Toppliste

Olaf Ragnvald var min morfar Olaf Ragnvald Wilhelmsen. Han ble født i 1888 som sønn av Kari Olsdatter og Albert Wilhelm Klefisch. Kari tok i Bergen bruk navnet Karen Olsen som var et "bynavn" som nok lød finere enn Kari Olsdatter. Albert Wilhelm var født i Oslo i 1865 som sønn av Martha (f 1830) og Wilhelm Klefisch (f 1828). Martha var fra Bergen og Wilhelm var fra Tyskland. Etter at Kari/Karen døde reiste Olaf til sjøs på et skoleskip. Deretter var han i flere til sjøs i handelsflåten før han gikk i land i New York og slo seg ned i Brooklyn. Han ble amerikansk statsborger og ble innrullert i US Army på slutten av 1. verdenskrig. Krigen sluttet imidlertid før han ble sendt til Europa. I USA livnærte han seg som bygningsarbeider. På en snarvisitt i gamlelandet traff han Kristine Strømme (f 1894) fra Gulen som han senere giftet seg med. Han valgte da også å bli boende i Norge. Sammen fikk de sønnen Alf i 1923 og Olga i 1926. Begge er ennå blant oss. Alf bor i Reykjavik og Olga i Bergen. Olaf har etter seg fem barnebarn, fjorten oldebarn og tretten tippoldebarn. Olaf døde i 1968. Finnes det opplysninger om min oldemor Kari Olsdatter sin slekt i Lærdal? Har jeg som etterkommer av henne slektninger der? Mvh Leif Vatle

Utdrag fra lenken: Allerede mens angrepet pågikk begynte Bergen Brannvesen rednings- og slokkingsarbeidet. Brannkonstabel Nils Berland ble drept utenfor den gamle teaterbygningen da bomben der inne eksploderte. Ekteparet Laura og Sigvald Johannessen i tilfluktsrommet mistet også livet. Politikonstabel Johannes Hammersland ble drept utenfor Hjorteapoteket av en annen bombe. Enda tre brannmenn omkom: Brannmester Jakob Bastiansen, brannmester Jens Elias Jensen og leiebrannmann Oscar Solheim. I tillegg ble ni kolleger såret. En av lastebilene til det sivile luftvern ble truffet av et sprengstykke, og Hermann Hartvedt hardt såret. Han døde 31. oktober. http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=4&cad=rja&ved=0CE0QFjAD&url=http%3A%2F%2Fwww.bt.no%2Fnyheter%2Flokalt%2FEtt-eneste-fly-var-nok-2470975.html&ei=liceUe_mB6iM4gT39oGQDQ&usg=AFQjCNF7IcDBI5VbmmB-Y2-FJEuli0EvXQ&sig2=SO21mTSmmNgHi3ezyouOKw&bvm=bv.42553238,d.bGE

Iflg. "Våre falne" hadde Jens Elias og Hjørdis 4 barn.

Jens Jørgen,født 12 sept 1919.Foreldre Jens Elias Jensen og Hjørdis f. Nilsen. Kildeinformasjon: Bergen fylke, Sandviken, Ministerialbok nr. B 4 (1912-1924), Fødte og døpte 1919, side 159. Permanent sidelenke:http://www.arkivverk...y&idx_side=-159 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...50513030345.jpg Liste over røysteføre for kommuneval i Bergen 1934 Ladegårdsterrasse 10 51877 Jensen Jens Elias 1891 Brandformann 51878 Jensen Hjørdis 1891 Hustru Bjørn Davidsen: Døde som følge av flyangrepet 29. oktober 1944 Jensen Jens Elias 29.10.1944 Engen Brannmester 158 http://digitalarkive...12011944okt.htm Jens Elias Jensen m Solheim Falne Bergensere 1940-1945 Vis Minnesmerker Bergen http://www.disnorge.no/gravminner/korrigering.php?id=1172234

Takk, Arne! Hjørdis kan altså ha etterkommere, kanskje også Otto. Jenny hadde en sønn, men han og kona fikk ingen barn.

Nå er han føyd til spørsmålet ang. skiftet etter Anna Maria Olsdatter Stocke, Aase, så får vi se hva svaret blir. Det er nesten som å stå utenfor en godtebutikk og ikke få tak i det som er på andre siden av ruta, når jeg tenker på denne protokoll nr. 10! Her må det smøres en hel nistepakke med tålmodighet!

Joen Biørnsen og Maren Pedersdatter fik sønnen Biørn døbt d. 18 januar 1667 Peder blev døbt d. 3 januar 1668. Margrete d. 22 januar 1669. Arkivalieronline: Ålborg, Fleskum, Ålborg Budolfi 1643-1690, opslag 312, 319 og 325. Forældrenes trolovelse og vielsesdato findes på opslag 60: 1663 Dom: XXI Trinit "Joen Biórnsón af Lessóe og Maren Pedersdaatter. Lauritz Jensóns ved Vester (?) hans Stifdaatter." De ser ud til at være viet Dom: I Trinit 1664. Vh, Berit Pagh.

Vigde i Hurdal prestegjeld 1777-1815 27.12 1797 1281 Brudgom U:K: Henrich Olsen Houg 1282 Brur Pig: Magrethe Lucasd: Bondelie http://digitalarkive...&merk=1282#ovre Telling 1801 Hurdal Houg 928 * Henrich Olsen Huusbonde 37 Begge i 1ste egteskab Bonde og gaardbruger M 929 Magrete Luccasdtr Hans kone 34 Begge i 1ste egteskab K 930 Else Henrichsdtr Deres børn 2 Ugivt K 931 Ole Henrichsen Deres børn 1 M http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=f18010239&gardpostnr=32&personpostnr=928&merk=928#ovre Gravlagde i Hurdal prestegjeld 1777-1845 Hurdal MINI I 4 183 43 1834 29.06 Avdød Gaardmd Henrik Olsen M Houg 69 1/2 Aar 23.06 http://digitalarkive...&merk=2672#ovre Vigde i Hurdal prestegjeld 1777-1815 1812 02.02 2093 Brudgom Enkemand Chrestopher Peders: Aarnes 2094 Brur Enken Magrete Lucasdatter Torenrud http://digitalarkive...&merk=2094#ovre

Daniel ble døpt 26.01.1783 i Hobøl - Henrich Hougs sønn: Østfold fylke, Hobøl, Ministerialbok nr. I 1 (1733-1814), Kronologisk liste 1783, side 217. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2934&idx_id=2934&uid=ny&idx_side=-201 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050630030417.jpg I 1799 dukker det opp en Henrich Houg i Hurdal som har datteren Margrethe til dåpen (nederst høyre side). Moderen er Margrethe Lukasdatter: Akershus fylke, Hurdal, Ministerialbok nr. I 1 (1777-1812), Fødte og døpte 1799, side 80. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7667&idx_id=7667&uid=ny&idx_side=-82 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061106020268.jpg Samme dåp i Hurdal: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=dp02391777&gardpostnr=1412&personpostnr=4223&merk=4223#ovre Men dette behøver ikke å være samme Henrich Houg. Og det stemmer, for Henrich Houg i Hurdal ble gift der som ungkar i 1797 http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=21&filnamn=vi02391777&gardpostnr=325&personpostnr=1282&merk=1282#ovre

Det er i og for seg et definisjonsspørsmål. Ved reformasjonen slo kronen alt kirkegods under seg, men den fant raskt ut at det var hensiktsmessig å øremerke kirkegodset til kirkenes vedlikehold og prestebordsgodset til prestenes underhold. Kirke- og prestebordsgodset ble derfor administrert lokalt, og avkastninga gikk til kirkene og prestene, men man må kunne si at kronen sto bak. (Klostergods og bispegods havnet som kjent direkte under kronen.) De privateide høgendeskirkene i middelalderen er en litt annen historie enn de privateide kirkene fra 1720-tallet og utover. Høgendeskirkene var privateide fordi det var private (les: stormenn) som selv hadde tatt initiativ til og bekostet bygginga.

Eg har heller ikkje greie på middelaldergenealogi. Når det kjem til vikingetida, syns eg det blir meir lik mytologi. Eg syns det er interessant å fabulere over matematikken i genealogien, når anerekkene går så mange generasjonar tilbake i tid. Når vi går 40 generasjonar bakover blir det uhorvelig mange anelinjer - Så det er vel 99 % sikkert at anerekker som går til Harald Hårfagre har ett eller fleire falske ledd, og samtidig at vi alle har massevis ekte men ukjente anelinjer til samme Harald Hårfagre. Dei vil aldri dokumentert, verken med DNA eller slektsforskning. - Dersom da Harald Hårfagre er ein historisk person :) http://haraldsharalds.blogspot.no/search?q=harald+h%C3%A5rfagre

Den familien Randi Nesje Myhr fant på Geni. com er vel denne familien i ft. 1910 Egge i Nord- Trøndelag. http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1733&kenr=003&bnr=0010&lnr=00 Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Karl Aleksanders. hf g Hestehandler, huseier Tidligere omstreifer (tater) 01.01.1860 Beitstaden (Namdalseidet) Ingeborg Jakobsd. hm g Hestehandlers hustru 23.07.1866 Børsen Karl Karls. s ug Byttehandel, hesterøgt 28.01.1886 Melhus Gustav Karls. s ug Byttehandel 10.01.1890 Børseskogn Fredrikke Karls. d ug Kokkepike tjeneste i Stenkjær 18.09.1888 Bynesset Julianne Karls. d ug Kokkepike tjeneste i Stenkjær 26.11.1891 Selbu Oline Karls. d ug Hjemmev. datter 26.12.1895 Stenkjær Inga Karls. d ug Hjemmev. datter 10.08.1897 t Oliver Karls. s ug Søn 22.06.1898 t Hilmar Karls. s ug Søn 24.11.1902 t Fredrikke Fredriksd. fl e Tidligere omstreiferske nu bortsat til forsorg hos sønnen. off. understøttet 1833 Gausdal Yngste sønn i denn familien er Hilmar Karlsen, bedre kjent som Hilmar Aleksandersen, spelemannen fra Egge. http://www.geni.com/people/Hilmar-Alexandersen/6000000014632236159 Samme familie i ft 1900, Egge: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1733&kenr=002&bnr=0011&lnr=00 Åge Aleksandersen er i slekt med Hilmar. Hvis Karl Gustav Aleksandersen f. 1923 også er i slekt med Åge A, kanskje dette er slektninger ? Mvh Randi Elisabeth Haugros

Her kommer ei oppsummering av det dere har funnet så langt: 1. Carl August Nilsen f. 13.02.1852 i Bergen, far Nils Torgeir Nilsen, gifta seg 03.12.1876 med Berte Johanne Sjursen f. 27.01.1853 i Bergen, far Lars Olai Sjursen. Paret bosatte seg etter ei tid (1880?) i Professor Dahls gt. 23. 2. Paret fikk disse barna: – Nilsine Randine f. 11.11.1875 – Larsine Elisabet f. 13.06.1877 – Otto f. 12.08.1879 – Berthe Johanne f. 03.09.1883 – Karl August f. 20.03.1885, død 22.03.1885 3. Berte døde av tarmslyng 25.07.1887. To år etter – 29.10.1889 – gifta Carl August seg med Karen Johanne Jakobsen f. 19.05.1869 i Bergen, far Jens Jakobsen. Paret bosatte seg i Stenkjellerbakken 4. 4. Paret fikk disse barna: – Jenny f. 16.02.1890 – Hjørdis f. 27.03.1891 – Randi f. 04.08.1892, død 07.06.1894 som fattiglem 5. Carl August døde av tuberkulose 24.02.1894. Karen gifta seg på nytt 19.07.1896, den nye mannen var Edvard Nikolai Jensen, f. 1867 på Vega, Helgeland. Paret bosatte seg i Lyder Sagens gt. 9, etter 1900 flytta de til Geble Pedersens gt. 16. Der døde Karen av tuberkulose 19.01.1904. 6. Karen og Edvard fikk disse barna: – Edit f. 04.11.1898 – Sverre f. 30.05.1900 – Solveig f. 07.05.1902 Jenny og Hjørdis fra første ekteskapet til Karen bodde sammen med henne i 1900. Som enkemann gifta Edvard seg på nytt mellom 1905 og 1909, da flytta de to jentene ut. 7. Barn som levde opp fra første ekteskapet til Cark August: – Nilsine Randine døde 16.06.1971 på Fjell Gamleheim. Hun var ugift, men kan ha hatt barn. – Larsine Elisabet flytta nordover etter at hun gifta seg. – Otto gikk til sjøs etter at faren døde. Han bosatte seg på New Zealand, der fikk han statsborgerskap i 1938. Det er så langt ikke kjent om han var gift. – Berthe Johanne døde ugift 05.10.1968. Det er så langt ikke kjent om hun hadde barn. 8. Barn som levde opp fra andre ekteskapet til Carl August: – Jenny arbeidde i 1910 som tjener på et hotell i Florø. Hun kom til Bergen igjen, og 23.06.1918 gifta hun seg med Tormod Svandal f. 13.11.1896 i Sauda, og der bosatte de seg. Tormod døde 12.12.1936, Jenny døde 22.10.1977. – Hjørdis tjente i 1910 hos en kjøpmann i Bergen. Videre skjebne er så langt ikke kjent.

Hei! Jeg husker at da jeg var barn, på 60-tallet, viste vi stor respekt desom vi møtte eller kom bak et gravfølge. Kjørte vi bil og møtte et gravfølge, kjørte vi ut til siden og stoppet, og sto stille til gravfølget var passert; gikk man, stoppet man opp og ventet. Kom man bak et gravfølge var det ingen som kjørte forbi, man la seg bak, det var uhørt å kjøre forbi eller eller legge seg inn mellom bilene som hørte til gravfølget. Den respekten er det ingenting igjen av i dag Mvh Lise

Ooops! Skal man begynne å lese bruksanvisninger også, nå da? :-) Flott, takk! Det er virkelig alltid noen som har tenkt lure ting før!

KLIPP FRA WIKIPEDIA: Privatkirker var vanlig i middelalderen, og ble også kalt høgendekirker knyttet til store gårder og herreseter, men som ofte også tjente som sognekirker. Noen sognekirker hadde også private kapell i en annen etasje over koret. I Europa hadde man i tillegg til rene privatkirker dessuten en type stormannskirker som hadde private kapell, disse kalles dobbeltkirker. Eksempler på kirker som tidligere har vært private er Hove kirke i Vik i Sogn og Giske kirke på Sunnmøre. I Norge i dag finnes tre private kirker: Gamlebyen kirke i Oslo, som eies av stiftelsen Oslo hospital og utleies som sognekirke til Oslo kirkelige fellesråd. Det samme gjelder Lovisenberg kirke i Oslo, som eies av Diakonissehuset samt Løkken kirke i Meldal i Sør-Trøndelag. TORE-A

Salg av kirker, med tilhørende jordegods og andre inntekter, kom til ved plakat av 1. august 1721. Kirkene i byene, i Nord-Norge, i grevskapene Jarlsberg og Larvik og i baroniet Rosendal ble holdt utenfor. Salgene ble ikke gjennomført i Nord-Østerdal. Omkring 620 kirker ble solgt, av disse ca. 100 til menighetene og resten til privatpersoner. (Se Norsk historisk leksikon.) Kongens motiv var åpenbart å få (mer) penger i kassa. Den store nordiske krig var nettopp over, så kassa var vel skrapt som følge av det. Samtidig var det en generell trend at jordegods ga lav avkastning, så det kunne være nyttig å frigjøre kapital til andre, mer lønnsomme investeringer. Derimot kunne kanskje kjøperne, med mer effektiv drift, tjene penger på kirkene? Mange kirker var fortsatt privateid ut på 1800-tallet. Typisk var det så som så med vedlikeholdet, og mange kirker forfalt. Kirkeloven av 1851 stilte så en del krav til kirkene. Mange private eiere kunne ikke innfri kravene, og dette la grunnlag for at mange menigheter fikk kjøpe kirkene. Kirkeloven av 1897 la til rette for at alle privateide kirker skulle overdras til menighetene og forbød salg av kirker til private. (Dette avsnittet bygger jeg på St.meld. nr. 17 (2007-2008).)

Otto Nilsen ble konfirmert i Korskirken i 1894. Han hadde da adresse Steinkjelderbakken nr. 4: Kildeinformasjon: Bergen fylke, Korskirken, Residerende kapellans bok nr. A 6 (1885-1912), Konfirmerte 1894, side 65. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7142&idx_id=7142&uid=ny&idx_side=-63 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061122030117.jpg Mvh Radi Elisabeth Haugros