Toppliste

Jeg vil takke alle som mener det jeg gjør kan være nyttig i mange sammenhenger. Det var det som var intensjonen når jeg startet for 5 år siden. Jeg tror også at de fleste forstår at en slektsbok som er skrevet for 70-120 år siden ikke er feilfri. Man må huske på hvilke arbeidsforhold forfatterne hadde den gang, Ikke internett, kanskje ikke bil en gang, og da blir det litt mer tidkrevende å kanskje reise 50 mil for å gjøre et oppslag i en kirkebok. Men når det er sagt så er jeg mektig imponert over mange av de gamle slektsbøkene, og mange av oss har faktisk mye å lære av de. I 2011 kom det en ny bygdebok for en viktig del av en stor kommune i Hedmark. Forfatteren og utgiveren hadde kort vei til Statsarkivet i Hamar, de hadde biler og internett. Jeg skulle i samarbeid med noen andre bedømme kvaliteten på boken, og vi tok for oss den første gården. Vi gikk grundig til verks, og vi fant ut at over 60 personer bare på den ene gården var uteglemt!!. Er det da noe rart at gamle bøker inneholder feil og mangler? Og jeg kommer til å fortsette med det jeg har drevet med, skanning og publisering av slektshistorisk vanskelig tilgjengelig materiale. Jeg er noe avventende om dagen til å skanne slektsbøker. Dette fordi jeg gjerne vil se hva Nasjonalbiblioteket gjør. Dobbeltarbeid er dumt. Men i går kveld holdt jeg et foredrag for Gjøvik og Toten slektshistorielag på Gjøvik, og da kom det en bort til meg og lurte på om jeg ville ha og skanne et spesiell og sjelden slektsbok som kun er produsert i noen få eksemplarer beregnet for famlien. Den finnes ikke verken i bokhandlere eller på biblioteker. Sånt synes jeg er morsomt, og jeg sa selvfølgelig ja.

Berre så det er sagt: KLART vi kan bruke bøker som "kjelde" - til og med gamle bøker - men vi skal ikkje "kjøpe" det som står der utan å sjekke. Det KAN vere sant - kanskje går vi til kjelda og finn ut at dette er rett, eller kanskje finn vi det motsette. Som døme: Berent Janson frå Nordfjord / Bergen på 1600-talet; oftast kalla Balchen endå vi ikkje ser namnet brukt på han i samtid, derimot på alle borna hans; kona hans er så godt som alle stader både på nett og i kva bok du ser i, kalla Malene Vereide, henne har han 5-6 born med, og ho har tidlegare vore gift med Oluf Nilsson Vereide og har like mange born med han. Kvifor reagerer ingen på at desse omlag 11 borna til dels er fødde samtidig? Og vi kan kalkulere sannsynleg fødselsår på dei eldste, samtidig som vi kjenner nokså nøyaktig fødselsår på dei yngste, så enkel hovudrekning viser at Malene må ha fått desse borna over ein periode som startar tidleg i tenåra og endar langt over dei 50. Så - Berent har tydeleg hatt ei kone før Malene. Kvifor folk berre klipper og limer slike opplysningar? Tja, kjekt å ha? Endeleg eit namn på ei kone? No veit vi at det må vere feil, vi gjer nettslektfolk merksame på feilen, men forsvinn han? Neppe. Det står då i bøkene, og det må vere sant.

Jeg ser med glede at vi blir flere og flere slektsgranskere i Norge og mange nye brukere av dette forumet. Men jeg har lyst til å komme med en liten advarsel. På nettet florerer det med falske slektstavler og det er derfor meget viktig å dobbeltsjekke alle opplysninger dere finner opp i mot PRIMÆRKILDENE Men dette med spredning av falske slektstavler er ikke noe nytt fenomen. For 41 år siden publiserte Jon Bratt Otnes en slektstavle som i dag helt sikkert henger som pynt i mange hjem. For 2-3 år siden skannet og publiserte jeg denne slektstavlen og dyktige genealoger og slektsgranskere i dette forumet fikk muligheten til å "barbere" den. Det vil si fjerne de navnene som beviselig ikke hørte hjemme på denne tavlen. Resultatet ble skremmende, men også et godt eksempel på at det også den gang uten internett var mulig å utarbeide og publisere et makkverk av en slektstavle. Her er slektstavlen som original, og etter at den er bearbeidet av brukere av dette forumet

Michael Teta On Jan. 19, 2011, lifetime Port Washington resident, and longtime business owner Michael Teta passed away at Calvary Hospital Hospice in the Bronx. Michael was born in Port Washington Aug. 25, 1927 and lived there until his passing. Michael attended school in Port Washington and graduated from Port Washington High School. He spent his summers as a lifeguard on Manorhaven Beach. After high school he went on to enlist and serve two tours of duty in the United States Navy. Upon his discharge Michael returned home and began working in the automotive industry. He opened T & H Service Center in Great Neck. Later on he came back to the town he loved and opened Teta’s Auto Body where he became a fixture on Munson Street for over 25 years. Michael is survived by his son Mark; his two grandchildren, Maryann and Patrick; his son Jeff and daughter-in-law Meredith. A private family service was held at Knowles Funeral Home and burial at Nassau Knolls cemetery next to his beloved sister Louise. http://www.antonnews.com/portwashingtonnews/obits-archive/13261-obituary-michael-teta.html

Her er søkesiden til Ellis Island http://stevemorse.or.../ellisgold.html For å se manifestet hvor det står fler opplysninger,må du reg deg med brukernavn og passord Det koster ingenting og er helt ufarlig ;) Når du er inn på Ellis Island kan du gå til den siden som heter Morse`s other Webpages, der finnes bl.a.vielser (Hun gifter seg i 1918 med Michael Teta)

Må takke dere for så masse raske svar, kom igjennom den muren jeg traff for en stund siden, så masse takk til dere...:) Kan av den infoen jeg fått nå lese en noe småtrist historie rundt fødselen av: Magnus Kristoffer, født 1886,- Da til å begynne med hans far, Ingvald Friis var lærling og bodde sammen med flere andre i et felles hus under styre av en annen familie,.. ei tjenestejente der som het Sofie Johansen (mistenker jeg for å ha ei søster) som het Marie Johansen og kanskje har introdusert Ingvald til sin søster, Marie.... Marie jobber til livets opphold og har et barn, da hun etterhvert blir gravid med Ingvald Friis som barnefar og Magnus Kristoffer blir født i 1886.... hva som hendte i mellomtiden vet jeg ikke ...enda..men 4 år senere har Ingvald giftet seg med ei annen jente, Josefine og fått 4-5 barn det er registrert v 1900- tellingen... Magnus Kristoffer er ikke blandt dem.... I 1910 tellingen får man en oppdagelse... På familieregistreringen der, står familien Friis med Ingvald som far, fortsatt gift med Josefine, jobber faktisk Marie Johansen som pige under hans tak med hans andre barn og kone.. ingen spor da etter Magnus kristoffer...MEN.. han står registrert hos en famile Olsen i 1910, så hva jeg fikk meg fortalt stemmer... han ble satt bort til en annen familie.... og der hans mor endte opp jobbende hos hans far med nye familien og han selv ble bortplassert.... Så igjen takk til dere som har gitt meg litt familiehistore.. i disse tider er det viktig åta vare på dem an har da man ikke vet hvor lenge man har hverandre..så setter masse pris på dette.. :) ser ikke bort fra at jeg om ikke lenge trenger mer hjelp i denne slekta :)

Torleiv Eliassen Dørum som pleiebarn på Lunner i 1910: http://beta.digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036446000641 Du sier du har en viss oversikt til Elias bakover, men vet ellers ingen ting om Elias og Klara Emilie. Hva ønsker du å vite om Elias? Mer om slekta bakover eller om tida etter 1900? Og om Klara? Hennes aner bakover? Tar med ft 1885 Trondhjem: http://beta.digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01053300020712 Og dette, en datter: http://beta.digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000003914324 Dåpen til Elias August i Bakke kirke 1880: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=dp16011878bak&gardpostnr=613&personpostnr=1838&merk=1838#ovre Mvh Randi Elisabeth Haugros

... du meinte sikkert tipp-tipp-oldemor (at ho var mor til tippoldefar er greit nok dokumentert; men ikkje kvar ho kom frå). Og vi er samde om at ho (som mor, men ikkje som dotter) - er det lengste vi kjem med primærkjelder. Då er vi vel også samde om at definisjonen din på "primærkjelde" ikkje held? Men eg er ikkje samd i at alt før det berre er gjetning og synsing. Bygdeboka, med informantar, er ei kjelde - men sannsynlegvis er det ei 3.- eller 4.-hands kjelde. I tillegg fortel kyrkjeboka at han som ifl. bygdeboka var far til t-t-oldemor, døydde på garden der ho budde. Sidan han kom frå eit anna sokn, er det vanskeleg å tenkje seg andre grunnar til at han oppheldt seg der enn at han faktisk hadde eit barn som budde der. Altså - truleg, men ikkje dokumentert. Kjeldekritikk er ikkje alltid enkelt. I somme tilfelle er primærkjelder feil. I andre tilfelle kan 4.hands kjelder godt vere rette...

Ved dåpen til Einar i 1883 (innleg nr 10) er adressen Fossveien 3 oppgitt. I fattigvesenets hjemstavnsregister 31/1 1883 er det ei Karen Othilde Kristiansen Fossveien 3 registrert. Du kan jo kontakte Oslo byarkiv for å høre hva som står om denne Karen. http://arkivverket.n...ad/db/59757/24/

Siden deler av Bibelens skapelsesberetning, i innledningen av 1.mosebok, er skrevet for ca. 2.900 år siden, er det ikke dermed sagt, at teksten kan fungere som primærkilde vedr. naturhistoriske facts. om jordens tilblivelse. Jeg skal ikke gi meg i kast med å kritisere definisjonen som Lars Ove siterer her, (og jeg trekker sikkert konsekvensene av den definisjonen vel langt) men det er vel et poeng at også en primærkilde bør kunne utsettes for kildekritikk, når tydelige hensyn taler for nettopp det. I noen tilfeller kan til og med en sekundærkilde være mer etter-rettelig, da annet kildetilfang kan bidra til å gi nyere og mer korrekte tolkninger av den opprinnelige primærkilden. Nesten alltid må primærkilden tolkes. Da igangsettes en prosess hvor mye kan skje, og vi ender opp med en sekundær-kilde, preget av denne prosessen. - PÅ godt eller vondt. Hadde for eksempel Snorre Sturlasson tilgang til primærkilder etter ovenn. definisjon, da han skrev sine saga-litteratur, vet vi utmerket godt at han la inn tolkninger som var tilpasset den sjanger som sagalitteraturen skulle preges av. M.a.o. tekstene er ikke veldig etterrettelig med tanke på bruk som et personal-historisk dokument, selv om Snorre i tid, ligger langt nærme Olav den Hellige enn dagens middelalderforskere. Begrepet ”Primærkilde” er i seg selv veldig interessant, og kunne fortjent et eget debatt-tema. IM

Det siste er viktig. "Primær" og "rett" treng ikkje vere det same. I dette tilfellet veit vi vel eigentleg ikkje kor samtidig dagboka var. Dvs kva tid Daniel skreiv i boka si. Og skal vi vere litt nøye, har du vel også lest dette frå den trykte attgjevinga av boka. Det kan tenkjast at avskrivaren har lagt til ein og annan feil eller mistyda hanskrifta.

Om Gunder sagen og Eli Larsdatter's datter Gustava: Gustava Gundersen/Gundersdatter Hedmark Norway Posted by: Greg Bowman (ID *****0086) Date: April 10, 2009 at 13:33:04 of 17 My great grandmother Gustava Gundersdatter was born in 1886, Valer, Hedmark, Norway to Gunder ??? (b1845 Valer Hedmark) and Eli Larsdatter (b1856 Asnes Hedmark). Gustava had four brothers, Karlot b1879, Emil b1881, Karelius b1884, and Lauris b1888. All were born in Asnes or Valer. The family was from Sagen farm. Gustava married Arne Halversen from Trangsrud farm and emmigrated to Canada in 1910-11. Any help with this family would be greatly appreciated. http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&sqi=2&ved=0CDkQFjAB&url=http%3A%2F%2Fgenforum.genealogy.com%2Fgundersen%2Fmessages%2F17.html&ei=P_EUUe-aG8WC4ATyy4DAAw&usg=AFQjCNHvWOVACg8f3MpjnvMTFddZ1BaUqg&sig2=Kbna4ILiR_5O1gr-WiLmeg&bvm=bv.42080656,d.bGE

Legger inn lenke til Karlot Gundersen med foreldre og søsken i ft 1900 Våler: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0426&kenr=003&bnr=0012&lnr=00 Gunder Sagen hf g Jordarbeide, skovdrift, Hmd. m J 1845 Vaaler Hed Eli Larsdatter hm g Husmandskone 1856 Aasnæs Karlot Gundersen s ug Jordarbeide, skovdrift 1879 Aasnæs Emil Gundersen s ug Jordarbeide, skovdrift 1881 Aasnæs Karelius Gundersen s ug Jordarbeide, skovdrift 1884 Vaaler Hed Lauris Gundersen s ug Husmandssøn 1888 Vaaler Hed Gustava Gundersdatter d ug Husmandsdatter 1886 Vaaler Hed Gunder med foreldre og søsken i ft 1865, Våler, Sagen: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0426&kenr=004&bnr=0036&lnr=000 Kristian Gundersen g Husmand med Jord 1818 Vaaler Karen Olsdatter hans Kone g 1814 Aasnæs Gunder Kristiansen deres Søn ug hjælper Faderen 1846 Vaaler Arne Kristiansen deres Søn ug 1850 Vaaler Oluf Kristiansen deres Søn ug 1860 Vaaler Kassi Kristiansdatter deres Datter ug 1852 Vaaler Kirsten Kristiansdatter deres Datter ug 1854 Vaaler Oleane Kristiansdatter deres Datter ug 1857 Vaaler Greit å ha for de som vil hjelpe. Mvh Randi Elisabeth Haugros

Det vert vel ikkje heilt rett.... I så fall er bygdeboka (1982) primærkjelda til kven som er foreldra til ei av tipp-tipp-oldemødrene mine (f. ca. 1803), og Fagrskinna (ca. 1220) primærkjelda til hendingar på 1800-talet. Begge delar vert litt feil Ei primærkjelde er ei førstehands kjelde; altså skapt av nokon som var med på det som vert dokumentert. Presten var med på dåpen og førte det inn i kyrkjeboka. Men han var ikkje med på fødselen. Altså er dåpsinnførsla i kyrkjeboka primærkjelde for dåpen - men, strengt rekna, sekundærkjelde for fødselen. Men vi skal vurdere kjelder, og når presten noterte ein dato tre veker før dåpen som fødselsdato, er det (vanlegvis) rimeleg å tru på det - iallfall at det er ganske nær rett dato. Vi har tiltru til at presten såg skilnad på eit spedbarn og ein treåring - men kanskje vi ikkje vil lite på at han såg skilnad på om barnet var 3 veker eller 3 månader. Folketeljinga er ei førstehands kjelde til kva rodemannen oppfatta vart sagt om kvar person i husstanden. Vi kan strekke det så langt som å seie at det er ei primærkjelde til opplysningar om kven som høyrde til husstanden på tidspunktet for teljinga. Fagrskinna (som Snorre for ein stor del skreiv av etter) er førstehands kjennskap til kva som vart fortalt først på 1200-talet om dei norske kongane frå 800-talet.

Noen tanker om primærkilder: Definisjon: En primærkilde er den kilden «som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet» Altså kan vi også si at også de eldre folketellingene en primærkilde i og med de ble utført ved at en funksjonær gikk fra hjem til hjem og skrev ned data. Dataene han skrev ned var nærmest i tid og rom til det som skjedde. Men vi må huske på at ingen av de som ble spurt om alder måtte legitimere seg. Her var det virkelig rom for å "juge på alderen" Derfor mener jeg at dåpen til hver enkelt, og hva presten skrev om den i kirkeboken er den eneste primærkilden vi kan stole på, selv om det finnes eksempler på feil der også. Dåpen lå nærmest i tid og rom til det som er det viktigste i ens liv....nemlig fødselen

Enig! Om en ikke har bruk for den til daglig, så er det likevel greit at den er der hvis en trenger den. Langt mer omstendelig og tidkrevende å oppsøke arkiv eller bibliotek for å sjekke slik litteratur.

Ah, nå fikk jeg endret. Overskriften var statisk forrige gang jeg prøvde.Har også endret noe på teksten, Sølfest Sølfestsen f.1866 som Kari gifter seg med i 1907 var ikke sønn av sølfest sølfestsen f.1833 som er Karis onkel, selv om de begge bor sammen på samme sted i 1891. Forvirrende når flere linjer i flere ledd har samme navn og bor på samme sted og har omtrent sammenfallende fødselsår ;)mvh Bård A. Olsen

Hans første kone, Marthe....? An.....datter, er ved Døden avgaaet. Attest af ..Julii 1845, at der fra Skifterettens Side intet er til Hinder for ham at indtræde i Ægteskap. Jeg ser ikke hva navnet hennes skal være, dessverre.

Om faren var død da Einar ble konfirmert ,kan han jo ha dødd i Amerika.Fant ikke Nils Haglund ,kona eller barna hans i Census 1900. Vet ikke om de fortsatt bodde i Amerika,eller om de dro til Norge igjen etter at barna ble født. Eller kanskje var de døde før Census 1900?

Synes det står: fødested Solbarmen/ opholdsted Basgaard/ i Lichnæs sogn. Da blir det vel her han ble født (Leknes, Kvinesdal VA http://digitalarkive...&merk=1205#ovre

Poenget mitt var mest at et museum har oppslått en tavle der den fiktive personen Guri Gyrdsdatter O, og dermed kong Håkon V Magnusson, inngår. Det var vel i 1999 Tor Vigerust tok livet av henne?

Vil også takke Lars Ove, han har gitt meg mykje god info og hjelpt meg i mye. Og hele tiden påpekt at dette er sekundær kilder. Stå på videre Lars Ove...

Jeg ligger inn dåpen på "Knut Ruskedal", uekte födt år 1873 nr.16 i "Bö/ Hyllestad", samme mor som til "Andreas" år 1883 i begjynnelsen på tråden : http://www.arkivverk...ny&idx_side=-37

Bare pass på nå dere at Hr. Odd Roen ikke drar dere ned på hans lavmål og diskusjonsnivå . Essensen i tråden er ikke personen Lars Ove , men : Til "NYE" slektsgranskere. Her er et skrekk-eksempel på en falsk slektstavle Faktisk et viktig tema til diskusjon .

Av de "gamle" har både Finne-Grønn og Munthe utført svært mye respektabelt arbeid, men samtidig har de gjort grove feil som de "post mortem" har fått gjennomgå for. Jeg vil for eksempel tro at det fortsatt finnes anetavler med den vår kjære Johanne til Asdahl, som kobler mange av oss opp mot diverse europeiske fyrstehus, og vi blir jo lei oss når koblingen ikke er så bankers som vi engang trodde. Huff! - Disse anetavle-kritikerne som fryder seg av å ta fra oss vanlige folk de få blå bloddråpene vi trodde vi hadde. (NB:Dette var en fleip.) Men det er en enorm forskjell på den falske Bratt-tavlen og feil i slekts-historisk litteratur som f.ex. hos Finne-Grønn (NB: Som nettopp Lars Ove deler med oss). Bratt-tavla til JB Otnes har som formål å påvise egne aners forbindelse med norsk ur-adel, hvor man helt bevisst jukser i kildebruken. Både metodisk og moralsk er jo dette ille. Det skulle bare mangle at det finnes feil i litteraturen som befinner seg i Lars Ove sitt bibliotek (for nå begynner det å bli virkelig stort), men når Odd Roen trekker dette inn i denne sammenheng, virker det som om han ikke forstår forskjellen på falskneri og nødvendig feil-risiko. STÅ PÅ LARS OVE !! IM

Du finner vel knapt noen publikasjon av slektshistorisk materiale som er feilfri. Min egen slektsdatabase på solumslekt.org inneholder sikkert også mange feil. Det som teller er holdningen til stoffet: Et kritisk blikk, sjekking og dobbeltsjekking av kilder, og viljen til å gå tilbake og rette på det som en etterhvert finner av feil - ikke for eksempel tviholde på ei fiktiv rekke tilbake til Harald Hårfagre eller andre fordums storheter fordi det er morsomt eller interessant. Lars Ove gjør en kjempejobb med å scanne og publisere slektshistoriske skrifter, disse må nødvendigvis inneholde noen feil. Det å beskylde ham for å «tilby feil slektsinformasjon» blir å ta mannen i stedet for ballen. Norsk Slektshistorisk Forening har nylig publisert de første 20 bindene av NST i digitalt format. Alle vet at det finnes feil i disse artiklene. Hadde det vært bedre om vi lot dem ligge der og støve ned?

Dette er det nok det springende punktet. For mange er «anesamling» en kreativ lek som ikke nødvendigvis har så mye med virkeligheten å gjøre. Man kan si at det er en naiv tilnærming til genealogi, og jeg tror at de fleste av oss har begynt i den enden. Mange av oss vokser fra denne tilnærmingen, og finner etterhvert ut at det er mer tilfredsstillende å kunne legge fram noe «en kan stå inne for» som du sier. Det er et gammelt ordtak som sier at «verden vil bedras» og mange synes helt klart at det er morsommere å pynte seg med lånte fjær enn å vise seg fram i sine egne. Jeg er blitt for gammel til å dømme folk som dumme eller uhederlige på et slikt grunnlag. Jeg tror vi bare må innse at «kreativ anesamling» og «seriøs slektsforskning» dreier seg om to helt forskjellige ting, med hver sin tilnærming til et felles grunnlagsmateriale.

Eg vil også henge meg på og repetere noko eg har nemnt mange gonger: Bøker er ikkje å stole på, i sær ikkje dei som er utgjevne i mellomkrigstida og under siste krig. I denne perioden var det eit hovudmål for mange å vise at dei eller oppdragsgjevar tilhøyrde den rette rasen, og resultatet var viktigare enn metodane. Eg seier ikkje at alle bøker frå denne tida er slik, men kombinert med "må-ha-vore-ismen" som var rådande t.d. hos bygdebokforfattarar i lange tider så kan det ikkje seiast mange nok gonger: Kjelder - kjelder - kjelder. Og er ein person ikkje identifisert gjennom kjeldene så stoppar vi der. Dei to brørne som er fyrst kjende på min eigen gard var Arne-søner, så far deira heitte Arne, det er greit. Men å kalle han Arne Hansson fordi skattemanntalet 1563 har ein brukar som heiter Hans - DET gjer eg ikkje. Men eg har lese det på trykk..

Jeg tror det var verre før. Da trodde mange at hvis noe sto i en bok, da måtte det være sant. Internett har nok lært oss å være litt mer skeptiske. Det er vel ingen som tror at alt en kan lese på webben er sant? :) De fleste av oss som er bitt av bacillus genealogicus har vel begynt etter klipp-og-lim-metoden. Siden beror det mest på ambisjonsnivået om en ønsker å gå videre med original forskning. Men det er mange som driver med dette i årtier og knapt kikker i ei kirkebok, og heller velger å tro på det en kan finne i bygdebøker og i fancy anetavler på nettet. Jeg tror neppe at noen i den siste gruppa lar seg rettlede av Lars Owes advarsler.