Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

[Christian Arentz]

1 hour ago, Odd Roar Aalborg said:

Takk for et interessant innlegg!

 

Hvis vi skal anta at nevnte Eline Erlandsdatter er mor til Christen (Christian) Nielsen Holberg, så er vel hennes navn såpass sjeldent at vi da kan regne med at han er bror av Jacob Hansen Nørings svigermor, hvis jeg forstår dette rett.

 

Da er det jo av forholdsvis stor interesse i herværende sammenheng at Ludvig Holbergs svoger hr. Nicolai (Niels) Tostrup har en eldre bror Marcus Nøring, som i 1690 er sersjant i sin fars kompani på Nordmøre. Samme far har tidligere Eilerich Wisborg som sin sjef, og sistnevnte (og gjerne også Tostrup) er vel en nær bekjent av Christen Holberg, som da altså skal ha en far født i Wisborg på Jylland, som ligger nær Hadsund ved Mariager Fjord litt over 3 mil sør for Aalborg. Er kanskje offiserene Wisborg og Holberg også i slekt? (Jeg fulgte med i en diskusjon om dette miljøet for en god del år siden, men husker ikke detaljer nå.)

 

Her er det også verd å huske på at Jacob Friderichsen Budde er firmenning av Christen Holbergs ektefelle Karen Pedersdatter Lem via den dansk-norske adelige slekten på Fritzøe ved Larvik. Eilerich Wisborgs svigermor er for øvrig firmenning av Anne Urup via Austrått, og det finnes nok også mer slektskap dem imellom litt uti. Svigermorens søster er gift med Bernt Orning, som er farbror til Jacob Friderichsen Buddes svoger Mathias Orning. Slektsforbindelsene innen slikt miljø på den tid er litt av et villnis, så å få full oversikt over alle de kryssende famileforholdene er vanskelig, men det går an å ta enkelte utdrag, som kan bidra litt til å oppdage sannsynlige sammenhenger en ellers ikke umiddelbart vil få øye på.  Dette er jo i en tid og i et sosialt miljø hvor slektsforhold nok betyr en del mer enn de gjør i nåtiden.

 

Jeg har også tidligere notert at det "Fra tidlig middelalder på Samsø mellom Sjælland og Jylland lå tre borger, hvorav en, Wisborg, overvåket innseilingen. Voldstedet er fortsatt synlig ved fyret. Hansakjøpmennene fra Nordtyskland forhandlet 1370 med denne borgens øverstbefalende". Muligvis har Nils og/eller Eilerich gamle slektstilknytninger herfra.

Endret Oktober 21, 2018 av Christian Arentz

[Per Nermo]

.

Jeg har nettopp lagt inn et innlegg (#65) i debatten 'Sparre slekt' her på DA om

en ev. kopling mellom fogden Jacob Hansen Nøring (c1610?-1659) og Hieronymus Spar(re) i Strømsø og Kragerø.

 

Forøvrig:

Jacob Hansen Nøring tok tilsynelatende etternavnet Nøring etter kona Cecila Povelsdatter, og det gjør ham kanskje litt mindre aktuell

som mulig bror av Marcus Jacobsen Nøring (f. c1651) sin mor Mette Hansdatter (c1630?-et.1693) (g.m. Jacob Fredrik Tostrup),

medmindre det ev. snakk om oppkalling (etter mulig morbor) i forbindelse med fadderskap ?

.

Endret Oktober 22, 2018 av Per Nermo

[Odd Roar Aalborg]

#126:  Eilerich Wisborg (eller von Weisburg) blir til dels oppgitt å være født på Gotland, men det er nok en feillesing av skriveformen "Jutland" for Jylland.

 

#127:  Jacob Hansen Nøring er født såpass mye tidligere enn Mette Hansdatter at det i tid ikke er overveiende sannsynlig at de er søsken (men slett ikke utenkelig), og Jacob oppholder seg i Trondheim bare de første årene på 1640-tallet, som er lenge før Jacob Friderichsen kommer dit. Så noen evt. familiær "overlapping" der er det da ikke. Vi vet heller ikke om Nøring faktisk brukes som etternavn av Mette, eller om hun kun er skrevet med det fordi hennes sønn benytter navnet.

Og jeg minner nok en gang om at Oluf Parsberg (faktisk han som i 1641 henter Nøring til Trondheim), som er gift med Anne Urups kusine Karen Kruse, kjøper hele stedet Norring (også nevnt som Nørring) ved Aarhus i 1647 inkl. hovedgården Norring Riis Hovedgaard. Dette skal da fusjoneres med Parsbergs øvrige gods, så han trenger kanskje en fra familien til å hjelpe seg med det? Hans egne sønner er på den tid ennå ikke gamle nok til å representere faren.

 

Selv om det finnes en tysk slekt med dette Nøring-navnet, så kan det vel tenkes at en eller flere danske slekter med samme navn kan hente det fra det eneste stedet i Danmark som heter det? Kfr. hvordan prester tar navn fra arbeidsstedet sitt og bruker det videre som slektsnavn. (F. eks. Meldal, som den dag i dag antagelig fortsatt er i bruk som slektsnavn både i Norge og Danmark. Det har faktisk sitt opphav i Tostrups omgangsmiljø i Orkladalføret.) Skulle Jacob Friderichsen være innom Norring, så kan det jo tenkes at han der gifter seg med datteren til en lokal prest, som da tar dette etternavnet i bruk eller evt. tilhører en presteslekt som er der i flere generasjoner. 

 

Her er navnet Norring omtalt litt: https://da.wikipedia.org/wiki/Foldby_Sogn. Det ser ikke ut til at Norring tradisjonelt har sin egen kirke.

Om selve stedet: https://da.wikipedia.org/wiki/Norring.

Endret Oktober 22, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

I skifte etter Nicolai Tostrup https://media.digitalarkivet.no/view/25119/179?indexing=    finnes følgende likprekener in quarto:

 

Mag Søfren over Schøller

Mads Medelfart over Brede Rantzow

Hr John Mogensen over Schøllers frue

Winstrup over Tage Tot

Hanibal Jessen over Stie Tønsberg

Hr Mentzes over Thomas Olsen

Mag. Ambrozii Hardenbach over Gaarmann

Mag. Ambrozii Hardenbach over von Rechen

Mag. Ambrozii Hardenbach over Randulfs frue

A. Andersen overOtto Brahe

Peder Hie over Rosensparre

Michelsen Over Ditlev Hoch

Laurits Jakobsen over K. Kaas

Stockfletts over Margrethe Mechelborg

 

Det jeg merker meg er at det her finnes en likpreken over Otto Brahe som kan ha vært far til Jørgen Ottesen Brahe herre til Tosterup slott i Skåne slutten av 1500 tallet. Videre er det en liktale over Tage Tot som kan være Tage Toth som kjøpte Tosterup slott 1640.

Etter hva jeg finner på nett var det populært med liktaler for adelen på 1500-1600 tallet. Her hadde visstnok Biskopen en funksjon. Jeg vet ikke hvordan Nicolai Tostrup kom i besittelse av disse skriftene om de eventuelt var arvet via hans to koner (Schøller og Holberg). Slike liktaler ble tydelighvis laget i boks form og var kanskje vanlig blant prestenes boksamlinger? Jeg vil tro det var en stor boksamling i familien Holberg med hensyn til forbindelsen til Biskop Munthe.

 

Jeg har ingen formening om disse liktalene kan være nyttige  i vår sammenheng, da jeg vet for ite om bruken av disse liktalene og hvorfor de er å finne i prestenes boksamlinger. Kanskje de er inspirasjon for deres egne taler.

 

Skulle også likt å vite hva det menes med "in quarto" da boksamlingen til Nicolay Tostrup deles in i "in folia", "in quarto", "in octavo", " in duodecimo".

 

 

Når det gjelder Nøring se innlegg 18 der bl.a. disse linkene finnes

http://www.fredrikahlander.com/genealogy/p8c6e6f34.html

http://leifsanne.se/Sanne_Kungshamn/p8c005c8b.html

https://forum.genealogi.se/index.php?topic=73075.0

http://bundys.se/001/00/812.htm

Jakob Hansen Nøring bruker sitt slektsnavn allerede 1641, som må være før han blir gift med sin mye yngre kone. Det som er merkelig er at det ikke er Paul Nilsen som bruker Nøring, men hans etterkommere. Se spesielt linken  http://bundys.se/001/00/812.htm  .

Paul Nilsens kone heter her Vivikke Clausdatter, datter til borgermesteren i Uddevalla Claus Påvelson.

 

 

 

Endret Oktober 22, 2018 av Torkild Knudsen

[Ola Teige]

33 minutter siden, Torkild Knudsen skrev:

I Skulle også likt å vite hva det menes med "in quarto" da boksamlingen til Nicolay Tostrup deles in i "in folia", "in quarto", "in octavo", " in duodecimo".

 

Det er bokformatet. https://no.wikipedia.org/wiki/Bokformat

[Odd Roar Aalborg]

Her er en til:  https://www.collinsdictionary.com/dictionary/english/quarto.

 

Takk til Torkild for svært spennende informasjon! 

 

"Hanibal Jessen over Stie Tønsberg" ser ut til å være i Skien, der Stig Andersen Tønsberg er handelsmann til sin død i 1690 og Hannibal Jessen er sokneprest fra 1678 til 1695. Stig er morfar til Stie Tønsberg Schøller i Trondheim. Denne boken har vel hr. Niels Tostrup da muligens fått via sin første kone.

 

Her er omtale av Ambrosius Hardenbech: https://snl.no/Ambrosius_Hardenbeck. Hans likprekener må være avholdt før 1683, vel i Bergen.

Her er hans ektefelle: https://no.wikipedia.org/wiki/Dorothe_Engelbretsdatter.

Dette har vel Tostrup gjerne fått via sin andre kone.

 

Øverste del av listen synes å kunne komme fra Niels Tostrups første svigerfar Eiler Schøller, men det stemmer ikke helt med at han lever noen få år lenger enn datteren som er gift med Tostrup, og sistnevnte har ingen etterslekt med henne, så noen arv fra Schøller skal da ikke være aktuell. Imidlertid dør Schøllers første kone Susanne Tønder allerede i 1675, så hennes datter Mette Susanne (død rundt 1700) kan da kanskje få noe etter henne, som senere evt. kan gjenfinnes i boet etter hennes mann i 1719. Hun er imidlertid ikke fylt 4 år når moren dør. Muligens dreier det seg ikke om arvede bøker, men heller slike som Tostrups kone kan ha hatt i huset pga. slektskap. Noe nært forhold til Thott har hun vel ikke, og det samme gjelder vel for Sophie Holberg, så da er det verd å se litt på dette:

 

Tage Thott passer i tid (død 1658) til å være han her: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I10104&tree=2. Hans mor Sophie Brahe er tremenning av Anne Urups farfar, men i tillegg er det nok diverse annet slektskap mellom dem også, bl.a. Rosenkrantz, Bille og Hollunger (det siste via Sophies mann Otte Thott).

 

"Den Skånske konge" Tage Thott er firmenning av Anne Urup via Hollunger. De er også litt fjernere i slekt via Bille (og sikkert et og annet ellers også). Han er øverstbefalende i Skåne 1643/44, en posisjon Anne Urups bror senere har i 1657.

 

Denne Thott har Breide von Rantzau (død 1618) som sin første svigerfar. Likprekenen holdes vel av Mads Jensen Middelfart, som er svigerfar til Anders Christophersen Tønder, se https://sv.wikipedia.org/wiki/Mads_Jensen_Medelfar. Tønder er halvbror av Johan Garmanns kone og dertil av første svigermoren til hr. Niels Tostrup.

 

Thotts første svigermor er firmenning av Anne Urups mormor. Hans neste svigerfar er Ove Ovesen Urup, som er tremenning av Anne Urups far. Hans tredje svigerfar er Knud Axelsen Gyldenstierne, som er dobbelt tremenning av Anne Urups mor. Både hans fjerde svigerfar og svigermor også tremenninger av Anne Urups mor.

 

Tage Ottesen Thott dør tidlig i 1658 på Börringekloster i Skåne, som ligger et par mil sør for Lund. Han begraves i Malmø. Winstrup, som holder likprekenen, er vel da antagelig biskopen i Lund: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Winstrup. Dette er omtrent på samme tid som Roskildefreden inngås, da Winstrup begynner å samarbeide med de nye svenske makthaverne i Skåne.

 

Noe av "litteraturen" i listen ovenfor er gjerne kommet med hr. Niels sine to koner (Schøller fra Hemne og Holberg fra Bergen), men det kan vel ikke utelukkes at han som utdannet prest arver noe fra sin egen familie også, som tydeligvis har litt sans for boklig lærdom med tre studerende sønner i København. Kan det kanskje tenkes at det er fra boet etter Anne Urup i Trondheim i 1674 at noe av dette arves? Ikke helt usannsynlig...  (Også hennes mann Friderich G. Budde har universitetsutdannelse fra København og Rostock, så litt bøker har de da gjerne i hjemmet. En likpreken fra Skåne i 1658 vil imidlertid evt. komme til Trondheim mens Anne lever som enke der.)

 

En detalj her:

Mellom 1651 og 1681 er det ingen stor bybrann i Trondheim. Det betyr at en likpreken som oppbevares der i byen fra rundt 1658 og evt. arves ut av den i 1674 vil "overleve".

Endret Oktober 22, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Liste over kjente likprekener: http://www.genealogi.no/likprekener/

 

Eksempler på likprekener:

Jochum Budde 1670; https://web.archive.org/web/20070102042139/http://www.vigerust.net:80/adel/likpreken_budde1670.html

 

Riksarkivets trykte likprekener:  https://web.archive.org/web/20070102042531/http://www.vigerust.net:80/adel/likpreken_riksarkivet.html

 

 Likprekener og anetavler 1548-1702:  https://web.archive.org/web/20070102042340/http://www.vigerust.net:80/adel/likpreken_danske.html

 

Disse likprekenene ble trykt i flere eksemplarer, og da er vel spørsmålet hvem som var interessert i å eie disse bøkerne, var det allemannseie blant de som naturlig samlet på bøker eller var det mest interessant for en snevrere krets med personer i miljøet rundt de likprekenen gjelder. Sånn som jeg forstår det var det mange likprekener i omløp på 1500-1600tallet og det er jo ett merkelig sammentreff at noen av likprekenene hos Nikolai Tostrup gjelder folk tilknyttet Tostrup slott i Skåne. Skåne var vel på denne tiden Dansk. Håper noen har mere erfaring rundt dette med likprekener og om dette var vanlig i alle store boksamlinger.

 

En annen ting som slår meg er at buet etter Nicolai Jakobsen Tostrup ikke ser så dårlig stelt økonomisk. Jeg tenker da på at enka etterhvert blir omtalt som den fattige Sophie som har det svært vanskelig etterhvert med mange små barn.

 

 

[Torkild Knudsen]

I skiftet etter Eilert Schøller er det 4 likprekener. Det er ikke spesifisert hvilke prekener og eventuelt hvem som fikk disse.  https://media.digitalarkivet.no/view/25081/455?indexing=

 

I skiftet etter Reinholt Tostrup https://media.digitalarkivet.no/view/25141/77?indexing=  har vi følgende likprekener:

Brochmands likprekener (samlind av likprekener)?

M. Erik Form over Zille? Tønnesdatter

Mads Jensen over Anne Brahe

Rudbech Humble over Ide Giøe

 

Noen av de likprekenene som er nevnt i skiftene etter Nicolay og Reinholt må vært gamle, nærmere 100-150år gamle. Eller ble disse utgitt i flere opplag?

[Odd Roar Aalborg]

Takk så mye!

 

Også her er det tilknytning til Jacob Friderichsen Buddes slekt (Anne Brahe og Ide Gøye). Og her kommer ikke bøkene fra Schøller, Tønder eller Holberg.

 

Eneste Sille Tønnesdatter funnet hos Holbek: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39499&tree=2. Hun ser ikke ut til å ha nær adelig tilknytning 

 

Kan foreløpig kort nevne at Ide Henriksdatter Gøye (1606 - 1654) https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8961&tree=2 er mangedobbelt slektning av Anne Urup, dvs. at de har ganske mye felles slektstavle noen få ledd tilbake. Ides mor er niese av astronomen Tycho Brahe. Hun har også et par andre eldre Ide hhv. født og gift Gøye i slekten, men i tid passer vel den her nevnte best. Hun bruker vel gjerne sitt eget etternavn etter at ektemannen Juel dør i 1636. (Også han er i slekt med Anne Urup via Rosenkrantz.) Hun kjøper Vrejlev kloster og bor der til sin død. Det ligger bare noen kilometer fra Børglum kloster, der Friderich G. Budde blir født i 1589.

 

Legg merke til at også Tage Ottesen Thott i #131 er nevø av astronomen Tycho Brahe, mens Ide Henriksdatter Gøye er dennes grandniese. Tage Thott er da filleonkel til Ide Gøye. Dette dreier seg jo nettopp om slekten som har Tosterup Slot i flere hundre år, og som også gifter seg til Tostrup på Lolland. 

 

(Alternativt dreier dette seg om en eldre Ide Gøye i samme slektsmiljøet: Ide Henriksdatters oldemor er Ide Truidsdatter Ulfstand (død før 1604), som er gift med Falk Mogensen Gøye - helbror av Helvig , som er oldemor til Anne Urup via Gyldenstierne og Marsvin. En annen mulig er Ide Eskildsdatter Gøye (død etter 1528), som er helsøster av Anne Urups tippoldefar Mogens Gøye.)

 

Det er da høyst påfallende at to prestebrødre, som begynner å bruke etternavnet Tost(e)rup, begge har likprekener i huset som gjelder medlemmer av slekten som eier Tosterup i Skåne! Da kommer vel muligens ikke denne "litteraturen" fra deres ektefeller, som ikke har den samme tilknytningen til slekten Brahe.

 

Slektsforbindelser regnes vel normalt ut til firmenningskap i eldre tid og det er det mangedobbelt av her. Antar at adelig miljø holder enda nøyere rede på slektskap seg imellom enn befolkningen ellers gjør.

 

Hvem Anne Brahe er er litt verre å finne ut av, siden det finnes flere mulige med dette navnet, så et patronym ville vært greit. Men hun tilhører nok slekten ovenfor hun også.

Endret Oktober 22, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

2 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

Takk så mye!

 

Også her er det tilknytning til Jacob Friderichsen Buddes slekt (Anne Brahe og Ide Gøye). Og her kommer ikke bøkene fra Schøller, Tønder eller Holberg.

 

Må se litt mer på dette før jeg kommenterer videre.

 

Eneste Sille Tønnesdatter funnet hos Holbek: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I39499&tree=2. Hun ser ikke ut til å ha nær adelig tilknytning 

 

Kan foreløpig kort nevne at Ide Henriksdatter Gøye (1606 - 1654) er mangedobbelt slektning av Anne Urup, dvs. at de har ganske mye felles slektstavle noen få ledd tilbake.

Ides mor er niese av astronomen Tycho Brahe. Hun har også et par andre eldre Ide hhv. født og gift Gøye i slekten, men i tid passer vel den her nevnte best.

 

Slektsforbindelser regnes vel normalt ut til firmenningskap i eldre tid og det er det mangedobbelt av her. Antar at adelig miljø holder enda nøyere rede på slektskap seg imellom enn befolkningen ellers gjør.

 

Ligprædiken "Zions Glæde ofver sin aandelig Prydelse, i en Lij-Prædiken aff Prophetens Esaiæ 61. Cap. ofver Fru Ide Giøe til Vregloff, Sal. Jens Juels til Lindberg, efterlefverske, den hendis Liigs sørgelig... Domkircken i Viborg d. 8. Jan. 1655". Trykt i København 1656. 278 sider. Forfatter: Rubeck Christensøn Humble.

[Torkild Knudsen]

Takk til begge for interessante innlegg.

 

Ser ut til at Odd Roar har rett angående Sille Tønnesdatter: http://moldeglimt.no/moldefolk/personer/b/balchenburg_toennes.html

 

Det ser ut til at disse likprekenene deler seg i to forskellige miljø og områder, nemlig borgerlig/adelig og Midt Norge/Skåne. Når det gjelder Skåne virker det som om det hovedsakelig dreier seg om slekten Brahe og Tostrup slott. Om ikke annet så kan dette kanskje tyde på at disse likprekenene kan være gått i arv. Den eldste må være fra ca.1570 når det gjelder Otte Brahe.

 

Likprekenen for Rosensparre må være denne:  http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund,_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Rigsråd/Oluf_Rosensparre

Ligprekenen var forfattet av Peder Pedersen Hie 1624. Ole Rosensparre hadde også sin opprinnelse i Skåne. Hans svigermor var Lisbeth Ottesdatter Brahe.

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Sille Tønnesdatter er altså fra Aalborg. Det er jo like ved Rødslet, som Friderich G. Budde skriver seg til. Hun er 8 år eldre enn Friderich G. Budde, som begynner sin utdannelse i Aalborg skole. Se http://moldeglimt.no/moldefolk/personer/b/balchenburg_sille_toennesdatter.html. Mette Hardenberg er faktisk gift med Christian Henriksen Friis av Hesselager, som er bror av Friderich G. Buddes mormor! Mette er altså hans inngiftede grandtante. Sille Tønnesdatter er i deres tjeneste i 13 år fra 1597 til 1610. Det er vel da ikke helt utenkelig at Friderich (født 1589) er innom der av og til. Hun er hos grandonkelen og grandtanten hans fra han er 8 år til han er 21.

 

For øvrig er Mette Hardenbergs far via Gyldenstierne firmenning av Anne Urups mormor.

 

Oluf Steensen Rosensparre er via Rosenkrantz firmenning av Anne Urups mormor og også i slekt på annet vis. Hans kone Lisbeth er via Gyldenstierne tremenning av Anne

Urups mor.

 

Synes vel etter hvert at det nå virker ganske så tenkelig at Jacob Friderichsen Budde er den samme som Jacob Friderichsen Tostrup. Litt av et sammentreff at de er født omtrent samtidig også...

 

Takk for et meget nyttig arbeid med å finne interessante data i disse skiftene!

Endret Oktober 22, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

19 minutes ago, Odd Roar Aalborg said:

Sille Tønnesdatter ser da ut til å være fra Aalborg. Det er jo like ved Rødslet, som Friderich G. Budde skriver seg til.

 

 

 

Sille Tønnesdatter Balchenborg (f. 1581 Aalborg - d. 19. juli 1661, begr. 2. aug. i Vor Frues kirke, København) gikk på skolen til hun var 16 år, og var i tjeneste hos fru Mette Hardenberg, kansler Christian Friis til Borrebys hustru i 13 år og 3 mndr. dvs. til ca. 1610. Hun stiftet 6. mai 1654 som enke et lite legat for vicebibliotekaren ved universitetet, subsidiært tre ubemidlede studenter. Ludvig Holberg var som kvæstor legatets efor 1737-51

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk! Det er viktig å observere en del detaljer her. Som mitt innlegg ovenfor viser, så er det vel noenlunde sannsynlig at Sille Balchenborg kan treffe Friderich G. Budde i huset til hans grandonkel Christian Friis og Mette Hardenberg, men dette paret ser ut til å bo på forskjellige steder og til dels utenlands i de aktuelle årene, så dette er da litt uvisst. De synes også å være svært nær kongehuset både i Danmark og Sverige: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I31171&tree=2. (Kfr. at Friderich G. Buddes frue er kusine av Kristian Kvarts ektefelle "til venstre hånd", dvs. uten formell dronningtittel.)

 

Dette https://no.wikipedia.org/wiki/Gustav_II_Adolf_av_Sverige er kongen Christian Friis er fadder for "på vegne av kongen", og dette er samme konges ungdomskjæreste: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Ebba_Magnusdotter_Brahe. Hun er via Brahe seksmenning av Henrik Eriksen Urup, som er farfar til Anne Urup, så noe særlig nært slektskap

er det her ikke snakk om.

 

Mette Knudsdatter Hardenberg er tremenning av Kirsten Eriksdatter Hardenberg, som er andre ektefelle til Axel Brahe: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Ottesen_Brahe. Han overtar Tosterup Slot ved Ystad etter sin bror i 1615, men dør året etter, og slottet eies deretter av hans sønn Thyge inntil 1640, da det blir kjøpt av Otte Tagesen Thott. Han eier det til 1656 og hans datter Jytte videre til 1688. (Otte er sønn av Tage Thott, som omtales ovenfor.)

 

En bør absolutt legge merke til at ingen av hr. Niels Tostrups to ektefeller synes å ha noen som helst tilknytning til slektsmiljøet Budde/Urup/Brahe og det har neppe hr. Reinholdt Tostrups kone Birgitte Strøm(m)er heller. (Hun er datterdatter av hr. Peder Lauritzen Krabbe på Nordmøre og ellers på morssiden av bondeslekt der. Hun ætter også fra Schriver og Darre i Trondheim.) Det sannsynlige er jo da at de aktuelle bøkene hos de to prestene er arvet fra de antatte besteforeldrene i Trondheim. Der vil bl.a. von Hovens etterslekt også være arvinger, så det kan da tenkes at andre likprekener kan være å finne i evt. registrerte bo etter slike. Her er det ganske mange som skal fordele arv, så selv om noen er prester, så kommer ikke nødvendigvis alt av interesse til akkurat disse.

Endret Oktober 23, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

På 22.10.2018 den 17.29, Torkild Knudsen skrev:

I skiftet etter Eilert Schøller er det 4 likprekener. Det er ikke spesifisert hvilke prekener og eventuelt hvem som fikk disse.  https://media.digitalarkivet.no/view/25081/455?indexing=

 

I skiftet etter Reinholt Tostrup https://media.digitalarkivet.no/view/25141/77?indexing=  har vi følgende likprekener:

Brochmands likprekener (samlind av likprekener)?

M. Erik Form over Zille? Tønnesdatter

Mads Jensen over Anne Brahe

Rudbech Humble over Ide Giøe

 

Noen av de likprekenene som er nevnt i skiftene etter Nicolay og Reinholt må vært gamle, nærmere 100-150år gamle. Eller ble disse utgitt i flere opplag?

 

Tror jeg nå har funnet ut hvem Mads Jensen og Anne Brahe er:

 

Biskop i Lund (i Skåne) Mads Jensen Medelfar https://sv.wikipedia.org/wiki/Mads_Jensen_Medelfar lever til 1637. Han er gift med søsteren til Peder Michelsen Vibe 

https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Vibe, som fra 1656 til sin død i 1658 er lensherre i Trondhjems len, altså Trøndelag. Og Peder Vibe er gift med Anne Cathrine Friderichsdatter Budde. Hun er kombinert kusine + tremenning av Jacob Friderichsen Budde.

 

Det er vel samme Mads Medelfart som holder likpreken over Brede Rantzow (død 1618) i #129, som er svigerfar til Tage Thott. Se mer om Middelfart midt i #131 ovenfor. Han er involvert hos Tønder og Garmann også. Imidlertid er ikke hr. Reinholdt i familie med de sistnevnte, så det tyder ikke på at hans likprekener når prestebrødrene via det miljøet.

 

Anne Henriksdatter Brahe https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I35284&tree=2 begraves ant. tidlig i august 1635 i Gårdstänga kyrka noen få kilometer fra Lund. Hennes mann dør allerede i 1611, og det ser ut til at ugifte enker i adelig miljø mest benytter det etternavnet de er født til. Hun er kusine av Thage Thott, som omtales ovenfor. Og hun er via Brahe firmenning av Anne Urups far. Dertil er hennes far via Gyldenstierne firmenning av Anne Urups mor. Antagelig er det mer slektskap også. Heller ikke det summerte slektskapet til Jacob Friderichsen Budde blir da særlig fjernt.

 

Altså har både Sille Tønnesdatter Balchenborg, Anne Henriksdatter Brahe og Ide Henriksdatter Gøye tilknytning til slektsmiljøet Budde og Urup.

 

Den Ide Gøye (Gjøe) det dreier seg om her må være ovenfor omtalte Ide Henriksdatter: Hun begraves  8. januar 1655 i Viborg Domkirke, og Rudbech Christensen Humble https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52039&tree=2 er fra 1645 sokneprest i Vrejlev Sogn, der Ide dør på Vrejlev Kloster 31. oktober 1654.

 

Det er da ganske merkelig om hr. Reinholdt Jacobsen Tostrup skulle ha alt dette i hjemmet sitt hvis faren ikke er Jacob Friderichsen Budde, så da kan vi vel kanskje snart anta at det faktisk er han som begynner å kalle seg "Tostrup" rundt 1672. De har ingen likprekener i direkte nedstigende linje, men den enkle årsak til det kan faktisk være at det er en del andre arvinger i familien, hvorav enkelte (von Hoven og von Zernichow) har høyere sosial posisjon enn Tostrup. Da kan det være slike som arver aktuelle prekener fra de direkte slektslinjene bakover. Det vil jo være ganske normalt i et slikt miljø.

 

Tillegg vedr. listen i #129:

 

"Hr Mentzes over Thomas Olsen" er gjerne hr. Mentz Christophersen Darre (1598 - 1657) i Trondheim. Thomas Olsen kan tenkes å være nordlandshandleren Thomas Olsen Skotte (1560-1625) i samme by. Denne prekenen er vel gjerne kommet til hr. Niels Tostrup med hans første kone.

 

"Gaarman" er antagelig faren til Johan H. Garmann i Trondheim og Hemne, som har et ganske nært forhold til Tostrup: 

https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Herman_Johansen_Garmann. Han dør i 1674 og hans andre kone er via Munthe grandtante til hr. Niels Tostrups andre kone Sophie Holberg.

 

"Randulfs frue" er antagelig borgermesterdatteren Mette Pedersdatter fra København, som dør før Hardenbeck i 1679, og er første kone til biskop Niels Randulf i Bergen: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Randulf. 

 

For oversiktens skyld tar jeg med de av bøkene i boene etter hr. Niels Tostrup og hr. Reinholdt Tostrup som hittil kan knyttes til slektsmiljøet Budde/Urup/Brahe:

 

Hos hr. Niels Tostrup:

 

Mads Medelfart over Brede Rantzow

Winstrup over Tage Tot

(Mag. Ambrozii Hardenbach over Gaarmann)

A. Andersen over Otto Brahe

Peder Hie over Rosensparre

 

Hos hr. Reinholdt Tostrup:

 

M. Erik Form over Zille? Tønnesdatter

Mads Jensen over Anne Brahe

Rudbech Humble over Ide Giøe

 

 

Endret Oktober 23, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

 

 

Melchior Augustinussen annaler.

https://tidsskrift.dk/personalhistorisk_tidsskrift/article/view/78397/113521

Begravelse Anne Urup i Trondheim Domkirke side 260

Begravelse Reinholt von Hoven i Trondheim Domkirke side 265

Begravelse Helle Reinholt von Hovens i Trondheim Domkirke side 266

 

Håper forklaringen på at likene til Reinholt og Helle er ført til Trondheim og begraved der er Reinholts posisjon som General. Jakob Fredriksen Tostrup ble begraved i Meldal og ikke i hans eventuelle families gravsted i Trondheim Domkirke. Jeg mener at graven til Jakob Fredriksen Tostrup ble åpnet og funnet skjendet. Dette mener jeg å ha lest en gang i et lokalhistorisk tidsskrift for Meldal. Desverre har jeg ikke for en tid fremover noen mulighet til å sjekke dette. Hvorfor blir ikke Jakobs familie også bisatt i Trondheim. Likene til Reinholt og Helle blir fraktet helt fra Vestnes? for å begraves i Trondheim Domkirke.

 

Endret Oktober 23, 2018 av Torkild Knudsen

[Christian Arentz]

5 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

 

"Randulfs frue" er antagelig borgermesterdatteren Mette Pedersdatter fra København, som dør før Hardenbeck i 1679, og er første kone til biskop Niels Randulf i Bergen: 

https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Randulf. 

 

 

 

Likpreken skrevet av Ambrosius Hardenbeck: "Guds Daatters Lydighed Aff Psalm. XLV, v. 11. 12 : Offver Den Vel-Edle, Gud-Elskende oc Dyd-Zirede Matrone Sal. Mette Peders-Daatter, Voris Høyærværdige Herr Biscops D. Niels Enewoldsøn Randulffs Fordum Allerkiæriste Hustru : Der hendis Liig oc Legeme ... i Bergens Dom-Kircke bleff hæderligen oc sørgeligen nedsat den 22. Augusti Anno 1679" (Kiøbenhaffn : Corfitz Lufftes Effterleffverske, 1680)

[Odd Roar Aalborg]

 

Kommentar til #141:

 

Antar at den ganske fremtredende graven i Nidarosdomen blir forbeholdt familiemedlemmer over et visst nivå, gjerne oberst. Det må jo kunne forsvares at de hører til på et slikt sted! Antagelig er heller ikke datteren som er gift med Mathias Orning gravlagt der. Hennes mann blir overført til Nordenfjeldske dragonkompani i 1675, samme året som Anne Margrethe Budde dør. En annen datter bor i København (dør i 1654), og gravlegges vel da der.

 

Ellers så er det ikke noe unormalt i at også "kondisjonerte" jordfestes i lokalmiljøet der de bor. Det skjer vel til dels også blant adelige i Danmark, men det er litt variabelt.

 

Skjerper tonen litt her nå, siden jeg har brukt mye tid gjennom årene på dette miljøet, og mener at jeg faktisk 325 år etter Jacob Tostrups død endelig har pekt ut hvem han er. Forsøkte det for så vidt allerede i 2006, men da fant jeg av en eller annen grunn kun frem til Friderich Mathiassen Budde med sønnen Joachim, som ikke passet til å være Jacob

i Meldal, siden han holdt til i Østfold. Derfor slo jeg det den gang fra meg igjen - inntil jeg fant at fetteren med samme navnet faktisk har en i tid svært så passende Jacob.

 

Spørsmålet er etter hvert hvor mye tvil som skal reises før det går over til å bli kverulering, altså et nærmest evig og til dels konstruert detaljrytteri for ikke under noen omstendighet å skifte mening. (Kverulanter er noe av det verste jeg vet - minner litt i oppførselen om psykopater, dvs. folk som misbruker andre for å oppnå det de vil. Kverulanter bruker i alle fall mye av andres tid uten at nytteverdien av det er noe særlig å snakke om.)

 

I motsetning til kverulering er jeg tilhenger av å "skjære litt igjennom" og anse at en sak nærmer seg løsningen når så mye er "kommet på bordet" som her, til tross for at ikke alt er 100 % ferdig kartlagt. (Det er da faktisk noe som heter intuisjon...) Dokumentasjon bør det selvsagt arbeides videre med så langt det lar seg gjøre, men noen ganger savner en faktisk nok av slik til at noe absolutt kan fastslås, selv om det er svært mye sannsynliggjort, slik jeg mener det er her:

 

Vi vet at Jacob Friderichsen Budde er født nær samtidig med Jacob Friderichsen Tostrup, og at mye ellers taler for at det faktisk er han som kommer til Trondheim i 1650. Når det i tillegg kan finnes bøker i huset hos to prestesønner, som nært kan knyttes til nettopp det opphavsmiljøet Budde og Urup har i datidens Danmark inkl. Skåne og også til navnet Tost(e)rup, så begynner såpass mye å falle på plass at det er temmelig sannsynlig at Jacob Budde er identisk med jevnaldrende Jacob Tostrup. Noe annet er at han av en eller annen grunn ikke benytter slektsnavnet han er født til. Det kan f.eks. skyldes at hans ekteskap inngås utenfor den av adelen godkjente "rammen", som da også kan medvirke til at han ikke plasseres sammen med "sine" på et så sentralt sted som ved Oktogonen i Trondheim. (Han heter jo ikke Budde!) Det kan også muligens forklare hvorfor likeprekener over deres direkte opphav med søsken ikke er å finne hos de to prestene Tostrup - disse arves kanskje heller av de mer "høytstående" i slekten (da gjerne nivået 

oberst og høyere), som gjør mer "ære" på familien. (Og passer bedre til det bildet adelen i Danmark har av sin egen verdighet høyt over allmuen. Her dreier det seg også om adel ganske nær kongehuset, så da er det kanskje litt ekstra mye stresset. Dette er gjerne litt mer moderert hos mer "dagligdags" adel.)

 

For øvrig viser Tostrups forbindelser inkl. von Koppelow at han er fullt på høyde med deler av slektskretsen Budde i generell (utenomadelig) sosial status, og han ser også ut til å ha økonomisk evne til å være det (kfr. gårdsbygninger på Kvam, eiendomskjøp i Orkladalføret, pantsetting av en bryggegård hos Garmann og studier for tre sønner i København). Etternavnet Tostrup tyder ikke på at han er norsk og heller ikke at han kommer fra et annet land enn datidens Danmark.

 

Det meste hos Tostrup kontra Budde kan sikkert greit forklares, men noe annet er om det fullt ut kan dokumenteres. Jeg har i alle fall for lengst "vedtatt" at slektstavlen videre bakover skal settes opp med utgangspunkt i Budde og Urup - og det enda mer etter det som ved din utmerkede medvirkning har kommet frem de seneste dagene. Men jeg er fortsatt slett ikke sikker på om Mette Hansdatter er trønder (som foreslått av meg for ganske lenge siden). Hun kan gjerne være dansk, men hun synes uansett mest å tilhøre

et geistlig miljø. En viktig forskjell ved indentifikasjon av Jacob og Mette er at Friderich G. Budde faktisk har en sønn med riktig navn i riktig tid, mens det er helt uvisst om et av de "mange små barna" hr. Hans Svendsen har i 1641 kan være en datter med det aktuelle navnet og i passende tid.

 

Til #142:

 

Takk! Da stemmer det jeg sier ovenfor.

 

Endret Oktober 23, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

13 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

 

Skjerper tonen litt her nå, siden jeg har brukt mye tid gjennom årene på dette miljøet, og mener at jeg faktisk 325 år etter Jacob Tostrups død endelig har pekt ut hvem han er. Forsøkte det for så vidt allerede i 2006, men da fant jeg av en eller annen grunn kun frem til Friderich Mathiassen Budde med sønnen Joachim, som ikke passet til å være Jacob

i Meldal, siden han holdt til i Østfold. Derfor slo jeg det den gang fra meg igjen - inntil jeg fant at fetteren med samme navnet faktisk har en i tid svært så passende Jacob.

 

 

Takk for interessante samspill i denne tråden, begge to, Torkil og Odd Roar.

jeg deler helt og fullt konklusjonen om sammenfallende livsløp og dermed identitet for de to subjektene.

 

P.S

Hva vet vi om datteren i Danmark (fornavn, bosted, ektefelle, etc)?

Kanskje hun kan ha tatt kontakt med sin eventuelle slektning Ludvig Holberg i København eller på Sorø?

[Odd Roar Aalborg]

 

#144:

 

Takk for hyggelig kommentar! Jeg har på Hitterslekt tatt en viss sjanse ang. de to Jacob Friderichsen Det gjorde jeg fordi jeg ikke kunne begripe at Jacob i Meldal kunne være noen annen enn Jacob Budde, men det er selvfølgelig ikke i seg selv noe sikkert bevis for at så faktisk er tilfelle. Mye er likevel indikert, og det har jeg gått ut fra når jeg har konkludert.

 

"Utblåsingen" du siterer litt av ovenfor skyldes at jeg liker å komme noen trinn videre innimellom når jeg legger frem det ene indisiet etter det andre, noe en ofte må gjøre når en del helt konkret dokumentasjon mangler. Her er det nå såpass mye som taler for at den tidligere kanskje noe raske konklusjonen må antas å være riktig (hurra!), og det skyldes i vesentlig grad det som Torkild har lagt frem tidligere i dette temaet, så jeg er jo svært fornøyd både med dette og at han har opprettet temaet! Særlig det at hr. Reinholdt Tostrup utenom en generell samling med likprekener også har tre individuelle, som helt klart har en relasjon til både Friderich G. Budde og Anne Urup sine slektsmiljøer, er av stor betydning her. Hr. Reinholdts ektefelle ætter fra presten Krabbe, samt Darre og Schriver i Trondheim, men disse har neppe noe særlig med det aktuelle miljøet i Danmark og Skåne å gjøre, så da må bøkene antas å vedrøre hr. Reinholdts eget slektsmiljø. Det er neppe bøker han kun ved en såpass stor tilfeldighet kommer til å kjøpe mens han studerer i København...  For øvrig er vel enkelte av prekenene fra tiden før brannen i Trondheim i 1651 (da det meste av byen forsvinner), så en kan da lure på om de er arvet direkte fra Jacobs far i 1650 eller anskaffet på annet vis senere, f.eks. i Jacobs sønners studietid i Danmark. Hvis Jacob selv bor i byen i januar 1651, så blir vel også han rammet av brannen. Men skulle han f.eks. tjenestegjøre ved farens Romsdalske kompani på den tiden eller et annet sted i Midt-Norge, så kan han vel bo utenfor byen allerede da. Familien har i alle fall mye tilknytning til Nordmøre og Romsdal senere.

 

Toppunktet i indikeringen her må vel nesten være Sille Tønnesdatter Balchenborg: Hun tilhører ikke slekten Budde eller Urup, men hun er fra samme by som Friderich G. Budde tidlig holder til i og hun er (på andre steder enn Aalborg) 13 år i tjeneste hos samme Friderichs grandonkel, som har tett forbindelse både med den svenske og den danske kongen. Det har jo Friderich selv også til den danske via sin ektefelles kusine. Her er en del om Sille Balchenborgs bror i Norge: 

http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I1914&tree=tree1zinow.

 

Regner med at det er Friderich G. Buddes datter Ellen du spør om til slutt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8211&tree=2. Hun har helt sikkert ingen kontakt med Ludvig Holberg, siden hun dør i 1654 og han blir født i 1684 - altså 30 år senere. (Jacob Friderichsen har kun datteren Inger, som bor i Meldal - min 5-tipp.) Ellen Buddes mann: https://www.wikitree.com/wiki/Czernichow-4. Hun ser ut til å være opphav til slekten von Zernickow i Norge via sønnen Ernst Friedrich Zernickow (ca. 1649 - 26.12.1711). Han begynner som fenrik i Telemark og avslutter som kapteinløytnant fra 1688 og kommandant på Stavern fra 1708, men blir helt til slutt major et halvt år før sin død. (Hadde kanskje også Jacob Tostrup blitt det hvis han hadde levd noen år til? Kfr. von Koppelow.) Ellen gifter seg i 1640, men allerede før hun dør av pest i Helsingør i 1654 har ektemannen giftet seg på nytt med datteren til en irsk erkebiskop. Så dette miljøet er litt mer interessant å studere enn en normal norsk bondeslekt, der en lang rekke generasjoner gjør omtrent det samme hele tiden.

 

 

Endret Oktober 24, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Christian Arentz]

On 10/24/2018 at 12:27 PM, Odd Roar Aalborg said:

 

#144:

 

Regner med at det er Friderich G. Buddes datter Ellen du spør om til slutt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8211&tree=2. Hun har helt sikkert ingen kontakt med Ludvig Holberg, siden hun dør i 1654 og han blir født i 1684 - altså 30 år senere. (Jacob Friderichsen har kun datteren Inger, som bor i Meldal - min 5-tipp.) Ellen Buddes mann: https://www.wikitree.com/wiki/Czernichow-4. Hun ser ut til å være opphav til slekten von Zernickow i Norge via sønnen Ernst Friedrich Zernickow (ca. 1649 - 26.12.1711). Han begynner som fenrik i Telemark og avslutter som kapteinløytnant fra 1688 og kommandant på Stavern fra 1708, men blir helt til slutt major et halvt år før sin død. (Hadde kanskje også Jacob Tostrup blitt det hvis han hadde levd noen år til? Kfr. von Koppelow.) Ellen gifter seg i 1640, men allerede før hun dør av pest i Helsingør i 1654 har ektemannen giftet seg på nytt med datteren til en irsk erkebiskop. Så dette miljøet er litt mer interessant å studere enn en normal norsk bondeslekt, der en lang rekke generasjoner gjør omtrent det samme hele tiden.

 

 

 

Takk for det, jeg tok nok feil av årstallene her (bl.a.fordi som n. i #138 Ludvig Holberg var legatets efor nesten 100 år senere, 1737-51), men siktet egentlig til en angivelig 4. datter, Margrethe, idet jeg tidl. har notert at Fredrik G. Budde skal ha hatt 3 sønner: bl.a. Axel d. 1649, Godslev, som er ukjent etter 1642, og 3-4 døtre: Helle, Ellen, Margrethe og Anne Margrethe.

Endret Oktober 25, 2018 av Christian Arentz

[Odd Roar Aalborg]

Hun du nevner er mor til han her: https://no.wikipedia.org/wiki/Frederik_Vittinghof.

 

Det jeg ikke vet er om hun, som Holbek sier, er datter av Friderich G. Budde, som jo også har en Anne Margrethe. Hans oldemødre på farssiden er Anne Drefeld gift Bjørn og Margrethe Bild gift Friis av Hesselager.

 

Anne Urups tippoldemor på farssiden er Margrethe Axelsdatter Brahe. Hun er svigermor til Anne Nielsdatter Gyldenløve fra Austrått, som er Anne Urups oldemor.

 

Da er det kanskje ikke så merkelig om to døtre får Margrethe som navn, dvs. en fra farssiden og en fra morssiden, men hvilken Anne som oppkalles er litt uvisst, siden begge de aktuelle er døtrenes tippoldemødre.

 

Her ser vi vel litt av adelig navneskikk med oppkalling litt lenger tilbake enn hos folk flest. En kan jo ut fra dette gjøre seg den tanke at datteren Inger hos Jacob og Mette Tostrup muligens ikke er kalt opp etter sin mormor, men kanskje så langt tilbake som fra fru Inger til Austrått. Men sistnevnte er 2-tippoldemor til Jacob Budde, så det virker ikke akkurat som det mest sannsynlige.

 

En kan merke seg at Hans Marcussen Nøring i Gjemnes har barna Elen, Sigrid, Jacob og Doret.  Skulle Ellen og Doret være fra farssiden, så kan det tenkes å være farfarens søster Ellen (von Zernickow) og oldefarens eneste søster Dorte (Friis av Haraldskær), som er oppkalt ifølge adelig mønster.

 

Tillegg om Margrethe Budde:

 

Holbek tar nok feil her: Den Margrethe Budde som er gift med von Wietinghof får en sønn i 1624. Da kan hun ikke være datter av Friderich G. Budde (f. 1589) og Anne Urup (f. 1595). Hun kan heller ikke være datter av Friderich M. Buddes kone Karen Urup (f. 1597). Muligens kan hun være en søster av  Friderich M. Budde, men kanskje tilhører hun heller en annen og da helst tysk gren av slekten Budde? Uansett så er hun neppe aktuell her.

Endret Oktober 24, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Oppdatering ang. listene over likprekener - disse angår slektsmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad (med unntak av Sille Tønnesdatter, som gjelder Budde og Rosensparre som forholder seg til Urup):

 

Hos hr. Niels Tostrup:

 

Mads Medelfart over Brede Rantzow

Winstrup over Tage Tot

(Mag. Ambrozii Hardenbach over Gaarmann)

A. Andersen over Otto Brahe

Peder Hie over Rosensparre

Michelsen Over Ditlev Hoch

 

Hos hr. Reinholdt Tostrup:

 

M. Erik Form over Zille Tønnesdatter

Mads Jensen over Anne Brahe

Rudbech Humble over Ide Giøe

 

Tillegget er "Ditlev Hoch", som antagelig er Ditlev Holck her: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I12185&tree=2. Han begraves i 1633 i Nyborg Kirke, som ligger helt øst på Fyn ved vestenden av nåværende Storebæltbroen. Hans andre kone er Margrethe Nielsdatter Krabbe. Hennes mormor er Anne Tygesdatter Brahe, som er tante til astronomen Tycho Brahe. Det betyr at Margrete  er tremenning av Tage Ottesen Thott og av moren Birgitte Axeldatter Brahe til Ide Henriksdatter Gøye (se listen ovenfor). Hun er også firmenning av Anne Urups far og dertil i slekt på annet vis.

 

Så mye vekt som brødrene Tostrup tydeligvis legger på å ha i huset "litteratur" om slektsmiljøet rundt Urup og Brahe på Tosterup Slot, så tyder vel stadig mer på at Jacob Friderichsen faktisk henter sitt etternavn fra morssiden Urup og da fra Brahe-slektens slottseiendom gjennom flere hundre år. Det er som kjent Brahe som fører navnet Axel

inn i slekten Urup. Dette må vel nå snart kunne sies å ha parkert enhver antagelse om at alt her bare er rene tilfeldigheter? 

 

Det synes som om noen av bøkene hos hr. Niels Tostrup er kommet til ham både via hans første og hans andre ektefelle, så da er det vel mindre sannsynlig at resten er innkjøpt i København i studietiden. Men en kan lure på hvordan de eldste bøkene har overlevd bybrannen 1651 i Trondheim og den senere gårdsbrannen på Kvam i Meldal. Kanskje det da har strøket med en del annet av slikt familien kan ha hatt, og at det er grunnen til at det ikke finnes prekener i direkte slektslinje bakover? 

Endret Oktober 24, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Per Nermo]

7 timer siden, Christian Arentz skrev:

 

Takk for det, jeg tok nok feil av årstallene her, men siktet egentlig til en angivelig 4. datter, Margrethe, idet jeg tidl. har notert at
Fredrik G. Budde skal ha hatt 3 sønner: bl.a. Axel d. 1649, Godslev, som er ukjent etter 1642, og 3-4 døtre: Helle, Ellen, Margrethe og Anne Margrethe.

 

.

Hva med oberst, sjef for Vesterlenske Infanteriregiment (1670), Frederik Otte Budde (f. rundt 1625 ?),

som i 1647 skal ha deltatt ved gjenerobringen av Jämtland og Härjedalen ?

 

Jeg har ellers notert at boren, Jacob Friderichsen (Tostrup ?) Budde sin 'filleonkel' Oluf Parsberg kjøpte godset Nørring (Norring) ved Aarhus i 1647. 'Filleonkel' [fr. 'fils' (søsken)] skal vel normalt bety at vedkommende er gift med et (her kvinnelig) søsken av far eller mor, men her må uttrykket være brukt i en langt videre betydning ....

.

Endret Oktober 24, 2018 av Per Nermo

[Christian Arentz]

27 minutes ago, Per Nermo said:

.

Hva med oberst, sjef for Vesterlenske Infanteriregiment (1670), Frederik Otte Budde (f. rundt 1625 ?),

som i 1647 skal ha deltatt ved gjenerobringen av Jämtland og Härjedalen ?

 

Jeg har ellers notert at boren, Jacob Friderichsen (Tostrup ?) Budde sin 'filleonkel' Oluf Parsberg kjøpte godset Nørring (Norring) ved Aarhus i 1647. 'Filleonkel' [fr. 'fils' (søsken)] skal vel normalt bety at vedkommende er gift med et (her kvinnelig) søsken av far eller mor, men her må uttrykket være brukt i en langt videre betydning ....

.

 

Per, de var nok begge sønner av Fredrik Matthiassen Budde, (og ingen Tostruper), ref mitt innlegg #34:

 

"Sønnen Frederik Otto Frederiksen Budde (1616-28. april 1679) som var Overkommandant Fredriksten 1678-79, sjef Vesterlenske reg. 1662-76, oberst, og sjef Dale reg. 1659, g.m. Ide Sophie Vincentsdatter Bildt (16 Sep 1640 - 13 Jun 1667) til Næss og Thosø i Borge, skal begge være jordfestet i familiene Buddes, Bildt og Friis gravkapell (hvelvet tilbygg) mot nord i den  vestligste delen av Mariakirkens kor i Tønsberg, ant. opprinnelig bygd som sakristi.(Wienberg 1991:31) muligvis på 1400-tallet (DN XI:187, XI:203)"

 

Broren Jacob (Joachim, Jochum (1626-1 nov 1670 i Moss), og deres far Fredrik M. Budde slektskap til Oluf Christophersen Parsberg som 1647 kjøpte Nørringgard v. Århus, Jylland av Marie (Henrichsdatter) Below, har vel Odd Roar redegjort for flere ganger her.

 

•