Toppliste

Det blir enda en sesong av denne serien! http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10917252

Heisann!! Leter etter forfedre fra meg selg :) Lurer på jeg kommer så langt tilbake i slekt fra min oldemor hun er opprinnelig av taterslekt Elsa viola Andersson? Gift førstegang Elsa Viola Nyberg med min oldefar Sigvald Nyberg Gift Andregang Elsa Viola Borgedal gift med min "oldefar" Gjermund Borgedal (UINTERESANT) Sigvald død 1976? slekten til både sigvald og Elsaviola er helt ukjent for meg, kan noen hjelpe meg ? Hvor havner jeg henn.

Tar med dødsfallet til Jens' første kone Helene med bosted Botn, så det er nok "din" Jens. http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1505&idx_id=1505&uid=ny&idx_side=-247 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051102040714.jpg

Hei! Aviser har kommet og gått, og noen ganger kan det være en utfordring å vite hvilken avis som dekker hvilket tidsrom. Det finnes en grei oversikt for Aust- og Vest-Agder, Rogaland og Hordaland på min gamle slektsside, som jeg forøvrig nok en gang er i ferd med å tørke støv av. Aviser 1763-1969 Oversikten er basert på trykksaken "Norske Aviser 1763-1969" utgitt 1974 av Universitets- biblioteket i Oslo. Der kan du også finne aviser i resten av landet.

Eg har inntrykk av at når nokon skal forklare "nye" slektsgranskarar om namneskikkane i gamle dagar, så vert det fortalt f.eks. at far til Ole Hansen heitte Hans. Dette var nok det vanlegaste, men er ikkje nødvendigvis rett. I mange tilfelle var det bestefaren som heitte Hans. Ser ein på gifte kvinner og/eller steforeldre/-besteforeldre vert ting enno meir komplisert. I tillegg kjem dei som hadde teke eit slekts- eller gardsnamn som etternamn. Når ein leitar etter personar i folketeljingar eller gamle dokument må ein difor halde mange mogelegheiter opne. Dei norske namna passa ofte ikkje så godt i engelsktalande land, og utvandrarane til Amerika var difor spesielt kreative når det gjaldt å bruke desse mogelegheitene. Ved ei tilfeldigheit kom eg over artikkelen nedanfor ved eit søk i Nasjonalbiblioteket. Utdraget er henta frå Firda Folkeblad 7/3 1922, og fortel litt om det kaoset som rådde før namnelova vart innført:

Her er Korsgata 24 i dag: http://goo.gl/maps/uliSA

Skikken med å ta i bruk patronym på -sen som arveleg slektsnamn kom nok, som det er sagt ovanfor, tidlegare i bruk i byane enn på bygdene. Men det finst gamle slektsnamn på -sen frå bygdene òg. Frå mi eiga slekt kan eg nemne Bjørnsen. Opphavet var Bjørn Tomasson, som døydde på øya Reksta i Kinn prestegjeld i 1836. I dei fleste offisielle kjelder står etterkommarane med skikkeleg patronym: sonen Anders Bjørnsen, hans son Tomas Anderssen, hans son Albert Tomassen -- men jammen kjem Albert ut som Albert Bjørnsen på 1920-talet likevel. Men så i 1924, då far min blei døypt, fann presten det for godt å skrive Kinn etter bustaden. Så derfor heiter eg det, og er godt fornøgd :rolleyes:

Jeg er helt enig med deg Astrid. Er du medlem et sted og har et passord etc der, burde det holde i massevis. Det blir tilslutt så mange ulike passord at eneste muligheten til å holde rede på dem er å han en liste liggende. Det er sikkert mye sikrere, enn å ha ett komplisert du kan ha alle steder og husker i hodet.

Tusen takk Gunnar og Espen, tenkte litt i de banene selv også men så at det var opp i tosifrede tall noen steder, men det var vel store barneflokker i de tider så? Men høres logisk ut, så tusen takk :)

Tror du er inne på noe der, fant dåpsbarnet Taaline med nr. 12. Ser også at uekte barn ikke er nummerert.

Hei Reidar! kan hende det viser ekteparets barnetal, f.eks. er Lars parets barn nummer 1? Konrad, fyrste dåpsbarnet i 1892, står som nr. 1, og vi ser at presten har notert at foreldrene er gifte i 1891...

Eg har og sett omvendt brukt i praksis: I ei bygd der kanskje 100-200 har same gardsnamn, og halvparten av menn heiter Nils eller Ola, og det heller ikkje var gateadresser, blir det fort rot. Då var farens namn viktig også i skriftleg framstilling, gjerne berre initialen slik at Ola son til Nils vart Ole N. medan Ola son til Tore vart Ola T. Munnleg og uformelt kunne ein og nytte namn på bruket, slik at Ola Haug kanskje vart kalla Neste-Ola dersom han hadde Neste-bruket på Haug. Der det var mange Kari eller Mari kunne ein også bruke mannens namn for å presiser, til dømes Kari-til-Ola (Kari gift med Ola).

Kan det være denne medaljen? "Erepenning voor Menslievend Hulpbetoon" http://nl.wikipedia.org/wiki/Erepenning_voor_Menslievend_Hulpbetoon Mvh Odd Andreas

Ser trivelig ut, men med tanke på nåværende årstid, så skjønner jeg godt prestesønnen fra strøket som for flere hundre år siden hadde vett nok til å flytte over til Fana. Mange bergensere av "edel rase" har han som opphav.

Bra. Da er vi enige om det. Og for Neby sin del sprer som nevnt linjer fra forskjellige slekter seg derfra til flere ganske interessante miljøer på ulike kanter av landet, som Bergen og Trondheim. Ang. verifisering, så finnes det en mulig kilde her: http://digitalarkivet.arkivverket.no/digitalpensjonatet/aktor/vis/190 Ser at denne nå må søkes enkeltvis på navn. Før lå den som en lett tilgjengelig oversikt. Tidligere har jeg funnet diverse interessante faddergrupper i dette materialet, som har bidratt mye til å underbygge mine antagelser om hvordan slektene henger sammen. Til dels er ganske nære slektninger faddere i dette strøket, men en del naboer forekommer nok også.

Takker for innspill. Jeg synes det er moro med litt broderier rundt tema. Det blir også mere levendegjort når en får se ting i et større perspektiv. Olav

hmm. Driftig kar dette her. Tusen takk Gunnar. Tor, Sola

Det står Slineuer i den trykte utgaven. Dersom dette skulle vært Flineuer, kan det være en transkripsjonsfeil, eller det kan være feil i selve kilden. Her må det originale skattemanntallet undersøkes for å kunne fastslå hva som står der. Skulle det faktisk stå Slineuer, kan man eventuelt ut fra sammenhengen og lokalkunnskap argumentere for at det burde være Flineuer. Om leidangsskatten kan du også lese i Norsk historisk leksikon. I Nord-Norge var leidangsskatten en personskatt, betalt med faste satser for hver skatteklasse (bønder/bumenn, husmenn etc.).

Gunnar Larsen har stilt spørsmål om Karl Gustav Aleksandersen og Anna Lovise Magnusen og fått svar fra Jonny Mydland. Se lenke: http://forum.arkivverket.no/topic/182610-omstreifer-karl-gustav-aleksandersen/ Jeg legger inn svaret til Gunnar Larsen fra Jonny Mydland her: Hei, Gunnar. Dette er begge Nystu-folk. Anna Lovise Magnussen, f.7-1-1929, foreldre Magnus Fredrik Fredriksen, f.11-3-1896 i Mølmen, Lesje, hjdpt.18-3-1896, stf.22-3-1896 i Grytten, 14/1910, konf.5-10-1913 i Øre, gift 21-3-1950 i Veøy med Johanne Marie Larsen [ -se Steitin ], f.27-11-1888 i Kleive, dpt.8-12-1888 i Veø. Karl Gustav Aleksandersen, f.8-4-1923 i Levanger (Oksvold?), dpt.27-4-1923 i Stadsbygd, foreldre Karl Fredrik Aleksandersen, f.7-3-1894 i Bolsøy, dpt.27-3-1894 s.s., konf.26-9-1909 i Sparbu, død 7-1-1948, gift 12-6-1928 i Stadsbygd med Fredrikke Gustava Magdalene Karlsen [ -se Nystuen ovnf. ], f.17-4-1900 i Hevne, dpt.11-5-1900 s.s., død 9-2-1938, bosatt Nordlandet, Kristiansund. Regner med du ta det derfra? :-) Beste hilsener Jonny Mvh Randi Elisabeth Haugros

Hei, Gunnar. Dette er begge Nystu-folk. Anna Lovise Magnussen, f.7-1-1929, foreldre Magnus Fredrik Fredriksen, f.11-3-1896 i Mølmen, Lesje, hjdpt.18-3-1896, stf.22-3-1896 i Grytten, 14/1910, konf.5-10-1913 i Øre, gift 21-3-1950 i Veøy med Johanne Marie Larsen [ -se Steitin ], f.27-11-1888 i Kleive, dpt.8-12-1888 i Veø. Karl Gustav Aleksandersen, f.8-4-1923 i Levanger (Oksvold?), dpt.27-4-1923 i Stadsbygd, foreldre Karl Fredrik Aleksandersen, f.7-3-1894 i Bolsøy, dpt.27-3-1894 s.s., konf.26-9-1909 i Sparbu, død 7-1-1948, gift 12-6-1928 i Stadsbygd med Fredrikke Gustava Magdalene Karlsen [ -se Nystuen ovnf. ], f.17-4-1900 i Hevne, dpt.11-5-1900 s.s., død 9-2-1938, bosatt Nordlandet, Kristiansund. Regner med du ta det derfra? :-) Beste hilsener Jonny

Hei! En liten oppsummering: Tormod Svandal, f.13-11-1896, 4/1900, 14/1910, død 2-12-1936 og gravlagt 8-12-1936 fra Saudasjøen Øvre gravplass, gift 23-6-1918 i Sandviken ved Bergen med Jenny Nilsen, f.16-2-1890 i Bergen, død 22-10-1977 og gravlagt 27-10-1977 fra Saudasjøen Øvre gravplass. Foreldrene hennes var Karl August Nilsen, gift med Karen Johanne. Tormod fikk 1921 skjøte på brnr.17 Liland av Risvoll i Sauda, og satte opp hus her i 1925 etter å ha satt opp fjøs og låve i 1923. På midten av 1950-tallet er bruket på 8 da dyrket mark. De hadde bare ett barn så vidt jeg vet: Karsten August Svandal, f.1-7-1918, dpt.1-9-1918 i Sandviken ved Bergen, død 27-2-2007 og gravlagt 6-3-2007 fra Saudasjøen kapell, gift med JohannaSædberg [ -se Herheim ], f.30-9-1920 (30-12-1920 på gravsteinen) i Strand, død 18-6-1991 og gravlagt 25-6-1991 fra Saudasjøen kapell. Karsten Svandal og Johanna er på midten av 1950-tallet leieboere hos moren hans på brnr.17 Liland av Risvoll i Sauda. Jeg har mer om Tormod og Johanna bakover hvis interessant. Beste hilsener Jonny

NSF avd. Hedmark og TV-Øst startet i dag opp med et nytt konsept ingen av oss egentlig vet konsekvensene av. Vi tilbyr seerne til TV-Øst å sende inn spørsmål om sin egen slekt til tv-kanalen. Spørsmålene blir så vurdert av NSFs medlemmer, og de som blir valgt ut vil få komme til studio for opptak. Det første innledende programmet ligger nå på nett, og det går samtidig hver time hele døgnet på TV-ØST. som er innlandets eneste lokal-TV I tillegg har NSF avd. Hedmark sammen med DIS-Hedmark, Vang historielag og Sør-Østerdal sletshistorielag startet et kurs i gotisk skrift Om ikke lenge vil NSF avd. Hedmark komme med enda en stor nyhet som slektsgranskere i innlandet vil få stor glede av i årene som kommer.

Kirkene med kirkegodset var ikke kongenns eiendom. Heller ikke er prestegårdene og prestegårdsskogen statens eiendom. Men det offentlige opptrådte i rolle som formynder av kirkegodset. Det var vel slik som Kristian skriver, at jordegodset ble byttet ut med at en privat eier påtok seg forpliktelsene med vedlikehold. Kongens salg av kirkene ble nok opplevd som et overgrep. På 1800-tallet kjøpte menighetene kirkene tilbake, som regel uten den eiendomsmassen som tidligere hadde tilhørt kirken. Nå skulle kommuene ta på seg vedlikeholdet. Slik er det ennå, i hovedsak. Heller ikke prestegårdsskogen tilhører staten. Opplysningevesenets Fond forvalter prestegårder og prestegårdsskog. Fondet er hjemlet i en egen Grunnlovsbestemmelse. https://info.ovf-nett.no/ovf

Eg finn eit slektstre for slekta til Jan Eggum på Geni. Og her står litt om paret som driv den koselege kaféen Jan besøkte til slutt i programmet.

Her er slektstavla over Oehlenschläger-slekta frå tv-programmet:

Og kveldens program var virkelig bra - ekstra spiss på det hele med Bakkehuset, Kamma og Adam Oelenschläger! Astrid

Og dei som vil gå djupare inn i feltet kan vurdere å studere slektsgransking på nett ved Høgskulen i Volda, med oppstart til hausten.