Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

[Torkild Knudsen]

Jakob Fredriksen Tostrup sees å betale skatt for en skolemester 1676 ( se innlegg 24). Barna fikk altså en god start allerede hjemme.

[Odd Roar Aalborg]

 

Dette er Friderich Godslevsen Buddes skolegang:

 

Går i Aalborg Skole og studerer senere ved Københavns Universitet. Immatrikulert ved universitetet i Rostock 1602. 

 

Dette harmonerer bra med familien Tostrups utdannelsesnivå. Tydeligvis vektlegger de kunnskap som litt viktig.

 

Det viser også at adelig fødsel ikke gir blankofullmakt direkte til en topposisjon - de må kvalifisere seg via skolegang og nok også erfaring i tjenesteforhold.

Endret Oktober 10, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

En curositet:

 

 

Fogderegnskapene Nordmøre 1687. Ett stk kaptein Tostrup og ett stk kaptein Bude. Hvem kan denne Bude være. Jeg ser det står til lands for Tostrup og til vands for Bude (hva no det betyr i den her sammenhengen). Lenke https://media.digitalarkivet.no/view/47831/5?indexing=

 

 

 

 

Endret Oktober 10, 2018 av Torkild Knudsen

[Odd Roar Aalborg]

Har gått gjennom Ovenstads temmelig lange Budde-liste blant offiserene:

 

Finner ingen annen Budde i det aktuelle distriktet på den tid, så jeg antar at det må være den Christopher Budde (av flere med navnet), som er kaptein ved Tronhjemske marinebataljon fra 1. jan. 1681 til han forflyttes til Agder (Nedenes) 14. sept. 1689. (Gift med Dorothea Melchiorsdatter Quintler og død mars-mai 1701.) Her er han på Geni: https://www.geni.com/people/Christopher-Budde/6000000007980453471. Han ser ut til å være av presteslekt fra Jemtland, og har da ikke noe slektskap til de

tyskættede Budde'ne.

Endret Oktober 11, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

4 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

Har gått gjennom Ovenstads temmelig lange Budde-liste blant offiserene:

 

Finner ingen annen Budde i det aktuelle distriktet på den tid, så jeg antar at det må være den Christopher Budde (av flere med navnet), som er kaptein ved Tronhjemske marinebataljon fra 1. jan. 1681 til han forflyttes til Agder (Nedenes) 14. sept. 1689. (Gift med Dorothea Melchiorsdatter Quintler og død mars-mai 1701.) Her er han på Geni: https://www.geni.com/people/Christopher-Budde/6000000007980453471. Han ser ut til å være av presteslekt fra Jemtland, og har da ikke noe slektskap til de

tyskættede Budde'ne.

 

Her dreier det seg sanns. om kaptein Vesterlenske reg.s Nedeneske Comp. 1689, kapt. Tr.hj. marinebat.1681 Christopher Olufsen Bude (27 juni 1642 Snåsa, N-T - april 1701).

Han var læresvenn i Trondheim katedralskole 1659, forlot skolen 5. juli 1660 da han gikk i mesterlectien. Student København 1662: Ex privata institutione Christophorus Olai Budæus (sammen med sin bror Ionas), præceptor: D. Th. Bartholinus http://www.genealogi.no/kilder/studentmatrikler/kbh_1749_1602/B-S-B1-200-348OCR.pdf - Han skal ha blitt g. 1. mai 1681 m. Dorothea Melchiorsdatter Quentleur (Qvinter) (26 juli 1648 Nyborg, Fyn - e. 21 mai 1701.

 

Dorothea var datter af Melchior Qventleur og Eline Nielsdatter Trewen. Var hiemme i Nyborg indtil Aar: 1662 in April: hun til Velbårne Frue Anna Wind sl. Kulasis [Arent von der Kuhla (1599-1658) til Løgtved, Befalingsmand paa Kronborg] af Moderen bleff hensat, tiente hende for hendis egen Piige til Anno 68 in Novembr. hun med bemeltte Fruis Datter Sal. Helvig Kula Obrist Kragis [Oberst Mogens Krag til Kaas] reiste til Jylland, og var hendis Piige, gulte (til) Norge Anno 71; Reiste da Fruen dødde Anno 76 til Aalborrig, og var hos hendis nær paa-rørende Morridz Jensen oc Niels Swendsen. Afgangne Capt. Christopher Buddes Enke Dorothea Quentler fik Bevilling til at maatte hensidde i uskiftet Bo med sine umyndige Børn 21. mai 1701.

 

Christopher var sønn av sogneprest i Snåsa 1634-60, pers.kap. Melhus 1631-34, kap. Støren 1622-25 Olof Jonson Bude (f. i Trondhim -  d. før 2. aug. 1660) og Elisabeth Christophersdatter Darre (ca. 1605 - 7. okt. 1685)

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk. Dette er samme person som Geni-lenken viser til. Liker normalt ikke å bruke Geni som sannhetsvitne, men en del av det som ligger der er korrekt nok til å kunne benyttes for oversiktens skyld. 

 

For å belyse Jacob Tostrups sosiale posisjon, så kan det være en idé å se litt på den andre eieren av tre gårder i Meldal og Orkdal, som der opptrer sammen med Tostrup. Opplysningene kommer fra Torkilds innlegg 22. feb. 2006 i det tidligere DA-temaet om Tostrup.  Henter her inn dette avsnittet fra det jeg har skrevet på Hitterslekt:

 

Fra Torkild Knutsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/ : -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- 

 

Dette er medeieren: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow.  Hans geografiske opphav i Tyskland er ikke så langt fra familien Buddes.

 

Regner med at dette "felleseiet" oppstår tidligst høsten 1675, og det er etter Anne Urups død i 1674. Kan Tostrup evt. arve noen midler derfra? Lenken ovenfor opplyser at Koppelow ikke er i Trøndelag i 1676, men han er innom der så tidlig som i 1662, så han kan evt. kjenne Tostrup fra før 1670-tallet. Han er antagelig bosatt i Rennebu i 1684, siden hans sønn skal være født der. Litt sannsynlig er det da at "kompaniskapet" deres dannes på 1680-tallet, men gårdene må tydeligvis bli solgt før april 1693, siden Tostrup dør da.

 

Interessant nok så skal Koppelow være gift med en kullbrennerdatter fra Innset - "Maria Jacobi" alias Maren Frantzdatter Jagow, som er datter av Frantz Jagow og Frantzisse Klestsdatter. Han må vel da sies å gifte seg litt nedover i sosial status (fra sin egen adelige), men det skyldes kanskje at svigerforeldrene synes å slekte fra tysk område. Dertil er Koppelows mor ifølge Geni født i gruvebyen Sangerhausen i Thüringen (Sachsen-Anhalt), og det er et sted diverse verksfolk i Kvikne, Innset og Meldal kommer fra.

 

Også hos Jacob Tostrup gifter den eneste datteren seg i en tyskættet verksslekt, nemlig Schaar fra et av flere Oberschaar i Sachsen. Den første Schaar i Norge har et viktig arbeid med å lede utbyggingen av Kongsberg sølvverks store vannhjulsanlegg (muligens flere), som må være noe av grunnen til Kristian Kvarts besøk der i byen på 1640-tallet - den samme kongen som har Anne Urups kusine som sin andre ektefelle og medlemmer av slekten Budde i sin nærhet. (For øvrig går Schaars nedarvede navnelinje helt til min oldemor på Hitra, f. 1859, og også lenger frem i tid hos hennes brødre, men denne grenen av slekten bruker ikke navnet etter de første leddene i Meldal.)

 

Von Koppelow (født ca. 1624/25) er fra 4. okt. 1675 premierløytnant ved Stjørdalske kompani og fra 1. jan. 1689 rittmester og sjef for Guldalske kompani (Gauldal). Hans datter er gift med sokneprest Jørgen Pedersen Schjelderup på Støren (som er svoger av min 5-tipp Christen Andersen Aalborg i Kvikne i dennes andre ekteskap med søsteren).

 

I samme periode er Tostrup kapteinløytnant ved Værdalske kompani fra 1672 til 1675/76. Fra 1680 er han sjef for Nordmørske kompani, men han bor vel i Meldal.

 

Mye taler for at von Koppelow og Tostrup kan ha litt lignende bakgrunn og noenlunde samme sosiale status, og det stemmer bra hvis Tostrup er en Budde! Koppelow, som er omtrent jevnaldrende med Tostrup, lever noen år lenger enn ham og avslutter sin militære karriere som kommandant på Munkholmen, da nevnt både som major og rittmester (kaptein). Hans adelige far har en herregård i Mecklenburg i Tyskland, en region som også rommer Neetzow (litt sør for Rügen og Greifswald), der Budde'ne har sitt opphav. Koppelows fødested Suckow ligger litt over ti mil fra Neetzow.

 

Tar med dette fra Wiki om slekten Budde: https://da.wikipedia.org/wiki/Budde.

 

 

Endret Oktober 11, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

LItt mer om von Koppelow versus Tostrup:

 

Lenken til Koppelow ovenfor forteller at han er kornett i Trøndelag i 1662: https://no.wikipedia.org/wiki/Kornett_(grad). Slik det oppgis på Wiki blir han først i 1676

forfremmet til løytnant. Antagelig gjør han en god krigsinnsats, siden han noen år senere når opp til majors grad. Koppelow er omtrent jevnaldrende med Tostrup.

 

Jacob Friderichsen er muligens (sekond?)løytnant allerede 1645-47, men i alle fall i 1654, da han blir premierløytnant. Deretter blir han ifølge Ovenstad kapteinløytnant i 1672, flere år før Koppelow når premierløytnants nivå. Ifølge Ovenstad gjør Koppelow det i 1675, blir rittmester (kaptein) først i 1689 og til slutt major i 1700, da han er over 75 år!

 

Tostrup har altså i lange perioder høyere grad enn en tysk adelsmann av samme årgang. Det antyder vel ganske mye at Tostrup også er adelig, og at han kanskje oppnår deler av den militære karrieren vel så mye via famlieforhold og bekjentskaper som ved konkret krigstjeneste, som han i alle fall har litt av i Jemtland og vel også i Norge. Koppelows litt raskere opprykk når han først kommer i gang skyldes gjerne nettopp god innsats i felt.

 

En kan jo da også stadig lure litt på om tituleringen "sersjant" for Tostrup 1650-54 like gjerne kan være kornettnivå, f.eks. sekondløytnant - i alle fall hvis det er han som er løytnant i Tønsberg på 1640-tallet.

 

Hvis Tostrup er adelig, så må han ha sluttet å bruke det egentlige slektsnavnet, siden Tostrup neppe er et adelig etternavn. I så fall mener altså jeg at hans adelige slektsnavn mest sannsynlig er Budde, men at han synes å gi litt prioritet til morssiden Urup, som faktisk også er hans nærmeste felles slektsopphav med de andre tyskættede Budde'ne rundt Oslofjorden og i Trøndelag. Slekten Urup har også en mye nærmere tilknytning til Norge enn hva Budde har, bl.a. til Akershus slott, Jarlsberg, Fritzøe, Tomb og Austrått.

 

Hvis løytnant Jacob Friderich i Tønsberg 1645/47 er Jacob Friderichsen Budde: Kan det kanskje tenkes at han høsten 1645, få uker etter den for Danmark lite ærerike freden i Brømsebro, slutter å bruke etternavnet Budde fordi hans delvis norske morsslekt Urup er av større interesse for ham når han oppholder seg her i landet? Det vil i så fall greit forklare hvorfor han ikke lenger er kjent i kildene som en Budde etter 1643. Jacob Buddes tippoldefar Erik Eriksen Urup er i flere tiår lensherre på Sem kongsgård ved Tønsberg, som senere blir til Jarlsberg hovedgård. Han er svigersønn på Austrått, og det er hans besteforeldre (Brahe + Lunge) som sammen eier Tosterup i Skåne og Tostrup på Lolland.

 

Endret Oktober 12, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Har sett litt i Norske Kongebrev og har funnet noen spredte opplysninger om Tostrup og Nørring. Kanskje det kan finnes segl blant original dokumentene. Jeg kjenner ikke til hvor originaler eventuelt kan være oppbevart.

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk for det! Du finner frem til en del opplysninger av interesse, som selvsagt bør belyse, balansere og om mulig underbygge resonnementer og til dels gjetninger uten fullverdig dokumentasjon. Her fremgår det også at Niels Tostrup er residerende kapellan på Grip (nærmest bare en tettbygget holme i havgapet utenfor Kristiansund) og ikke sokneprest, som det gjerne står. I tillegg er han kapellan i Kvernes. Dette vet jeg fra før. Antagelig er Grip på den tiden et litt viktig sted langs kysten, men kirken der er vel mest for et mindre kapell å regne. Likevel kan kanskje presteinntektene der ute være ganske bra i en tid hvor kystaktivitet er viktig.

 

Ser på nettet at hr. Hans Hanssen Hagerup nok er farbror til Richard Sørensen Hagerup, som vel er feilskrevet som "Richert Tosterup". Inntil 7. des. 1689 er hr. Hans Hagerup (ca. 1645-1697) svigersønn av Eiler Schøller i Hemne, som  jo også er første svigerfar til hr. Niels Tostrup, men det blir han først i 1694. Dette er vel kanskje forklaringen på den familiekontakten, siden Hemne tross alt ligger et lite stykke unna Meldal. Interessant nok så er det omtrent når ekteskapet med med Mette Susanne Schøller inngås at hr. Niels Tostrup klager på enkemannen etter hennes søster Ellen, og hr. Niels Tostrup påstås på den tiden å bo på Kvam i Meldal. Han later vel da ikke til å være noen særlig god venn av soknepresten han er underordnet på Nordmøre, selv om de har et slags "tidsforskjøvet" svogerskap seg imellom.

 

Til orientering tar jeg med denne oversikten over sokneprester i Kvernes: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Prester_i_Kvernes_prestegjeld. Muligens er det slik at Hans Hagerup er sokneprest i Kvernes mens Niels Tostrup betjener kirken på Grip som etterfølger av Hagerup der.

 

Jacob Friderichsen Buddes svoger er Mathias Eriksen Orning, som Ovenstad oppgir som rittmester (kaptein) og kompanisjef helt til sin død i 1675, mens Store Norske og Wiki påstår at han er oberst (rimer ikke helt med nivået kompanisjef). Hans farfar har fetteren Erik Jenssen Orning på Stord i Sunnhordland, som frasier seg sitt adelskap og har etterslekt i vanlig bondestand. Kan noe slikt være aktuelt for Jacob Friderichsen også? Adelskap gir jo rettigheter, men det følger vel med en del plikter også. Kan det tenkes at han ikke lenger ønsker å være adelig, og derfor opptrer mer inkognito med patronymikon inntil han nok en gang velger å bruke slektsnavn, men da med tilknytning til den delvis norskættede morssiden? Det er jo denne han i så fall har mest forbindelse med i Norge, både siden Anne Urup lever i Trondheim så mye som nær et kvart århundre etter sin manns død, og fordi de andre offiserene av denne slekten Budde faktisk er nærmest beslektet med Jacob via Urup - ikke Budde. (Antagelig har Friderich G. Budde ingen etterslekt fra sønnene med etternavnet Budde - det er kun fetteren Friderich M. Budde som har det.)

 

Her er for øvrig litt opplysninger om adel i Norge: https://vgd.no/samfunn/historie/tema/1659471/tittel/adelen-i-norge. Mange av offiserene er vel ikke helt på dette planet, selv om de ætter fra tidligere personer med adelige titler og stillinger som lensherre etc.

Endret Oktober 13, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Fra København Universitets student matrikkel

 

Det var antagelig Rasmus Vinding som var mentor for Christopher Jakobsen Tostrup 1676:  https://da.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Vinding

 

 

Nicolai Jakobsen (Tostrup) finnes samme sted 1683. Mentor Cosmos Borneman.

Reinholt  (Jakobsen) Tostrup finnes samme sted 1689. Mentor Cosmos Borneman

 

Disse to skulle være ca.20 år ved disse tidspunktene. Vi må vel da kunne anta dette gjelder også for Christopher Jakobsen Tostrup og at han som før antatt vil være født ca.1656.

 

Jeg mener jeg kan se at Johan Jakobsen Nøring var student 1669 med mentor Erasmus Bartholin, Paul Jakobsen Nøring var student 1673 med Cosmus Borneman som mentor. Sannsynlighvis sønner til Jakob Hansen Nøring? Kanskje født ca.1653? Kan ikke se bort ifra at Jakob Hansen Nøring i Bohuslen er bror til Mette Hansdatter Nøring

 

 

 

 

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Kun kort i natt:

 

Jacob Hansen Nøring er fogd i Strinda allerede i 1641 (passer i tid med bergskriveren som Parsberg får tak i da). Av årgang er han vel en del eldre enn Mette Hansdatter, men teoretisk kan de selvsagt være hel- eller halvsøsken. (Kilde er Svein Tore Dahls bok om embetsmenn i MIdt-Norge.)

[Torkild Knudsen]

Takk for svar.

 

Det er ikke noe problem å anta at Mette Hansdatter kan være 45 år når Reinholt Tostrup blir født ca.1669. Da vil hun være jevngammel med sin mann og født ca.1624. Da er hun ca. 27 år når Markus Jakobsen Nøring blir født ca.1651. Jakob Hansen Nøring kan sikkert være fogd allerede når han er mellom 25-30år gammel. Altså kan Mette Hansdatter Nøring være født ca.1624-1630 og Jakob Hansen Nøring kan være født ca.1611-1616 uten at det blir urimelig. Kronologisk er dette altså ikke noe problem. Av alle plasser Jakob Hansen Nøring kan dukke opp så er det nettop i nærområdet av hvor Mette Hansdatter Nøring senere blir bosatt.

 

Lurer på hvor Jakob Hansen Nøring var tiltenkt bergskriver rollen. Bergskriveren  https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Bergskriver  var vel en embedsmann akkurat som fogden https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Fogd  kunne være.

 

Skal tro om han er den samme Jakob Hansen Nøring som senere dukker opp som fogd i Båhus.

 

Begge sønnene til Jakob Hansen Nøring i Båhus blir prester. De studerer begge ved København Universitet. Faktisk har Paul Jakobsen Nøring 1673 samme mentor som Christopher Jakobsen Tostrup har tre år senere.

[Odd Roar Aalborg]

Får i alle fall ikke håpe at det er denne Jacob Nøring som er aktuell her:  https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensetoller.

 

Bergskriverrollen her må vel være å finne innen Midt-Norge, og da er en del av de større bergverkene ennå ikke kommet i gang. Løkkenverket opprettes først på 1650-tallet og Røros rundt 1644 (med min 7-tipp Lossius som grunnlegger). Derimot er Kvikneverket i drift allerede tidlig på 1630-tallet (grunnlagt av min 7-tipp hr. Hans Lauritzen). Innset-delen av dette kommer til noe senere - på 1650-tallet. Men Kvikne sorterer antagelig under østlandsk embetsregime og ikke trøndersk, så da skal det ikke være Parsberg som henter inn folk der. (Som før nevnt er Parsberg gift med kusinen til Anne Urup, dvs. filletanten til Jacob Friderichsen Budde. Det er Parsberg som i 1647 kjøper hele stedet Norring / Nørring ved Aarhus og legger det til i den fra før store godssamlingen sin.)

 

Ang. Christopher Tostrup, så er antatt mentor såpass faglig allrounder at det kan være vanskelig å vite hva Christopher studerer, men det synes kanskje å være innenfor sfæren en i dag kaller humaniora?

 

Her er data om hans to brødres mentor: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41015&tree=2.

 

At så mye som minst tre sønner av Tostrup studerer i København tyder i alle fall på at familien verdsetter utdannelse, og at den tilhører et skikt av befolkningen som har råd til dette for sine sønner. Altså befinner den seg godt innenfor den "kondisjonerte" stand, som det på den tid heter. At sønnen Friderich bare blir klokker, skyldes kanskje at han ikke blir sendt sørover, eller at han avslutter evt. studium før det blir fullført? Etter hva jeg før har lest, skal "ufullendt" presteutdannelse noen ganger føre til klokkerverv. Presteembete kan de vel ikke få uten avlagt eksamen.

 

Kan det være arvepenger etter Anne Urup som fra midten av 1670-tallet og utover blir brukt til utdannelse? Og kan det være grunnen til at sønnene Marcus og Hans antagelig ikke reiser til København - dvs. at de er født for tidlig til å få glede av en evt. arv til slikt formål? I tillegg til utdannelse for sønnene har Jacob Tostrup i 1669 også råd til å låne ut litt penger til Johan Garmann og antagelig på 1680-tallet til å kjøpe tre gårder i Orkladalføret sammen med von Koppelow. Han eier også noe jord utenom disse, og han bygger opp nye hus på Kvam i Meldal på 1670/80-tallet, dvs. gården han i lang tid bor på. Alt i alt så synes han altså å ha litt god råd på den tiden, selv om økonomien i familien blir strammere på 1690-tallet.

 

Om slekten Nøring i Sverige står det en god del under "Biography" her: http://bundys.se/001/00/812.htm. Beklageligvis ser det her ikke ut til at inndeling av tekst i avsnitt ennå er tatt i bruk i Sverige, så teksten er derfor litt tungt leselig. Det ser ikke ut til at etternavnet forekommer før Jacob Hansen Nøring tar det i bruk, så en evt. søster må vel i så fall få det "overført" fra broren. Dermed er det vel ikke utpreget sannsynlig at Mette Hansdatter er en søster av den her nevnte Jacob.

Endret Oktober 14, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Spredte opplysninger angående Nørring

 

Fogd Jakob Nøring side 50 og 104  https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500087

 

Appelonia Jakobsdatter Nørring, som skal ha vært Jakob Hansen Nørrings svigerinne https://www.nb.no/nbsok/nb/5dc530c6bc75c3704a1e8f990472288a?index=7#61

Iver Hansen Hvid  https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Iver_Hansen_Hvid

 

 

Grensetoller Jakob Nørring 1682

 

Grensetoller Jakob Nørring 1685

 

 

 

Angående Jakob Fredriksen Tostrup:

https://www.nb.no/items/28d1834955a108c040eb19aa95b8b21b?page=209

Er ikke sikker på hva dette er. Mulig han skylder penger.

 

Endret Oktober 14, 2018 av Torkild Knudsen

[Odd Roar Aalborg]

Grensetolleren er antagelig av en senere årgang enn Jacob Hanssen, så han er vel da ikke så aktuell her.

 

I siste lenke så er det pga. snirklete språk ikke så lett å oppfatte den eksakte meningen i teksten, men muligens kan den ha noe å gjøre med partisipantskap i Rørosverket. Dette er ganske kort tid før Jacob Tostrup dør i april 1693.

[Torkild Knudsen]

Her er endel om Nicolai Jakobsen Tostrup  https://www.nb.no/items/eb14c0a4bb97e9b9d2dbce182a80c943?page=501

Endret Oktober 14, 2018 av Torkild Knudsen

[Odd Roar Aalborg]

Takk for denne! interessant lesning. Har nå gått gjennom noen sider. Kjenner enkelte slektsdata fra før - litt visste jeg om dette allerede på 1980-tallet. Men her omtales denne slektsgrenen litt mer utførlig, så en får et ganske godt bilde av datidens forhold.

 

Den Svend Jacobsen Tostrup som i lenken føres som sønn av kapteinen, er av en annen generasjon og hører ikke til i denne familien.

 

Her understrekes også hvor viktig slektskap og familieforhold er på den tid, og det er jo nettopp det jeg legger vekt på vedr. Budde. Økonomien hos hr. Niels Tostrup og hans enke viser at nære ætlinger av fremtredende og muligens godt formuende folk ikke nødvendigvis selv sitter så veldig godt i det. Sophie Holbergs mor Karen Lem er firmenning av Jacob Friderichsen Budde via Fritzøe, dvs. slektene Baden og Galde, så hun ætter der ikke fra fattigfolk.

 

Den relative armoden hos presteparet på Grip står litt i kontrast til Tostrup i Meldal, som jo har råd til litt av hvert. Men der blir velstanden dårligere utover 1690-tallet, så en kan jo lure litt på om gårdshusoppbygging, eiendomskjøp, pengeutlån og barns utdannelse på 1670/80-tallet kan ha litt opphav i arvede penger, siden en midlere offiserslønn på den tid vel neppe er så voldsomt stor og dertil periodevis lar vente på seg hvis kongen har dårlig økonomi, noe som lett blir tilfelle i krigsår.

Endret Oktober 14, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Lenker til Øyestad bygdebok. Her er det noe info rundt Fredrik Jakobsen Degn (Tostrup)

 

https://www.nb.no/nbsok/nb/b83a86a4ebf6fda4768c62d76b6ea582?index=7#309

 

En ikke så hyggelig historie om Fredrik Jakobsen Tostrups to barnebarn Aleth og Ane

https://www.nb.no/nbsok/nb/b83a86a4ebf6fda4768c62d76b6ea582?index=7#365

 

Merkelig så dårlig stelt det ble med Tostrup familien etterhvert.

[Odd Roar Aalborg]

Dette gjelder kun én gren av denne slekten (som vel å merke også ætter fra annet opphav). Diverse andre står seg nok mye bedre, og når det gjelder presteparet på Grip, så har det faktisk etterslekt på grevenivå i dansk adel, bl.a. en grevinne gift så langt unna som i Buenos Aires. En god del andre ætlinger av Tostrup lever i normal bondestand, og skikker seg nok vel, får vi alle fall håpe. En del er nok byfolk også, bl.a. i Bergen, uten at jeg vet hvem disses etterkommere er i dag.

 

For øvrig har jeg lest om lignende "tildragelser" både i slekten Budde og dansk adel ellers, så det er noe som kan skje på alle plan i samfunnet. Dertil viser historien hvor galt det noen ganger kan gå når statsoverhodet "velges" via statiske arvelinjer uten tanke på om vedkommende i det hele tatt er skikket til å opptre som et samlende symbol på nasjonens vegne. (Jeg vet vel ikke noe mer "barnslig" enn grenseløst å beundre en person fordi vedkommende er født i en viss posisjon uten å vurdere hva denne personen faktisk evner å få til. Det er jo det som er prinsippet bak "systemet" monarki, som ikke hører vår tid til, så det er sagt. Noe annet er selvsagt å ætte fra slike "flotte" stamlinjer - det gjør det jo lett å sette opp en slektstavle gjennom mange ledd, men en må da dessverre også regne med at ikke alle disse er like "presentable".)

 

Forholdene som beskrives i andre lenken ovenfor viser at rettsapparatet og eksekverende myndighet noen ganger kan opptre verre enn de dømte - det er vel ikke helt ukjent i nåtiden heller.

 

Jeg viser på Hitterslekt til en omtale av slekten Budde, der dens liv og virke her nord beskrives som "begredelig", men det en da gjerne fokuserer på er mindre, litt sørgmodige biter av helheten, mens normalt bra forhold ikke blir lagt så mye merke til fordi de er mer vanlige og derfor ikke omtales så mye. Dessuten bruker ikke alle etterkommere av den her aktuelle slekten navnet Tostrup, og de blir da gjerne oversett som medlemmer av denne.

 

En kan også stille spørsmål om hvorfor to av klokker Fredriks brødre blir prester og en offiser, mens altså Fredrik kun er klokker og brødrene Marcus og Eilerich hhv. underoffiser og tiendeinnkrever. De tre sistnevnte har da mest sannsynlig ganske lite av utdannelse, mens tre andre brødre altså er studenter i København. Dette kan skyldes økonomiske begrensninger i familien Tostrup, men også at noen av dem  ut fra foreldrenes betraktning muligens kan være mer egnet for boklig lærdom enn de øvrige, som jo er helt normalt i en slik flokk. Det kan også påvirke deres barns respektive etterslekts forhold til utdannelse og derav følgende sosiale status.

 

 

[Torkild Knudsen]

Jakob Fredriksen Budde er nevnt side 202 i Personalhistorisk tidsskrift 1882. Det er ikke noe nytt her, men det er i allefall en ekstra bekreftelse på at han har  har eksistert. Det oppgies her at han er død ugift. Såvidt jeg kan se er det ikke oppgitt noen kilde for dette, så det kan hende som du også antyder,  at han kanskje bare ikke er kjent ifra kildene etter ett visst tidspunkt. Det hadde vært greit å vite kilden til denne opplysningen. Siden han nevnes som hoffjunker 1643 må han iallefall ha levd til 1643.

 

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/79870/114994

 

Det er ikke bare det at Jakob Fredriksen Tostrup ikke bruker Budde som slektsnavn som gjør meg usikker, men også navne oppkallinger. For eksempel er ikke Anne Urup oppkalt hverken i Jakob Fredriksens generasjon eller den neste generasjonen. Jeg greier ikke å finne noen nye opplysninger som støtter opp om teorien om at Jakob Fredriksen Budde er identisk med Jakob Fredriksen Tostrup, men det kan foreløbig ikke utelukkes da det jo passer forholdshvis godt. Legger ved ett utklipp fra Personalhidtorisk tidsskrift 1882 side 202

 

[Torkild Knudsen]

Spredte opplysninger angående Nørring:

 

Side 286

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78374/113498

 

Side 268

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78654/113778

 

Side 190

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78806/113930

[Odd Roar Aalborg]

 

Takk så mye for dette! 

 

Ang. Jacob Friderichsen Buddes "død" rundt 1643, så opplyses det generelt at han er død "etter 1643", som lett blir omgjort til "1644".  Dette er en typisk "kortslutning", siden det eneste en tydeligvis "vet" er at han ikke senere er nevnt med det etternavnet i aktuelle kilder.

 

 

Tar med noen momenter for å klargjøre litt mer:

 

* Fødselsåret for Jacob Friderichsen "Tostrup" er det samme (ca. 1625) som flere steder oppgis for Jacob Friderichsen Budde. (Andre sier ca. 1623 for den sistnevnte.)

Opplysningen stammer vel fra at Jacob Tostrup oppgis å være 68 år gammel ved sin død i 1693. En god del slikt stemmer bra, men det er en del avvik også. For militære vil jeg anta at dette er mer nøyaktig oppgitt enn for vanlige bønder, siden offiserer er ganske godt registrert gjennom mye av sin levetid.

 

* Jacob Friderichsen har i lang tid høyere militær grad enn den jevnaldrende Curt Christoph von Koppelow, som er tysk adelsmann. De eier i fellesskap tre gårder i Orkladalføret. Dette tyder  på at Jacob også er adelig og gjerne av tysk herkomst på et eller annet vis (som samsvarer bra med Budde).

 

* Som adelig vil Jacob Friderichsen i Trondheim normalt ha rett til et etternavn. Tydeligvis benytter han ikke dette! (Uvisst av hvilken grunn.)

 

* Jacob Friderichsen får et påfallende stort opprykk i 1654 da han overføres til Jacob Buddes svogers kompani. Spranget direkte fra "sersjant" til premierløytnant er såpass stort at hvis det ikke skyldes utmerket krigsinnsats, så er det mer sannsynlig at han 1650/54 heller er sekondløytnant enn sersjant (som vel i datids håndskrift kan ligne en god del). Det vil også samsvare bedre med graden løytnant (eller fenrik) til Jacob (eller Jørgen) Friedrich i Tønsberg 1645/47. Er han faktisk løytnant allerede i 1645, så tyder det absolutt på at han kan være adelig, og gjerne identisk med hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i 1643.

 

* Jacob Budde lever i 1643 og er ugift da. (Ikke så rart - han er muligens bare 18 år.) Ingenting er registrert om hans død - men noen "Jacob Friderichsen Budde" finnes tydeligvis ikke senere nevnt i kildene, derimot er både "Jacob Friedrich" og "Jacob Friderichsen" registrert som offiserer i Norge, til dels nær Budde. Noe av det samme gjelder den eldre broren Godslev etter 1642, men han dør muligens tidlig, siden dette fornavnet er såpass uvanlig at han sikkert ville vært oppdaget i kildene hvis han skulle være i live lenge etter den tid.

 

* Jacob Friderichsens militære grader samsvarer godt med diverse medlemmer av familien Budde sine grader.

 

* En rekke nære personforbindelser i militært miljø antyder et mulig ganske tett forhold mellom Jacob Friderichsen og medlemmer av familiekretsen Budde.

* Hvis Jacob Friderichsen er identisk med løytnant Jacob Friedrich i Tønsberg 1645/47 (både Wadschier og Ovenstad antyder det), så kommer han til Norge like etter at Øsel og Skåne er blitt svensk i august 1645. Det gjør også oberst Friderich Godslevsen Budde, som inntil da har forpaktet kongens ladegård Holmhof helt øst på Øsel (Saaremaa). En kan også legge merke til at Jacob Friedrichs regimentsjef i Tønsberg er identisk med Friderich Buddes senere nestkommanderende og dernest etterfølger som Jacob Friderichsens regimentsjef i Trondheim, og at denne er svoger av en meget nær slektning av Jacob Budde. Som regimentsjef i Trondheim har han også Jacob Buddes svoger som sin nest-kommanderende. Og Jacob Friderichsen er fra 1654 antagelig nestkommanderende i kompaniet til sistnevnte. (Hvor mye mer av slikt skal jeg måtte nevne før det begynner å "gå et lys opp" for noen?)

 

* Jacob Friderichsen har tydeligvis midler til å investere både i gårdshus og eiendomskjøp på 1670/80-tallet, og han har samtidig hele tre sønner som studenter i København. Det viser at familien både verdsetter og evner å finansiere boklig lærdom. Det er ganske tenkelig at noe av den tilsynelatende velstanden på den tiden kan komme fra arvede midler, siden offiserslønnen på et midlere nivå neppe er noe å bli så svært formuende av. Anne Urup dør i Trondheim tidlig i 1674.

 

Vedr. bruk av navn:

 

* Som adelig vil Jacob Friderichsen normalt ha et etternavn, som han tydeligvis ikke bruker, siden Tostrup ikke er et slikt. Derimot har Jacob Friderichsen Budde på morssiden tilknytning til slekten Brahes Tosterup Slot i Skåne (og dertil Tostrup på Lolland). Skal han benytte et navn fra morssiden, så er slike som Urup og Brahe neppe aktuelle pga. adelige regler, så Tost(e)rup kan da være en mulig "erstatning" for en ønsket prioritet av denne ganske fremstående slekten, til dels nært knyttet til det danske kongehuset. Slekten Urup har også en god del norsk tilknytning som Budde mangler.

 

* En kan vente at navn som Anne og kanskje også Axel vil bli brukt hvis Jacob er en Budde. Han har kun én datter som lever opp. At hun heter Inger kan være en oppkalling fra hennes mors side hvis en evt. mormor Inger da er død. Anne Urup lever nær 8 år etter Ingers dåp.

 

* At Axel og Anne ikke finnes i barneflokken kan komme både av en prioritert og pålagt oppkalling av Jacobs foresatte offiserer (Friderich, Christopher; Eilerich og Reinholdt) og av at enkelte barn kan dø unge. Sett i forhold til barnefødsler i familien på 1660-tallet, så er det litt rart at ikke flere blir født i "manglende" år på 1650-tallet. Evt. tidlig døde barn registreres antagelig ikke i kildene såpass lenge før kirkebøkenes tid.

 

* En kan muligens vente Anne oppkalt også i neste ledd av slekten, noe som ikke synes å skje, men lensmann Hans Markussen Nørring på Averøya har i alle fall en datter Ellen og en Doret (i tillegg til Sigrid og Jakob), som begge kan være navn fra slekten Budde. (I så fall hhv. farfars søster og oldefars eneste søster til Hans Markussen - kan det være en snev av adelig oppkallingsskikk her?) For øvrig har klokker Fredrik Tostrup i Øyestad både Anne og Inger Kristoffersdøtre som barnebarn. Deres far Kristoffer Fredriksen er muligens oppkalt etter sin fars bror. Hvis Inger er en oppkalling av sin farfar Fredriks søster Inger: Kan han kanskje også ha hatt en tidlig død søster Anne? (Men de oppkalte her gjør vel ikke akkurat noen stor ære på sine navn...) 

 

Når det gjelder adelig oppkallingsskikk så har jeg tidligere sett at navn til barn kan hentes lenger tilbake enn hos besteforeldre, antagelig fra opptil flere generasjoner før (kfr. navnet Axel hos Urup), og de kan i tillegg komme fra søsken av opphavet inntil noen ledd tilbake. Så en må ikke bare lete to generasjoner bakover i rett linje her.

 

Alt i alt er det ganske mye som taler for at Jacob Friderichsen Budde og jevnaldrende Jacob Friderichsen "Tostrup" kan være en og samme person, men siden det aldri tidligere er blitt påvist, så er dette litt omstendelig å finne ut av. Selvsagt, ellers ville jo alt ha vært kartlagt for lenge siden.

 

Som et apropos her kan jeg nevne at min egen navneslekt Aalborg har et dansk opphav som ingen noensinne har klart å finne ut av før høsten 2016. Da brukte jeg resonnement ut fra kjente data her i landet og foretok søk i transkriberte kilder (på nettet) i byen Aalborg, der min 5-tipps bror i Sørum på Romerike i egen skrift forteller at hans far var kjøpmann. Akkurat yrket til faren har jeg ennå ikke fått dokumentert der sør, men i alle fall fant jeg det eneste paret (uten etternavnet Aalborg!) der i byen som kunne være foreldrene, og blant deres ti barn passet de to aktuelle sønnene som "hånd i hanske" til å være Christen og Jens Andersen Aalborg i Norge. Ennå har jeg ikke konkret dokumentasjon for at det faktisk er disse to som flytter hit til landet, men det kan faktisk ikke være noen andre hvis de kommer fra den byen. Altså bidrar eliminasjonsmetoden godt til å belyse sammenhengen uten at det "endelige papiret" forligger, så det går an å løse slike problemer via noen omveier også! (I dette tilfelle hjelper en oppkalling av det i begge land litt sjeldne navnet Valborg også godt til for å "sikre bevis".)

 

Litt mer om navn m.m. i familien Tostrup:

 

Hr. Reinholdt Jacobsen Tostrup i Rødøy synes å følge oppkallingsregler mekanisk: Han har (ifølge Geni) sønnene Jacob og Peder og døtrene Kristin og Mette Susanne. Peder og Kristin er morens foreldre, mens Jacob og Mette er farens. Prestebroren på Grip er først gift med Mette Susanne Schøller, så da er det litt sannsynlig at det kan være hun som nærmere 15 år etter sin død blir oppkalt hos svogeren i kombinasjon med dennes mor, men alternativt kan andreleddet Susanne tenkes å være en tilleggsoppkalling av Anne (Urup) i en form som passer sammen med førsteleddet Mette, som evt. kan være litt inspirert av navnet til hr. Reinholdts avdøde svigerinne. (Hr. Reinholdts svigermors mor av presteslekt på Nordmøre heter Aarsille, svigerfarens mor er ukjent.)

 

Også søsteren Inger på Dombu i Meldal følger navnereglene fullt ut: De to første barna heter Jacob og Mette, de to siste Lisbet og Jørgen. Lisbet er nok den "LIsbet, Mester Jørgen Stigers", som Inger og hennes foreldre er sammen med på dåpsferden i 1682. Boet etter Ingers mann Jørgen J. Schaar i 1742 inneholder mye smedredskap, så muligens har han vært verkssmed ved Løkkenverket. Løsøret er verdsatt til 210 rdl, men det blir senere auksjonert bort for over 328 rdl. Kontante penger og sølv har de da ikke, men boet i seg selv er slett ikke blant de fattigste på den tid! Det er vel nærmere 10X så stort som et litt typisk bo på 20-30 rdl netto blant svært mange mindre formuende bønder og fiskere på den tid. Arven Inger tilfører sin familie er antagelig ikke så stor, siden hennes mor på 1690-tallet må kvitte seg med gårdeiendommer for å ha nok til sin daglige tilværelse. Det er etter Jacob Tostrups død i 1693, så det kan muligens litt skyldes bortfall av årlig inntekt da.

 

Videre kan en legge merke til at både klokker Fredrik Tostrup i Øyestad og offiser Hans Tostrup i Romsdal har hver sin sønn Christopher. Det kan antyde at deres bror Christopher Jacobsen Tostrup, som studerer i København i 1676, muligens dør noen få år etter det, og dermed blir naturlig å oppkalle hos søskens barn. Det kan jo være grunnen til at han ikke er kjent etter studietiden. (Hr. Niels Tostrup har en sønn Christen, men det navnet kommer nok fra svigerfaren Christen Holberg i Bergen.)

 

Fortsatt står det igjen å finne ut hvor Jacob Tostrup henter navnene Marcus og Nicolai fra til to av sine sønner. Oppkaller han muligens flere av sine militære foresatte, som hittil ikke er observert?

 

Litt om Nøring:

 

Har sett gjennom lenkene ovenfor, men helt umiddelbart belyser de vel ikke noe mer ang. evt. bruk av den slektens navn hos Tostrup.

 

Det er en del eksempler på at danske slektsnavn, da gjerne fra steder norske slekter har opphav der sør, kan forekomme både som slektsnavn og gårdsnavn i Norge. Tre eksempler er Aalborg, Aarhus og Rønne, men det finnes nok mange flere slike. Da kan en også tenke seg at et tysk/østerriksk slektsnavn Nøring i Danmark kan ha en parallell variant med folk som kaller seg Nøring fordi de ætter fra landsbyen Norring ved Aarhus, som er eneste stedet med det navnet i Danmark. Hvis Jacob Friderichsen er en Budde, så kan det tenkes at han i årene 1647/50 oppholder seg i Norring og har en oppgave å løse der for sin inngiftede filleonkel Parsberg, som kjøper hele dette stedet i 1647. Det kan da videre skje at han nettopp der finner seg en ektefelle, f.eks. en prestedatter, og at hun kaller seg Nør(r)ing fordi hun er derfra og/eller faren har et embete der. Det er vel ikke mye mindre sannsynlig enn at Mette er i nær slekt med Nøring i Danmark og Skåne ellers. Begge deler er selvsagt mulig!

 

 

Endret Oktober 16, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Tar med noen detaljer om ekteskap vedr. slektstavlen i #70::

 

Lensmann / oberstløytnant Mathias Friderichsen Budde er gift med Regitze Ovesdatter Giedde.

 

Oberst Christopher Friedrich von Gersdorff har hennes søster Dorthe Ovesdatter Giedde som sin første ektefelle.

 

Lensmann / kaptein Thomas Nold har disse søstrenes tante Margrethe Brostrupsdatter Giedde som sin første kone, deretter Helle Axelsdatter Urup, som er søster av Anne og Karen Urup, som altså er gift med hver sin Friderich Budde. Om Nold: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I21761&tree=2.

 

(Vær oppmerksom på at "lensmann" her vel nærmest betyr lensherre og ikke "bondelensmann".)

 

 

* Her er altså Nold først gift med tanten til konene til Budde og Gersdorff, deretter blir han inngiftet onkel til både Jacob Friderichsen Budde og Mathias Budde.

 

* Gersdorff er regimentsjef for Jacob Friedrich i Tønsberg, litt senere  etterfølger han Jacob Friderichsen Buddes far som regimentsjef for Jacob Friderichsen "Tostrup" i Trondheim. Der har han oberstløytnant Reinholdt von Hoven som sin nestkommanderende, som senere blir regimentsjef samme sted. Von Hoven er som kjent gift med en søster av Jacob Friderichsen Budde.

 

* Mathias Budde er kombinert fetter + tremenning av Jacob Friderichsen Budde. Mathias er lensmann ved Bakke kloster i Trondheim fra 1652 til 1660. (Fra 1657 er han oberstløytnant ved oberst Hans Georg Hausmanns gevorbne infanteriregiment. Dette hører vel muligens til på søndre del av Østlandet?) Det betyr at Mathias Budde har en viktig stilling i Trondheim samtidig med at svogeren von Gersdorff og "nesten-svogeren" von Hoven "regjerer" militært der, og Jacob Friderichsen "Tostrup" tjenestegjør på et midlere nivå. Over litt tid er det nok enda flere Budde'r innom Trøndelag, men dette får holde nå.

 

* Her er det altså kombinert nære tjenesteforhold og familieforhold mellom ledende offiserer og andre slike på et litt midlere nivå (dvs. løytnant eller kaptein). Det sannsynliggjør ganske mye at Jacob Friderichsen Budde, Jacob Friedrich i Tønsberg (der sammen med Jørgen Friedrich) og Jacob Friderichsen "Tostrup" i Trøndelag kan være den samme personen, som i så fall etter 1643 tydeligvis ikke benytter etternavnet han er født med i dansk/tysk adel. ("Jørgen" Friedrich i Tønsberg kan tenkes å være en feilskrift for Joachim eller Jochum Friderichsen Budde, senere i Moss. Slike navnefeil forekommer av og til i eldre skrifter.)

 

 

Endret Oktober 16, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Det som er vanskelig her er at Jakob Fredriksen Tostrup ikke bruker ett etablert familienavn. En må vel anta at "Tostrup" ikke er ett slektsnavn som Jakob Fredriksen har arvet fra sine foreldre, men heller peker mot hvor han kommer fra. Jeg trodde jeg ville få mange treff på "Tostrup" ved å søke i Personalhistorisk tidsskrift, men det ble vel nesten ingen. Det er jo godt kjent at mange slekter har tatt slektsnavn utifra hvor de kommer fra og jeg er litt overrasket over at jeg ikke fikk flere treff på Tostrup. Jeg har i grunnen ikke satt meg inn i hvilke områder Tostrup kan stamme ifra. Det kan jo sies å være litt dumt siden det jo er en slekt med dette navnet en prøver å nøste opp i. Det jeg da lurer på er om Tostrup peker mot ett større område i Danmark, ett mindre begrenset område eller eventuelt ett gods. Bakgrunnen for bruken av navnet Tostrup må gå tilbake til før han kom til Norge, altså mest sannsynlig før 1645 eller eventuelt før 1650.

 

Det er vanskelig å finne eventuelle opplysninger når Jacob Fredriksen Tostrup bare bruker "sen" navn. Nå er vi vel litt heldige med at navnekombinasjonen er som den er, det er vel ett begrenset antall Jacob Fredriksen rundt omkring på denne tiden med militær bakgrunn. Men navnet kan skrives på mange måter, uansett tror jeg det mest riktige blir "Jacob Friderichsen". Kan en utifra denne skrivemåten  si om han er Dansk eller om han er Tysk? for det er vel de to mest aktuelle mulighetene.

 

Når det gjelder løytnant Jakob Friderich nevnt 1645 tror jeg dette kan være samme mann som står oppført i perioden 1/5-1647 til 1/12-1649 som Løytnant Jacob Friderich Bageluhn. Han er da oppført under Akershus nasjonale regiment.

 

Endret Oktober 16, 2018 av Torkild Knudsen

[Odd Roar Aalborg]

Ang. siste avsnitt så er det i alle fall helt sikkert at Jacob Friderichsen Bageluhn og Jacob Friderichsen Tostrup er to forskjellige personer.

 

Sluttdatoen for Jacob Friedrich i Tønsberg er samme dag som Bageluhn tiltrer ved Akershusiske regiment, så dette kan være samme person.

 

Så har vi Jørgen Friedrich som slutter i Tønsberg 14. juli 1647. Med tanke på at Marcus Nøring skrives både som Jørgensen og Jacobsen, så kan en lure på om faren kan ha et dobbeltnavn. I så fall kan Jørgen Friedrich tenkes å være identisk med Jacob Friderichsen. Hvis han er en Budde, så heter oldefaren Jørgen Marsvin, så det er ikke utenkelig at han kan være oppkalt.

 

Vel å merke så er ikke en evt. identifikasjon av Jacob Friderichsen i Trondheim som en Budde avhengig av at han er i Tønsberg 1645-47.

 

Ovenstad fører opp navnene Jacob Friedrich og Jacob Friderichsen med henvisning til både Bageluhn og Tostrup, mens Jørgen Friedrich ikke nevnes etter 1647.

 

Nå nettopp har jeg oppdaget at Ovenstad også fører opp to stk. Jacob Frederichsen: Den ene er den samme som Jacob Friedrich (Frederich) i Tønsberg, mens den andre er fenrik ved Bergenhusiske infanteriregiment fra 20. jan. 1657 til 1. mai 1658 - ikke nevnt etter det. Sistnevnte må vel pga. graden antas å være en annen enn Tostrup, selv om denne også rundt 1658 i en periode tjenestegjør ved Bergenhusregimentet i et kompani overført dit fra Trondheimsregimentet. (Det er vel på den tiden svenskene okkuperer Trøndelag.)

 

Så det er ikke bare enkelt dette, men tydeligvis er det nokså få Jacob Friderichsen i den norske hær på den tiden.

 

 

Vedr. Budde/Urup  og Trondheim, så er det enda en interessant person der i en sentral stilling fra 1673 til 1687 - nemlig stiftsamtmann Joachim Frederik Vind: https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Frederik_Vind + https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I3280&tree=2.

 

Stiftsamtmann Vind er altså først gift med Anne Cathrine Friderichsdatter Budde, som er søster av Mathias og Friderich Otto Budde og da kombinert kusine + tremenning av Jacob Friderichsen Budde. Vinds neste ektefelle er Else Jørgensdatter Urup, som er kusine av Jacob Friderichsen Budde. Joachim Vind er altså i meget nær familie med både daværende overkommandant (i Trondheim) von Hoven og Bakke klosters tidligere lensmann Mathias Budde. Men Vinds to første ektefeller er døde før han kommer til Trondheim, så han er da i sitt tredje ekteskap svigersønn av Regitse Ovesdatter Giedde, som er søster av Mathias Fredriksen Buddes kone Regitze Sophie Giedde (de har nesten samme fornavn) og også av tidl. regimentsjef Christopher von Gersdorffs første kone Dorthe Giedde. Gersdorffs andre kone er Ëlisabeth Jensdatter Bjelke, som er søster av Joachim Vinds tredje svigerfar Ove Jenssen Bjelke. 

 

Å lese slikt minner vel muligens litt om følelsen en har etter å ha hoppet av en karusell i fart - en kan vel lett bli litt svimmel av mindre enn dette. Men så tettpakket er altså familieforholdene blant en del ledende offiserer i Trøndelag på den tiden og mellom disse og folk som styrer også ellers i Midt-Norge. Og akkurat det sannsynliggjør ganske mye at "vår" Jacob Friderichsen kan være den samme som Jacob Friderichsen Budde.

 

Vedr. navnet Tostrup, så påstås familien Tostrup i Meldal å ha sitt navn fra Tåstrup ved København og gullsmed-Tostrup i Oslo og på Lista fra samme Tåstrup, men også Tostrup ved Flensburg er foreslått i eldre skrifter. Jeg antar at dette kun er tipping av folk som ingen dokumentasjon har. Min helt alternative påstand ang. "vår" Tostrup er, som jeg en stund nå har hevdet, at navnet ganske sannsynlig kan komme fra Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, som i flere hundre år er eid av slekten Brahe, som Urup er en kognatisk gren av, og som bringer navnet Axel inn i slekten Urup. Det er neppe mindre tenkelig enn at det er fra Sjælland. Noe adelig etternavn er det ikke, og det virker meget sannsynlig at Jacob Friderichsen er adelig, men da har han sluttet å bruke sitt nedarvede etternavn, som følger den agnatiske linjen i den aktuelle adelsslekten. Så tar han seg et nytt, som jeg mener kan relatere seg til Anne Urups opphav, hvis hun er hans mor.

Endret Oktober 16, 2018 av Odd Roar Aalborg