Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

Populært Innhold

Showing content with the highest reputation on 20. feb. 2013 fra alle applikasjoner

  1. Tore S. Falch

    Vintersport - Skiidrett, også bruk av ski i historisk sammenheng

    Gratulerer...! Dessuten fremstår du som en svært så ydmyk og beskjeden mann, så du er nok ingen typisk trønder, nei. Selv har jeg ikke ett eneste trønder-gen. Så begrenser da også mine idrettslige aktiviteter seg til å hoppe over sportssidene i Aftenposten...
    2 Poeng
  2. Randi Elisabeth Haugros

    Kirkebok/ Vår frues kirke Trondheim

    Tomas Børresen er i Narvik i 1910, ansatt i LKAB, han er gift og har 6 barn. http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=1805&kenr=005&bnr=0035&lnr=03 Børre Thomassen og Maria Simonsdatter fikk datteren Bergitte i 1882, hun døde i 1883 av kikhoste: Kjeldeinformasjon: Nordland fylke, Vågan, Klokkarbok nr. 874C04 (1876-1883), Døde og gravlagde 1883, side 144. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2634&idx_id=2634&uid=ny&idx_side=-136 Permanent biletlenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050420020136.jpg Mvh Randi Elisabeth Haugros
    1 Poeng
  3. Mariann Stokken

    Kirkebok/ Vår frues kirke Trondheim

    Dette fann eg i BB for Hol/Buksnes på nettet: Peder Hansen, f. 1822 i Hol, g.m. Johanna Aronsdtr., Gjerstad, f. 1840; deres barn: 1) Hansine, 2) Luffa, 3) Anna, g. i Rana og bosatt i Kr.sund, 4) Hartvig, g.m. Trine Børresen. Deres datter er gift på Ballstad i Tjeldsundet. Hartvig var en kraftkar; men døde i ganske ung alder. Kristoffer, g.m. 1) Emilie Olsdtr., Ballstad, ingen barn; 2) m. Gjertrud Dahl, Svolvær. Deres barn: 1) Marie, g. i Narvik, 2.) Kåre, læge i Buksnes, g.m. Åse Arctander fra Ofoten, 3) Helga, g. i Narvik, 4) Arna, g.m. Otto Hansen, Gjerstad, 5) Johanne, ugift. Som du ser blir Katrine kalla Trine....
    1 Poeng
  4. Mariann Stokken

    Kirkebok/ Vår frues kirke Trondheim

    Nei, eg trur ikkje ho er funnen der, eg har prøvt no med mange forskjellige kombinasjonar, utan hell...men ho er sikkert rett bak "hjørna" ;-))
    1 Poeng
  5. Carsten Schanche

    Vintersport - Skiidrett, også bruk av ski i historisk sammenheng

    Jeg er trønder, men det eneste jeg har er idrettsmerket, svømmeknappen og giktplager :(
    1 Poeng
  6. Tore S. Falch

    Vintersport - Skiidrett, også bruk av ski i historisk sammenheng

    Jeg har sett litt på medaljefordelingen i de seneste olympiske vinterleker, i Vancouver 2010. I medaljeoversikten kom Norge på en fjerdeplass med ni gull-, åtte sølv- og seks bronsemedaljer. Hvis vi skiller ut de trønderske medaljevinnerne, ser vi at Trøndelag stakk av med fire individuelle gull-, to individuelle sølv-, og to individuelle bronsemedaljer. I tillegg kommer trønderske andeler i lag-/stafettmedaljer, så hvis vi ser litt stort på det, satt Trøndelag igjen med 5 gull (4 + 1/2 + 1/4 + 1/4), 2 2/4 sølv og 2 1/4 bronse. Det ville ha gitt Trøndelag en sjetteplass på medaljestatistikken, bak Sveits og foran Kina og Sverige (- og før andre vintersportsnasjoner som Østerrike, Russland og Frankrike - og det øvrige Norge!). (Hvis vi regner Tora Bergers gull som trøndersk (- hun bor i Meråker), rykker Trøndelag opp på en femteplass.) Vi ser det samme i andre idretter; det er en overvekt av trøndere blant nordmennene som klatrer opp på seierspallene rundt omkring på diverse idrettsarenaer. Hva er det med disse trønderne? Jeg hørte et foredrag om DNA og slektsforskning for noen år siden, og der ble det sagt at trønderne skiller seg genetisk fra den øvrige norske befolkning. Hvis dette stemmer, kan det være at de har et eget konkurranse-gen? Eller kanskje har de en spesielt stor lungekapasitet eller spesielle muskelfibre? (Skal man dømme ut fra enkelte av de trønderske medaljevinnerne, er ydmykhet og beskjedenhet ikke blant de trønderske særegenhetene.) Eller skyldes det bare noe så prosaisk som været med stabile og gode snørforhold om vinteren? De trønderske særegenhetene er ikke av ny dato. Dette diktet med den kjente siste linjen ble skrevet av Johan Herman Wessel allerede på 1700-tallet: Engang en høist forvoven Jyde med Hagel på en Trønder vilde skyde, men fik hans pande ei i sønder nei, der skal Kugle til en Trønder. Vi står nå foran ski-VM i Val di Fiemme. Vi kan vel regne med en god trøndersk medaljehøst der, også...
    1 Poeng
  7. Mariann Stokken

    Kirkebok/ Vår frues kirke Trondheim

    Eg finn ikkje dåpsprot. for Hølonda, men her er iallfall noko å gå ut ifrå: https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/N4RJ-TZ9 Her er vigsla til Maria og Børre, nr.4: Kildeinformasjon: Nordland fylke, Vågan, Klokkerbok nr. 874C04 (1876-1883), Ekteviede 1877, side 204. Permanent sidelenke:http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2634&idx_id=2634&uid=ny&idx_side=-186
    1 Poeng
  8. Randi Elisabeth Haugros

    Kirkebok/ Vår frues kirke Trondheim

    Maria Simonsdatter er født på Hølonda. Se her nr. 9, jenter. Litt utydelig skrevet, men foreldre er Simon Olsen og Kajsa Biørnsdatter (?). Stedsnavn muligens Slåtterengen. : Sør-Trøndelag fylke, Hølonda i Melhus, Klokkarbok nr. 694C02 (1816-1857), Fødde og døypte 1840-1841, side 48. Permanent sidelenke:http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16255&idx_id=16255&uid=ny&idx_side=-50 Permanent biletlenke:http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070917630620.jpg http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070917630620.jpg Og her er foreldrenes vielse, også på Hølonda: Kjeldeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Hølonda i Melhus, Ministerialbok nr. 691A05 /4 (1826-1841), Vigde 1838-1840, side 308. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=37857&idx_id=37857&uid=ny&idx_side=-13 Permanent biletlenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20100907670061.jpg http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20100907670061.jpg Mvh Randi Elisabeth Haugros
    1 Poeng
  9. Tore S. Falch

    "Hvem tror du at du er?" 2013

    I programmet om Thorvald Stoltenbergs slekt ble det ukritisk fastslått at den første i slekten som kalte seg Stoltenberg, tok navnet etter en liten tysk by i nærheten av studiestedet hans i Tyskland. Jeg synes dette lyder merkelig. Hvorfor i all verden skulle han ha tatt et navn etter en tilfeldig dorf som han ikke hadde noen annen tilknytning til enn at han studerte i nærheten av den? Hvis man først skal finne en geografisk forklaring på navnet, tror jeg snarere man skal holde seg i slektens hjemlige trakter i Tønsberg. Byens landemerke er Slottsfjellet, og språklig og lydlig er det ikke langt fra det norske navnet til en fortysket versjon i form av Stoltenberg. I mer kuperte deler av landet ville nok dette "fjellet" med sine svimlende 63 meter over Tønsbergfjorden snarere ha blitt kalt en knaus eller en kolle, men Slottsfjellet ligger strategisk plassert, og med sitt vide utsyn over by, innseiling og omland utgjorde det en perfekt plassering for en borg, en festning og en kongelig residens. Tunsberghus ble brent i 1503, men minnet om den har levd videre i navnet Slottsfjellet - og altså kanskje også indirekte i navnet Stoltenberg.
    1 Poeng
  10. Mariann Stokken

    Kirkebok/ Vår frues kirke Trondheim

    Fantastisk Randi!! Så bra at du fann ut av det :-)) Treng ikkje krim, berre slektsgransking, for å få litt spenning ;-))
    1 Poeng
  11. Berit Knudsen

    Er det samme person??

    Otto i Adressebok 1947 http://arkivverket.n...d/db/49277/586/ Otto bor samme sted i 1948. Begge i 1949 http://arkivverket.n...d/db/49279/618/ Og begge står i adresseboka for 1950. Jeg glemte å ta med Otto der da jeg ble så opphengt i de 2 Hjørdisene. Da kan det jo se ut som om de ble gift 1948. i 1900 hørte Schøningsgt. under Fagerborg, og Jac.Aallsgt. under Uranienborg&Frogner.
    1 Poeng
  12. Odd Andreas Sørgård

    Nordmenn som deltagere i 1. verdenskrig

    Ser ut til at det stort sett er nordmenn som tjenestgjorde for USA/Canada det går på. Mvh Odd Andreas
    1 Poeng
  13. Marius Holm Enerud

    Delecontract,1846

    Aha! Altså "sak" og ikke "sag". :-) takker! :-)
    1 Poeng
  14. Grete Singstad

    "Hvem tror du at du er?" 2013

    Theodor Emil og foreldrene, Carl Theodor Andersen og Ingeborg (fra Stange) bodde i Elvegata 13 i 1865.
    1 Poeng
  15. Anett Ytre-Eide

    Homoseksualitet dengang

    Er enig i det som sies foran at mye ble godtatt bare det skjedde "i det stille". Noe annet var det med det som var synlig for offentligheten, da var det trange rammer. Jeg diskuterte Marie Høeg (fotograf og kvinnesakskvinne) i en eksamensoppgave, hun bodde hele livet sammen med Bolette Berg. Jeg mener de flere av de private bildene de tok av hverandre indikerer at de var et par, men i forhold til samfunnet rundt var de "venninner". Et lite sitat fra eksamensoppgaven som viser "utfoldelsemulighetene" den gang: Cross-dressing, det å kle seg i det andre kjønnets klær, ville fått helt andre konsekvenser på slutten av 1800-tallet enn det vil i dag (Moen 2002:44). Det å kle seg ut som mann var på slutten av 1800-tallet noe annet enn en ”lek med kjønnsroller”, i 1890 ble faktisk en kvinne arrestert på torget i Horten for å ha forårsaket uroligheter på grunn av at hun var iført mannsklær (Gjengangeren 1890, 28/1). Cross-dressing kunne man gjøre hjemme. ;) Og Marie gjorde nettopp det. Det er mange bilder av henne som gutt eller mann (med falsk bart om jeg ikke husker feil). Det som er litt merkelig er alt som er skrevet om Marie som fotograf, når det i realiteten var Bolette som tok de mest kjente bildene (der Marie var modell). Noen av bildene er nok tatt for å gjøre narr av menn, men ikke alle. Marie likte å gå i bukser, og var ganske gutteaktig av seg, blant annet hadde hun kort hår - uvanlig på slutten av 1800-tallet. Bildet av Marie i selskinnsanorakken er helt nydelig synes jeg! Der er hun avbildet som den pioneren hun var! Som det sto i jubileumsskriftet til diskusjonsforeningen Marie startet: ”Frøken Høgh var som Promethus der stjal ilden fra gudene og brakte den til oss”. Mer om Marie: HER
    1 Poeng
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+01:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.