Toppliste

Det Torbjørn mener, er at man i en overgangsfase vaklet mellom ekte patronym og patronym som slektsnavn. Hans Pedersens barn kunne i noen tilfeller kalle seg Hansen/Hansdatter (ekte patronym) og i andre tilfeller Pedersen (patronym som slektsnavn). Finner du en Ole Hansen i FT1910, kan du derfor ikke umiddelbart - og på grunnlag av FT1910 alene - konkludere med at faren het Hans.

Eg har inntrykk av at når nokon skal forklare "nye" slektsgranskarar om namneskikkane i gamle dagar, så vert det fortalt f.eks. at far til Ole Hansen heitte Hans. Dette var nok det vanlegaste, men er ikkje nødvendigvis rett. I mange tilfelle var det bestefaren som heitte Hans. Ser ein på gifte kvinner og/eller steforeldre/-besteforeldre vert ting enno meir komplisert. I tillegg kjem dei som hadde teke eit slekts- eller gardsnamn som etternamn. Når ein leitar etter personar i folketeljingar eller gamle dokument må ein difor halde mange mogelegheiter opne. Dei norske namna passa ofte ikkje så godt i engelsktalande land, og utvandrarane til Amerika var difor spesielt kreative når det gjaldt å bruke desse mogelegheitene. Ved ei tilfeldigheit kom eg over artikkelen nedanfor ved eit søk i Nasjonalbiblioteket. Utdraget er henta frå Firda Folkeblad 7/3 1922, og fortel litt om det kaoset som rådde før namnelova vart innført:

Hei.... Fantastisk. Du har helt rett . Rolf Trygve Ballo døde i 1915. Så har det skjedd at mine kilder har opperert med at det var Rolf Trygve Ballo som ble drept i Marseille . Det er tydligvis feil. Nå har eg konfrontert de med disse opplysningene og det er klart at de gjenlevende har alle trodd at det var Rolf Trygve Ballo som ble drept i Marseille. Mange av de gjenlevende ble født minst 10 år etter at Rolf Trygve døde , ugift og uten etterkommere. Sånn kan det gå. Jeg får ta en prat med mine kilder om hvem som egentlig ble drept i Marseille. Litt pinlig er det , men klokere er vi blitt. Takk til deg Ingelin.

Neste uke får NSF en ny bunke med ønsker om deltagelse. Dette er morsomt. Jeg ser jeg ikke blir arbeidsledig framover :-)

Slektsnavnet er det siste navnet i navnerekken. Slektsnavnet viser slektstilknytningen, og det er bare dette som kan erverves automatisk av barn. I dagligtale brukes uttrykkene slektsnavn og etternavn om hverandre, men juridisk er utrykkene forskjellige. Juridisk er etternavn et videre begrep enn slektsnavn. Eksempelvis opererte navneloven 9. februar 1923 med tre grupper av etternavn: Slektsnavn, farsnavn (fars fornavn med tilføyelse av en ending som viser slektskapet, -søn, -son, -sen, -datter eller -dotter) og gårdsnavn. Slektsnavn ble overført til barna. De to andre gruppene ble imidlertid ofte valgt for hver generasjon eller ved flytting til en ny gård. Man ønsket å rydde opp i datidens ganske løse navneforhold gjennom den første navneloven 1923. Det ble derfor bestemt at alle barn født etter lovens ikrafttredelse, 1. juli 1923, skulle ha slektsnavn. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2001/nou-2001-1/4/2.html?id=376459

I byer eller bynære strøk stivnet patronymene også blant en del av allmuen lenge før 1900. For å ta et eksempel fra min egen slekt: En tippoldemor av meg var f. i 1834 på gården Ormerud i Oppegård og døpt Anne Kirstine Pedersdatter. Hennes far var Peder Hansen Ormerud, som var selveier og gårdbruker. I 1890-årene flyttet Anne Kirstine, som nå bare kalte seg Kirstine, med flere av sine ugifte barn til Frogner-området i Kristiania. I adressebøkene for Kristiania kalles hun Kirstine Olsen f. Hansen. "Olsen" kalte hun seg fordi hun hadde vært gift med Ole Olsen, og "Hansen" etter sin fars patronym. Kirstine hadde bl.a. en eldre bror, Hans Robert, f. 1828. I folketellingen 1875 var han vognmann og bodde på St. Hallvards plass i Kristiania. Han kalte seg da Hans Robert Hansen, og brukte altså sin fars patronym på samme måte som søsteren. Hans barn tok senest på 1890-tallet Hellerud som slektsnavn, for familien hadde bodd på øvre Hellerud i Aker tidligere, bl.a. i 1865.

..og gardsnamna er heller ikkje etternamn, dei berre fortel kvar du bur... men den dagen du tek dei med deg vidare på di vandring vil dei nokså straks bli etternamn. Merk elles at "ættenamn" ikkje er ein annan skrivemåte for "etternamn" sjølv om ein del oppfattar det som det - det er eit anna ord for "slektsnamn".

Et tilbakevendende problem ved slike diskusjoner er mangelen på enighet om definisjoner av begrepene man bruker. Over brukes farsnavn synonymt med etternavn, men farsnavn og etternavn er to forskjellige navnetyper, men der det første kan gå over til å bli etternavn i en "stivnet" form (Hansen, Nilsen), men da fungerer det ikke lenger som et farsnavn. Farsnavn gjør ikke annet enn å fortelle hvem du er sønn/datter av. Mor, far, sønn og datter kan ha fire forskjellige farsnavn, og hvis man da skulle kalle det etternavn må man også konkludere med at de hadde fire forskjellige etternavn. Farsnavn er strengt tatt ikke noe navn - det sier bare hva du ER - sønn/datter av Ola eller Pål.

Skulle vel tyde på at det er riktig Henning i 1910, men da bør du forsøke å finne vielsen til Thomas og Aagot - så du er sikker på at det er riktig Aagot.

Henning i 1910? http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036935006499 Døpt her: Kildeinformasjon: Nordland fylke, Hol i Buksnes, Ministerialbok nr. 882A02 (1897-1913), Fødte og døpte 1907, side 67. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=39686&idx_id=39686&uid=ny&idx_side=-69 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10051104040070.jpg

Eg trur dette vert håplaust når ein ikkje veit kvar ein skal leite. Dersom du visste kvar og kor tid Karl og Anna gifta seg og/eller borna vart fødde/døypte kunne du prøve å be kyrkjekontoret på denne staden om å slå opp i kyrkjeboka og sjå kva som står om fødestad på Karl, og evt. namn på foreldra. Dersom ein berre hadde visst kvar han var døypt ville ein ha komme eit langt steg vidare.

Lett blanding av forkortelser her, ja! 209: 17. Nov. / 26. Dec. 213: 20 Xbr / 31 Xbr (= desember) 214: 7. Dec. / 31 Xbr. 215: 14. Xbr. Du kommer sikkert borti disse en annen gang også, derfor: 7ber = september, 8ber = oktober, 9ber = november og Xber = desember.

Tja - hvis du sier hvem det gjelder, så kanskje? ;) (Og vi bruker fullt navn på dette forumet....)

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036719001654 lenkja til folketellinga 1910 :) Tusen takk for god hjelp :D

Ole olsen dyrdal gifta seg 2. gang med anna g. Skrivemåten av navn kan variere mye. Du ar funnet rett mor for Ole jr. Her er oles 2. vielse.vielsen . http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=35&filnamn=sognvigd&gardpostnr=26814&personpostnr=26814#nedre Mvh.Mette