Toppliste

Eg vil også henge meg på og repetere noko eg har nemnt mange gonger: Bøker er ikkje å stole på, i sær ikkje dei som er utgjevne i mellomkrigstida og under siste krig. I denne perioden var det eit hovudmål for mange å vise at dei eller oppdragsgjevar tilhøyrde den rette rasen, og resultatet var viktigare enn metodane. Eg seier ikkje at alle bøker frå denne tida er slik, men kombinert med "må-ha-vore-ismen" som var rådande t.d. hos bygdebokforfattarar i lange tider så kan det ikkje seiast mange nok gonger: Kjelder - kjelder - kjelder. Og er ein person ikkje identifisert gjennom kjeldene så stoppar vi der. Dei to brørne som er fyrst kjende på min eigen gard var Arne-søner, så far deira heitte Arne, det er greit. Men å kalle han Arne Hansson fordi skattemanntalet 1563 har ein brukar som heiter Hans - DET gjer eg ikkje. Men eg har lese det på trykk..

Vi kan skrive så mye vi vil om dette i denne tråden, men nye brukere av forumet leser neppe gjennom alle gamle tråder før de legger inn spørsmål her, så etterhvert som denne tråden forsvinner nedover på siden og over i glemselen på neste, vil vi fremdeles se overskrifter som "Oldefar", "Hjelp" o.s.v. Man kan jo synes det er rart at de ikke selv forstår at det lønner seg å bruke en dekkende overskrift for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men sånt glemmer man tydeligvis i sin iver etter å få svar. Vi ser da også at mange ikke bryr seg om å lese og følge forumets retningslinjer og råd før de registrerer seg som brukere og legger inn spørsmål. Jeg tror den eneste måten vi som "gamle brukere" av forumet kan forsøke å forbedre dette, er på en vennlig måte å gjøre nykommerne (- og noen gamle!) oppmerksomme på denne tråden og forklare for dem hvorfor de bør velge en annen og mer dekkende overskrift. Gode råd og velment veiledning kan vi alle trenge av og til!

Jeg ser med glede at vi blir flere og flere slektsgranskere i Norge og mange nye brukere av dette forumet. Men jeg har lyst til å komme med en liten advarsel. På nettet florerer det med falske slektstavler og det er derfor meget viktig å dobbeltsjekke alle opplysninger dere finner opp i mot PRIMÆRKILDENE Men dette med spredning av falske slektstavler er ikke noe nytt fenomen. For 41 år siden publiserte Jon Bratt Otnes en slektstavle som i dag helt sikkert henger som pynt i mange hjem. For 2-3 år siden skannet og publiserte jeg denne slektstavlen og dyktige genealoger og slektsgranskere i dette forumet fikk muligheten til å "barbere" den. Det vil si fjerne de navnene som beviselig ikke hørte hjemme på denne tavlen. Resultatet ble skremmende, men også et godt eksempel på at det også den gang uten internett var mulig å utarbeide og publisere et makkverk av en slektstavle. Her er slektstavlen som original, og etter at den er bearbeidet av brukere av dette forumet

Av de "gamle" har både Finne-Grønn og Munthe utført svært mye respektabelt arbeid, men samtidig har de gjort grove feil som de "post mortem" har fått gjennomgå for. Jeg vil for eksempel tro at det fortsatt finnes anetavler med den vår kjære Johanne til Asdahl, som kobler mange av oss opp mot diverse europeiske fyrstehus, og vi blir jo lei oss når koblingen ikke er så bankers som vi engang trodde. Huff! - Disse anetavle-kritikerne som fryder seg av å ta fra oss vanlige folk de få blå bloddråpene vi trodde vi hadde. (NB:Dette var en fleip.) Men det er en enorm forskjell på den falske Bratt-tavlen og feil i slekts-historisk litteratur som f.ex. hos Finne-Grønn (NB: Som nettopp Lars Ove deler med oss). Bratt-tavla til JB Otnes har som formål å påvise egne aners forbindelse med norsk ur-adel, hvor man helt bevisst jukser i kildebruken. Både metodisk og moralsk er jo dette ille. Det skulle bare mangle at det finnes feil i litteraturen som befinner seg i Lars Ove sitt bibliotek (for nå begynner det å bli virkelig stort), men når Odd Roen trekker dette inn i denne sammenheng, virker det som om han ikke forstår forskjellen på falskneri og nødvendig feil-risiko. STÅ PÅ LARS OVE !! IM

Du finner vel knapt noen publikasjon av slektshistorisk materiale som er feilfri. Min egen slektsdatabase på solumslekt.org inneholder sikkert også mange feil. Det som teller er holdningen til stoffet: Et kritisk blikk, sjekking og dobbeltsjekking av kilder, og viljen til å gå tilbake og rette på det som en etterhvert finner av feil - ikke for eksempel tviholde på ei fiktiv rekke tilbake til Harald Hårfagre eller andre fordums storheter fordi det er morsomt eller interessant. Lars Ove gjør en kjempejobb med å scanne og publisere slektshistoriske skrifter, disse må nødvendigvis inneholde noen feil. Det å beskylde ham for å «tilby feil slektsinformasjon» blir å ta mannen i stedet for ballen. Norsk Slektshistorisk Forening har nylig publisert de første 20 bindene av NST i digitalt format. Alle vet at det finnes feil i disse artiklene. Hadde det vært bedre om vi lot dem ligge der og støve ned?

Dette er det nok det springende punktet. For mange er «anesamling» en kreativ lek som ikke nødvendigvis har så mye med virkeligheten å gjøre. Man kan si at det er en naiv tilnærming til genealogi, og jeg tror at de fleste av oss har begynt i den enden. Mange av oss vokser fra denne tilnærmingen, og finner etterhvert ut at det er mer tilfredsstillende å kunne legge fram noe «en kan stå inne for» som du sier. Det er et gammelt ordtak som sier at «verden vil bedras» og mange synes helt klart at det er morsommere å pynte seg med lånte fjær enn å vise seg fram i sine egne. Jeg er blitt for gammel til å dømme folk som dumme eller uhederlige på et slikt grunnlag. Jeg tror vi bare må innse at «kreativ anesamling» og «seriøs slektsforskning» dreier seg om to helt forskjellige ting, med hver sin tilnærming til et felles grunnlagsmateriale.

Bare pass på nå dere at Hr. Odd Roen ikke drar dere ned på hans lavmål og diskusjonsnivå . Essensen i tråden er ikke personen Lars Ove , men : Til "NYE" slektsgranskere. Her er et skrekk-eksempel på en falsk slektstavle Faktisk et viktig tema til diskusjon .

Roens uttalelser har jeg aldri klart å ta seriøst, de består mest av personangrep og sure oppstøt, ikke slektsgransking. Og det skal bli morsomt denne gangen å se hvem som trykker på "liker-knappen" på hans innlegg :-) Og er det noe som er helt sikkert er det at jeg ikke blir lei meg av slike innlegg.......hehe

Det er desverre alt for mye som blir spredd omkring på nettet av feilopplysninger og som få er interressert i å rette opp. Her kommer enda ett eksempel. Jeg ga Ellen Gilhuus et tilsvar i debatten: Oppslag i Bernadotteättlingar" av Ted Rosvall: http://forum.arkivverket.no/topic/171068-oppslag-i-bernadotteaettlingar-av-ted-rosvall/page__p__1463938__hl__+gunnæs#entry1463938 I innlegg nr.1, skriver Ellen Gilhuus:" Er interesert i boken Bernadotteättlingar" av Ted Rosvall, men vil ikke kjøpe den hvis det ikke står noe av interesse. I slekten går det rykter om at en av de inngiftede kvinnene skulle vært datter av Kong Karl XV. Hun heter Sofie Amalie og ble født 29. juli 1951 i Kristiania. Moren var Johanne Haagien Haagensdtr. født 1825 i Kristiania. Hun skal ha vært hoffdame i Stockholm. Regner vel med at det ikke står noe om disse løse forbindelsene, men vil gjerne være sikker. På forhånd tuusen takk for all hjelp". Jeg svarer henne deretter i innlegg 6: "Astrid Ryen har lagt inn en link i innlegg 2, http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=11436&sok=Bernadotte&nr=5&antinnlegg=35&startnr=&antall=&spraak=#anker hvor jeg i den debatten (fra innlegg 22) har fortalt hvem som var foreldrene og forfedre til Sophie Amalie Gunnes. Foreldrene ble gift i Aker 15.oktober 1850 og 9 ½ måned etter at foreldrene ble gift kom Sophie Amalie til denne verden den 28.juli 1851. Hennes far døde av et slagtilfelle da Sophie var 8 ½ måned gammel 11.april 1852 og de bodde da i Kirkebakken, Christiania. Du skriver at det i slekten går det rykter om at en av de inngiftede kvinnene skulle vært datter av Kong Karl XV. Hun heter Sofie Amalie og ble født 29. juli 1951 i Kristiania Jeg syns det er underlig at en så grov feil kan gjengis som den største selvfølgelighet, som det gjøres i linken: http://familytreemaker.genealogy.com/users/g/i/l/Ellen-Gilhuus-1/GENE2-0004.html#CHILD16 hvor det står: "Amalie Sofie var datter av Kong Karl 15. Bernadotte, konge av Norge og Sverige 1859-1872 og Johanne Gunnæs, enkemadam og modellsyerske i Christiania født 1824 i Østfold. De bodde i 1865 På Torvet i Christiania". Dette ville jeg rettet opp snarest, før samtlige bærere av navnet Gilhus/Gilhuus gjengir denne feilaktige påstanden. Det blir helt feil å gjengi rykter som sannhet. Med vennlig hilsen og *Smil* fra Rigmor ". NB! Dette tilsvaret mitt fikk jeg ingen tilbakemelding på og slektstavla, viser fortsatt den dag idag (nesten 2 år senere) at Sophie Amalie Thomasdatter Gunnes fortsatt står oppført som datter av Kong Karl XV. Jeg skrev også en melding, hvor jeg gjorde oppmerksom på denne feilen, at Sophie Amalie Thomasdatter Gunnes var datter av: Borger og Skreddermester i Christiania, Thomas Hansen Gunnes (1800-1852) og Johanne Haagine Haagensen f. 1825 og IKKE Karl XV, men det ser ut til at de selv har mere tro på Karl XV er faren og at jeg ikke når fram med navnet på den riktige faren, så da får de jo bare fortsette å spre disse påstandene, men fryktelig dumt er det ihvertfall. :angry: Det morsomste må vel være å ha forfedre en kan stå inne for og ikke dikte de opp. . Mvh og *Smil* fra Rigmor

Dette var hva jeg fikk skrevet inn i overskriften til dette temaet. Utrolig mye plass som ikke benyttes! Det er et spørsmål om ORDEN. Hver enkelt er ansvarlig for det. Kommentarer?

Hei! Gulbrand Olsen var ved vielsen i Glemmen i desember 1826 "Afskjediget Artillerist fra Ringen under Trosvig", og ved barnedåp noen måneder tidligere "Artillerist i Friderichstad". For å finne hans opphav, trenger jeg å finne ham i militære ruller, og lurte på om noen vet hvilke artillerikompanier som kan være aktuelle for Fredrikstad området i perioden 1815-1826, evt. hvilke ruller som kan være aktuelle. Søk i Arkivportalen gir overveldende mange treff og det ser ikke ut å være mulig å filtrere med tidsperiode som søkekriterium. Eventuelle søketips tas gjerne imot. Kildeinformasjon: Østfold fylke, Glemmen, Klokkerbok nr. 1 (1816-1838), Fødte og døpte 1826, side 154-155. Kildeinformasjon: Østfold fylke, Glemmen, Klokkerbok nr. 1 (1816-1838), Ekteviede 1827, side 396-397. Etter vielsen, flyttet paret til Vinger i Hedmark en periode, før de vendte tilbake til Østfold. Det er derfor grunn til å tro at Gulbrand kan ha vært fra Vingerområdet, men en mulig kandidat er blitt eliminert.

Lenker fra adressefeltet går ut på tid, så det er derfor den ikke virker lenger. Permanente lenker, samt informasjon om hvilken kirkebok det dreier seg om, finner en om en trykker på feltet ved Bildeinformasjon (oppe til høyre over kirkeboksiden), hvor det står 'Ingen'. Velg 'Øverst' og da kommer det fram tre linjer over kirkeboksiden. Kopier gjerne alle tre inn i innlegget.

Poenget mitt var mest at et museum har oppslått en tavle der den fiktive personen Guri Gyrdsdatter O, og dermed kong Håkon V Magnusson, inngår. Det var vel i 1999 Tor Vigerust tok livet av henne?

For å finne hvem moren var må du vel mest sannsynlig til Oslo Byarkiv for å se i de komm. tellingene. Hvor gode tellingene er vet jeg ikke. De skal ha en komm. tellning fra 1883(Fosvn. 3), men muligens ikke fullstendig. Tror det også finnes en fra 1899 (Akersbakken ?).

Det kan jo også være at noen er så godtroende at de tror at Bjørnstjerne Bjørnsons ættetavle som er oppslått på Aulestad er uten feil!

Jeg er veldig enig med trådstarter. Særlig synes jeg geografi er nyttig info. Alltid greit å vite hva tråden handler om før man klikker seg inn, og ikke minst er det da lettere å huske om man har besøkt tråden tidligere.

Dåpen på nytt i en annen kirkebok, og her ser det ut som om det er oppgitt en adresse under Anmerkninger: Fosveien nr. 3 - b ? Billedlenke http://www.arkivverk...60926010376.jpg

Nei, familie-myter skal ein ikkje tru på, dei forandrar seg etter kvart. For få dagar sidan fekk eg spørsmål om hjelp til å leite etter fru A som herr B hadde hatt barnet C med før han tok med seg C til ein annan kant av landet og gifta seg med D. Det tok meg mindre enn 10 minutt å gå tilbake til midt på 1800-talet og konstatere at C var fødd i ekteskap av B og D, lenge etter flyttinga til ein annan stad i landet. Så igjen: kjelde-kjelde-kjelde.. Skrive opp kjelda har eg også lært no, men det sat langt inne....

Jeg må få så lang rette en kjempe stor takk til: Randi Haugros Berit Knudsen Ann-Mary Engum Fra å kunne bitte litt om min morfar Einar Hagund så må jeg få si at jeg er overveldet hva dere har funnet om ham, hans mor og ikke minst om hans far har til nå vært overveldene. Jeg er så takkenemlig, og ikke minst mine søsken som nå har fått vite så meget om Einar Hagund og hans far. Men jeg må videre å se hvordan det gått med Einar Haglund fra 1885 og ikke minst han mor Karen Kristiansen f. 1855. Igjen hjertelig takk for uvurderlig hjelp så langt :D Vennlig hilsen Per Lillehagen

Hvis det noe du ikke forstår i kirkebøkene kan du legge inn en link her og spørre om noen vil hjelpe deg med skriften. I overskriften skriver du f.eks. Kirkebok, Hegra, Nord-Trøndelag, født 1865. http://forum.arkivve...kannede-kilder/

Dåpen til inga Arntsdatter 11. november 1866: Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Hegra i Øvre Stjørdal, Ministerialbok nr. 703A02 (1863-1879), Fødte og døpte 1866, side 19. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6618&idx_id=6618&uid=ny&idx_side=-21 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070423680341.jpg Mvh Randi Elisabeth Haugros

I innlegg 7 har Astrid Ryen funnet fram til ft 1900 med Ingeborg Andersdatter, enke, med det som kan være tre dattersønner. Johan Arnt er sønn til Anne Martha før ekteskapet med Edvard Arne Johnsen Krogh er sønn til Inga Arntsdatter, Anne Marthas søster, se dåp nr. 6, gutter: Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Hegra i Øvre Stjørdal, Ministerialbok nr. 703A04 (1893-1914), Fødte og døpte 1893, side 1. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2793&idx_id=2793&uid=ny&idx_side=-5 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050331010572.jpg Iver Johnsen Krogh er også sønn til Inga Arntsdatter: Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Hegra i Øvre Stjørdal, Ministerialbok nr. 703A03 (1880-1892), Fødte og døpte 1890, side 67. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6619&idx_id=6619&uid=ny&idx_side=-70 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070423690165.jpg Årsaken til at Ingas sønner bor hos mormor Ingeborg ser du her: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=8&filnamn=f01712&gardpostnr=142&personpostnr=845&merk=845#ovre I 1910 er familien tilbake i Hegra: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1712&kenr=005&bnr=0035&lnr=00 Med vennlig hilsen Randi Elisabeth Haugros

Eg tipsa to nybegynnarar i går om at overskrifta kan endrast i full editor, og begge trådane hadde fått nytt namn innan svært kort tid (den eine til og med på nynorsk!) så det er nok snakk om manglande erfaring her. Venleg tilrettesnakk er metoden.

Fant dette ved å søke på Ingeborg Andersdatter Kleset på Google: http://www.myheritage.no/person-1000027_142485191_142485191/ingeborg-ersdatter-kleset Her får du også litt info om søstrene til Anne Martha. Mvh Randi Elisabeth Haugros

Gravsteinen til Anne Martha og Edvard Klefsaas: http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2150216 Her er Anne Marthas foreldre i ft 1865 Hegra: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1712&kenr=004&bnr=0094&lnr=000 Anne Marthas mor er født i Selbu. Her er vielsen i 1853 mellom Arnt og Ingeborg. Klæset er skrevet som brudens fødested. Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Hegra i Øvre Stjørdal, Ministerialbok nr. 703A01 (1850-1862), Ekteviede 1854, side 121. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2460&idx_id=2460&uid=ny&idx_side=-117 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050511010850.jpg Jeg finner en Ingeborg Andersdatter født i 1827 på Klæset, Selbu med foreldre Anders Jonsen og Anna Andersdatter. Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Selbu i Selbu, Ministerialbok nr. 695A05 /1 (1824-1842), Fødte og døpte 1827, side 28. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2460&idx_id=2460&uid=ny&idx_side=-27 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070920630658.jpg Mvh Randi Elisabeth Haugros

Edvards sønn, Iver Andreas ble gift i Hegra, med Margrethe, f. Gresset. Her er bilde av gravsteinen, på kirkegården i Hegra. http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2512172 http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=2512172 Mvh Randi Elisabeth Haugros

Du har kanskje sett dette? I denne artikkelen, om branntragedien på Klefsaas, er Edvard og Anne Martha nevnt. http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=467&sobi2Id=824&Itemid=305 Mvh Randi Elisabeth Haugros

Jeg vet ikke hvor mye relevans dette har for brukerne her inne, for jeg regner med at dere har god oversikt over det aller meste. Det er kanskje overflødig det jeg gjør nå, men her er her er en lenke til Arkivverkets sider, med oversikt over skannet kildemateriale: http://www.arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene Og så må vi ikke glemme Digitalarkivets bokhylle - der ligger det skannet materiale som borgerbøker, oversikter over geistligheten i Norge, bokverket "Våre Falne" osv osv. http://da2.uib.no/cgi-win/webbok.exe Grethe

I noen tilfeller har folk svært lite å gå ut fra, og da er det ikke enkelt, verken for dem eller for oss hjelperne" å finne opplysninger. Men "alle monner drar", som det heter, og hvis man i det minste har noen navn og årstall/tidsrom å gå ut fra, kan det være til hjelp. Det hender også at det kommer flere opplysninger hvis man spør, for eksempel. hvor bodde de? hvor eller i hvilken forbindelse har du funnet personen nevnt (på et gitt tidspunkt)? husker du hvor de giftet seg? osv. En del nye brukere kan også være ganske så nye innen slektsgransking, og da kan det hende at ikke alle opplysninger er på plass med en gang. Men så stiller vi kanskje en del spørsmål som vi av erfaring vet er viktige, og så kommer det gjerne noen svar som hjelper oss videre. Men jeg er som sagt helt enig i, at overskriften i tema må inneholde en del grunnleggende opplysninger. Grethe

Jeg fant dem selv i 1910 http://digitalarkive...f01036856000850 Dåpen til deres første felles barn, Gustav Bernhard, 1906 nr. 10 http://www.arkivverk...ny&idx_side=-59 Her kan vi se hva Edvard heter, og her står det at han var født i 1868 ? Vielsen i 1906, nr.1 http://www.arkivverk...%00%C9%AF%09%F4

Den eldste, Johan Arnt er ikke sønnen til Edvard . Født av pige Ane Martha Arntdatter som oppgir faren til å være Anders Guneriusen. Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Hegra i Øvre Stjørdal, Ministerialbok nr. 703A04 (1893-1914), Fødte og døpte 1900, side 30. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-34 Edvard Guneriusen og Ane Marta gifter seg 16.jan 1906 Her står det at han er født i 1868 Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Hegra i Øvre Stjørdal, Ministerialbok nr. 703A04 (1893-1914), Ekteviede 1906, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2793&idx_id=2793&uid=ny&idx_side=-148

Velkommen til forumet "Mossing". :) Det heter seg at man skal bruke fult navn som visningsnavn. Les reglene. :excl: Man skal helst legge inn lenker til det man allerede vet. Her er FT1910 som du sikkert allerede har funnet. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036856000850

Oisann.. Jeg mener 13 ledd bakover.. Ikke generasjoner.. Tenkte helt feil sammenheng nå..

Eg bruker slektsprogrammet Embla. Det lager dekorativt tre med 4 generasjonar på A4-ark, og oversikt-ark med 8 generasjonar på A4-ark. Eg lager gedcom-fil og laster data opp på internett på GeneaNet. Der kan eg hente ut dekorativt tre med 5 generasjoner på A3-ark (PDF-fil). Den er veldig fin. Det er også mulig å lage klassisk tavle med opptil 12 generasjoner. Det må bli uhorvelig mange A4-ark. Eg har for moro skuld nå prøvd å lage slik tavle med min database. Maskinen har jobba i over ein time med tavla, men er ennå ikkje ferdig. Eg trur eg avbryter -. Eg har rekna på det. Min kalkulator viser at 2 opphøgd i 13 blir 8192. Det trur eg betyr at du har over 8000 anelinjer 13 generasjonar bakover. Skriver du smått og får plass til ein person på ein centimeter, vil du trenge over 80 meter veggplass om 13. generasjon skal stå øverst side om side.

I den anledning skriv sokneprest til Davik og prost i Nordfjord, Claus Frimann (1746-1829) i oktober 1811 i innførselsboka si: Paa Circulairet om Subscription til Gave til Norske Academie skrev jeg: Jeg Provst Claus Frimann giver til det Norske Academie, saalænge Jeg bliver i Embedet, fra 1ste Januar 1812 aarligen 20 rd.

Jeg tror det var verre før. Da trodde mange at hvis noe sto i en bok, da måtte det være sant. Internett har nok lært oss å være litt mer skeptiske. Det er vel ingen som tror at alt en kan lese på webben er sant? :) De fleste av oss som er bitt av bacillus genealogicus har vel begynt etter klipp-og-lim-metoden. Siden beror det mest på ambisjonsnivået om en ønsker å gå videre med original forskning. Men det er mange som driver med dette i årtier og knapt kikker i ei kirkebok, og heller velger å tro på det en kan finne i bygdebøker og i fancy anetavler på nettet. Jeg tror neppe at noen i den siste gruppa lar seg rettlede av Lars Owes advarsler.

Helt enig. Det er veldig viktig og påpeke at man slett ikke kan stole på alt som ligger på nettet. Og Jon Otnes' slektstavle har vel blitt ett av de best kjente skrekk-eksemplene. Jeg er selv en av de med mye slekt fra Gudbrandsdalen og "Bratt"-grener og som nybegynner var det så mye lettere og bruke "copy-paste" metoden istedet for og lete fram eksisterende litteratur rundt disse slektsgrenene. Det er kanskje lett og være etterpå-klok, men du verden så mye man lærer av og faktisk sette seg inn i litteraturen og granske kildene der det er mulig. For Otnes var det nok, som hos mange andre, ønsket om kongsslekt som tok over.