Toppliste

Jeg etterlyste for et år eller to siden muligheten for å laste opp bilder i tilknytning til f.eks, folketellingen 1900. Dette ville i så fall bli en database av typen du etterlyser. Dessuten ville dette gi en motivasjonfor historielag o.l. til å gjennomføre innsamling og registrering av bilder i sine respektive bygder. Bilder som etterhvert som årene går ingen lenger vet hvem forestiller dersom ikke en slik innsamling blir gjort. Fikk vel den gang til svar at arkivverkets folk syntes det var en bra ide, men så vidt meg bekjent har det ikke skjedd noe siden.

Avdødes arvinger: Enken Madame Karen Møller og den Afdødes i 2nde Ægteskabe med benævnte igienlevende og forhen Afdøde Hustru Elizabeth Cornelia Floer avlede 3de Børn, 2de Sønner og een Datter, nemlig 1: den ældste Søn avlet af første Ægteskab, Henric Richard Rosing gammel 34 Aar, er Feldberedersvend og opholder sig for nærværende Tid i Sterboehuset paa Tolgen Hytteplads, 2: den yngste Søn Tørres Rosing gl: 21 Aar, avlet i sidste Ægteskab og er ligeledes hiemme i Sterboehuset, 3: Datteren Cornelia Rosing indladt i Ægteskab med Mester Bager Sr: Struck som boer i Tronhiem. Så noenlunde korrekt, tror jeg.

Hehehe..la den var jo flott ;-)

Skiftet etter Feldbereder John Rosing ved Tolga Hyttplass 1789 viser at hans datter Cornelia var gift med mesterbaker Struck i Trondhjem: Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Røros bergrett, Skifteprotokoll 3A 06 , 1784-1798, oppb: Statsarkivet i Trondheim. Merknader: Nytt register. Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/24719/199/ Eggert Struck første kone Martha Rosing blir vel da søster av hans tredje kones far John Rosing?

Hei, et forsøk slik jeg leser det: Søndag d: 17de Decembris forlanger Enckemand og Mæster Bager Vel- Ædle Hr: Eggert Struck at Copuleres i Huuset med Hans 1ste Kones Broder datter, Velædle Jomfrue Kirstine Cornelia Rosing, effter frem- bragt Kongelig Bevillinger, af 1ste Decembris, baade at gifte Sig i forbudne Leed, Saa og at Copuleres i Huuset samt Beviis for Hospitalets, Comsumtionens, kirckens, Skolens og Dee fattiges Contingenter. I det øvrige for Ægteskabets Lovlighed Cavere. Hagerup. Lorentz Angell Brun.

Ved dåp 1878 står det juli 57 og 30.11.57, og hvordan vet du at Olava er f. i Glemmen ?

Hei I 1970 blir ei Olvia Adolfine Thorkildsen gravlagt på Leie gravlund i Fredrikstad. Ingen fødselsår oppgitt , gravstedet ble slettet i 2001

Oliver Hanssen Norway, Baptisms, 1634-1927 birth: 27 Sep 1883 christening: 18 Nov 1883 Vestre Fredrikstad, Østfold, Norway residence: 1883 Vestre Fredrikstad, Østfold, Norway parents:Thorvald Emil Hanssen, Olava Anderssen Syns det står at Oliver var det 3dje uekte barnet. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-102 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60906010283.jpg Adolfine Olivia Hanssen Norway, Baptisms, 1634-1927 christening: 14 Feb 1886 Vestre Fredrikstad, Østfold, Norway residence: Vestre Fredrikstad, Østfold, Norway parents:Thorvald Emil Hanssen, Olava Anderssen

Jeg er etterkommer etter hans sønn Klaus, og har notert litt om Christen, uten at alt hviler på håndfast dokumentasjon: Christen Bentsen Schaaning: Han ble født 1611, i Hässleborg eller Kristianstad i Skåne, Sverige og døde i 1679, Avaldsnes prestegård. Gift 1. gang med Mette Sørensdatter. Hun kom fra Avaldsnes, Karmøy. De hadde 8 barn som ble født mellom 1636 og 1650. Gift 2. gang med Kirsten Lauritsdatter Galtung. De fikk 2 barn, Anna som døde liten og Anna som ble gift med David Davidsen på Åkra, Karmøy. Christen Bentssøn Schaaning (Christirnus Benedicti Scanus) ble tatt opp som student 1/7 1630, ukjent sted. Han var skipsprest før han kom til Karmøy og ble sogneprest for Avaldsnes i 1637 og fram til sin død. Hans sønn Bent ble prest i Torvastad, Karmøy i 1671. Boken til Friis Petersen, 'Studenter 1611-1667 Ny Kgl Samling 3729 4-0,' Kgl. Bibliotek, vil kanskje kunne bekrefte om Christen studerte i København). Det er skrevet endel om ham, bl.a. av tidligere sogneprest Lars Skadberg, og lokalhistorikeren Aadne Utvik som bor på Avaldsnes, ref. Nord-Karmøy historielag. Du har sikkert sett det kjente portrettet av ham. Han hadde ti barn, og de slo seg ned i nærheten og kom til å prege samfunnet omkring kirken. To av guttene ble lensmenn, og en ble prest i Torvastad. Signaturen på maleriet viser at det er av skotten Andrew Smith - best kjent for prekestolen og annet arbeid i Stavanger Domkirke. Bildet er malt i 1663. På boka som presten holder, står det : «Jesus crucifixus» ( Jesus korsfestet).

Viktig tema dette her og jeg er enig i mye. Nå svarer jeg kanskje litt på kanten av innlegget, men tar sjansen. Å drive egen slektsforskning er veldig tidkrevende det vet vi alle. Dermed så vet vi også at det er tidkrevende å hjelpe andre. Ikke bare tidkrevende men også veldig interessant og moro. Jeg hjelper til der j eg kan og i praksis vil det ofte si i Svenske spørsmål. Noe som jeg synes er veldig viktig, og jeg tror det er mange som er enig i det: 1. Legg ut info om alt du vet, da blir det lettere for andre å lete. Ikke minst det er veldig leit å legge ned stor tid også er svaret at: Det vet jeg. Det kan ikke sies for ofte, legg ut all info man vet, og gjerne med lenker til informasjonen. 2. Har man spurt i andre fora, så legg ut lenke der og. Slik at alle kan se hva andre har funnet. Det øker jo bare sjansen for å komme frem til det som er riktig til slutt. 3. Jeg er ikke opptatt av en takk for hjelpen (selv om det er hyggelig det). Jeg er mer opptatt av at trådstarter deltar i egen debatt/spørsmål. Det er tross alt den som har mulighet til å si noe om man er inne på rett spor. Selv legger jeg ofte ut info i grove trekk først, om det er usikkerhet ute og går. Slik at trådstarter kan si noe om jeg er på rett vei. Så kan jeg gå videre og finne mer. Det finnes noen, om det er få (men har skjedd en del ganger) at trådstarter tar til seg informasjonen uten å gi noe tilbakemelding. Det er dødt i andre enden. Man vet ikke en gang om det er lest. Da dør også et engasjement ut, selv om det kanskje kunne vært mer å finne. Med det tror jeg også vi skaper en hyggeligere tone. Selv om jeg egentlig synes det stort sett er en hyggelig tone her. Men ting kan alltid bli bedre. Selv om tonen kan oppfattes som negativ eller irettesettende. Så skal vi ha i bakhodet at det er slett ikke sikkert det er ment sånn. Vi har en flott hobby alle mann her. Det er moro å hjelpe og det er moro å få hjelp.

Jeg synes man skal være forsiktig med å kritisere de som bruker aller mest av sin tid til å hjelpe andre her, ikke ta dem som en selvfølge. Ikke tolke alle kommentarer negativt. Tusen takk til dere som er så flinke til å hjelpe! :)

Antar du finner mye i de 2 bindene av bygdebøkene for Hegra, utgitt ca 1950 og kan bestilles fra ditt lokale bibliotek som fjernlån. Jeg kjenner igjen mange av gårdsnavnene som jeg vet er ganske fyldig omtalt I heldigste fall er disse bøkene scannet og utlagt på www.nb.no