Toppliste

Carl og Ingeborg var foreldrene til vår kronprinsesse Märtha. Det første paret er altså foreldrene til den dronningen vi fikk, og det andre paret er foreldrene til den dronningen vi ikke fikk.

Her er en transkribering av kirkebokinnførselen: Den døde var Gunder E. Fugels hustru Bente Jacobsdatter. Hun gik sund og frisk fra sit huus onsdagen den 11 Maii til Nils Michelssens Sæterbolig 3/4 Miil fra Fæmunds Hytte for at hente en Sek Høe til sine creature, og havde besluttet samme Aften at være hiemme igien; da hun ikke kom, formodede Mand, Børn, og Naboer, at hun var gaaet til nærmeste Gaard i Tufsingdal 1/8 Miil fra Sæterboligen for at blive Natten over. Torsdags Morgen d.12.Maii begynte Storm og Sneefog at rase; Manden ledsaget af Jon O. Langen, Michel J. Feragen, Ladse J. Nordvig og Hans T. Kok[?] [..?] da for at eftersøge hende; efterat disse vare gaaede samme [..]svej 1/8 Miil fra Fæmunds Hytte, fantes Qvinden - liggende død - men ikke i minste Maade paa noget Lem beskadiget. Manden og de 4 Ledsagere troe, at hun - udmattet af liden underholdning denne Vinter og udsat for vedvarende kold Nordenvind paa TilbageReisen - er falden i Afmagt, og saaledes mistet sit Liv. De anvendte forgieves de dem bekiendte RedningsMidler for ihielfrosne, og bragte hende strax Hiem med sig. Da den lange vei herhid fra Fæmund paa denne Aarets Tid er vanskelig og næsten ufremkommelig, har de ikke været i Stand til, før nu, at indfinde sig med Liiget, som ikke kunde videre besigtes, da Stads Chirurgus Mathisen ikke var tilstede.

Selv midt i mai kan man fryse ihjel i i disse traktene, når det oppstår storm og snøfokk som her.

Ad små historier i kirkebøkene kan jeg legge til denne historien om min tiptipoldemor Bente Jacobsdatter Sund som frøs ihjel på Røros 11/5-1803. Permanent sidelenke:http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16221&idx_id=16221&uid=ny&idx_side=-117 Permanent bildelenke:http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070907660402.jpg

Overskriften er jo småhistorier fra kirkebøkene, og jeg fikk lyst til å ta med en historie om en av mine forfedre i Ål i Hallingdal som ifølge kirkeboka døde 101 år gammel(nederst til høyre): Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Ål, Ministerialbok nr. I 1 (1744-1769), Døde og begravede 1745-1746, side 301-302. Permanent sidelenke:http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8544&idx_id=8544&uid=ny&idx_side=-141 Permanent bildelenke:http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070314650241.jpg Vet ikke om jeg forstår alt, men det var Thomas Sire som var 101 år og hadde 58 barn og barnebarn(?). Han var gift 2 ganger.Tror det står noe om at han gikk til kirken 1/4 mil inntil det siste år. Alderen 101 år kan være noe for høy, ut fra andre kilder. Slike innføringer i kirkebøker i forbindelse med dødsfall er sjeldne!!

og kvinnen er hans kone prinsesse Ingeborg av Danmark. http://da.wikipedia....borg_af_Danmark mvh, Ingelin

Her er han litt yngre. http://www9.vgregion.se/vastarvet/objekt.aspx?id=VGM_B145033_869

I disse dager med mye oppstyr rundt bruk av hestkjøtt kan det være morsomt å ta en titt tilbake til uårene tidlig på 1800 tallet og se hva som skrives om dette: Brev dat. 10/12-1809 fra sogneprest Søren Georg Abel i Gjerstad til kjøpmann Joseph Albert Moss, Berg ved Kragerø. Originalbrevet fra Søren Georg Abel tilhører Berg - Kragerø Museum. Transkribert 22/1-1989 av Håkon Finstad. Utdrag av brevet: " Den anden Forbedring er: jeg har indført Hestekjøds Spiisning og næsten udryddet enhver Fordom derimod, uden en eneste Gang at præke derom. Den 18de Octobr. sidstleden, slagtede jeg den første Hest i nogle Almuesmænds Overværelse. Det var en rød feed Fuxe, 22 Aar gammel, for hvilken jeg gav 15 rd. Gud veed hvorfor man har nedgravet saa mangen spiselig Krop i Jorden? Jeg vilde ej undvære dette Næringsmiddel blot i Aar for 50 rd i min Huusholdning. Det er noget andet end Mosen, om hvilken jeg kuns har hørt en rigtig Dom af en Kone i Kiil: Gud veed enten det er bedst at sulte eller æde sig ihjel. I Kraft overgaaer Hestekjød enhver mig bekjendt Kjødspiise, og Pølser deraf er en reen Delicatesse. Den 21de Søndag efter Trinitates gav jeg mit Sogns Hæderligste Mænd og Qvinder et Hestemaaltiid, enhver var tilfreds og spiste med Velbehag. Gud være lovet ogsaa for denne Gave!" Et annet brev om samme tema: Brevkopibok (1802-1815) for sogneprest Drejer i Kragerø, fol. 54 b og 55 a: Innkomne skriv om spising av hestekjøtt. Transkribert 7/3-1989 av Håkon Finstad. Anno 1810 (dato ikke oppgitt) ankom følgende Circulaire: Doctor og Professor Viborg: Afhandling om Hestekjøds Spiisning. Under 19de f.M (trolig mai) har det Høykongelige Danske Cancellie tilskrevet mig saaledes: Ligesom den hidtil herskende Fordom mod Hestekjøds Anvendelse til Føde for Mennesker ganske er overvundet i Kjøbenhavn, og et offentligt Hesteslagteri der bleven indrettet, saaledes ønsker Hans Majestæt ogsaa, at ovennævnte Brug af dette renlige Huusdyrs-Kjød maatte blive almindelig udbredt i alle Provindser i begge Riger. Allerhøjstsamme har til den Ende bemyndiget Cancelliet til at tilkjendegive samtlige Overhørigheder i begge Riger, at han med allernaadigste Velbehag vil ansee, om De i Deres Juridictioner kunde finde en eller flere Mænd, der ville modtage kongeligt Privilegium paa Hesteslagterie. Iøvrigt forventer Hans Majestæt, at Religionslærerne samtaler med Almuen og paa andre passende Maader kraftigen kunne bidrage til at udrydde de indgroede Fordomme mod dene sunde og styrkende Føde. Til den Ende fremsendes et Antal Exemplarer af et af Forstanderen for Veterinairskolen Professor og Ridder af Danebrogen Viborg forfattet Skrift om Hestekjøds-Spiisning for at uddeles blandt Præsterne. I Anledning heraf sendes herved et Exemplar af bemeldte Skrift til hver Sognepræst, samt desuden eet til Hr Provstens behagelige Disposition. Saavel fordi Sagen i sig selv er af velgjørende Følge for det Almindelige, som fordi det er Hans Majestæts allernaadigste Villie, anbefales Hestekjøds-Spiisningens Udbredelse til bedste og kraftigste Besørgelse af Deherrer Brødre. Christiania d. 20 Iunj 1810 I Biskoppens Fraværelse Lumholtz S.T. Hr Provst Blom *

Vet ikke om dette hjelper noe, men: I database over offentlige skriftemål i Lærdal står Knut Sjurson som ungkar http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=pa14221711&gardpostnr=662&personpostnr=695&merk=695#ovre Navnet Knut Sjurson opptrer to ganger til i samme database 1788: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=6&filnamn=pa14221711&gardpostnr=639&personpostnr=672&merk=672#ovre 1795: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=pa14221711&gardpostnr=707&personpostnr=745&merk=745#ovre Det er i denne basen oppgitt at Marthe Jacobsdtr kom fra Vang i Valdres http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=pa14221711&gardpostnr=653&personpostnr=686&merk=686#ovre

Hei alle, På vegne av mitt bekjentskap i USA, - en stor takk til dere alle. For å bekrefte eller avkrefte slektskapet, ønsker bekjentskapet mitt om mulig å få DNA teste en paternal etterkommer etter Mons Olsen(?) «Aarstveitsvogen». Jeg hadde planlagt tur til Bergen off. bibliotek for å sjekke om en slik linje fantes, i neste uke. Men med bygdebokforfatteren som deltaker i diskusjonen, kan dette kanskje sjekkes raskere… :) Det jeg etterspør da, er om noen av brødrene; Ole f. 1767, Anders f. 1779 eller Nikolai f. 1781 har paternale etterkommere som lever i dag.. Det var gjennom egen DNA testing jeg kom borti denne saken. DNA resultat for norske paternale linjer finnes på siden; http://www.familytre...tion=ycolorized Ved å velge s. 2, ved å trykke på det oransje to-tallet, finner man på linje 23 og 24, #244268 Lars Monsen og #249657 Carl Fredrik Sternberg. Sternberg er min morfars eldste kjente paternale stamfar. Han og Lars Monsen har de 12 første DNA markørene like, og ble derfor kontaktet om et mulig slektskap. Men da jeg utvidet min morfars test fra 12 til 37 markører, viste det seg at Monsen og Sternberg ikke er i slekt i genealogisk tid. Litt lenger nede på listen over DNA resultat, - under overskriften «R1b M269+, P312+, DF27+ with Z196-» finner man Anders Juulsen, f- 1823 på Heggebø i Sogn, som er min eldste paternale stamfar. Min far, som forøvrig også var bygdebokforfatter, søkte hele livet etter å finne faren til denne Anders, uten å lykkes. Jeg lagde en liste over mulige «kandidater» til hvem faren kunne være, og etablerte paternale linjer for disse frem til våre dager. En av disse linjene var etter #249659 Lars Arnesen f. 1697 Ulsness, Gran, Oppland og ved hjelp av dette forumet, fant jeg en av Lars Arnesen sine paternale etterkommere i USA. Hans Y- DNA resultat er angitt på linje 29. Nå venter jeg på resultatet fra utvidelse av Lars Arnesens markører fra 12 til 37, som ventes i Mars, før jeg kan slippe jubelen løs… Kanskje kan vi få til det samme for Lars Monsen… :)