All aktivitet

Ja, det er nok den Juul Arnsen som vi fann dengongen, som er den rette. Presten har rett og slett skrive feil. Juul var f. 1760 gift i 1. gong med Ranghild Juulsdotter på Gran. Eldste sonen deira, - Hans f. 1785, om eg hugsar rett, har ei farslinje som går til USA. Eg har fått DNA testa ein av dei, og vi har matchande Y-DNA, som er dei einaste som har denne typen, bortsett frå ein annan på Gran, eg testa for å verifisere linja mi. Eg rotar framleis etter kven kona hans var; kanskje har presten skrive feil her og, sjølv om det er ein ting som går litt i mot dette; eldste barnebarnet til Juul, blei døypt Ingeborg Martine, Ingeborg etter mormor, og kanskje Martine etter farmor si. Marta er berre nemnd ein gong i alle papira eg har lett gjennom, og det er dåpen til sonen Anders i 1823. Då står det at "faddrane ikkje viste hustus fader navn".

Hei. Jeg lurer på om det kan sies noe sikkert om slekta til Einer Torgersen ca 1626-1672 og Marit Olsdatter By som bodde på (Nordre?) Mæhlum i Brøttum, Hedmark?? Var Marit datter av Ole Gundersen By og kone Marit Madsdatter (skifte 1667) og vet man noe mer om dem og deres slekt. Og hva med Einer Torgersen??. Ved folketellinga 1666 bodde hans far "Torger" 62 år på Mæhlum, og det var også en tjener "Amund Torgersen" født ca 1640 på Mæhlum da. Var Amund Einer`s bror, og hvem var egentlig foreldrene til Einer/Einar?? Kunne det være Torger (Amundsen?) Dæhli og Randi Olufsdatter Tokstad?? (Og var egentlig "Amundsen" farsnavnet til Torger?....har sett Amundsen som hans farsnavn, men hva er kilden for det, og kom han fra Dæhli?). Det er jo sparsomt med kilder på 1600 tallet og bygdeboka for Veldre kan jo ikke stoles på og bygdeboka for Brøttum er vel heller ikke helt å stole på med info fra denne tiden....så hva kan man egentlig med sikkerhet vite om slekta til Einer og Marit på Mæhlum?? mvh Erik

Jeg har ikke svarene du er på jakt etter Sigmund. Men er denne Juul Arnesen den samme karen vi strevde med for en god del år siden, og som vel minst en gang var oppført som Juul Eriksen? Fant du noe mer ut om den navneforvirringen?

Først, tusen, tusen takk for svar, Egil og Per Jacob, eg skuldar vel å gje noko meir bakgrunn for spørsmålet mitt. Som enkelte kanskje veit, har eg nyleg fått kjennskap til ei aneline som går til Gran på Hadeland. Det var tipp-tippodefar min, - Juul Arneson, som var fødd der i 1760. Arve, som er vist under, er firmenningen min, og vi er begge ettekomarar etter Juul sin son,- Anders, som var fødd her på Vestlandet i 1823. Så er det Merlin Ray, som viser at han har Lewis Joseph Jackson i slektstreet sitt, og han er dermed ein kandidat i analina som knyter mi slekt til hans. Merlin og eg, saman med dei andre, har eit felles DNA treff, som mest truleg stammar frå Gran/Toten. Ved å kjenne fullt ut den norske delen av Merlin sitt slektstree, kan eg om mogeleg å finne denne felles anen frå Gran eller området rundt. Det same gjeld Aud og Sojna nedanfor. Når det gjeld Aud, så har ho norsk - amerikanske anar; 1.Aud <Privat> 2.<Private> Bakken 3.<Private> Norlander 4.Albert Bakken, USA 5.Nina Anderson, USA 6.Byron Norlander, USA 7.Ruth Feldman, USA Byron og Ruth synes å vera av svensk avstamming, så mest truleg er det anten Albert eller Nina som har levert vidare dette same felles dna segmentet som Aud, Arve, og eg har(og ei rekke med andre etterkomarar etter Juul, som ikkje er vist nedanfor). Albert ættar frå Eidsvoll, men Nina har mest slekt frå Gran/Toten; bestefordelra hennar på farsida er Anders Pedersen f. 1837 Balke g. m. Christine Nilsdotter f. 1836 Østre Toten og på morssida Bernt Eriksen f. 1831 Søndre Land g. m. Anne Nielsdatter f. 1838 på Gran. Sonja gitt opp desse anane i slektstreet sitt; 1.Sonja <Privat> 2.Johannes Braastad f. 1935 3.<Private> Handberg 4.Johan Andersen Braastad f. 1891 5.Anna Haugstvedt f. 1897 6.Haakon Handberg f. 1898 7.Marie Arntzen f. 1910 MyHeritage meiner slekskapet truleg er femmenningar. Så for å finna slektsamanhengen må eg nok to-tre generasjonar lenger tilbake både for Aud og Sonja. PS. Alle namn på norske nolevande personar er endra.

Janfangent

Når man trykker på "Vis familiemedlemmer" på søkesiden, vises nå også foreldre.

Dåp - Rennesøy prestegjeld Folketelling 1865 - Rennesøy prestegjeld Vielse 1868 - Rennesøy prestegjeld med Torbjørg Folketelling 1875 - Rennesøy prestegjeld, strandsidder, jagteier og fører, gift Omtales i Rennesøy. B. 1-3 3. B. 1-3 3 : Gard og ætt. Strandsidder, jagteier og fører. Her opplyses han å død i 1905 Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 263 22/7-1864 skipper Pedersen på Enigheden i Stavanger til Malmøe - av står tom 8/3-1866 skipper Osmundsen på Lyna i Stavanger til Chrsund - av 23/4-1866 i Stavanger 10/7-1866 skipper Sven Olsen på Silden i Stavanger til Fredrikshald - av 26/7-1866 i Frhald 26/7-1866 skipper Sven Olsen på Silden i Fhald til Malmøe - av 28/8-1866 i Stavanger 13/3-1867 skipper Elling Trulsen på Brødrene i Stavanger til Kinn - av 9/5-1867 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 265 19/9-1870 ??? Stavanger til Indenrigs - av 31/10-1870 i Stavanger 31/10-1871 ??? i Stavanger til Indenrigs - av 20/3-1872 i Stavanger Klarer noen skipsnavnent i 1870-71? Finner noen mer om han?

Under søk i jordskifteprotokoller ser jeg at en rekke protokoller for Hordaland har feilstavet navn, dvs. Sunnhordaland, Midhordaland og Nordhordaland. Det er ikke i samsvar med protokollene og det er heller ikke konsekvens, dvs. at korrekte navn noen ganger benyttet. Jeg antar at dette kan skape problemer ved søk og bør rettes opp snarest mulig. Link til mitt søk: Finn kilde - Digitalarkivet

Tusind tak for hjælpen. Nu må jeg i gang med at finde Andreas Sliman i Kirkebøgerne. God ide at indsætte links. Det gør jeg næste gang. Hilsen Lone

Jeg legger ved en fangeprotokoll som jeg gjerne skulle hatt hjelp til å tyde. Helt øverst i vedlegget ligger lenke til protokollen i original, deretter kommer et forsøk på tyding / avskrift - der det er tekst som jeg / vi (Verdal historielag) ikke har klart å tyde er det brukt rød skrift. Om noen har kunnskap og tid til å hjelpe til med tyding, blir vi i historielaget veldig glade. fangeprotokoll til Kjetil Dillan.docx

Godt forslag, dette kan godt være forklaringen. Jeg har ikke sett nærmere på Lauras opphold i Stavanger så det har jeg visst lite om, jeg har vært mer opptatt av å kartlegge hennes etterkommere og det er jo en mangfoldig sak.

I årene mellom 1668 og 1674 er det en lakune i tingbokserien. Lister 8 (1674-1674): Fol 33a-34a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620127 Våren 1674 er det sak om arvetomten Ramsland (Spangereid). Gullau Ramsland på egne vegne, Tore Steinsland, Torkjell Høyland og Lars Bjerga på deres kvinners vegne samt Tone Feland på egne vegne tar ut riksstevning mot Gunnvor Grønsfjord med hennes lagverge samt Per Mønnestad på sin kvinnes vegne. De ønsker et rettferdig odels- og arveskifte etter deres avdøde foreldre. Det opprinnelige skiftet ble avholdt 15.9 1669. Nevnt at halvparten av godset stammet fra deres salige mor Gunnvor Torkjellsdotter. * * * * * Fol 35a-36a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620129 Sak om Nakkestad (Austad). (Merknad: I Lister 19, fol 39b-42b og fol 189b-190a er det mer om Nakkestad, om Steinar, store og lille Bjørn Kjetilssønner og deres barn anno 1692.) * * * * * Fol. 40a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620132 10. april 1674 tinglyses flere dokumenter ang. prestegården i Vanse, bl.a. fra 1611 og 1612. (LEN: Men jeg oppfatter at soknepresten som nevnes (Daniel Nilson), var sogneprest i 1674, ikke i 1612 (og jeg ser på en oversikt over prester at det stemmer)). Også på fol. 50b henvises det til en dom fra 1612, lagt fram av Vemestadz eigere och opsiddere, uten at det nevnes noen navn. * * * * * Fol. 53b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620149 I en sak på Berge lagting bøtlegges Audbjørg («Wdbør») Gunnarsdotter etter kirkeordinansen for hennes slagsmål med Ommund Vegges kone. Fol 83b: Audbjørg Gunnarsdotter angivelse av Ommund Vegges leiermål med Torbjørg Bjørnsdotter. Fol. 54a: På samme lagting bøtelegges Uttorm (Wtorm) Ansteinsson Ås for et knivstikk i armen til Osmund Gunnarsson Svenevig. * * * * * Fol. 58a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620153 Lensmannen i Vass tinglag, Reier Toresson Ågedal, tiltales for 51 rdr 1 ort i restanse av smørskatten, i følge et dokument Reier Ågedal selv undertegnet på Huseby gård 22.5 1672. * * * * * Diverse saker fra Audnedal: Fol. 59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620155 Sak i Foss tingsted 4. mai 1674. Fogden har stevnet Erseids oppsittere, Jon Eriksson, Guttorm Olsson og Ånon Olsson, i det han mener at kongen bør råde bøkselen fordi kongens part er større enn bøndenes. Bøndene la i rette atskillige brev og dokumenter. Fol. 60a: Bøkselssak mot øvre Vigelands oppsittere Ånon Ommundsson og Guttorm Ommundsson. Videre sak mot øvre Støles brukere og eiere, bl.a. Tore Hegbostad som eier 7 1/2 engelsk der og 2 1/2 i Langenes. Fredrik Aslaksson ibm fremla et skiftebrev som viser at han og hans medeiere i samme gård hver eier 1/2 3/8 engelsk (dvs 7/8 engelsk). Fol. 60b: Forrige bondelensmann Tore Hegbostad tiltales av fogden Anders Nielssøn Toldorph fordi han angivelig skal ha bidratt til å opprøre allmuen i Konsmo og Vigmostad sokn. Blant allmuen i Vigmostad fremheves Per Torjusson Vigmostad, Guttorm Jakobsson ibm., Hoskuld Bjørnsson Ljosestøl, Ånon Torgisson Vigmostad og Andor Persson ibm. Fol. 61b: Omtalt en «Rebellion» i Audnedal. Nai Eigeland er en av seks lagrettemenn. Fol. 63a: Børu skomaker, Børu Helle og Knut Geislafoss bøtelegges for å ha vært «Aarsage til dette oprør». Senere angis Børu skomaker som hovedmannen bak «dette opløb». Fol. 63b: Vrei Birkeland, fullmektig for Tora Torsdotter, stevner Knut Olsson Mjølhus for hennes arvepart etter far og mor. Knut møter da på vegne av sin far Ola Knutsson og Knut Knutsson øvre Vigeland på Jon Skårs vegne. * * * * * Fol. 64b (Kvinesheia, 10.6 1668): https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620160 I en sak om grensene mellom flere ødegårder på Kvinesheia, derav ødegårdene til Moi og Gjersdal, legger Daniel Gierißtad/Gierisdahl [Jerstad] i 1668 fram et jordbyttebrev fra 1609 og et skiftebrev datert 28.8 1609. Jordbyttebrevet var utstedt av to brødre som skiftet sine odelsfedres (jord?) fra hverandre i fra Kvinesdal (østover?) til Fossebekken. I skiftebrevet fremgår det at ødegården Støle øst på heia var (brødrene?) tilskiftet etter deres forfedre. (Merknad LEN): Jeg kan ikke se at navn er nevnt i brevene på denne siden (jeg har litt problemer med deler av teksten her), men jeg vil tro det er samme skiftebrev som omtales på fol. 65b. Det er der nevnt et skiftebrev mellom de to brødrene Biørren Biør(r)nsen och Gamel Biørensøn, med flere av de samme stedsangivelsene som i skiftebrevet fra 28.8 1609. I samme sak legger Peder Rasmusson Tingvatn på vegne av Ros-Eigelands oppsittere fram en dom fra 1614 (fol. 65b), og det framlegges et pergamentbrev fra 1559 som forteller at østre Lauen har sin endestav på Kalven på Kvinesheia (fol. 66a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620164 I en sak om østre og vestre Tonstad, legges det fram dokumenter fra 1570 og 1573, men ingen navn nevnes i dokumentene. * * * * * Fol. 73a-74a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620168 Seks lagrettemenn er 9. juli 1674 forsamlet på Lone (S-A) for å dømme mellom Hellik Lone, som på vegne av sin kone Aslaug og sine stebarn har tatt ut riksstevning mot Øykjell Tjaum. Sistnevnte skal ha tilegnet seg 6 engelsk i Lone og siden avhendet skyldparten, slik at jorda hverken med skifte eller arv er tilfalt de eller (deres med)søsken. Øykjell Bårdsson Tjaum «forskjøt seg» fordi hans medsøsken Guri og Randi Bårdsdøtre Geideland ikke er lovlig innstevnet. Han viser så til at bondelensmannen og (lagrette)menn etter fogden Hans Gabrielsens påbud skal ha utstedt brev fra Huseby gård 28. feb. 1671, hvor samme 6 engelsk skal være «udbyt». I dommen sies det at Hellik Lone i sitt stevnemål hevder at Øykjell Tjaum uten hans eller andres tillatelse har tilegnet seg hans avdøde bror Knut Bårdssons arvedel på 6 engelsk. Helliks påstand avvises på bakgrunn av Hans Gabrielsens påbud, som viser at skyldparten var uskiftet mens hans bror levde. Siden Øykjell ikke har brutt stevningens innhold, skal årets avl og grøde være hans som ombudsmann for sin avdøde bror. Skyldparten skal deretter brukes og besittes av Øykjells eldste brorbarn, i mot rett landskyld ift. Arvebolkens 7. kap. Når det gjelder Øykjells egen arv på 6 engelsk etter far og mor, som han for 40 rdr har pantsatt sin bror Børu Bårdsson, så skal den følge brorsønnen Bård Børusson («Børresen») inntil Øykjell eventuelt innløser den. * * * * * Fol. 76b-77a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620172 Seks lagrettemenn møter 16. sept. 1674 på åstedet for å befare grensene for budrift mellom Syrdal og Opshus. Selv om det allerede foreligger en lagmannsdom klarer ikke partene å bli enige. Lagrettemennene presiserer noen grensesteiner. Som Opshus’ oppsittere nevnes Tjodgeir og Ådne med konsorter, mens Syrdals oppsittere navngis som Hoskuld Gjestsson og Nils B(er)gesson med konsorter. * * * * * Fol. 84b-85a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620180 Sak i Berge tingsted 10.10 1674 om Hagestad. Brev av 30.11 1639, 22.3 1648 og 17.4 1610. Just Eilivsson m.fl. nevnes.

Her nevnes vel Anders og Else i skiftet etter Elses far Nils Sørensen Holbech i 1731: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000754088 Jeg ser for øvrig at Else var enke da hun døde i 1757: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000058056 I skiftet etter Mads Nielsen Holbech ser jeg at Anders er registrert som Anders Bergen. Jeg finner dødsfallet til en Anders Bergen i Tønsberg i 1743: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000057535 Vestfold fylke, Vår Frue i Tønsberg, Ministerialbok nr. I 1 (1688-1760), Døde og begravede 1743, Side 230-231 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070425650090 Elen Maria, døpt 1736 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043650323 Michel, 1738 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043650765 Petronelle, døpt 1739 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043651080 Død 1740: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000057323 Petronelle, døpt 1741 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043651325 Niels, døpt 1742 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000043651631 Men nå ser jeg at Anders Bergen og Kirsten Nilsdatter gifter seg i 1734: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000137021

Hun nevnes i skiftet etter Mads Nielsen Holbech - som er hennes onkel / morbror: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000755603

Hvis du ser på høyre side av kirkeboka, så står det at Anders Bauer og Else Nielsdatter ble gift 13. august 1726: Vestfold fylke, Vår Frue i Tønsberg, Ministerialbok nr. I 1 (1688-1760), Viede 1726-1730, Side 142-143 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070425650047 Her er også lenke til den transkriberte versjonen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000136854

Else Kirstine Nilsdatter Holbech, døpt 24. juni 1704 i Vår Frues kirke, Tønsberg . Begravet 18. august 1757 på Vår Frues kirkegård, 52 år gammel. Gift 6. ? 1726 i Vår Frues kirke med (sersjant) skredder Anders Bauer. En Anders Bauer nevnes i Sølvverkets manntal på Kongsberg 1724. Har da en sønn. Barn: 1. Nelie Andriana Andersdatter, døpt 29. mai 1727 i Laurenti kirke. 2. Elen Maria Andersdatter. Nevnes 1755. Mvh. Torbjørn

Hei, Hadeland-Amerika Emigrant Forum har mange opplysninger om denne Gårdsrudfamilien, der alle søsken unntatt ei søster reiste til Amerika. De var blant de aller første som reiste fra Jevnaker, før 1850. Mange i familien brukte navnet Jackson i Amerika. Forumet har ikke hatt noen særskilte opplysninger om Lewis-Joseph Jackson annet enn han var født i Norge ca 1823, og at han døde i 1898, kona Mari døde 15.9.1900, begge i Clyde, Iowa Co., WI. Nå har Egil Johannessen postet mange gravminner for familien, med flere opplysninger som jeg ikke kjente fra tidligere. På gravsteinen er Lewis Joseph født 02.02.1824. Da er det kanskje bare å begynne å leite gjennom hele Norge. Det skal vel godt gjøres å få napp. Kanskje mannen het Lars i Norge, med farsnavn Johannesen/Johansen, Jensen, Jacobsen el.l, eller at faren het Johannesen/Johansen/Jensen osv. Det er ingen fra Hadeland som passer. [Ved personsøk i Digitalarkivet finner jeg EN Lars Johannesen f 2.2 1824, på Haukås i Hamre i Hordaland. Det forklarer ikke mellomnavnet. - se https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000039669212] Det er mange feil i transkriberingene fra kirkebøkene. Fødselsdatoen til Lewis-Joseph på gravsteinen kan jo også være feil. Immigrasjonsdata? Det er vel mindre trolig at Lewis-Joseph tok navnet Jackson fra kona, Jackson var denne Gårdsrudsfamiliens etternavn i Amerika. De het Jensen, men det ble sagt at navnet ble skrevet Jackson av immigrasjonsmyndighetene, og da ble det slik. Takk til Egil for alle de flotte gravminnene. mvh PJD PS: jeg har mange opplysninger om denne familien, som jeg kan dele, dersom Sigmund er interessert. Det blir for mye å poste her.

Tusen takk😊Jeg er ikke god til å tolke når det blir litt vanskelig skrift. Setter stor pris på hjelpen!

Jeg fikk til å legge inn Carl August i 1865-tellingen i Tønsberg selv om jeg ikke er helt sikker på hvordan. 😂

Første Juli 1823 er absolutt en mulig tolkning. Om det var 1825 ville det kanskje ikke stått årstall, og 1813 kan det vel ikke være når de samme foreldrene døper barn i 1815 og 1818, så vidt jeg kan se.

Takk, jeg fant den etter at jeg hadde postet innlegget. Men kan ikke forstå at de har klart å tolke det til 1823..

Du finner en transkripsjon her https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001329181

Det ser ut til å stemme, tusen takk igjen🙂

Takk for all bistand med å finne dato/år død og begravelse for Sofie Jensine (Sivertsen) Olsen. Jeg registrerer at kirkeboka opererer med feil fødselsdato og år. Det er vel ikke helt uvanlig, men må selvsagt sjekkes grundig. Pr. nå venter jeg på Nasjonalbiblioteket for å få tilgang til dødsannonsen. Igjen takk for all bistand så langt 😄

Gårdene som ble oppryddet i adelens skog var "Sanduaten" og "Stakeland", det vil si gårdene Austre Sandvatn (gnr. 64) og Stakkeland på heia (gnr. 66) i Kvinesdal.