Toppliste

En skal ikke reklamere i forumet, men jeg har noen dager nå fulgt en tegneserie i VG som heter Reform 94. Den går rett inn i temaet i denne tråden, derfor tar jeg sjansen på å legge ut en kopi av dagens stripe.

Viktig tema dette her og jeg er enig i mye. Nå svarer jeg kanskje litt på kanten av innlegget, men tar sjansen. Å drive egen slektsforskning er veldig tidkrevende det vet vi alle. Dermed så vet vi også at det er tidkrevende å hjelpe andre. Ikke bare tidkrevende men også veldig interessant og moro. Jeg hjelper til der j eg kan og i praksis vil det ofte si i Svenske spørsmål. Noe som jeg synes er veldig viktig, og jeg tror det er mange som er enig i det: 1. Legg ut info om alt du vet, da blir det lettere for andre å lete. Ikke minst det er veldig leit å legge ned stor tid også er svaret at: Det vet jeg. Det kan ikke sies for ofte, legg ut all info man vet, og gjerne med lenker til informasjonen. 2. Har man spurt i andre fora, så legg ut lenke der og. Slik at alle kan se hva andre har funnet. Det øker jo bare sjansen for å komme frem til det som er riktig til slutt. 3. Jeg er ikke opptatt av en takk for hjelpen (selv om det er hyggelig det). Jeg er mer opptatt av at trådstarter deltar i egen debatt/spørsmål. Det er tross alt den som har mulighet til å si noe om man er inne på rett spor. Selv legger jeg ofte ut info i grove trekk først, om det er usikkerhet ute og går. Slik at trådstarter kan si noe om jeg er på rett vei. Så kan jeg gå videre og finne mer. Det finnes noen, om det er få (men har skjedd en del ganger) at trådstarter tar til seg informasjonen uten å gi noe tilbakemelding. Det er dødt i andre enden. Man vet ikke en gang om det er lest. Da dør også et engasjement ut, selv om det kanskje kunne vært mer å finne. Med det tror jeg også vi skaper en hyggeligere tone. Selv om jeg egentlig synes det stort sett er en hyggelig tone her. Men ting kan alltid bli bedre. Selv om tonen kan oppfattes som negativ eller irettesettende. Så skal vi ha i bakhodet at det er slett ikke sikkert det er ment sånn. Vi har en flott hobby alle mann her. Det er moro å hjelpe og det er moro å få hjelp.

Jeg ser av svarene at mange synes en samtale om kulturen på forumet er viktig og det var vel kanskje også hensikten med innlegget ditt. Mht utgangspunktet ble jeg imidlertid litt forundret. Synes du det er respektløst og nedtrykkende å gjøre oppmerksom på at: vielsen er lagt inn i innlegg #2? Da oppfatter jeg det annerledes enn deg. Jeg synes det nettopp vitner om omtanke for at du ikke skal behøve bruke masse tid på å lete etter noe som allerede er funnet. Når en legger inn opplysninger som allerede er lagt inn av en annen, så er det jo fordi en ikke har sett det? Det er fort gjort å legge inn dobbelt når tråden er på flere sider, men når det bare er ett svarinnlegg fra før, bør det være overkommelig å lese det som er lagt inn. Å ignorere innholdet i tidligere innlegg er vel kanskje heller ikke å vise aktelse for andre? Kanskje det er lurt å kladde det en skal svare og oppdatere skjermbildet før en legger inn svaret sitt? Da vil en jo kunne lese foregående innlegg og oppdage om det er unødvendig å legge inn det en har funnet, dersom noen allerede har svart.

Det ingen hemmelighet at jeg er "slektsfanatikeren" i familien, og det er noen familiemedlemmer som, hver gang vi møtes, automatisk spør; "så hvor langt tilbake har du kommet nå da?" :rolleyes:

Anne Lise det er akkurat det du nevner nå som gjør grensen mellom positive tilbakemeldinger og negative tilbakemeldinger skjør.Ok at du mener man kan gjøres oppmerksom på at svaret allerede er gitt.Du vet at om 2 stykker starter svaret sitt samtidig så kan det også postes likt??Det som alltid er saken er at noen faktisk ikke gjør annet enn å bemerke dette.Derfor synes jeg man burde slutte å bry seg isteden.La hvem som vil svare,det er da opptil den som har laget innlegget som heller burde si fra om dette.Nå høres jeg sikkert utrolig sta og egen ut,men det er ikke bare jeg som mener at man kan oppføre seg med respekt.Å fortelle i tide og utide at sånn og sånn burde andre oppføre seg her inne.Det kommer ikke fra oss som etterspør moralen her.Det er faktisk de som hele tiden plukker på andre sine svar.Dette er faktisk en åpen side for alle.Ikke bare for de som "utroper "seg selv til å være de "beste".Jeg kommer aldri til å slutte å hjelpe de som vil.Og hjelper også utenom digitalarkivet,dette for å slippe alle som mener at man kanskje ikke gjør rett.Jeg håper de fleste gjør så godt de kan.Og så får man prøve å ta det meste med ett smil isteden ;)

Jeg mener svaret gir seg selv. Hvis jeg spør om hjelp for å finne min olderfars dåp, så er det det jeg spør om. Jeg spør ikke om hans konfirmasjon, ekteskap og død. Jeg spør heller ikke om min oldefars foreldre eller søken. Jeg spør om hans dåp! En annen ting i alle fall jeg kommer til å gjøre er å gi trådstarter et spor å gå etter. Jeg forstår ikke at det kan være nødvendig å finne "skatten" for en hver pris. Hvis jeg finner personen det blir spurt om i en kirkebok, så vil jeg heretter gi et svar som feks: Du finner han her: Kildeinformasjon: Akershus fylke, Aurskog, Ministerialbok nr. I 2 (1735-1766), eller Kildeinformasjon: Akershus fylke, Aurskog, Ministerialbok nr. I 2 (1735-1766), Fødte og døpte 1755 Da må den enkelte lete litt selv, og ingen har vel vondt av det?

Jeg synes man skal være forsiktig med å kritisere de som bruker aller mest av sin tid til å hjelpe andre her, ikke ta dem som en selvfølge. Ikke tolke alle kommentarer negativt. Tusen takk til dere som er så flinke til å hjelpe! :)

Jeg har ikke oppfattet at noen 'utroper seg selv til å være de beste', jeg. Og jeg tror det er av omtanke en gjør oppmerksom på tidligere innlegg. Det kan være det også er andre ting du tenker på som uhøflig eller respektløst? Ellers er jeg enig i starten og slutten på det siste innlegget ditt. :)

Jeg er langt på vei enig med deg Lisbeth. Jeg har vært flittig bruker her i godt over 20 år, og har hatt glede av både å motta hjelp og å hjelpe andre i mange sammenhenger. Jeg kan imidlertid forstå at noen blir frustrert, ja sågar irritert, når den som søker hjelp stadig unnlater i lage fornuftige overskrifter som forteller hva man søker etter. Og enda verre er det når man unnlater å opplyse at man har hatt temaet oppe før, eller lar være å fortelle at man har diskusjoner om samme tema i andre fora. Ingenting er mer irriterende enn at man bruker mye tid og energi på å hjelpe, bare for å få til svar at det visste jeg fra før. Ydmykhet er en egenskap stadig færre ser ut til å ha. Men den må gå begge veier. Man kan ikke forvent at noen skal vise ydmykhet når man blir møtt med det motsatte. Vi har alle starter med å krype, før vi kunne gå. Det gjelder på mange områder i livet, også innen slektsgranskning.

Hei: Ole er født 12 des. 1845 av foreldre Hans Hansen og Engele Akselsdatter på Hjartnes. De var antagelig husmannsfolk (nevnt på Hjartneseidet) Hans var født på Abotnes 1816 og død 1892. Engele var født 1817 på Nesbjørg og død 1890. år det gjelder Johannes f. 18 aug 1871 så var det nok bare første året han ble oppfostret på Hjartnes. Ole giftet seg med barnemoren Anna 3 juli 1872 og de bosatte seg på Vasslia i Hatletveit. Anna er forøvrig feilaktig skrevet Andersdatter til etternavn. Det er fordi hennes stefar het Anders. Anna sine foreldre var Johannes Andersen Nesbjørg født 1821 og død ved drukning 1846 og Agate Larsdatter f. 1822 på Malkenes og nent død 1899 Med vennlig hilsen Dag Solberg

Ikveld har vi fått et nytt navn i paverekken, og på norsk, dansk og islandsk har man valgt å bruke formen Frans, mens svenskene bruker den mer latin-nære formen Franciskus. På andre språk heter han Francesco (italiensk), Francisco (spansk og portugisisk), François (fransk), Francis (engelsk), Franziskus (tysk), Franciszek (polsk), František (tsjekkisk), Ferenc (ungarsk), Pranciškus (litauisk), Francisks (latvisk), Φραγκίσκος = Fragiskos (gresk), Франциск = Frantsisk (russisk), Phanxicô (vietnamesisk), Ffransis (walisisk), Franjo (serbisk og kroatisk), Proinsias (irsk) - listen kunne ha vært enda lengre. Felles for alle disse formene er at de tilsvarer de forskjellige språkenes gjengivelse av navnet til mannen som den nye paven har hentet sitt navn fra, nemlig Frans av Assisi.