37, venstre side, #90 - 1. pinsedag (21/5) 1741 i Askvoll hovudkyrkje: "Paa den dag blef graffæst Aagathe paa Øfre-Askevold gl 45 aar og 3 uger og hendis Lille Datter Mari hvis korte alder var 2 aar mindre 7 uger".

https://www.geni.com/people/Agathe-Askvoll/6000000104692986445

 

På 5.8.2019 den 12.52, Lars Østensen skrev:

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv, F/Fa, 1740-1745, s. 280-281
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401630751
Bemelte tid publ. et skiftebrev forrettet den 15. mai 1741, etter Harald Halvorsen Sæll, som var eier for 2 pd 6 smørs leie i gården Sæll, som ble delt hans etterladte børn imellom.

 

Skiftet etter Harald Halvorson vart sjølvsagt ikkje fullført før ei tid etter at han var død. Då han døydde var nok både Agathe og Mari i live, og dermed arvingar (etter kona/enkja til/etter Harald). Dersom dottera Mari døydde før Agathe ville denne parten (gitt at Agathe ikkje hadde fleire born) ha blitt delt mellom Lars Larsson Askvoll og syskena til Agathe. Om Agathe døydde fyrst ville heile parten ha enda opp hos Lars Larsson Askvoll. Det er såleis ikkje noko spesielt som tilseier at Lars og Agathe hadde fleire born. I panteboka står det då også tvert imot at han sel parten på sine eigne vegne.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du funne nok eit interessant skifte. Litt pirk:

 

På 5.8.2019 den 12.52, Lars Østensen skrev:

(...)

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - IV Skifte, Ab, 1752-1767, s. 337b-338a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126641025

 

Nils Pedersen på Selberg var fra Laukeland. Han hadde en halvbror som døde uten livsarvinger, og da rulles etterslekten opp:

 

SAB, Sunnfjord Sorenskrivararkiv - IV Skifte, Ab, 1761-1763, s. 387b-388a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126660093
Anno 1763 den 13 marti: tillige med Lars Olsen Engeland, og Johannes Hansen Skiønnæs Skivenæs blev paa gaarden Skiønnesvigen Skivenæsvaagen i Asckevolds skibrede, og Øn Sogn beliggende, holden skifte og deling etter de 2 ægte afdøde folk neml: Michel Haraldsen og hans hustru Anna Endresdatter, og det imellom deres eftter Latte arvinger hvilke var etterskrevne:
1. mandens arvinger:
1. Halvbroderen Nils Pedersen Selberg død etterlatt 4 børn navnlig:
a) Agate Nilsdatter gift med Rasmus Andersen Selberg
b) Johanne Nilsdatter ugift gl: 20 år
c) Kari Nilsdatter 18 år
d) Ingeborg Nilsdatter 13 år
2. Fuldsøsteren Pernelle Haraldsdatter gift med Mads Olsen Sælle
3. Fuldsøsteren Marte Haraldsdatter gift med Hermand Waagen
4. Fuldsøsteren Orlaug Haraldsdatter gift med Ole Sunds Dette les eg som Sunde.
2. Konens arvinger
a) Sønnen Christen Nilsen bor på Eide
b) Sønnen Endre Nilsen bor på Skiønnes
c) Sønnen Antonius Nilsen bor på Skiønnesvågen
d) Knut Nilsen 24 år gammel.

 

Skivenes ligg i dag framleis i Øn sokn, som er ein del av Hyllestad kommune i ytre Sogn.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Kommentar til #73:

 

På 24.5.2014 den 12.44, Lars Østensen skrev:

Angående Anna Pedersdatter Kleiva som nevnes som søster til sersjanten over:

 

Fra Gaularsoga:

 

"Kleiva
Torstein Andersen g.m. Anna Pedersdatter Hjelmeland (Bringeland), syster åt Ingeborg Skilbred. Barn:
Anders Mjåset, Askvoll
Peder Sunde til Langeland
Aksel Sunde
Berent g.m. Madsi Ludvigsdatter Ullebust, Førde
Brita g.m. 1. E. Lasse Nilsson. 2. E. Peder Wie i Førde
Gunnhild Hagenæs, barn Mads f. 1756
-------
Sidsele fikk gården."

Opplysningene ser ut til å stemme sånn nogenlunde. Anna Pedersdatter var neppe fra Hjelmeland så langt jeg kan skjønne. Sidsele Tostensdatter som overtok bruket Kleiven kan ikke ha vært av ekteskapet med Anna Pedersdatter.

 

Se: http://www.fylkesarkiv.no/sites/default/files/Steen_Forde_Bind_4komplett.pdf

 

Her omtales folkene på gården Vie:

 

"Lasse Nilsen døde 68 år gammel 1750. Skiftet etter ham holdtes 10.juni 1750, og det viser at hans enke het Brita Tostensdatter, som var fra Kleiven i Bygstad sogn, Ders barn var: 1.Elias, 18 år, 2.Nils, 15 år, 3.Anders, 7 år og 4.Ålet, 11 år. Boets beholdning var 41 rdlr. Hvor Lasse Nilsen var kommet fra, har jeg ikke funnet noen opplysninger om. Ved tinget på Indre Holmedal august 1743 stevnte han Johannes Johanesen Kleiven, fordi denne ikke svarte deres felles svigermor, Anne Pedersdatter Kleiven, kår, men saken forliktes på neste ting. ... Lassens enke, Brita Tostensdatter, giftet seg med Peder Tobiassen, og 1751 finner vi denne sittende som bygselmann på bruket."

 

Anne Pedersdatter på Kleiven var mao i livet i 1743. Hun må være født før 1680 da sønnen Anders på Mjåset dør 64 år gammel i 1765, og derav var født ca 1701.

 

Skifte etter Lasse Nilsen:
Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord sorenskriveri, Lenet tinglag, Skifteprotokoll A 5b , 1749-1752, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Merknader: Fol. 252-478. EDB-register.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24190/74/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081126640524.jpg
Opplysningene angitt over stemmer med det som står i skiftet. Enkens laugverge var hennes broder Peder Tostensen Langeland. For Nils Lassesen ble formynder Axel Torstensen Sunde i Dale sogn (altså enkens bror). På Sunde dør en Peder i 1772 og en Axel i 1773. Jeg antar at dette var hennes brødre. Jmf. alder angitt ved gravleggelse var de i så fall født hhv. ca 1707 og 1716. Broren Peder var gift med Agate Knudsdatter på Langeland som det er skifte etter 8. mai 1758. Han har vel da etter denne tid, men før 1763 flyttet til broren på Sunde i Dale.

 

"Den 28.september 1772 holdtes etter begjæring av "de "gale Fogd (min anmerkning: så langt jeg kan se står det "de gamle folk") Peder Tobiassen og Kone Britha Tostensdatter" registrering i deres bo til frabytte mellom deres barn. Felles barn var der ikke, men Peder hadde i et tidligere ekteskap en ugift datter, Synneve (bind5 s18.), 36 år gammel. Av Britas barn med hennes første mann var Nils nå død. Hennes gjenværende barn var: 1.Elias Lassesen, som nå hadde fått bygsel på lnr. 126, 2.Anders, myndig og soldat, og 3.Aalet, gift med Knut Nilsen Hafstadøyene. Boets beholdning var bare 1 rdlr, 2 mk. 8 sk. og dem fikk Peders datter, Synneve. Når Peder Tobiassens kone døde, vet jeg ikke, men antakelig var det i tiden mellom 1772 og 1780, en tid som faller innenfor det tidsrom man mangler ministrialbok for. Det var i Peder Tobiassens tid at brukets skyld ble satt ned til 20 mark."

Skifte etter Peder og kona:
Kildeinformasjon: Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord sorenskriveri, Lenet tinglag, Skifteprotokoll A 8b , 1769-1775, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Merknader: Fol. 458-912. EDB-register.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24195/204/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081126670204.jpg
Opplysningene over stemmer (nesten) med innholdet i skiftet.

 

Eg lurer litt på om det er nokon spesiell grunn til at Sissel Torsteinsdtr., som døydde kring 1741 ikkje kan vere dotter til Anne Pedersdtr. Sissel var g. med Johannes Johannesson Grøneng frå Førde.

 

Skiftebrev (1741) etter Sissel Torsteinsdtr. nemnt nede på høgre side:

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Tingbok nr. Aa 12 (1740-1745), Rettsprotokollside, Side 280-281
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401630751
 

Johannes Johannesson vart attgift med Gjertrud Hansdtr. Kjelstad. I skiftet etter han (1763) er det nemnt 5 born, som også er nemnde som arvingar i skiftet etter Gjertrud. (Det er altså feil når det i bygdeboka står at borna hans var frå fyrste ekteskapet). Dette tyder på at ekteskapet med Sissel Torsteinsdtr. var barnlaust, evt. var ingen born i live i 1763. Dermed vil Sissel heller ikkje vere nemnd blant Anne Pedersdtr. Kleivens born i skiftet i #58 (1763) eller i skiftet etter Thomas Torsteinson Holmelid #162 (1749).

 

Som nemnt ovanfor stevna Lasse Nilsson Vie Johannes Johannesson Kleiven fordi han ikkje ville halde sin lovnad om kår til svigermora, enkja Anne Pedersdtr. Kleiven. Det er også nemnt at sonen hennar, Peder Langeland var laugverge. Om nokon kan tyde teksten, så står den på høgre side:

Sogn og Fjordane fylke, Svanøy birk i Sunnfjord, Tingbok nr. Aa 26 (1742-1760), Rettsprotokollside, Side 22b-23a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660751
 

Saka vart utsett(?) til neste ting, og teksten held fram på høgre side:

Sogn og Fjordane fylke, Svanøy birk i Sunnfjord, Tingbok nr. Aa 26 (1742-1760), Rettsprotokollside, Side 30b-31a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660759

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Kommentar til #73:

 

 

Eg lurer litt på om det er nokon spesiell grunn til at Sissel Torsteinsdtr., som døydde kring 1741 ikkje kan vere dotter til Anne Pedersdtr. Sissel var g. med Johannes Johannesson Grøneng frå Førde.

 

Skiftebrev (1741) etter Sissel Torsteinsdtr. nemnt nede på høgre side:

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Tingbok nr. Aa 12 (1740-1745), Rettsprotokollside, Side 280-281
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401630751
 

Johannes Johannesson vart attgift med Gjertrud Hansdtr. Kjelstad. I skiftet etter han (1763) er det nemnt 5 born, som også er nemnde som arvingar i skiftet etter Gjertrud. (Det er altså feil når det i bygdeboka står at borna hans var frå fyrste ekteskapet). Dette tyder på at ekteskapet med Sissel Torsteinsdtr. var barnlaust, evt. var ingen born i live i 1763. Dermed vil Sissel heller ikkje vere nemnd blant Anne Pedersdtr. Kleivens born i skiftet i #58 (1763) eller i skiftet etter Thomas Torsteinson Holmelid #162 (1749).

 

Som nemnt ovanfor stevna Lasse Nilsson Vie Johannes Johannesson Kleiven fordi han ikkje ville halde sin lovnad om kår til svigermora, enkja Anne Pedersdtr. Kleiven. Det er også nemnt at sonen hennar, Peder Langeland var laugverge. Om nokon kan tyde teksten, så står den på høgre side:

Sogn og Fjordane fylke, Svanøy birk i Sunnfjord, Tingbok nr. Aa 26 (1742-1760), Rettsprotokollside, Side 22b-23a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660751
 

Saka vart utsett(?) til neste ting, og teksten held fram på høgre side:

Sogn og Fjordane fylke, Svanøy birk i Sunnfjord, Tingbok nr. Aa 26 (1742-1760), Rettsprotokollside, Side 30b-31a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090401660759

Om hun døde barnløs eller hennes barn var død før 1749 (skiftet etter den antatte hel eller halv-broren hennes der hun eller hennes eventuelle barn ikke er nevnt) er det teoretisk mulig at hun kan ha vært datter til Anne Pedersdtr, men så lenge ingen kilder forteller at hun var født i ekteskapet med Anne Pedersdtr så blir det ren gjetting og anta det. Det fremgår ikke av tingboka at Sissel hadde (livs eller ut)arvinger. Det er kun personer som har utestående gjeld som mottar så trolig var det et konkursskifte. Mao. ikke mulig å tolke noe av skifteopplysningene i tingboka.

 

Teoretisk sett behøver hun ikke engang være datter av Torstein Andersen Kleiven engang. Det er jo kun en antagelse basert på farsnavnet og at hun overtar gårdsparten som er grunnlaget for den hypotesen så langt jeg kan skjønne .

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

På 16.2.2020 den 0.59, Lars Østensen skrev:

Om hun døde barnløs eller hennes barn var død før 1749 (skiftet etter den antatte hel eller halv-broren hennes der hun eller hennes eventuelle barn ikke er nevnt) er det teoretisk mulig at hun kan ha vært datter til Anne Pedersdtr, men så lenge ingen kilder forteller at hun var født i ekteskapet med Anne Pedersdtr så blir det ren gjetting og anta det. Det fremgår ikke av tingboka at Sissel hadde (livs eller ut)arvinger. Det er kun personer som har utestående gjeld som mottar så trolig var det et konkursskifte. Mao. ikke mulig å tolke noe av skifteopplysningene i tingboka.

 

No meiner eg at det går fram av saka om kåret til Anne Pedersdtr. at ho er svigermora til Johannes Johannesson, og då burde vel Sissel vere dotter til Anne? Ville det stå at ho var svigermor dersom ho var stedotter til Anne?

 

Elles veit ein som nemnt at Johannes og Sissel ikkje hadde born saman som levde i 1763, jf. skifta etter Johannes og siste kona. Ein veit også at Sissel var død i 1741 (skiftebrevet). Eg meiner at det er sannsynleg at ho døydde barnlaus, og at ho difor ikkje er nemnd i seinare skifte.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Trykkleif
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

 

No meiner eg at det går fram av saka om kåret til Anne Pedersdtr. at ho er svigermora til Johannes Johannesson, og då burde vel Sissel vere dotter til Anne? Ville det stå at ho var svigermor dersom ho var stemor til Anne?

 

Elles veit ein som nemnt at Johannes og Sissel ikkje hadde born saman som levde i 1763, jf. skifta etter Johannes og siste kona. Ein veit også at Sissel var død i 1741 (skiftebrevet). Eg meiner at det er sannsynleg at ho døydde barnlaus, og at ho difor ikkje er nemnd i seinare skifte.

Hun ville trolig bli benevnt svigermor selv om hun ikke var mor til Sissel, men da kan vi i hvert fall konstantere at Sissel var datter av Torstein,Andersen Kleiven og at Sissel var uten livsarvinger før skiftet etter broren holdt i 1749. Trolig var det et barnløst ekteskap, men det kan vi jo ikke vite med sikkerhet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Jeg henter denne debatten frem i lyset igjen.

 

Mot slutten av debatten kom man vel fram til at Synneva Johannesdtr. på Skilbrei var datter av Johannes Olsson f. ca 1662 på Nos. og kona Johanna Olsdtr. fra Espeland.

Men jeg kan ikke se at vi kom frem til noen konklusjon vedr. ektemannen Knut Johannesson d.1763 på Skilbrei og hans opphav.

Forøvrig har jeg notert at Synneva døde i april 1775 på Nos.

 

Spørsmålet mitt er altså hvorvidt noen vet mer om Knut Johannesson Skilbreis fødested og foreldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bygdeboken for Gaular, som vi vet av erfaring der en mye feil i, finner jeg på Skilbrei bruk 5 en Mons Knutsson født omlag 1640. Han hadde trolig bruket fra ca 1665-1698. Etter ham kom trolig sønnen Johannes Monsson f. ca 1679. 

Han skal angivelig hatt bruket fra 1698-1742 da en Torstein Eilefson (1711-1763) overtok. Han var gift med Marte, kanskje datter til Johannes Monsson?

Kan denne Johannes Monsson være far til Knut Johannesson d. 1763 på bruk 1?

Endret av Rune Thorstensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...
På 22.5.2014 den 12.23, Lars Østensen skrev:

# 63 Jeg tror ut fra opplysningene i Gaular bygdebok at dette dreier seg om hans stefar. Bringeland - bruk 2:

 

1660-åra

Anders f. kr. 1613. Gift med Sissel Olsdotter d. kr. 1691 på Bringeland. Born:

a. Anders f. kr. 1652.

b. Anna

c. Brite.

d. Gjertrud.

 

Det må mao. finnes et skifte etter denne Sissel Olsdatter som døde ca. 1691 på Bringeland og der de barna som nevnes over var hennes arvinger. Dersom dette var samtlige arvinger så kan ikke denne Sissel ha vært mor til Peder Larsen på Bringeland, og det betyr i så fall at Anders Andersen har vært gift tidligere og at forrige kona hadde en sønn Peder Larsen med seg inn i ekteskapet. Her er det åpenbart rom for andre tolkninger, og usikkerheten er høy.

 

Spørsmålet er om ikkje Anders og Sissel eigentleg er svigerforeldre til Peder Larsson Bringeland. Det er eit visst samsvar med skiftet etter Nils Nilsson Hauken i 1692:

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 2a (1687-1697), Skifteprotokollside, Side 128b-129a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126630133

 

Kona heitte Gjertrud Andersdtr.

https://www.geni.com/people/Gjertrud-Hauken/6000000011826901534

 

Som formyndarar for borna er nemnt morbroren, Anders Yndestad, morsystera sin mann, Peder Bringeland og morsystera sin mann, Johannes Noss(?).

 

Gjertrud Andersdtr. Hauken vart attgift med enkjemann Halvdan Paulson Skagen. Skiftet etter Halvdan si fyrste kone, Brita Torsteinsdtr. følgjer rett etter skiftet ovanfor.

 

Skiftet etter Sissel Olsdtr. Bringeland nemner både Nils Hauken, Anders Yndestad og Peder Bringeland blant kreditorane.
 

På Yndestad finn ein Anders Andersson, fødd kr. 1651. Han skal ha vore g. med Synneve Olsdtr. og Inger Ingebrigtsdtr.

https://www.geni.com/people/Anders-Yndestad/6000000046473294012

 

Det er skifte etter Synneve Olsdtr. Yndestad i 1695:

Sogn og Fjordane fylke, Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 2a (1687-1697), Skifteprotokollside, Side 187b-188a
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126630192
 

Ein legg her merke til at ho har ei dotter som heitte Zitzele (oppkalla etter Sissel Olsdtr. Bringeland?).

 

Til slutt kjem vi nok ein gong tilbake til Johannes Olsson på Nos:

https://www.geni.com/people/Johannes-Nos/6000000005658434163

 

Han var i følgje manntalet 1701 fødd kr. 1662, og var i følgje Bygdebok for Gaular, bd. 5, side 590 g. med Johanne Olsdtr. Espeland.

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032404021?page=591

 

I følgje bygdeboka var borna deira fødde frå 1688 til 1718. Johanne vart deretter attgift og fekk to born til, den siste fødd kr. 1724. Dette er eit så stort tidsspenn at ho umogeleg kan vere mor til den eldste sonen, og han er då heller ikkje nemnd i skiftet etter henne. Spørsmålet blir om ikkje Johannes Olsson Nos fyrst var g. med ei av døtrene til Anders Andersson og Sissel Olsdtr. Bringeland, og at ho er mor til Lars Johannesson f. kr. 1688.

 

Elles var Peder Larsson truleg frå Osen gard i Bygstad. Barbro Olsdtr. Osen (fødd på Sunde i Førde) hadde vore g. med Lars Lasseson Osen, og det er nemnt i skiftet etter henne at dottera, Mari hadde som formyndar farbroren, Peder Bringeland. I manntalet 1666 er Lars (30 år) og Erik nemnde som brukarar i Osen. Ein av tenestedrengane hans var Peder Lasseson, 20 år. Alderen stemmer godt med Peder Larsson Bringeland, 56 år i 1701. Spørsmålet er dermed om desse er identiske.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 22.8.2019 den 13.01, Lars Østensen skrev:

Bror til Klemet Olsen Kårstad, eller kan han forklares som arving på en annen måte?

 

image.png.8efb3455270789e68171cca3e71b9fe8.png

 

Ei anna mogelegheit er at han var son til ein ukjent Ole Johannesson frå Johannes Olsson f. 1662 sitt eventuelle fyrste ekteskap med ei av døtrene til Anders og Sissel Bringeland.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.