Toppliste

For hver enkelt person en legger inn i slektsprogrammet, skal det være bekreftede kilder / kildehenvisning til: Fødsel Dåp Død Hvor gravlagt Yrke Bosted Vielse 'Smarte matcher' tilbake til middelalderen er det reneste sludder, om en ikke har kilder som kan bekrefte hver hendelse. En henstilling til alle som benytter nettbaserte slektsprogrammer: Ikke spre udokumenterte opplysninger. Hva en har på sin egen maskin på et vanlig slektsprogram har ingen noe med, men det er den enkelte som har ansvar for at opplysningene stemmer når det publiseres på internett.

Det siste kan ein vere samd i.... sjølv om mange tydelegvis finn underhaldingsverdi i lange anerekkjer. Det første treng ikkje vere ein allmenn regel. Ein person kan faktisk vere eit sikkert ledd i ei slektsgrein, utan nokon av desse hendingane er dokumenterte. Og omvendt kan leddet vere feil, jamvel om alle desse hendingane er dokumenterte. Fødsel/dåp, vigsel og død kan dokumentere at ein person har levd - men ikkje kven han/ho er far/mor til. Eit skifte kan fortelje om slektskap utan at tidspunkt og stad for fødsel/dåp, vigsel eller død er kjent.

La merke til det ja... :D Heldigvis er toponymet i mitt tilfelle fra en liten gård på Nøtterøy i Vestfold.

Det er bra. Siden du ikke ønsket mer hjelp til Anders Magnus sitt opphav, kunne det nemlig virke som du ikke syntes du trengte å sjekke kildene. Det er nemlig nok av dem som ukritisk legger til 'matcher' de får på online slektsprogrammer.. Om du likevel skulle ønske kildebelegg med henvisning til sidetall til husförhör og dåper, fant jeg følgende på Arkiv Digital og folketelling 1880: Anders Magnus' dåp 23/12-1849: Lerdal C:6 (1831-1857) Bild 30 / sid 53 (AID: v10622.b30.s53, NAD: SE/GLA/13325) Familien på Flatebyn Soldatstom i Lerdal: Faren er soldat nr.932 født i 1821 og moren, Maria Jonasdotter er født 24/1-1815, begge i Rölanda. (Flere sider hvor familien er registrert.) Lerdal AI:17 (1851-1855) Bild 54 / sid 47 (AID: v4010.b54.s47, NAD: SE/GLA/13325) Lerdal AI:18 (1856-1860) Bild 46 / sid 38 (AID: v4011.b46.s38, NAD: SE/GLA/13325) Lerdal AI:19 (1861-1865) Bild 64 / sid 52 (AID: v4012.b64.s52, NAD: SE/GLA/13325) Maria Jonasdotter dør 12/4-1867. Faren og ny kone til pag. 148 11/11-1873 og Anders Magnus til pag. 233 i 1871, men tilbake i 1872. Deretter til Norge i 1875 med utflyttingsattest nr. 46: Lerdal AI:20 (1866-1875) Bild 72 / sid 65 (AID: v4013.b72.s65, NAD: SE/GLA/13325) Det viste seg å være attest nr. 40 til Norge i 1875: Lerdal B:1 (1861-1895) Bild 45 (AID: v10616.b45, NAD: SE/GLA/13325) Familien i 1880-tellingen (uten Anders Magnus): Andersson Kvist, Jonas 1821 Far Johannesdotter, Maria Kristina 1848 Mor (Barn), Augusta Sofia 1868 Barn (Barn), Johan Edvin 1871 Barn (Barn), Matilda Emilia 1874 Barn (Barn), Karl Martin 1878 Barn Familien i Kristiania i 1910: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392303786 Jeg sjekket også dødsfallprotokollen for 1932. Anders Magnus Johnsen død 6/11-1932: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokollregister 32 , 1932-1932, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/27243/33/ Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. I, Dødsfallsprotokoll B 17 , 1931-1933, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/27282/213/ Får håpe Torill J. har funnet ham innflyttet til Norge, slik at det blir oppklart hvorfor faren hans er kalt Jonas Jonasson ved vielsen til Anders Magnus.

Min gode venn Ragnar Pedersen har gitt meg tillatelse til å publisere hans bok Seterbruket på Hedmarken Her er innholdsfortegnelsen:

Skjønner også at dette beror på tilfeldigheter, og at det blir mest lek med 13-tallet. Men som Ken V. sier har nok slike historier lett for å bli krydret med overtro og overnaturlige tilknytninger. Nøyaktig alder på ofrene vil en vel finne ut av kirkeboka i 1. innlegg hvis en tar den for seg, men jeg har ikke sjekket det. Etter avisoppslaget å dømme har bygda som ble rammet, fått betegnelsen "Bygda der 13 vart ulykkestalet",

Det er klart det er tilfeldigheter; og i noen kulturer er 13-tallet tilogmed forbundet med det motsatte av ulykke. Men vi ser vel ofte at historier krydres med litt overtro og overnaturlige tilknytinger. Så dersom tilfeldighetene har det slik at 13 personer døde den 13., så er det lett at historien krydres med noen ekstra tilfeldigheter...

Man kan synes det er pussig, men det er nettopp slik tilfeldighetene av og til viser seg. Det merkelige ville være om noe slikt aldri skjedde. I de aller, aller fleste tilfeller finner man ikke slik sammenhenger. Dette er ikke merkeligere enn at noen vinner i lotto. Dessuten - som man ser her, det har lett for å bale på seg og framtre mer merkelig enn det er. 131 inneholder ikke tretten, men 100+30+1. (ethundreogtrettien). Selv om jeg ikke var der tviler jeg sterkt på at raset gikk nøyaktig tretten minutter over midnatt. Gi meg også nøyaktig alder på de som omkom, så kan vi se om vi kommer ut med nøyaktig 313 år.

Det var så lite:-) Takker så mye:-)

Jaja, triskaidekafobikerne ville ha fått enda mer vann på mølla hvis skredet hadde gått lenger sør i dalen, f.eks. på Tretten... Det står litt om skredet på side 4 i denne beretningen fra samlingen med husmannsminner fra Folkemuseet. Les om skredet i denne Wikipedia-artikkelen. Det sto også en artikkel om rasulykken i Gudbrandsdølen Dagningen sist lørdag (9.mars).

Jeg synes du har et godt poeng og en nyttig påminnelse. Jeg tenker ofte på dette paradokset når jeg gleder meg over funn av kirkebok- og tingbokinnførsler om forfedre som kanskje har tråkket litt utenfor den smale sti eller som er blitt utsatt for store påkjenninger eller tragiske hendelser. For meg innebærer disse historiene at forfedrene trer frem fra historiens mørke og blir noe annet enn et navn og noen årstall - for dem kunne de samme historiene innebære skjellsettende opplevelser og ha enorme konsekvenser både for dem selv og for deres nærmeste. Når det snakkes om uektefødte barn i tidligere tider, er det skammen for den ugifte moren og for barnet selv som ofte trekkes frem. Kanskje er ikke det så rart - det var den ugifte moren som ble ved de synlige frukter av den utenomekteskapelige og syndige aktiviteten, mens barnefarens rolle og tilknytning til barnet ofte var svært begrenset etterat unnfangelsen først hadde funnet sted. Jeg har imidlertid et eksempel på at også den ugifte barnefaren kunne bli gjenstand for sambygdingers fordømmende folkesnakk. En kamerat av min tippoldefar gjorde tidlig i 1872 en ugift pike gravid, og i oktober nedkom hun med en datter. Barnefaren var i mellomtiden blitt soldat og tjenestegjorde som gardist i Den Norske Garde i Stockholm. I et brev datert Stockholm den 21.mai 1872 skriver han til min tippoldefar at "det er dog alltids rart naar en kommer saa langt fra Hjemmet fra Slegt og Venner, og i et Fremmed Land, og ikke har nogen man kan holde seg trygt til, og veed at man skal være på alles Tunger Hjemme, som forskut og foragtet, saa blir Verden mørk fortidlig, men naar Lodet saa er faldet saa maa man finde sig i Skjebnen, og takke Gud saa vel for Uvær som for gode Dage", og han skriver at "jeg tenker tilbage paa svundne Dages leg og munterhed som aldri kommer tilbage mere vidst for meg - skjønt for Deg og flere af mine Kamerater kan være flere Glædens Dage tilbage". Nå, 141 år senere, kjenner vi jo ikke hele historien eller hele bakgrunnen for at gardisten var som forskut og foragtet der hjemme - kanskje hadde han lovet barnemoren ekteskap for deretter nærmest å dra i landflyktighet, kanskje hadde ikke omstendighetene rundt unnfangelsen vært de vakreste eller mest amorøse, kanskje var ikke kjærligheten gjensidig. Kanskje var det helt andre ting som gjorde at han var paa alles Tunger. Uansett - den ulykkelige gardist og barnefar vendte ikke tilbake til sin hjembygd. Han ble gift med en svensk dame, og de bosatte seg i Kristiania der han gjorde karriere som musikkhandler og oppfinner. Ekteskapet var barnløst, men paret tok til seg en pleiedatter. Og datteren? Hun døde ett og et halvt år gammel i mai 1874.

Ja, da skulle du ha nok å gjøre med å kontrollere kilder så langt tilbake.... For de som har lett i svenske kilder etter Anders Magnus Jonassons opphav - hvem viste det seg at foreldrene hans var?

Hei Eileen! Her er litt informasjon om Maren: 1865-telling for 0237 Ejdsvold http://digitalarkive...&merk=7106#ovre Ikke noe etternavn på datteren Terese Mathilde Palma da 2 år Folketelling 1875 for Eidsvold http://digitalarkive...&merk=2835#ovre Da har datteren etternavnet Prath.og angivelig født i 1864. Legger og med en link til folketellingen 1865 med personer som etternavn starter på Dyre* http://digitalarkive...&filnamn=f60237 Har kikket raskt gjennom kirkebøker for 1863-1865: Kildeinformasjon: Akershus fylke, Langset i Eidsvoll, Klokkerbok nr. II 1 (1861-1877), Fødte og døpte 1864, side 46-47. Nr 33 http://www.arkivverk...50627010344.jpg Døypte i Eidsvoll sokn i Eidsvoll prestegjeld 1861-1876 http://digitalarkive...merk=11429#ovre Og i en tidligere tråd her på forumet finner du Dyre Dyresen med barn.#6 http://forum.arkivverket.no/topic/173996-karl-dyresen-fra-eidsvoll-naar-var-han-egentlig-foedt/page__p__1485780__hl__+dyresen#entry1485780 Ellers så kan du jo kikke i Eidsvolls gårdshistorie om du finner noe. Ha en strålende dag..

Hei, et forsøk - men det er en lei plassering av siste siffer på fødselsåret. No: 52 Afdødes Navn, Stilling Bopæl og Alder: Johan Engebretsen Stensrud født 13 Januar 1828 (1823?) dødsfaldets datum: 9 Febr. Naar anmeldt: 9 Febr. Efterladte Arvinger og Ægtefælder. Om Arvingerne er myndige og tilstedeværende: Arvingerne myndige og tilstede. Boets antagelige størrelse: Anmærkninger: Den afdøde efterlader sig Intet.

Ken... og raset gjekk vel i Nordberg... :)

Eg tykkjer Familysearch sitt eige søk er heilt håplaust, sidan det ikkje er mogeleg med søk på dato/årstal, avgrensa geografisk område (f. eks. kommune), avgrensing etter kjelde (folketeljingar, kyrkjebøker eller ei konkret kyrkjebok) eller søk med wildcards. Eg saknar valmogelegheitene frå One Step-sidene til Morse, eller det Oldervollske Digitalarkivet. Denne danske sida er ei god byrjing, sidan det er mogeleg å få ei slags oversikt over kva som finst for kvar enkelt kommune, og sidan det er mogeleg å søkje i ei enkelt kjelde. Diverre får eg berre opp fødde/døypte og vigde via den danske sida. Det ser ut som om også søk på årstal er mogeleg å få til.

Raset gjekk mellom kl. 00.00 og 01.00 etter det som er skrevet og fortalt. Tidspunket 00.13 ligger mellom ------ og kan være et aktuellt tidsrom,

Bachnummer viser til hvilken kirkebok det er hentet fra. Hvis du trykker på bachnummer og så søker, får du bare opp resulater fra den samme kirkeboken. Her er en siden hvor du kan få oversikt over bach nummere http://hammerum-herred.dk/news.php Du ser i menyen helt til vinstre hvor det står batchnummer som nr 3 ovenfra. Når du går inn på denne kan du endre fra Dansk til Norsk og så videre søke på Sogn. Her har jeg fått opp Spydeberg http://hammerum-herred.dk/viewpage.php?page_id=104&land=Norway&amt=%&sogn=Spy⊂=2. Du kan da få oversikt over de periodene som ligger inne på Family search.

Det var kjapt og presist. Hm, må vel inn i rettsprotokollene for å finne ut mer om disse to. De blir begge dømt til straffarbeid, vet jeg. Takk for tyding Mvh Janne

Lars Ove: Særdeles viktig at du belyser dette, og ikke minst, som et "skrekk" eksempel, trekker frem denne tavlen. Tavlen til "Bratt-Otnes" (...og flere tilsvarende...) har dessverre i alt for lang tid, blitt regnet for å være både autentiske, og historisk korrekte. Som en digressjon kan det nevnes at "Bratt tavlen" stadig forefinnes "beleilig" arkivert ved samtlige UB bibliotek i Norge......og, da, selvfølgelig uten noen som helst reservasjon, eller påskrift, om at hele tavlen i bunn og grunn er et falsium...Uten at jeg skal reise noen som helst kritikk, så sier vel dette (dessverre) rett meget om den genealogiske kompetansjen ved universitetsmiljøene i Norge i dag... Men, det stopper ikke der, med den åpenbare manglende kompentase innenfor middelalder genealogi ved universitetene i Norge i dag (....min mening..). Den største " trusselen" mot en kritisk, sunn, og skapende debatt innenfor "middelaldergenealogi" befinner seg i dag på internett, og særlig på steder som f. eks geni.com, og, som etter min mening utgjør en av de største spredere av "makkverk" innenfor norsk middelaldergenealogi i dag. Men dessverre, så ser det ikke ut til at noe kan stoppe disse stedene i fra å spre disse uholdbare slektstavlene. I denne sammenhengen, er det derfor svært viktig at "nye" slektsforskere blir gjort oppmerksomme på uholdbare, og udokumenterte tavler, som f..eks "Bratt tavlen"....

Konge i denne tidsperioden var den alkoholiserte Fredrik V, med fem barn utafor ekteskap: http://no.wikipedia....anmark_og_Norge Under emnet i denne tråden stiller våre konger sterkt: Christian IV (1577-1648), med 2 ektefeller med 18 barn, 3 elskerinner og 6 uekte barn Fredrik III (1609-1670), med 1 ektefelle med 7 barn, 1 elskerinne og 1 uekte barn Christian V (1646-1699) med 1 ektefelle med 7 barn, 1 elskerinne og 5 uekte barn Fredrik IV (1671-1730) med 1 (plikt)ektefelle med 5 barn, 2 (venstrehånd)ektefeller med 4 (u)ekte barn Fredrik V (1723-1766) med 2 ektefeller med 6 barn, ? elskerinner og 5 uekte barn Fredrik VI (1768-1839) med 1 ektefelle med 8 barn, 1 elskerinne med 4 uekte barn Oscar I (1799-1859) med 1 ektefelle med 4 barn, 1 elskerinne og 2 uekte barn Ei av elskerinnene til Christin IV var søster til mi 8xt-oldemor http://gw1.geneanet.org/hasto?lang=no;m=RL;p=anders+hanson;n=plate;l1=2;p1=hans+ulrik;n1=gyldenlove;l2=11;p2=thoralf+skagestad+angell;n2=hansen Så eg er i familie med noen av disse danske Gyldenløvene -

Kjære Lars Ove Du vet at jeg setter veldig stor pris på den store jobben du gjør med alt dette materialet. Jeg vil derfor oppmuntre deg til ikke å la deg frustrere av å møte motstand og innvendinger. Som gammel advokat er jeg selv vant til å bli motsagt og argumentert mot av både kyndige og ukyndige folk, så det er kanskje lettere for meg å være forberedt på dette når jeg gjør en jobb. Noe av den motstanden vi møter kan vi synes er urettferdig og urimelig, mens noe av den kan være mer sakelig og akseptabel slik at vi revurderer det vi har skrevet og gjort. Feilfrie er ingen av oss og jo mer vi gjør og jo travlere vi har det, desto lettere er det at noen feil inntrer. Da gjelder det å få rettet opp feilen så godt det lar seg gjøre og deretter gå videre. Så jeg håper du også tar motstanden som noe du må vente deg og som du må leve med, uten at du går til drastiske mottrekk som å stanse og stenge. Husk heller på oss som er glad for at du har tatt på deg den store oppgaven med å gjøre dette materialet tilgjengelig. Beste hilsener Hans

Det er jeg helt innforstått med. Mange sliter også i dag med sitt "uekte" opphav. Vi skal selvsagt omhandle disse forholdene med den grad av respekt som de fortjener. I dag er det kvinnedagen... gratulerer! Ikke minst det forhold at kvinne måtte svi, mens mennene ofte før gikk fri, gjør at vi bør løfte frem disse historiene, reflektere, og i sivilisasjonens navn være glade for at verden har gått noen hanefjed fremover siden 1800-tallet, selv om det også den dag i dag er en del sår å slikke på grunn av gammeldags kvinnesyn og holdninger som burde være utgått på dato for lenge siden.

Jeg har også noen "uekte" i min familie, men den mest nære er min fars halvbror. Min bestefar fikk en sønn utenfor ekteskap som ble døpt Wilhelm Marius Wangensteen (f 1884). Verken pappa eller hans brødre visste om denne halvbroren før jeg begynte med slektsgransking. Når min far og hans brødre etter noen år bestemte seg for å ta kontakt, da var Wilhelm Marius allerede død. Wilhelm Marius Wangensteen var kunstmaler, og jeg bestemte meg for å prøve å få tak i et av hans arbeider. Blomkvist har hatt noen til salgs, men jeg synes det akkurat da ble for dyrt. For to år siden fikk jeg en epost fra en dame her inne på forumet de fleste av dere kjenner. Hun fortalte at hennes mor var død og at de i oppryddingen hadde funnet to malerier som Wilhelm Marius Wangensteen hadde malt, og hvis jeg ville ha de så skulle jeg få de gratis ved avhenting. Gjett hvem som sporenstreks kjørte 20 mil, og som i dag er glad eier av to malerier :-). Snakk om tilfeldigheter og flaks

Tavlen er drøftet på NSFs middelalderforum http://www.genealogi.no/phpbb/viewtopic.php?f=5&t=128, og Lars Løberg skriver i innlegg #2: Ja, den adelige familien Vibe er etterkommere etter kong Håkon V. Men som dere kan lese så er det mange ledd som kan fjernes

Husmannsplass under Stensby i Langset sokn Dyre Nilsson. døpt 28.03.1771 i Stange kir. d. 04.11.1850 som innerst på Bunes (alder oppgitt til 83). Han var uekte født av foreldrene Dorte Henriksdotter Granerud og soldat Nils Jensson. kon. 30.09.1787, boende på Midtskogen i Stange sokn. tro.21.09.1793. g. 05.11.1793 m. Kjersti Larsdotter døpt 1757 (44 år 1801). d. 05.08.1834 på Stensbyeie (alder 84). Dyre var ved vielsen grenader og bodde på Midtskogen. Her bodde de i 1801 også. Han er da oppgitt som nybygger m. jord. I tillegg til barna bodde hans mor på plassen. Hennes farsnavn er da oppgitt som Hermannsdotter Hun var 60 år og enke etter 1. ekteskap. Hun nærte seg ved håndarbeid het det. Kjerstis sønn m. en Jens: 1. Lars. dpt.1792 Felles Barn: 1. Berte. dpt. 1796. d. 13.07.1867 som fattiglem og enke på Buneseie. 2. Dyre. Neste bruker. 3. Lars. dpt. 15.02.1801. d. 08.01.1866 på Buneshagen. (se Eidsvoll bygds historie bd. II, 2. del s.108. Lars Dyresson Lynes nevnt til nattverd den 25.11.1821 i Eidsvoll kjerke . Dyre og hans familie, borsett fra stesønnen Jens og dattera Berte, er i kirkeboka for Stange oppgitt å ha flyttet til Eidsvoll sokn i 1818. Dyre Nilsson Lysjøen og kvinne. Nevnt til nattverd den 03.06.1821 i Eidsvoll kjerke . Dyre Dyresson. dpt. 28.01.1798. d. 22.11.1879 som fattiglem på Eidshaug. g. m. Berte Marie Larsdtr. f. o. 1801. d. 16-3-1847 som husmannskone på Stennsbyeie (alder 46). Han bodde i 1865 på Eidshaug. De var husmannsfolk under Stensby. Antakelig på den samme plassen som Dyres foreldre hadde hatt Barn : 1. Lars, f. o. 1827, konf. 09.10.1842. 1. Jens, f. o. 1831 på Olvieie. kon.10-10-1847, boende på Stensbyeie. d. 08.05.1903 på Myrereie. g. m. Anne Marie Johansdtr. f. o. 1836 på Myrer nordre. d. 19.03.1897 på Myrer nordre. Bruker av husmannsplassen Myrerhaugen. 2. Karl, f. o. 1831,. Kon. 10.10.1847 boende på Stensby.I 1865 var han inderst og smed på Slottsveen Balke sogn, Østre Toten. 3. David Andreas, f. 07.05.1834 på Knoffsløkken kon..06.10.1850, boende på Stennsbyeie. 4. Maren, f. o. 1836. kon. 05.10.1851, boende på Stensby. g. m. Anders Johansson, f. o. 1839. Brukere av husmannsplass under Stenshol i 1865. Barn: Therese Mathilde Palma Prath dpt. 21.08.1864 far: Thomas Dowel Prath, Karsten 1867 og Dyvart 1869) 5. Inger Marie, f. o. 1838. kon. 02.10.1853, boende på Stenshol. dattera Inga Marie 09.10.1873 med Iver Hansen, Prestegården)