Toppliste

Jeg bruker "ilåd", (noe å ha noe oppi, f.eks en isboks, en bolle osv), men få på min alder og yngre bruker det. Egersund. Ellers kjenner jeg til "hommelsbolen" evt -boden, til stedet på baksiden av knærne. I grunnen ikke i bruk. Og jeg sier konsekvent "grauden" og havregraud, mens resten av mine kollegaer i barnehagen sier "grøten". Ellers er -d i adle, trodlan, kjydlingan, fjedle osv stort sett vekke hos de unge egersunderne, bortsett fra i ordet "fodle"... "va du fodle i helge?"

Et levende språk vil jo alltid være i endring. Nye ord kommer til p.g.a. samfunnsendringer, nye oppfinnelser, politiske endringer (f.eks. dansketida), påvirkning fra andre språk (jmf ord som kom med kristendommen, lån fra tysk i middelalderen, engelske ord i vår tid osv). Andre ord vil også gå ut av bruk. Hvem av den unge garde vet hva en bile er nå for tiden? Vi har jo hatt flere store språklige endringer i det som i dag er Norge, f.eks. overgangen fra urnordisk til norrønt på 500-/600-tallet e.Kr., og fra norrønt til mellomnorsk i seinmiddelalderen. Man sier jo gjerne at dialektene var "festnet" på l500-tallet, og at det etter den tid ikke har skjedd revolusjonære endringer i talemålet. I vår tid ser vi jo forøvrig en utvikling mot at dialekter blir "utvannet", i den forstand at det utvikles store regionale dialekter med større byer som "kjerneområde".

Hei Berit. Dette er nok ham. Tusen takk, jeg får her eliminert ham ut av slekta. Mvh Venche Reiersgård Hei Mariann. Tusen takk for hjelpen :-)) Dette er nok riktig, som jeg og svarte Berit. Dere har hjulpet meg å eliminere ham ut av slekta. Mvh Venche Reiersgård

Hei En kan være rimelig sikker på at ved hans konfirmasjon i 1910 ser en både rett år for fødsel og dåp. John

Dette trur eg ikkje stemmer. Talemål og dialekter har alltid endra seg, og vil fortsette å gjøre det. Men tempoet og omfanget av endringane vil variere. Skarre-R kom vel til Sørlandet og Vestlandet på 1800-tallet, fra Frankrike via Tyskland og Danmark. Når ungdom idag ikkje skiller mellom skj og kj er det ei utvikling mange voksne misliker. Den utviklinga vil fortsette, og vil bli normal norsk om noen år. Sørlandsk vil nok vere ein av dei siste dialektane som bevarer forskjellen. Men prøve å stoppe utviklinga, - du kan like gjerne gå ut i elva og prøve å snu elvevannet. Ellers trur eg gamle, lokale stedsnavn er der vi best kan høre gammel uttale blir bevart. Det har eg skrive om i bloggen min: http://haraldsharald...alektprver.html

Hei, min tyding er fra kommentarene ved ekteskapet (lenken i svar #15) kolonne 11: Borgerlig viet kolonne 13: Mannen skilt med bevilling 25/5 d.å. af justitsdept. kolonne 14: Søskenbarn - Brudg. intet samfunn, hustru statskirken #19 Jeg skjønner ikke helt, kan ikke Fredrik Olai Fredriksen Wiig, f.1847, være far til Fredrik Olai, f.1872? mvh, Ingelin

Gunnar: Kall meg ikke "barnehagetante", jeg er førskolelærer !! ;-)

Av egen erfaring, er det springende punktet å huske passordet til kontoen.. Jeg har akkurat i de seneste ukene satt opp alt på nytt først på en låne-PC, deretter på den reparerte PC'en og så ytterligere en maskin til, så nå har jeg skrevet ut alt vedrørende hver epostadresse, (har tre forskjellige), så jeg slipper å kontakte tjenesteleverandøren hver gang, om det skulle bli nødvendig igjen... :) Du kan godt sende meg en epost (under signaturen min) om du vil at jeg skal forsøke å hjelpe til.

Fra reformasjonen til begynnelsen av 1900-tallet endret ikke dialektene i Norge seg noe særlig. Siden den gang har alt talemål nærmet seg bokmålet, med det resultat at alle dialekter er i ferd med å bli redusert til varianter av bokmålet, slik ditt eget talemål vitner om. En uunngåelig konsekvens av at det dominerende skriftspråket her til lands er et slags kreoldansk (for å sette det på spissen).

Dialektene har nok forandret seg mest det siste hundreåret. Min mormors søster som døde i 1980, 91 år gammel, snakket om at hun hade «mysnær i kjellærn» (mus i kjelleren). Samtidig forstår jeg veldig godt prester i Grenland på 1700-tallet som nevner stedsnavn som «Qverna» og «Weabachen».

Fredrik Olais dåp: Kildeinformasjon: Rogaland fylke, St. Petri i Stavanger, Klokkerbok nr. B 1 (1865-1878), Fødte og døpte 1872, uten sidenr. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-267 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...70626620267.jpg Foreldre er Fredrik Olaus Fredriksen og Gunvor Isaksdatter. Hun er datter av Lovise og Isak som nevnt ovenfor. Gunvor Isaksdatters dåp: Kildeinformasjon: Rogaland fylke, Strand i Strand, Ministerialbok nr. A 6 (1834-1854), Fødte og døpte 1839, side 20-21. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-11 Dette tror jeg er Fredrik Olaus (senior) sin dåp: nr 43 Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Askøy, Ministerialbok nr. A 5 (1836-1852), Løse vedlegg 1841, Fødte og døpte menn 1841, side 26. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-30 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061127060357.jpg Mvh, Ingelin

Ho svørdde nok en bit tå ei nepe rangt og strofna :D