Jump to content
Arkivverket

visitør Christen Nicolaysen Lyche 1700-1756 og hustru Johanne Nielsdatter Berg


Recommended Posts

Espen Tjernshaugen
13 hours ago, Leif Salicath said:

Niels Berg som opptrer i rettsbøkene på 1740-tallet var altså et feilspor.

 

Ja, han finnes forøvrig på nesten hver side som et fast stevnevitne, noe som gjør letingen vanskeligere fordi man hele tiden stopper opp ved navnene Niels og Bergh. Det viser seg å være mange med navnet Bergh i Frederikshald så her må tunga holdes rett i munnen. Det bør foreløpig også gjelde denne personen selv om det øvrige passer:

 

20/12-1754 Christen Bergh barnefødt i Fredrikshald får borgerskap på husnæring og høkeri:

 

SAO, Fredrikshald rådstuerett, A/L0007: Rådstuprotokoll, 1751-1772, s. 88b-89a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090513330092

 

Nedenfor mangler Bergh-navnet, men tar den med som interessant:

 

6/4-1723

... Hvorefter fremstillde sig for Rætten

Niels Nielsen barnefød her i byen

og fra barns been af tient en borger

og Kiøbmand her i byen saa vel før

som i og efter seeniste Krigs tider

som var begiærende at vinde sit

borgerskab, og her i byen sig at

ville nedsædte, og ved sine Hænders

arbeide og anden Næring agtede

at ernære, Samme hans begiæring

Magistraten Hannem anorderede, hvor-

paa hand og med opragte fingere

Efter Loven aflagde sin Corporlig

borgerlig Eed.

 

SAO, Fredrikshald rådstuerett, A/L0004: Rådstuprotokoll, 1714-1723, s. 269b-270a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090513310595

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • Replies 102
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

  • Leif Salicath

    47

  • Espen Tjernshaugen

    21

  • Inger Hohler

    16

  • Ola Teige

    9

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det fant jeg her:   Ao 1732 d. 25 april Er ved sambtlig Magistraten Saa vel som Byefogeden Niels Riibe og Bye- skriver Lauritz [Hagendal], holden Skifte efter Salig Niels Niel

Supert med oppsummeringen, Leif. I dag satt jeg og bladde litt til morgenkaffen, og kom over dette skiftet som jeg tror du har stor interesse av:   ... Kiendes og hermed vitterlig giør at Ao

Det er klart for en oppsummering. Tidligere har det vært lite om og til dels mye feil om visitør Christen Lyche og hans hustru. Denne tråden har fått oppklart mye. Stor takk til alle som har delt

Posted Images

Leif Salicath
Posted (edited)

Takk igjen, Espen.

Barnefødt i Fredrikshald åpner for mulig flere mulig funn for da må jo hans far og mor ha vært der også og i live etter ca. 1720-22.

 

Det er kanskje flere Niels Nielsen, men lite trolig. Jeg ser ham ihvertfall allerede i 1714 https://media.digitalarkivet.no/view/29718/12

 

Christen, bror til Johanne er også litt interessant. Her nevnes vel både han og hustru mm. skifte 16.nov.1761 https://www.digitalarkivet.no/sk20081103670293 Jeg klarer ikke å tyde så mye. Se også skiftene foran. Sign. C.N.Berg og N.J.Berg? Og hvor kommer Johanne Olsdatter inn?

 

Helt off case, men generelt interessant at det er så mange hollandske navn i de tidligste årene i Fredrikshalds rådstueprotokoll.

 

 

Edited by Leif Salicath
Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen
5 hours ago, Leif Salicath said:

Det er kanskje flere Niels Nielsen, men lite trolig. Jeg ser ham ihvertfall allerede i 1714 https://media.digitalarkivet.no/view/29718/12

 

Det er også en Niels Nielsen som søker borgerskap for å drive sjønæring i 1697 (tror jeg det var). Antar det kan være den samme personen du viser til fra Rådstueretten i 1714. Den saken er en tvist mellom Niels Nielsen og en Coch om betaling av assuransepoliser i forbindelse med tidligere utførte transporter for kongen fra Staværn til Fladstrand.

 

5 hours ago, Leif Salicath said:

Christen, bror til Johanne er også litt interessant. Her nevnes vel både han og hustru mm. skifte 16.nov.1761 https://www.digitalarkivet.no/sk20081103670293 Jeg klarer ikke å tyde så mye. Se også skiftene foran. Sign. C.N.Berg og N.J.Berg? Og hvor kommer Johanne Olsdatter inn?

 

Er ikke så sikker på om det er lurt å konkludere med at dette er rette person før det er undersøkt litt mer. Denne Christen Nielsen og den avdøde hustruen Ingeborg Andersdatter bodde på Saugbanken og var uten barn. Arven skal fordeles mellom enkemannen og hennes pårørende som er noen halvbrødre Nielsen og noen søskenbarn Rasmussen (om ingen andre føler seg kallet kan jeg forsøke å liste de opp senere en gang).

 

Signaturen N.J.Berg er nok den Niels Berg vi kjenner fra før som stevnevitne. Om jeg husker rett så døde han i 1772. Registeret til denne skifteprotokollen dekker også den neste protokollen som mangler, med opplysninger om når skiftene ble begynt og sluttet, og i en del tilfeller når personen døde. Og denne Niels Bergh finnes innført der.

 

Signaturen C.N.Berg dukker opp omtrentlig en gang etter 1755, og er mener å ha sett denne som en Christen Nielsen Berg. Her i egenskap av å være edsvoren lagrettmann og skiftevitne sammen med Niels Berg. I så fall har du her enkemannen Christen Nielsen og skiftevitnet Christen Nielsen Berg som opptrer samtidig.

 

På den neste siden i dette skiftet viser det seg at boet skylder penger bl. a til enkemannens søster Karen Nielsdatter, og noen søster kjenner vi vel ikke til, bortsett fra Johanne Maria?

 

Jeg heller til at skiftevitnet C.N.Berg enten er en sønn av skiftevitnet N.J.Berg, eller er identisk med den Christen Nielsen som tok borgerskap i 1754 (vår mann?) ... men her er ingen ting sikkert enda ...

 

 

Edited by Espen Tjernshaugen
Link to post
Share on other sites
Leif Salicath

Hei Espen. Takk for Niels Nielsen mm. Jeg innser at Christen Nielsen Berg-sporet ikke er enkelt å finne ut av og at det ikke gir noen nyttig informasjonom søsteren Johanne.

 

Kan Niels Nielsen Berg ha vært gift tidligere og at Karen Nielsdatter er halvsøster til Johanne? Ville ikke da dette vært nevnt i skiftet i 1732? Det nevnes også en Asborg Nielsdatter i 1743 https://media.digitalarkivet.no/view/23878/10, men med små barn og derfor neppe søster av Niels Nielsen Berg. Apropos "søskenbarn Rasmussen" i skiftet etter Christen Nielsen Berg så nevnes Søren Rasmussen Wærn i skiftet etter Asborg Nielsdatter.

 

Hvis Niels Nielsen Berg søker borgerskap i 1697 bør han være født 1672 eller tidligere. Borgerskap som kjøpmann i 1723, altså 26 år senere og han dør altså i 1732 ca 60 år gammel. Han må ha giftet seg med Berthe Aagesdatter ca 1723 som sammenfalder med borgerskapet som kjøpmann og hun må vel være født ca 1700.

 

Det er nevnt at Christen Lyche er barnefødt i Fredrikshald. Kan dette være feil for da burde hans far finnes i skiftematerialet? Det tidligere nevnte årstall for når Christen Lyche er kjent i Fredrikshald, 1723 kan være hans fødselsår (25 år før borgerskap 16.jul.1748). Da Christen Lyche sees i retten allerede i 1740 må han kanskje være eldre?

 

Jeg har lett etter skifter med Nicolay og selvfølgelig Lyche uten resultat. Det samme gjelder Aage. Er det noen lakune i perioden 1714-1762? Kan far til Christen Lyche ha flyttet fra Fredrikshald? Jeg er kjent med at det i litt nyere tider ikke ble laget skifter hvis det ikke var midler, men det virker usannsynlig her.

 

Her er henvisning til skiftet etter Svend Joensen Solberg 11.mar.1766 https://www.digitalarkivet.no/sk20081103670496

Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

Bare helt kort nå før jeg må ut på tur:

 

Jeg tror det kan være lurt å skille de to Niels Nielsen fra 1697 og 1723 og holde de separat hver for seg inntil videre.

 

Hvorfor spekulere i om Christen Lyche er født i Frederikshald? Når han blir tildelt borgerskapet i 1748 blir det jo samtidig opplyst at han er barnefødt i Jylland. / Edit: Du mente Christen Bergh?) /

Edited by Espen Tjernshaugen
Link to post
Share on other sites
Leif Salicath

Jeg blandet sammen de to Christen. Christen Lyche må være født i Jylland og da er det tvilsomt om hans far noen gang kom til Fredrikshald.

Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

Ja, det er fort gjort å blande sammen personer. Nå har jeg gjort et forsøk på å se nærmere på skiftet etter Christen Nielsens hustru Ingeborg Andersdatter, kanskje du kjenner igjen noen personer?

Merk at det som står i hakeparentes er forslag til tyding og at fasit kan være noe annet.

 

Skiftet etter Ingeborg Andersdatter, Christen Nielsens hustru 16/10-1761 - 16/2-1762

 

... Enkemanden Christen Nielsen Boende paa Saugbanken,

for her at foretage een Lovlig Registering og Wurderings Forretning

efter hans afdøde Hustrue Ingeborg Anders Datter, paa hvad der

kunde komme til Deeling imellem Enkemanden og den Sal.

Husrtues efterladte Arfvinger, saasom ingen Livs Arfvinger,

imellem Enkemanden og den Afdøede Hustrue er sammenavled,

foregiver Enkemanden de nærmeste paarørende som ere følgende,

nemlig. Halvor Nielsen gammel 22 aar og er her i byen Hos

sin Svoger Ole Nielsen, Ditto Anders Nielsen gammel 18 aar,

tienende paa Gaarden [Jørensgaard] i Berg Sogn, Nok Niels

Nielsen gammel 16 aar, som nu for tiiden [??] Cammer Herre og

Commandant von der Osten haver til sig taget som eet fattig Barn

og holder ham hos hos Madme [Klein]; Disse forandførte 3de Persohner

ere Alle halv Brødre til den Afdøede Hustrue. Item Andgav Enke-

manden den Sal. Hustrues efterladte Sødskene Børn nemlig:

Halvor Rasmussen, Dorthe Rasmusdatter gift med Ole Pedersen,

Berthe Rasmusdatter gift med Niels [Camperdus] Kari Ras-

musdatter gift med Torkild Nielsen og endelig [??????] Rasmus-

datter gift med Ole Nielsen, Alle her paa stædet Beboende.

 

Karen Nielsdatter, enkemannens søster har en fordring i boet.

Det er lite løsøre og det ser ut til at boet går med underskudd og at enkemannen blir skyldig over 6 Riksdaler.

 

SAO, Halden byfogd, H/Hc/L0003: Skifteprotokoll, 1753-1766, s. 578-579
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081103670293

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
Leif Salicath
Posted (edited)

Hei Espen. Din skepsis til Ingeborg Andersdatters skifte i 1761 var altså svært berettiget. Christen Nielsen er en helt annen enn Christen Nielsen Berg.

 

Ingen barn, men blant arvingene er 3 brødre Nielsen (Halvor 22, Anders 18 og Niels 16), halvbrødre av Ingeborg og mao. sønner av en Niels. Halvor er hos sin svoger Ole Nielsen.

Ingeborgs søskenbarn nevnes også og der er løsningen på svoger. Alle søskens barn ser ut til å være etter en Rasmus (Halvor, Dorthe, Berthe, Kari og ??? gift med Ole Nielsen (som Halvor Christensen bor hos). Men, opplysningen om at Karen Nielsdatter er enkemannens søster ødelegger Berg-forbindelsen fordi vi vet fra Niels Nielsen Berg sitt skifte at Christen Nielsen Berg bare hadde en bror Jørgen og en søster Johanne.

 

Jeg utelukker ikke at Christen Nielsen, Ole Nielsen eller Niels som er far til de 3 brødre langt ut kan være i slekt med Niels Nielsen Berg, men dette er mer enn usikkert. Imidlertid borger vel alle disse like Nielsen for at «vår» Niels Nielsen Bergs etterkommere vil ha med seg Bergnavnet.

Edited by Leif Salicath
Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

Frederikshald byting 2/9-1737:

 

... herefter fremkom fot Retten Studios Mons.

Diderich Kokansky som hafde stefnt efter-

følgende Personer nemlig Christen Wind hos

Snedkeren Hans Jørgen, Christen Løke hos Sr

Madz Wærne, Salomon arbeidsmand med

quinde i StoreKleven, hvilke blandt andre

fredagen den 9de Augistii gick til guds

Bord, af tilhørerne som samme dag i Kirken

var til stede er indstefnt ...

 

Det kommer ikke klart frem hva saken egentlig går ut på, men trolig noe ærekrenkende. Saken blir avvist av retten på grunn av at stevningene ikke er utført på riktig måte, og Kokansky  bes om å gjøre stevningen på ny og lovmessig måte om han det måtte ønske. Har ikke funnet noe mer om denne saken foreløpig, den kokte muligens bort i kålen. Det som er interessant her er plasseringen av Christen Løche i Frederikshald så tidlig som i august 1737, og da i tjeneste hos Mads Wærn.

 

SAO, Halden byfogd, F/Fb/L0008: Tingbok, 1736-1745, s. 53b-54a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090209350870

Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen

Dette bringer ikke noe nytt angående slektssammenheng, men det kan jo være artig å ha litt "kjøtt på benet" om personen Christen Lyche. Det er for mye å skrive av sånn på sparket, men det er jo noe du kan se nærmere på selv ved anledning, eller legge ut deler av det på tydeforumet.

 

Den 4. juni 1750 begynte en gjesterettssak anlagt av skipper Marthin Southern og hans skipsfolk fra England som hadde innstevnet "De Herrer Societets Told Commissarier [??] Ancher og Sr Christian Friis, Ober Told Viciteur Sr Christen Lyche, samt under Betienterne Ole Jacobsen, Peder Christensen Rommelhof og Jonas Olsen" betreffende fornærmelige forurettelser forøvet mot anklagerne angående tollsvik med videre. Veldig kort fortalt:

 

Skipperen og mannskapet kom til Frederikshald fra Hamburg og Altona hvor mannskapet hadde kjøpt en del varer de hadde i tanke om å bringe med seg hjem til England. Disse varene tok tollerne beslag og arrest i, og dette sammen med at skuta fikk lenger liggetid enn nødvendig bidro sikkert til uenigheten og krangelen som oppsto. Christen Lyche ser ut til å ha vært ansvarlig for de fleste påklagde handlingene utført av tollerne, som mest går på fornærmelig ordbruk og oppførsel. Da skuta endelig kunne seile ut fjorden ble de tatt igjen av tolljakten og det ble skittkasting frem og tilbake mellom tollerne i jakten og engelskmennene på skuta, noe som utartet til at en av skutas mannskap blottet rompa til tollerne og klappet seg på den, mens det fra tollernes side ble skutt med gevær.

 

SAO, Halden byfogd, F/Fb/L0009: Tingbok, 1745-1750, s. 591a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090210310601

 

Saken fortsettes på sidene 593b, 600b, 608, 610. Jeg har ikke sett noen fortsettelse på den saken, om den finnes er den i så fall i neste protokoll.

 

En detalj som vi får vite om Christen Lyche er at han snakket engelsk. Det kommer frem i forklaringen til underbetjent Jonas Olsen som fortalte at han ikke forstod hva den engelske skipperen sa, og at det var Christen Lyche som snakket (kranglet) med ham.

Link to post
Share on other sites
Leif Salicath

Espen, du fortsetter å levere på øverste hylle. Christen Lyche nå dokumentert i Fredrikshald 9. august 1737 og må være født minst noen år før 1720. Det er også nyttig hvis en skal gå løs på Jylland-sporet. Hva er aldersgrensen for å opptre i retten?

 

Å kunne snakke engelsk var nok viktig og kanskje litt av årsaken til at han ble utnevnt til visitør, men det underbygges mer og mer at han var en kranglefant. Det var han ikke alene om og jeg kjenner til flere andre tollere i slekten som hadde veldig dårlig rykte. Kan Christen Lyche ha hatt en form for utdannelse i Danmark jfr. engelsken?

 

Jeg forsøker å lese litt de gamle tingbøkene selv og selv om det går dårlig så ser jeg mange fra andre grener i slekten Det er en kjempejobb å følge opp slikt og det har jeg ikke tid til, men reiser spørsmålet om det finnes litteratur om folk som levde i Fredrikshald på midten av 1700-tallet og frem mot ca 1800?

 

Det er en ide å legge ut siste del 610-12 på tydeforumet for å se hvordan krangelen gikk, gjerne med referanse til det som er foran. Morsom sak i alle fall.

 

 

Link to post
Share on other sites

Jeg etterlyste litteratur om 1700-tallets borgere i Fredrikshald og fant mye interessant i Fredrikshald i 250 år, bind 1: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011042706054 bl.a. en god del om Johannes Bergh, Christen Lyches principal. Ellers har boken en meget omfattende skildring av krigene med Sverige og særlig innsatsen til borgerne i Fredrikshald. Dessverre ingenting om visitører og den private innkrevning av toll for kongen (nevnt ovenfor). Det står mye om de vanskelige tidene omkring 1750-1770.

 

Del 2 har et meget interessant kapitel om stridighetene i 1814 som endte med forlik og at Fredriksten ble overlatt til svenskene, altså ikke overmannet, men frivilling overlatt. Denne delen av 1814-historien fortjener mer oppmerksomhet særlig om hvor voldsomt stridighetene var. Dette synes jeg er kommet helt i skyggen av grunnloven på Eidsvold.

Edited by Leif Salicath
Link to post
Share on other sites

Hvis du er interessert i å lese mer om den tollforpaktninger i dansketida, herunder den Akershusiske tollforpaktningssosieten 1749-77, så kan du finne det i Jørgensen, Hans-Jørgen: Norsk tollvesens historie, b. 1 Fra middelalderen til 1814 (Oslo 1969), som du kan lese via Nasjonalbiblioteket. Dette er standardverket når det gjelder norsk tollhistorie.   

 

Jeg skrev også om temaet i en artikkel i Norsk slektshistorisk tidsskriftTeige, Ola (1975–). Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden. NST 39 (2004): 380-413. 

 

Her er det gjengitt min er det ruller over akershusiske betjenter i 1759 og før oppløsningen i 1776, men dessverre ingen Lyche (pun intended). 

 

 

Link to post
Share on other sites

Takk Ola, men jeg jakter egentlig mest på Christen Lyche. NST 39 har jeg ikke, men du vet vel om det er oversikt over alle (andre) privatansatte tollere i Fredrikshald? Din nevnte artikkel av Jørgensen viser at forpakningstollerene (visitørene) tjente godt https://www.nb.no/items/33efdba7a2b9f204bef6aeaea7eb793e?page=391&searchText=fredrikshald så Lyche må ha vært ganske velstående.

 

Etter å ha brukt regnværsdagen idag til å lese igjennom litteratur om Fredrikshald, er jeg litt overrasket over at ikke "Fredrikshald i 250 år" og andre har fordypet seg mere i rettsbøkene hvor det er mye "snaks".

Link to post
Share on other sites

Jeg fant som sagt to oversikter over ansatte i Akershusiske tollforpaktningsosietet, som jeg refererer i artikkelen min i NST 39.

 

i den fra 1759 er det notert følgende ansatte i Fredrikshald:

Tollinspektør                                     Albert Treschow

Toller                                                 Glør Jørgensen Glørsen

Visitør og tollbetjenter                      Hans Jul

                                                           Hans Jørgen Offenberg

                                                           Pallemon Brun

Visitør i Sponviken                            Lars Falenkam

 

(Kilde: Riksarkivet, Generaltollkammeret, Sønnenfjellske tollkontor, Journalsaker, 1759, nr. 5179 Chr. Ancher til Generaltollkammeret 10.3. 1759).

 

Sosieteten, et privat selskap som forpaktet innførselstollen, har ikke etterlatt seg noe arkiv. Men akkurat denne listen er funnet blant brev sendt inn til Generaltollkammeret

Edited by Ola Teige
Link to post
Share on other sites

Takk for tollere i Fredrikshald fra 1759.

Jeg har sett Hans Jul/Juel/Juul flere ganger i rettsbøkene før 1750 og regner med at det er samme mann. Offenberg også nevnt tidligere. Det er sannsynlig at Lars Falenkam er Lars Gregerssen Fedorsen Falenkam døpt. 7.feb.1714 i Arendal.  https://www.digitalarkivet.no/kb20070329640058 Jeg har ganske god kontroll på hans 10 søsken, men ikke på ham.

 

Normalt var vel tollinspektør øverst med toller deretter. Kan vi utlede at Over Visitør var under toller eller likestilt?

Link to post
Share on other sites

Tolleren var over visitører. Visitører var en type tollbetjent, som visiterte, det vil si undersøkte/besøkte, innkommende skip. i dansketiden var tolleren vanligvis øverste leder for et tollsted. Men, det begynte å bli ansatt tollinspektører fra 1750-tallet fremover.

 

Merk at dette var tollforpaktningsosietetens ansatte, som innkrevde innførselstollen. Utførselstollen ble fremdeles innkrevd av det regulære, kongelige, tollvesenet, som derfor hadde en parallell administrasjon i Fredrikshald og de andre tollstedene. Fra 1777 overtok de alt.

 

Link to post
Share on other sites
11 timer siden, Ola Teige skrev:

Merk at dette var tollforpaktningsosietetens ansatte, som innkrevde innførselstollen. Utførselstollen ble fremdeles innkrevd av det regulære, kongelige, tollvesenet, som derfor hadde en parallell administrasjon i Fredrikshald og de andre tollstedene. Fra 1777 overtok de alt.

 

Takker. Det forklarer mye og jeg tolker det slik at en Ober Visiteur kunne være sjef for tollforpaktningsosieteten og innførselstollen fra 1750 til 1776. (Christen L. trolig fra starten i 1750 og frem til sin død i 1756). Det kan tyde på at han aldri drev det til noe særlig som kjøpmann eller kunne han også være det samtidig?

 

Hei Berit, interessant stoff om veldig tidlige visitører. Tusen takk. Morsomt også å se at kongen skrev Christian Kvart(z) - eller er det med påholden penn av skriveren.

Link to post
Share on other sites

Nei, det var tollinspektøren og/eller tolleren som var sjef for tollforpaktningsosietetens folk i Fredrikshald. Visitørene var tollbetjenter, og en overvisitør var den fremste av tollbetjentene. 

Link to post
Share on other sites
Espen Tjernshaugen
2 hours ago, Leif Salicath said:

 Det kan tyde på at han aldri drev det til noe særlig som kjøpmann eller ....<snip>

 

Han drev i hvert fall litt som kjøpmann det året han tok borgerskap, en sak fra byretten tyder i alle fall på det:

 

18. november 1748, s. 384b, 408, 411. Seigr Christen Løche stevner hans debitorer til doms lidelse og betaling med prosessens omkostninger, følgende personer; Ingeborg Caspers søster og hennes mann Lars Bødker, Jørgen Mustikait, Jacob Jørgensen, Inger Werket, Hans Brun, Peter Røed. Christen Stub, Kirsti Selgerkone, Kirsti Peders i Hougen, Christen Hansen Skræder og noen flere.

 

Siden vi allerede er innom byretten tar jeg med åpningen av saken fra 1740 som forklarer hva den handlet om:

 

21. november 1740, 235a.

Sr Madz Wærn loed ved sin tienere Christen

Løche fremlegge sit skriftlige Stefnemaal

af 14 nov. 1740 hvorved er indstefnt Wær-

ner Ostenfelt at anhøre Dom for Reste-

rende Krederlier 60 Rdr hvorfor

er giort Loulig arrest og Seqiestration

i bemeldte Ostenfelts midler og Effecter ...

 

Saken(e?) fra 1744 og 1745 har jeg fortsatt ikke helt grepet på, og noe sier meg at det kan ligge informasjon om Christen Lyche gjemt ett eller annet sted i saksbehandlingen, om det nå er i rådstueprotokollen eller fra ett av lagtingene. Det hele endte vel opp med en høyesterettsdom 7/6-1746 Jacob Wærn contra Niels Juul.

 

RA, Overhoffretten 1667-1797, Aa/L0077: Avsiktsprotokoll, 1747, s. 44b-45a

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20100429320668

 

I begynnelsen av 1750 kom jeg over to saker, hvorav den siste ser ut til å ha kokt bort i kålen eller ble ordnet privat.

 

Anno 1750 den 19de Januarii blef Byetings Retten udi

Friderichshald paa det ordinaire Byetings huus ...

 

... hvorda blef Publiceret Christen Løches afkald paa hans

Hustrues Johanne Maria Niels Datter Berghs afkald

for hendes fader arf 23 RBd 3 (Ort) 8 3/5 (Skilling) dateret 12 Xbr. 1749.

 

16. februar 1750, 586b. Sak om skjellsord og oppførsel mot Ober Told Betienten / Ober Viciteur Monsr. / Sr. Christen Lyche – Hans Mustikait.

Link to post
Share on other sites

Hei Espen. Takk for de nye opplysninger. Avkaldet betyr at Johanne Maria aldri fikk sin andel etter farens skifte. Hun og søsknene var jo små den gang i 1732 og det var vel moren Berthe Aagesdatter som "administrerte" arven for alle. Står det noe i avkaldet om hvem som tilgodesees, hvis ikke så må vel hennes skjerv fordeles på moren og brødrene forholdsmessig. Vi vet vel ikke når moren ble gift med Svend Joensen Solberg. https://www.digitalarkivet.no/rg20090210310573

 

Kan den stridbare Christen Lyche ha en annen side, ved at han var gavmild overfor sine svogre og svigermor?

 

Niels Juul vs Jacob Wærn: Niels Hansson Juel 1684-1758 var gift med Marie Petronelle Andersdatter Blix, datter av den kjente sagbrukseier i Fredrikshald, Anders Thomassen Blix (flere trelasthandlere som aner). Niels Juul var sønn av trelasthandler, rådmann og borgermester Hans Christen Juel c1645-1724. Wærn-familien drev det også stort i trelast.

 

Geni har dette om Jacob Sørensen Wærn "Tolder i Fredrikshald 1719, lagman 1729. Premierlöjtnant i frivilligkåren. Sköt 1716 hästen under Carl XII." Jeg er usikker på om dette er riktig Jacob Wærn, men i så fall interessant at både Niels Juul og Jacob Wærn var eller hadde vært tollere. https://www.geni.com/people/Jakob-Wærn/4673230

Edited by Leif Salicath
Link to post
Share on other sites
Erlend E. Mæhlum

Min oppfatning av å ha lest i mange overformynderiprotokoller er at man måtte gi avkall og tinglyse dette etter å ha fått arven utbetalt. 

Edited by Erlend E. Mæhlum
Link to post
Share on other sites
Leif Salicath

Du har helt rett Erlend. Jeg ser også https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Avkall hvor det fremgår at det på 1700-tallet faktisk var motsatt betydning av ordet avkald. Idag er det arvemottager som gir fra seg arven, men den gang, som du skriver mottager som bekrefter mottak av arven.

 

At Johanne Maria Nielsdatter Berg som nå er forholdsvis nygift og hennes mann Christen Lyche i 1750 mottar arven fra 1732 skyldes nok dette at hun er blitt gift.

 

Denne bruk av avkald var helt ny for meg - og nå har jeg lært det også.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.