Toppliste

Hei. Må få lov til å støtte Inger F. som ble så bastant avfeid tidligere her når det gjelder håndskrift/skrifttyper. Det er klart det kan være et godt spor å se på skrifta! Jeg tenker for eksempel på typisk amerikansk håndskrift. Den er da svært så gjenkjennelig. Ellers hadde det vært moro å finne svaret på denne posten. Laila S. Mjelde

Jordebøkene i arkivet etter Stattholderen er flittig benyttet av slektsgranskere, bygdebokforfattere og mange tidlig nytids-historikere. Arkivserien er mest kjent under navnet D IX Jordebøker fra en eldre katalogisering. En mindre del av denne arkivserien har vært tilgjengelig ei tid, men nå har vi tatt sats og fått hele serien på plass.

Han er vel glemt da. Ifølge en nettside skal han ha mottatt St. Olavs Orden 15. sept. 1881.

Jeg har ikke tenkt og engasjere meg mer i flaskepostmysteriet bare info til Berit Knutsen. Skrift kan både tid-og stedfestes. Jeg har hatt Kalligrafi som hobby i mange år og har intressert meg for bokstaver i mer enn 30 år, jobbet mot Europa siden telexens tid, da vi også fikk mye brev også skrevet for hånd. Vi ser av våre kirkebøker hvordan skriften har endret seg. Våre pc fonter har sitt utspring i Kalligrafisk oppbygging av bokstaver som kan tid og stedfestes. Pennesplittbredde, vinkel på pennesplitten/penneholderen osv. Gotic, Helvetica, italic er fonter som er mye brukt. Jeg tror at det går an og skille norsk håndskrift fra UK eller Italia osv. Hvert land har sitt særpreg selvom vi former vår egen håndskrit, mest pga av vinkelen og mellomrom på bokstavene, seriffer , prikken over i osv. Det er med disse forholdene jeg mener at man iallefall kan stedfete i vår tid.

Jacob og Anne Kirstines vielse er ikke nævnt her. Hvis ikke du har den, så finder du den i: Garnisons 1770-1816, opslag 38 - højre side: 1774 Nr. 59 "Jacob Kónig Grenad. i Falst(?) Reg. Cap. Bülows Comp. Anna Christine Claus Tochter " De blev forlovede d. 10 oktober, Vielsesdatoen mangler. Garnisonskirken førte kirkebøger både på dansk og tysk. Det sidste på grund af de mange tysktalende soldater. Det kunne jo godt støtte din teori om, at Jacob kom sydfra. At Anne Kirstine benævnes Claus Tochter behøver derimod ikke at betyde, at hun er tysk. Nicolai/Nicolaus/Claus er samme navn. Vh, Berit Pagh.

? Sterke-Nils Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Gå til: navigasjon, søk Nils Olavsson Langedal, kalt Sterke-Nils, ble født omkring 1720 på Rulleteig i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark. Han levde deler av livet sitt i Seljord (Seljordshei) og i Kviteseid og døde omkring år 1800. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på hestemelk og var «grueleg sterk». Merker etter Sterke-Nils Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, «Klypelyftsteinen» (75Kg), som han løftet i «klypa«, det vil si neven. Han skal også ha lagt en stor steinhelle over en bekk oppe på Seljordshei. Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev: «Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.» Også Porsgrunns-forfatteren Hans Reynolds har skrevet om Sterke-Nils. I boka Telerne i den norske her-soga heter det: «Nils vart soldat i 1752 og ekserte paa Dalen. Det var just i den tidi, dei bygde festningen i Stavern og det var Nils med paa. Ein dag streva seks mann med ein svær granitstein, som skulde upp paa muren, men dei vann ikkje aa rugga honom eingong. Nils kom no til. Han had kararne gaa undan og tok sjølv fat i steinen. Han søkk i jordi til oklet, men steinen greidde han og det fint og. Men daa kommandanten fekk høyra um dette kars-taket, sagde han, at steinen skulde staa til et minne um dette inne ved festningsporten. Og der stend han den dag.» Jørund Telnes (1845–1892) fra Seljord, som skrev både folkelivsskildringer og dikt, laget en hel vise-syklus om kjempekaren Sterke-Nils. Dette er bygdeviser som skildrer livet til Sterke-Nils fra fødsel til død. De er skrevet slik at tekstene passer til kjente folketoner. Visene er mye brukt i Vest-Telemark og har medvirket til at Sterke-Nils fremdeles blir husket. På Dyrskuplassen i Seljord der den årlige Dyrsku'n arrangeres, er det rekonstruert en husmannplass kalt Sterke-Nils-tunet. Stua skal være hentet fra plassen Langedal. http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&ved=0CEEQFjAB&url=http%3A%2F%2Fno.wikipedia.org%2Fwiki%2FSterke-Nils&ei=6OZnUdXNKJL14QTi8oH4BQ&usg=AFQjCNF-NyhADw7QBV7o1atDdpuZPPJJKw&sig2=ABUxsqVen5nqDWbT9bpLMg&bvm=bv.45175338,d.bGE

Hvis man ser litt lengre opp på siden er det skrevet samme gårdsnavnet. Det står en prikk over navnet. Kan der være Ringhejim istedenfor Ringhagen.

Som det ble sagt tidligere er det av interesse for mange. Hva med å få noen av avisene til å ta opp vrangvilligheten?

Er familien/slekten til Anders Halvorsen Myhre g. 1789 på Røros m Ingeborg Jensdt. Glasmager sjekket ut av undersøkelsen? Det er er vel denne familien i 1801:

Det er ein feil i innhaldslista her: http://arkivverket.no/URN:db_read/db/39888/ 4. siste skipreide, "Vestnes" skal vere Ulstein. (det står "Wlstien" i orig.)

Sigrid Gunhilda med foreldre Johan Johannesen og Maren Petrine Johannesen, f. 1863 og døpt 1864: Kildeinformasjon: Østfold fylke, Aremark, Ministerialbok nr. III 3 (1850-1865), Fødte og døpte 1864, side 115. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=343&idx_id=343&uid=ny&idx_side=-119 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604020119.jpg I ft 1900 som Berit fant fram til, er skrevet som Sigrid Johansdatter. Siden far til den Sigrid du leter etter het Johan Johannesen, kan Sigrid bruke både Johansdatter og Johannesen som etternavn. Sigrid i ft 1865 har en datter f. I 1898 i Nittedal. Her er Emma Karoline med foreldre Karl Martin Kristiansen og Sigrid Johannesen: Kildeinformasjon: Akershus fylke, Nittedal i Nittedal, Ministerialbok nr. 7 (1879-1901), Fødte og døpte 1899, side 77. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3920&idx_id=3920&uid=ny&idx_side=-81 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060602040081.jpg Ved datteren Ingeborg Fredrikkes dåp i Vestre Aker skrives hun også som Sigrid Johannesen. Kildeinformasjon: Oslo fylke, Vestre Aker, Ministerialbok nr. 10 (1886-1903), Fødte og døpte 1892, side 115. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5406&idx_id=5406&uid=ny&idx_side=-123 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060830010107.jpg Faren, Karls fødselsår må være feil i ft 1900 ifølge dåpen til døtrene. Kanskje vielsen finnes i Vestre Aker? Den vil vise om det er rett Sigrid. Mvh Randi Elisabeth Haugros

Du har sikkert også sjekket den nye folketellingen vi har fått for 1891. Min erfaring er at den tellingen er dønn solid. Jeg ser at hun ved konfirmasjonen bodde i Strømfossen, men siden vi ikke vet hvor hun bodde i 1891 blir det jo en del tusen sider å bla seg gjennom for finne om hun fortsatt holdt hus i Aremark/Øymark på det tidspunktet. Hvis hun ikke er å finne i den tellingen, ville jeg for mitt vedkommende ha følt meg trygg på at hun hadde avgått eller reist ut av bygda før 1891.

Jeg mistenker at her har noen moroklumper vært på ferde og at brevet har kjørt i bil fra Tyskland til Molde. Uansett en artig historie.

Da ser det ut som flaska er funnet i nærheten av Molde. http://www.rbnett.no/nyheter/article7383691.ece Har vel smøget seg opp langs vestlandskysten og inn Romsdalsfjorden. Da burde jeg jo ha sett den mens den for forbi her :)

Kanskje en liten mulighet om det fødestedet er feilskrevet. Øier og Ørje kan vel lett leses feil. http://digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=f00233&gardpostnr=36&personpostnr=203&merk=203#ovre

Er enig med Inger at dette er typiske tyske bokstavar, spesielt G-en...

Jeg sendte epost til kirken i Oppgård forrige dagen og spurte hvem som var fester til graven til min fettter og fikk følgende svar: "Gravregisteret omfattes av lov av 14.april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger. Retten til innsyn er begrenset". Men vedkommende hyggelige dame videresendte mïn forespørsel til fester om i sin tur kontaktet meg.

Der er du litt urettferdig synes jeg. Det er ikke mange land som tilbyr en slik tjeneste gratis til allmenheten. Jeg snakker ikke for Digitalarkivet her, meg tror tregheten av systemet ikke har noe med hvor bekvem Digitalarkivet er, men heller tilgjengelige ressurser.