Toppliste

Jeg ser med glede at vi blir flere og flere slektsgranskere i Norge og mange nye brukere av dette forumet. Men jeg har lyst til å komme med en liten advarsel. På nettet florerer det med falske slektstavler og det er derfor meget viktig å dobbeltsjekke alle opplysninger dere finner opp i mot PRIMÆRKILDENE Men dette med spredning av falske slektstavler er ikke noe nytt fenomen. For 41 år siden publiserte Jon Bratt Otnes en slektstavle som i dag helt sikkert henger som pynt i mange hjem. For 2-3 år siden skannet og publiserte jeg denne slektstavlen og dyktige genealoger og slektsgranskere i dette forumet fikk muligheten til å "barbere" den. Det vil si fjerne de navnene som beviselig ikke hørte hjemme på denne tavlen. Resultatet ble skremmende, men også et godt eksempel på at det også den gang uten internett var mulig å utarbeide og publisere et makkverk av en slektstavle. Her er slektstavlen som original, og etter at den er bearbeidet av brukere av dette forumet

Dette var hva jeg fikk skrevet inn i overskriften til dette temaet. Utrolig mye plass som ikke benyttes! Det er et spørsmål om ORDEN. Hver enkelt er ansvarlig for det. Kommentarer?

Jeg tror det var verre før. Da trodde mange at hvis noe sto i en bok, da måtte det være sant. Internett har nok lært oss å være litt mer skeptiske. Det er vel ingen som tror at alt en kan lese på webben er sant? :) De fleste av oss som er bitt av bacillus genealogicus har vel begynt etter klipp-og-lim-metoden. Siden beror det mest på ambisjonsnivået om en ønsker å gå videre med original forskning. Men det er mange som driver med dette i årtier og knapt kikker i ei kirkebok, og heller velger å tro på det en kan finne i bygdebøker og i fancy anetavler på nettet. Jeg tror neppe at noen i den siste gruppa lar seg rettlede av Lars Owes advarsler.

Nils Hagelund, "Illinois, Cook County Marriages, 1871-1920" groom: Nils Hagelund groom's titles & terms (original): groom's race (original): groom's race (standardized): groom's age: 33 groom's estimated birth year: 1856 groom's birth date: 1856 groom's birthplace: bride: Malinda Olson bride's titles & original): bride's race (original): bride's race (standardized): bride's age: 25 bride's estimated birth year: 1864 bride's birth date: 1864 bride's birthplace: marriage type: Marriage marriage date: 19 Oct 1889 marriage place: Chicago, Cook, Illinois https://familysearch...M9.1.1/N7DN-DYM Marie Hoglund, "Illinois, Cook County Birth Registers, 1871-1915" name: Marie Hoglund birth date: 11 Mar 1890 birthplace: Chicago, Cook, Illinois gender: Female race (original): W race (standardized): White father's name: Nils Hoglund father's birthplace: Nor father's age: 34 mother's name: Malinda Olsen mother's birthplace: Nor https://familysearch...M9.1.1/N73B-2HM Nils Haglund in entry for Millie Haglund, "Illinois, Cook County Birth Certificates, 1878-1922" name: Millie Haglund birth date: 17 Nov 1891 birthplace: Chicago, Cook, Illinois gender: Female race: White father's name: Nils Haglund father's birthplace: Hedemarken, Norway father's age: 37Y mother's name: Nalene Olsen mother's birthplace: Iowa https://familysearch...M9.1.1/NQR1-W3Y name: Otillie Hoglund birth date: 17 Nov 1891 birthplace: Chicago, Cook, Illinois gender: Female race (original): White race (standardized): White father's name: Nils Haglund father's birthplace: Norway father's age: 37 mother's name: Maline Olsen mother's birthplace: America https://familysearch...M9.1.1/N74P-P7P

Emigranter over Kristiania 1871-1930 ny 1882 114 26 7318 1 09.06.1882 09.06.1882 Nils E. Hagelund Sergeant m 27 Kr.ania %Ringsaker% New York Elster Angelo 114 10 T. Fasting http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=emikra1&gardpostnr=55617&merk=55617#ovre

Hvis du trykker på hans profil, er det mulig å sende han melding direkte.

Hei U. Se nøye etter, for jeg har gnettopp noen tillegg i begge meldingene over. Det stemmer at Glader ikke er far - ikke så langt vi kan dokumentere i hvert fall. Tor

Helt enig. Det er veldig viktig og påpeke at man slett ikke kan stole på alt som ligger på nettet. Og Jon Otnes' slektstavle har vel blitt ett av de best kjente skrekk-eksemplene. Jeg er selv en av de med mye slekt fra Gudbrandsdalen og "Bratt"-grener og som nybegynner var det så mye lettere og bruke "copy-paste" metoden istedet for og lete fram eksisterende litteratur rundt disse slektsgrenene. Det er kanskje lett og være etterpå-klok, men du verden så mye man lærer av og faktisk sette seg inn i litteraturen og granske kildene der det er mulig. For Otnes var det nok, som hos mange andre, ønsket om kongsslekt som tok over.

Jeg ble litt nysgjerrig da jeg leste ordet i høyre rubrikk ved vielsen Bernt og Helga. Og ganske riktig de er søskenbarn. Se her ved FT1865. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038003001510 Hvis du trenger mere hjelp si ifra her. eller sendt ett PM. :)

Da bekreftet John Tore opplysningene som er funnet fram. Siden mange av kirkebøkene er digitalisert her på Digitalarkivet, vil du lett kunne lete fram til søsken av Sivert. Tar med vielsen til Guru Evensdatter og Sivert Iversen: http://orkdal.bygdeleksikon.no/index.php?artikkelvalg=vis_innhold&visning=1&id=436 Mvh Randi Elisabeth Haugros

Hei Mona! Randi har funnet det du spurte etter, og det stemmer! -Legg merke til at det meste av kirkebøker for Orkdal er søkbare her på Digitalarkivet. Sivert Sivertsen Evjens giftemål er her i den digitale versonen:http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=173&filnamn=vi16381800&gardpostnr=1288&personpostnr=4677&merk=4677#ovre Regner med at du må sørover for å finne Malis opphav. Mvh John Tore

Helga er funnet! Her er familien i Kristiania i FT1900. http://digitalarkive...erk=106369#ovre Og her er vielsen i Kristiania i 1909. Nr.39 Kildeinformasjon: Oslo fylke, Paulus, Ministerialbok nr. 17 (1906-1917), Ekteviede 1909, side 35. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-37 Helgas dåp i Trøgstad nr.12 (Hun skulle egentlig hete Johansdatter etter det gamle navnsystemet) Kildeinformasjon: Østfold fylke, Trøgstad i Trøgstad, Ministerialbok nr. I 10 (1878-1898), Fødte og døpte 1892, side 57. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5494&idx_id=5494&uid=ny&idx_side=-60

Enig med Randi. Men jeg fant han ikke i 1885 eller 1900 under navnet Hag.....? Men i 1865 fant jeg en i Ringsaker http://digitalarkive...&merk=5711#ovre Da tror jeg vi må lete etter en som het Engebretsen i de andre FT. Jeg klarer ikke å finne han, heller ikke emigrert fra Oslo

I Ft 1875 i Kristiania er en Nils E. Haglund fra Ringsaker, mulig kandidat som far til Einars far? http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0301&kenr=116&bnr=0969&lnr=00 Mvh Randi Elisabeth Haugros

Dåp nr. 3 1883 Rikshospitalet http://www.arkivverk...y&idx_side=-134

Lurer på om dette er rett person, i 1885 tellingen for Kristiania, Einar Haglund, f. 1882, pleiebarn: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=29&filnamn=f80301&gardpostnr=3603&personpostnr=81492#nedre Mvh Randi Elisabeth Haugros

Greit å vite: Einar Haglund er født i Kristiania. Lenke til ft. 1910: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=0301&kenr=087&bnr=0066&lnr=13 Mvh Randi Elisabeth Haugros

Her er artikkel frå VG om Kari Simonsen og Hvem tror du at du er.

Så absolutt enig - en informativ overskrift er alfa og omega over hvem/hvor mange som går inn på innlegget. Dessuten burde trådstartere være mer obs på å: - skrive hva de har selv av info. Svar som 'ja, dette har jeg fra før' er ikke oppmuntrene for den som har brukt av sin tid på unødvendighet! - huske å takke for hjelp!! Når noen ikke takker, men heller pøser på med nye spørsmål - det er det verste av likegyldighet overfor hjelpere Grete

I oppveksten var jeg en del på besøk hos mine besteforeldre i andre enden av dalen og som bodde litt avsides til på en liten fjellgård ( ca. 850 m.o.h), uten telefon, uten innlagt vann, uten strøm, dårlig med vei, dvs. uten alt som tas som en selvfølge i dag, men de kloret seg fast og det var likevel spennende og trivelig å være på besøk hos dem. Men de hadde en Radionette Frihetssuper batteriradio, som ble brukt på svak styrke for å spare strøm og hvor bestefar la øret helt inntil høytaleren for å høre, og fikk selv med meg noe av datidens nyheter da en satt sammen med bestefar og lyttet, husker fra nyhetssendingene om Koreakrigen, Indo-Kina med Dien Bien Phu som ofte gikk igjen, Kronprinsesse Märtha som døde, Josef Stalin døde, Kong Gustav V i Sverige var syk og døde bl. a. Det var kun værmeldingen og nyhetene radioen ble brukt til. De hadde noen få kuer og geiter og sauer som de måtte bære vann til på vinterstid fra ei vannkilde kanskje 100 meter unna fjøset, og bestefar bar vassbøttene i en slik vass-sæla som de kalte på skulderen, att og fram med 2 og 2 sinkbøtter om gangen morgen og kveld i all slags vær og føre på vinterstid, på en glatt, smal sti som ble bare høyere og høyere utover vinteren ettersom det ble tråkket mer og mer og vannsøl som frøs til is, og vannkilda måtte dekkes over med ett eller annet for at den ikke skulle fryse. Hvis de hadde ledige stunder på kvelden så spikket bestefar rivetinder til de tunge trerivene (Ikke plastriver enda da)som ble brukt i slåttonna på sommeren, eller han spikket selapinner til hesteselen, og bestemor strikket votter og strømper av egenspunnet garn fra ulla av de få sauene de hadde bl. a. Men de var flinke til å gå til naboer på besøk hvis det var ledige stunder til det, og dette var likedan andre veien hvor naboer kom på besøk, og da tok de seg god tid. Men slike besøk foregikk på dagtid, aldri på kvelden, for de la seg tidlig, kanskje allerede i 1/8-8-tida på kvelden, kanskje før også, men de var oppe tidlig på morran. Husker også at de hadde veldig god greie på hvor og hvem de var i slekt med. Så har fått med meg en bitteliten del av det gamle livet folk levde, selv om det sikkert da var begynt å bli litt mere velstand og hjelpemidler på 50-tallet enn det var før, det var jo kommet f. eks. slåmaskin til hesten osv. og hvor det før ble brukt ljå. Men husker rasjoneringskortene for enkelte varer enda var i bruk rundt 1950, for da var det jo bare 5 år siden 2. verdenskrig sluttet. Også var vel helsestellet begynt å bli litt bedre ved at det var kommet diverse vaksiner, og andre medisinske framskritt med f. eks. penicillin som kurerte bakterieinfeksjoner. Men jeg skal skrive under på at de hadde mye slit og enda tyngre tider var det sikkert i enda tidligere generasjoner i tiden folk levde i. Dette ble vel kanskje et dumt innlegg og kanskje ikke helt harmonerer med det tematittelen søker, men syntes det var greit å fortelle litt om egne opplevelser fra noe av oppvekst-tiden først på 50-tallet.